Intervju / still spørsmål til en høyreradikaler/tredjeposisjonist

[Wyrd]

I denne tråden kan du stille spørsmål til en høyreradikaler. Men først en liten introduksjon:

 

De intellektuelle tankestrømningene og ideene som finnes til høyre for høyre til den grad at de i praksis blir hinsides den utbredte forståelsen av høyre-venstre-dikotomien (og slik sett gjerne kan kalles en tredje-posisjon), er ofte svært obskure for de fleste i det postmoderne vestlige samfunn. Tankestrømninger som tidligere i Europas historie har vært prominente eller til og med vært sett på som selvfølgeligheter, har gradvis blitt trengt bort fra offentligheten av en dreining mot det egalitære, liberal-modernistiske og universalistiske venstre, som idag dominerer de flestes tankeganger til en større eller mindre grad, gjerne uten at man er det bevisst.

 

Etter andre verdenskrig, og deretter etter Soviet-kommunismens fall, har det virket som om den liberale modernitetens seier var absolutt. Dette ble av liberaleren Francis Fukuyama beskrevet som "the end of history." Men på senere år har vi igjen beskuet at det radikale kontra-liberale høyre vokser i Europa. Mainstream kommentatorer snakker med frykt i stemmen om "høyrebølger" og "fascismens tilbakekomst." Dette har vært mer tydelig på det europeiske kontinent enn i Norge, men det er på kontinentet hvor nye store forandringer i Europas historiske utvikling oftest oppstår, enten vi snakker om den liberale franske revolusjon eller den fascistiske italienske revolusjon. Så et lite land som Norge i Europas utkant gjør klokt i å våkent observere den kontinentale utviklingen.

 

Som Marine Le Pen, leder for Frankrikes nå største parti Front National, nylig sa i et intervju med tyske Der Spiegel:

 

"...France is Europe's political heart. What is happening here today foreshadows what will happen in the rest of Europe in the coming years: the great return of the nation-state, which they wanted to obliterate."

 

Europa er med andre ord atter en gang i forandring. Vi ser en gradvis dreining mot det nasjonalistiske, radikalkonservative høyre. Ved å lese tegnene i tiden kan man forsøke å gjette hvordan fremtidens Europa vil se ut, hvilke ideer som vil forme det.

 

Men nok om det. Poenget var å illustrere at det radikale høyre, selv om dets ledende krefter idag ikke er fullt så reaksjonære som jeg, er mer relevant nå enn det har vært på lenge. Likevel er ignoransen for tankestrømninger lengre til høyre enn liberalistene stor blant folkemassene. Hvorfor? Fordi våre ideologiske motstandere fortsatt sitter på en stor fordel, nemlig kontroll av massemedier og utdanningssystem. Da er det veldig lett å presentere ting på en måte som gavner disse politiske interessene. Det kan for eksempel gjøres ved å utelate informasjon og tyste ned visse ting; vinkle saker og ideologier på en viss måte for å sette det i et dårlig lys; etc. Dette kalles gjerne hegemoni, problemformuleringsprivilegium osv. Den sanne høyresidens strategi mot dette har fått navn som metapolitikk og kulturkamp, en kamp som ikke føres i den politiske sfære men utenfor, og som går ut på å påvirke menneskers verdier, tankegang, verdensbilde og lignende.

 

Dette vil i neste omgang føre til politiske seiere, når et voksende antall borgere som er blitt påvirket av det radikale høyre på den ene eller den annen måte lar dette komme til uttrykk i deres politiske valg. En gjennomsnittlig vesteuropeer idag tenker helt annerledes enn en gjennomsnittlig vesteuropeer i f.eks. år 1914, og vi vet at å påvirke hvordan mennesker forholder seg til verden er av grunnleggende betydning for å oppnå dyp politisk forandring. Vi har gradvis greid å styrke det radikale høyre sin posisjon i Europa igjen, fra å være så godt som ikke-eksisterende til å utfordre statsmakten i flere europeiske land, og vi kommer aldri til å gi oss med metapolitikk og kulturkamp såvel som parlamentariske strider før vi har forandret det europeiske landskap fundamentalt. Vi har godt om tid.

