Underslag fra syk person/dødsbo

[Snickers-is]

Årsaken til at dette med uskiftet bo ikke kom frem tidligere er at jeg ikke var klar over det. Man kan vel si det sånn at i og med at dette kom frem som en sentral faktor for min del har stor verdi, og at tråden sånn sett har gitt "god avkastning".

 

Grunnen til at jeg nevner "arv" i forbindelse med jenta er at jeg tenker at overføringene er såpass store at de på en eller annen måte naturlig ville havne i skattemyndighetenes søkelys. Da er det tre måter å se dem på så vidt jeg vet. Det ene er arv/gave, det andre er lønn, og det siste er lån.

 

Så det jeg altså tenker er at det ikke foreligger noen avtale om lønn. Ei heller er det utført arbeid som tilsier dette. Da står vi med alternativene arv/gave og lån. Hun vil sikkert helst at det skal vurderes som arv/gave, men da tenker jeg at det må være hevet over en hver tvil at dette er et lån. Vi har nå også funnet en SMS fra henne som i en setning omhandler temaet tilbakebetaling på en slik måte at det ikke reiser tvil om hvorvidt dette er et lån eller ikke. Siden hun, så vidt vi vet, ikke er tilgodesett i noe testamente, og heller ikke er livsarving, fremstår det for oss også urimelig om ikke arvelovens §29 skulle komme til anvendelse. Dersom vi ser bort fra dette med uskiftet bo fremstår det allikevel for meg som urimelig at man skal kunne skuffe ut alt man har til en fremmed person for på den måten å omgå arvelovens §29.

 

Jenta er vel å anse som en "venninne" som er svært trofast så lenge man har penger. Vi har litt for mange ganger hatt anledning til å lure på hva det var i dette forholdet for hans del.

[Vox_populi]

Du bør skaffe deg advokat som kan gå nøye gjennom saka og gi råd. Dine (manglende) opplysninger og til dels feilaktige resonnementer tyder sterkt på at du mangler grunnleggende kunnskaper om arv og arvespørsmål, og denne saka er neppe så enkel at det er en farbar veg å søke uforpliktende råd hos halvstuderte anonyme røvere på Internett.

[Snickers-is]

Det er nok langt klokere å ta sikte på å komme til en enighet og å unngå en rettstvist. Dersom dette skulle bli en rettstvist ryker man raskt på 2-300k til, noe som kan gjøre at eventuell nedbetaling kan bli kraftig forsinket. Man er heller ikke sikret å få 100% medhold, og da ender man svært raskt på å måtte dekke egne sakskostnader.

[Mr.M]

Er fristende å spørre hvorfor dere ikke grep inn mens avdøde levde? Eller, dere gjorde det, men nå avdøde avfeide dere(?)

 

Hvis avdøde var klar i toppen helt frem til han døde, er det vel lite dere kan gjøre. (er dere 4 altså hans egne barn hvis jeg forstår det rett?)

[Snickers-is]

Vi har jo ikke hatt innsyn i hans forbruk, kontoer osv. Det er liksom slikt man ikke spør om.

[Vox_populi]

Det er nok langt klokere å ta sikte på å komme til en enighet og å unngå en rettstvist. Dersom dette skulle bli en rettstvist ryker man raskt på 2-300k til, noe som kan gjøre at eventuell nedbetaling kan bli kraftig forsinket. Man er heller ikke sikret å få 100% medhold, og da ender man svært raskt på å måtte dekke egne sakskostnader.

Nei, hvorfor skal en be fagfolk om råd i en komplisert sak når en vet best sjøl? Selvgjort er velgjort. Og billigst i lengden.

[Snickers-is]

Hvis vedkommende går med på å betale det tilbake, hvorfor skal vi da dra inn en advokat?

[Herr Brun]

Det er nok langt klokere å ta sikte på å komme til en enighet og å unngå en rettstvist. Dersom dette skulle bli en rettstvist ryker man raskt på 2-300k til, noe som kan gjøre at eventuell nedbetaling kan bli kraftig forsinket. Man er heller ikke sikret å få 100% medhold, og da ender man svært raskt på å måtte dekke egne sakskostnader.

Det er jeg helt enig, men for å forhandle i en slik sak bør man nesten vite hva man har krav på (og dermed hvilke forhandlingskort man har), og da bør du ha advokatråd.

[_dundun_]

Hvorfor i alle dager skulle vedkommende gå med på å betale tilbake? 

[Vox_populi]

Hvorfor i alle dager skulle vedkommende gå med på å betale tilbake? 

Fordi arveoppgjør pleier å få fram folks beste sider?

[toth]

Dersom vi ser bort fra dette med uskiftet bo fremstår det allikevel for meg som urimelig at man skal kunne skuffe ut alt man har til en fremmed person for på den måten å omgå arvelovens §29.