 

* * *

 

I denne tråden vil du få sjansen til å stille direkte spørsmål til en person som ikke bare befinner seg omtrent så langt til høyre som det er mulig å komme, men som dessuten er vel belest og veldannet, i motsetning til de mer laverestående "høyreekstremister" som kan observeres i diverse kommentarfelt på det norskspråklige internett.

 

Disse spørsmålene kan angå verdensanskuelse/ideologi, syn på enkeltspørsmål og saker, osv. Jeg kommer til å svare seriøst så lenge spørsmålene er saklige og innenfor rimelighetens grenser. Ren trolling, personangrep og lignende kommer til å bli ignorert og rapportert til forumadministrasjonen.

 

Jeg har en stor teoretisk innsikt i høyreradikale tankestrømninger og bevegelser, så jeg kan til en viss grad prate for andre, men kommer hovedsakelig til å prate for meg selv.

 

Fyr løs.

Endret 6. juli 2014 av Wyrd

[ærligøs]

Er antisemittisme en nødvendig ingrediens i høyreradikalisme?

 

Hva skiller nåtidens høyreradikalisme fra de tankene Hitler uttrykte i sine bøker/taler?

[Kaplan]

I hvor stor grad sympatiserer du med Anders Behring Breivik? Hva er ditt syn på hans "manifest"?

[Gjest Slettet+9871234]

Mainstream kommentatorer snakker med frykt i stemmen om "høyrebølger" og "fascismens tilbakekomst." Dette har vært mer tydelig på det europeiske kontinent enn i Norge, men det er på kontinentet hvor nye store forandringer i Europas historiske utvikling oftest oppstår, enten vi snakker om den liberale franske revolusjon eller den fascistiske italienske revolusjon. Så et lite land som Norge i Europas utkant gjør klokt i å våkent observere den kontinentale utviklingen.

 

Ikke overraskende eller redsel fra en som kjenner massepsykologien slik blant annet en verdensberømt norske psykiateren Ingjald Nissen fremstilte nazismen som psykologisk fenomen i sin anerkjente bok psykopatenes diktatur. Nissen sier at dette fenomenet vil gjenoppstå. Vi får jobbe for at han ikke får rett.

 

Likevel er ignoransen for tankestrømninger lengre til høyre enn liberalistene stor blant folkemassene.

 

Navngi disse tankestrømmene. Jeg kan nevne en. Hva skiller ditt utopia fra dette utopia eller har du noen praktiske eksempler på hvordan ditt system har fungert og fungerer?

 

Den sanne høyresidens strategi mot dette har fått navn som metapolitikk og kulturkamp, en kamp som ikke føres i den politiske sfære men utenfor, og som går ut på å påvirke menneskers verdier, tankegang, verdensbilde og lignende.

 

 

Er det noe nytt? Diskuteres ikke politikk daglig i norske hjem og dagligliv? Jeg ser intet nytt, men fine ord som de som påstår de er mer veldannet enn andre dekker seg bak. Se nedenfor.

 

Vi har gradvis greid å styrke det radikale høyre sin posisjon i Europa igjen, fra å være så godt som ikke-eksisterende til å utfordre statsmakten i flere europeiske land, og vi kommer aldri til å gi oss med metapolitikk og kulturkamp såvel som parlamentariske strider før vi har forandret det europeiske landskap fundamentalt. Vi har godt om tid.

 

 

Jeg ser det snarere som en reaksjon på økonomiske og sosiale problemer samt Eu's manglende evne til gjennomføre en effektiv politkk. Ikke minst "UKIP" er et eksempel på dette. Mange i England vil ut av EU byråkratiet og stemmer av den grunn alene på det partiet.

 

I denne tråden vil du få sjansen til å stille direkte spørsmål til en person som ikke bare befinner seg omtrent så langt til høyre som det er mulig å komme, men som dessuten er vel belest og veldannet, i motsetning til de mer laverestående "høyreekstremister" som kan observeres i diverse kommentarfelt på det norskspråklige internett.