Dersom man ser bort fra uskiftet bo, hvorfor finner du det fortsatt urimelig at en person kan gi akkurat hva h*n vil av egne midler til valgfri mottaker?

Dette er selvsagt og heldigvis ikke ulovlig, det er ingen som har "krav" på eller "rett til" at foreldre sparer penger for at barna skal arve dem.

Dersom jeg har frie midler og eiendeler (ikke låst i et uskifte) kan jeg selvsagt mens jeg lever dele ut alt dette akkurat som jeg vil, til frelsesarmeen, nabokona eller elskerinnen. Så lenge jeg er ved mine fulle fem og ikke bedras, kan jeg ikke se hvorfor dette skulle være forbudt?

[toth]

 

Grunnen til at jeg nevner "arv" i forbindelse med jenta er at jeg tenker at overføringene er såpass store at de på en eller annen måte naturlig ville havne i skattemyndighetenes søkelys. Da er det tre måter å se dem på så vidt jeg vet. Det ene er arv/gave, det andre er lønn, og det siste er lån.

Du sidestiller stadig arv og gave når du snakker om denne jenta som ikke er arveberettiget, det kan du ikke - det er vesentlige forskjeller på arv og gave, og ingen grunn til å forveksle dem på dette viset.

 

Forøvrig lurer jeg på om ikke §19 vil stikke kjepper i hjulene for å få pengene tilbake?

 

Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva.

 

Så hvis jenta ikke ante at mannen satt i uskiftet bo eller hadde andre forpliktelser, og det blir ansett som gave, ser det ikke ut til at dere har rett på tilbakeføring - da er vel gjenstående håp å få det ansett som lån.

[Herr Brun]

Dersom vi ser bort fra dette med uskiftet bo fremstår det allikevel for meg som urimelig at man skal kunne skuffe ut alt man har til en fremmed person for på den måten å omgå arvelovens §29.

Begynn å grin a. Du har ikke krav på arv. Det er ikke dine penger, men arvelaters. Det er ikke en "omgåelse" av arveloven § 29 så lenge det ikke skjer på dødsleiet. Det eneste som er urimelig her er at vi har en regel à la arveloven § 29 overhodet, folk bør få lov til å gjøre som de vil med midlene sine.

[toth]

 

Dersom vi ser bort fra dette med uskiftet bo fremstår det allikevel for meg som urimelig at man skal kunne skuffe ut alt man har til en fremmed person for på den måten å omgå arvelovens §29.

Begynn å grin a. Du har ikke krav på arv. Det er ikke dine penger, men arvelaters. Det er ikke en "omgåelse" av arveloven § 29 så lenge det ikke skjer på dødsleiet. Det eneste som er urimelig her er at vi har en regel à la arveloven § 29 overhodet, folk bør få lov til å gjøre som de vil med midlene sine.

 

"Jammen, blod er jo tykkere enn vann bla bla" - jada, og vaniljesaus er enda tykkere. 

Helt enig med Brun, mammas penger er mammas penger - vil hun reise jorda rundt for dem, drikke dem opp eller gi dem til tiggere så bør det være opp til henne. Og det er det heldigvis, men ikke når vi snakker uskiftet.

[krikkert]

Moderatormelding

Pass på språkbruken, nå. Fyren er her for å få avklart hvilke regler som gjelder, ikke for å få passet sitt påskrevet over å mislike golddiggerlignende situasjoner.

[Snickers-is]

Hvorfor i alle dager skulle vedkommende gå med på å betale tilbake? 

 

Fordi det finnes en god del indikasjoner på at det hele tiden var meningen at hun skulle det, blant annet gjennom SMS-er fra jenta til mannen, notater han har gjort, og andre uttalelser. Det foreligger også ett avdrag fra forrige måned.

 

Det finnes mange lover som dekker områder som tar for seg utnyttelse av andre mennesker i ulike situasjoner. Det er for eksempel flere som har påpekt nå etter hans bortgang at pengebruken hans plutselig så ut til å komme helt ut av kontroll (dette er situasjoner de har kunnet bevitne, men som de etterlatte ikke selv har sett), og at de mener jenta var årsaken til dette. Jenta er selv i en situasjon der hun har svært stor interesse av å beholde plettfri vandelsattest.

 

Dersom det kan sannsynliggjøres at det fra hans side var ment som lån, og at hun har gitt inntrykk av det samme overfor ham, men selv ikke har hatt til hensikt å betale tilbake, så skal det godt gjøres at hun slipper unna.