 

Og din kommentar til første setning i dette dokumentet er, Jeg har ikke påstått noe, men ber om en kommentar og gjerne til hele innholdet i dokumentet. For øvrig kan jeg ikke si du oppførte deg så veldannet her. Sitat:

 

Du ville forstått det om du kjente til min helhetlige verdensanskuelse, og ikke bare stereotypier og fordommer. Men ja, jeg forstår at det ved første øyekast kan virke som en selvmotsigelse fra min side.

 

Og her virker det som du ikke greidde holde liv i din egen tråd. Denne tråden er kanskje en fortsettelse?

 

 

Jeg har en stor teoretisk innsikt i høyreradikale tankestrømninger og bevegelser, så jeg kan til en viss grad prate for andre, men kommer hovedsakelig til å prate for meg selv.

 

Jeg lurer på din bakgrunn:

1. Hvordan ble du interessert i dette temaet?
2. Hvem er dine lærere?
3. Kommer du fra en flokk utenfor dette forumet eller er du en selvstudert røver?

Til slutt tredjeposisjonist er det et nytt ord du selv har lagd

 

https://www.google.no/search?q=tredjeposisjonist

 

eller gir det flere treff på Google.com?

Endret 7. juli 2014 av Slettet+9871234

[ChiaroScuro]

Jeg synes kgun's tre spørsmål er irrelevante.

 

Hvor eller hvem en overbevisning kommer fra er uten betydning.

Det tredje spørsmål ekskluderer seg ved "tonen" i det.

 

Dette betyr ikke at de er det, bare at jeg synes det.

 

Jeg har et spørsmål: Er den sosiale velstand i Norge, skapt av venstresiden, forenlig med ytterste høyre?

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg synes kgun's tre spørsmål er irrelevante.

 

Kan du ikke overlate det til en dialog mellom meg og trådstarter eller opptrer du som vaktbikkje for ham?

 

Hvor eller hvem en overbevisning kommer fra er uten betydning.

Det tredje spørsmål ekskluderer seg ved "tonen" i det.

 

Hvilket tredje spørsmål?

Endret 7. juli 2014 av Slettet+9871234

[ChiaroScuro]

 

Jeg synes kgun's tre spørsmål er irrelevante.

 

Kan du ikke overlate det til en dialog mellom meg og trådstarter eller opptrer du som vaktbikkje for ham?

 

Hvor eller hvem en overbevisning kommer fra er uten betydning.

Det tredje spørsmål ekskluderer seg ved "tonen" i det.

 

Hvilket tredje spørsmål?

 

3. Kommer du fra en flokk utenfor dette forumet eller er du en selvstudert røver?

 

Edit:

Oopss, Nei jeg er ikke vaktbikkje.

Endret 7. juli 2014 av medlem-304477

[тurbonєℓℓo]

Du omtaler denne retningen som lengre til høyre enn liberalismen.

Da bruker du i alle fall ikke den økonomiske høyre og venstre-aksen?

Fascisme er jo ingen høyrevridd ideologi, men en sentrum-venstre ideologi.

Høyresiden er for individuell frihet, mens venstresiden er for kollektivisme, overformyndri og tvang. Høyreradikalere/høyreekstremister er jo hovedsakelig for autoritær politisk styre. Og er enda mer overformyndersk i natur enn noe annet. Og som regel er de talspersoner for blandingsøkonomi som da er sentrumsorientert. Det er jo forøvrig de moderate venstre, og sentrum-venstre som har skapt begreper som høyreekstrem etc, om venstrevridde totalitære ideologier rent strategisk for å sette seg selv i et godt lys, mens deres politiske motstandere som er for personlig frihet og individualisme i et dårlig lys.

Endret 7. juli 2014 av turbonello

[Gjest Bruker-95147]

Jeg forsøker meg på¨et personlig spørsmål:

 

Har du bestandig vært høyreradikal, eller har du blitt det etter hvert - og var det noe spesielt som skjedde, som fikk deg til å bevege deg i den retningen?

 

Forøvrig synes jeg tråden din har fått en bra start (ref åpningsinnlegget), og håper den fortsetter i samme trenden

 

[Gjest Slettet+9871234]

3. Kommer du fra en flokk utenfor dette forumet eller er du en selvstudert røver?

 

Edit:

Oopss, Nei jeg er ikke vaktbikkje.

 

 

La trådstarter ta stilling til det. For meg opptrer du som en vaktbikkje. Blant annet advares det mot ekstreme holdninger i denne tråden.

 

Trådstarter sier selv

 

I denne tråden vil du få sjansen til å stille direkte spørsmål til en person som ikke bare befinner seg omtrent så langt til høyre som det er mulig å komme, men som dessuten er vel belest og veldannet, i motsetning til de mer laverestående "høyreekstremister" som kan observeres i diverse kommentarfelt på det norskspråklige internett.

 

Ingen vet om der kommer et neste attentat i Norge og hvor det vil komme fra. Om det noen gang kommer, kommer det meste sannsynlig fra en ytterst på de politiske fløyene.

 

Hva mener forresten trådstarter om det?

Endret 7. juli 2014 av Slettet+9871234

[Skatteflyktning]

 

De intellektuelle tankestrømningene og ideene som finnes til høyre for høyre til den grad at de i praksis blir hinsides den utbredte forståelsen av høyre-venstre-dikotomien (og slik sett gjerne kan kalles en tredje-posisjon), er ofte svært obskure for de fleste i det postmoderne vestlige samfunn.

Hmm, og hva anser du som høyre venstre aksen?

[StormEagle]

Ingen vet om der kommer et neste attentat i Norge og hvor det vil komme fra. Om det noen gang kommer, kommer det meste sannsynlig fra en ytterst på de politiske fløyene.

 

 

En som deg altså.

 

Det er sikkert FRP sin feil, som alt annet i kgun's verden.

 

Har ikke du gjentatte ganger sagt at du skulle forlate forumet for lenge siden nå? Og til og med laget tråder om at du skulle det?

Hvorfor er du her fremdeles? Selv om du er gammel så kan det vel ikke være så vanskelig å finne logg av knappen.

Endret 7. juli 2014 av flesvik

[Wyrd]

Takk til alle som har stilt interessante spørsmål.

 

I hvor stor grad sympatiserer du med Anders Behring Breivik? Hva er ditt syn på hans "manifest"?

Et relevant spørsmål i en norsk kontekst.

 

Når det gjelder Breiviks forbrytelser 22/07 må jeg si at dette slo meg med like stor avsky og sorg som de fleste. Det var en helt meningsløs handling som, i motsetning til hva terroristen selv påstår, var unødvendig og uten positive effekter for det målet han streber mot. Han ville oppnådd mye mer med seriøst arbeid med metapolitikk, opinion og organisasjonsformer bare dette ble gjort rett og profesjonelt, enn med grusomme terrorhandlinger mot uskyldige landsmenn og -kvinner. I korthet kan det sies at jeg ikke sympatiserer med ham og heller aldri har gjort det.

 

Når det gjelder manifestet, "2083: A European Declaration of Independence", er det for langdrygt til at jeg orket eller gadd å lese hele. Men jeg har kikket gjennom det og lest det som virket mest relevant. Foruten de kriminelle elementene man ikke skriver under på, synes jeg at verdensanskuelsen på flere måter er problematisk.

 

Et av aspektene som ikke faller i stor smak hos meg, er blant annet det massive fokuset på religionen Islam. Jeg er ikke, og har aldri vært, en begeistret tilhenger av den kontra-jihadistiske anti-islam-bevegelsen. Som identitær kjenner jeg et par respektable og hedersverdige muslimer som utmerket godt forstår min nasjonalisme og kritikk av innvandringspolitikken, og vi finner mye til felles i vår kritikk av den liberale moderniteten. Ekte muslimer er tradisjonalister, og jeg er tradisjonalist. Jeg respekterer alle folk som kjemper for det de anser som høyere og hellig, for en tradisjon og en fedrearv, selv om jeg kan være uenig i enkelte elementer av deres tradisjon, siden jeg er utenforstående. Når Breivik i likhet med kontra-jihadistene fordømmer Islam i og for seg, går han i samme fellen som de universalistiske liberalerne. Jeg har null respekt for folk som setter seg over andre folkeslag sine tradisjoner og mener at deres egen verdensanskuelse skal gjelde overalt. Min motstand mot dagens folkevandringer til Europa er grunnet i at jeg ser dette som en trussel mot Europas etniske integritet, og intet annet. Det har ingenting å gjøre med hva jeg synes om disse folkenes tradisjoner.