 

Det er mange som ser svart-hvitt på andre mennesker. Men uansett hvem man har med å gjøre har de et "vippepunkt". Jeg har stor tro på at vi kan finne dette vippepunktet, og få hennes forståelse snarere enn å sette hardt mot hardt. Dette vippepunktet vil mest sannsynlig flytte seg ganske kraftig med en gang vi blander inn advokat eller rettsvesen. Partene vil helt sikkert komme best ut av det med et forlik, skrevet på en sånn måte at det kan bringes til tvangsfullbyrdelse uten rettegang, men der hun ikke føler hun blir fratatt rene gaver, men der hun samtidig må gjøre opp for seg. Hun må med andre ord forstå at det er alvor, samtidig som hun må føle at det ikke er urimelig.

Endret 5. mai 2015 av Snickers-is

[ilpostino]

Korte og unødvendige innlegg som ikke hører hjemme i tråden er flyttet inn i det sorte hullet til forumet. Vennligst ikke skriv i tråden med mindre det er relevant til trådens tema. Les gjerne retningslinjene §1.

Reaksjoner på dette skal som vanlig ikke kommenteres i tråden men kan gjerne tas på https://www.diskusjon.no/index.php?s=b5770b344f75925a57cf672f34bd93db&&app=members&module=messaging&section=send&do=form&preview=1&_from=quickPM&fromMemberID=1713”'>Personlig Melding. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[Snickers-is]

Da har vi funnet en del flere meldinger som tilsier lån. De er skrevet av jenta selv. Vi skal forsøke å finne systemer i overføringer som er gjort, og tidspunkter for disse meldingene.

[Snickers-is]

 

 

Grunnen til at jeg nevner "arv" i forbindelse med jenta er at jeg tenker at overføringene er såpass store at de på en eller annen måte naturlig ville havne i skattemyndighetenes søkelys. Da er det tre måter å se dem på så vidt jeg vet. Det ene er arv/gave, det andre er lønn, og det siste er lån.

Du sidestiller stadig arv og gave når du snakker om denne jenta som ikke er arveberettiget, det kan du ikke - det er vesentlige forskjeller på arv og gave, og ingen grunn til å forveksle dem på dette viset.

 

Forøvrig lurer jeg på om ikke §19 vil stikke kjepper i hjulene for å få pengene tilbake?

 

Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva.

 

Så hvis jenta ikke ante at mannen satt i uskiftet bo eller hadde andre forpliktelser, og det blir ansett som gave, ser det ikke ut til at dere har rett på tilbakeføring - da er vel gjenstående håp å få det ansett som lån.

 

 

Jeg har tygget en del på dette. Det kan se ut til at det er et par ting her som er interessante. For det første vet vi at hun kjente til salget av gården, og at moren gikk bort noen år tidligere. Siden de aller fleste som ikke er over gjennomsnittet bemidlede sitter i uskiftet bo, og siden hun som samfunnsborger har plikt til å kjenne til, eller undersøke de bestemmelser som har betydning for henne så har hun hatt rimelig grunn til å forvente dette.

 

En annen ting vi har fått kjennskap om er at da mannen begynte å gå tom for penger var hun ikke lenger interessert i å besøke ham. For eksempel snakket hun med ham på telefon og sa at hun hadde tenkt å komme og besøke ham. Så snakket hun med sin søster samme dag og forklarte at hun absolutt ikke hadde planer om å besøke ham. Så et par dager senere meddeler hun ham at hun nok ikke fikk til å besøke ham på grunn av noe som hadde kommet i veien. Uansett hva som måtte bli utfallet av hva overføringene skal betraktes som er dette noe som underbygger muligheten for forsett, og da vil hennes troverdighet raskt bli svekket.

 

Når det gjelder gave, arv og forbruk, så har vi relativt gode indikasjoner fra regnskapsføreren på at gave og arv sidestilles, og skal komme til betraktning i et arveoppgjør. Det kan virke som om en del her forveksler gaver og forbruk, men skal vi tro regnskapsføreren er altså dette helt galt.

[krikkert]

Jeg har tygget en del på dette. Det kan se ut til at det er et par ting her som er interessante. For det første vet vi at hun kjente til salget av gården, og at moren gikk bort noen år tidligere. Siden de aller fleste som ikke er over gjennomsnittet bemidlede sitter i uskiftet bo, og siden hun som samfunnsborger har plikt til å kjenne til, eller undersøke de bestemmelser som har betydning for henne så har hun hatt rimelig grunn til å forvente dette.

 

Her blander du rettslig villfarelse med faktisk villfarelse. Det er riktig at hun ikke vil kunne unnskylde seg med at hun ikke visste om (eller ikke burde visst om) regelen om forbud mot store gaver fra uskiftebo. Dette er rettsvillfarelse. Faktisk villfarelse knytter seg til om hun visste eller burde visst at giveren satt i uskiftet bo. Her tar du munnen for full når du hevder at hun "som samfunnsborger" har "hatt rimelig grunn til å forvente dette".