 

Men ellers er manifestet, til en stor grad sammensatt av klipp-og-lim tekster fra mange ulike skribenter kombinert med Breiviks egne tanker, temmelig kaotisk, og det er klart at det finnes deler her og der som man er enig i, såvel som mangfoldige elementer man er mindre enig i.

 

Om du lurer på noe vedrørende noe mer spesifikt han skriver i manifestet, er det bare å spørre.

 

Er antisemittisme en nødvendig ingrediens i høyreradikalisme?

 

Hva skiller nåtidens høyreradikalisme fra de tankene Hitler uttrykte i sine bøker/taler?

Nei, jeg vil ikke si at antisemittisme er en grunnleggende ingrediens som må inngå som bestanddel i enhver radikal høyreretning. Overdreven antisemittisme er mest typisk for nasjonalsosialismen/nazismen, som riktignok er en form for modernistisk høyreradikalisme (ikke spesielt tradisjonalistisk selv om slike elementer finnes der i en mindre grad), men nasjonalsosialismen er ikke selve definisjonen på høyreradikalisme. Mange i det høyreradikale tyske intellektuelle miljøet Die Konservative Revolution var f.eks. meget kritisk til nasjonalsosialismen på visse punkter. Disse levde samtidig med det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland. Den italienske radikale tradisjonalisten og "super-fascisten" Julius Evola, som iblant er blitt beskrevet som "the world's most Right-Wing thinker" og "one of the most radically and consistently antiegalitarian, antiliberal, antidemocratic, and antipopular systems in the twentieth century", var kritisk til nasjonalsosialismens overdrevne antisemittisme. Se f.eks. boken "Notes on the Third Reich". Den opprinnelige italienske fascismen var heller ikke spesielt antisemittisk, med mange åpenbare jøder i administrative posisjoner og lignende. Antisemittisme på den radikale høyresiden oppstod på grunn av to influenser: a) på grunn av den tradisjonelle kristendommens anstrengte forhold til jødedommen som religion, samt de økonomiske aktivitetene jøder ofte var involvert med; b) på grunn av en etnonasjonalisme som er fiendtlig til at det som bedømmes som et fremmed folkeslag har for mye innflytelse over samfunnsutviklingen. På grunn av dette finnes det en større sjanse for at antisemittisme oppstår på høyresiden, men det er ikke en nødvendighet. Personlig kan jeg være kritisk til den negative innflytelsen visse jødiske grupper har hatt på vestens utvikling, på samme måten som at jeg er kritisk til den negative innflytelsen som etnisk germanske grupper kan ha, men å svartmale eller demonisere jøder på grunn av at de er av jødisk hærkomst ser jeg som vulgært, problematisk og kritikkverdig.

 

Når det gjelder spørsmålet om Hitler har jeg vel egentlig allerede svart på det. Hitler utformet nasjonalsosialismen, som ikke er en definisjon på det sanne høyre per se. Han sensurerte og fengslet blant annet visse tyskere som han anså for å være for ekstremt radikalkonservative og reaksjonære. Nasjonalsosialismen er nokså progressivistisk, kollektivistisk, og totalitær. Dette appellerer ikke spesielt til meg. Men samtidig finnes det positive elementer: en edlere estetikk, dyrking av det heroiske, og rasestolthet, men det sistnevnte ble tatt altfor langt, med enkelte tragiske konsekvenser.

 

 

Ikke overraskende eller redsel fra en som kjenner massepsykologien slik blant annet en verdensberømt norske psykiateren Ingjald Nissen fremstilte nazismen som psykologisk fenomen i sin anerkjente bok psykopatenes diktatur. Nissen sier at dette fenomenet vil gjenoppstå. Vi får jobbe for at han ikke får rett.

Interessant. Selv kan jeg anbefale en bok skrevet av en klok mann fra min egen side, "The Psychotic Left" av Kerry Bolton (PhD). Den omhandler venstrebevegelsenes ofte psykotiske og umoralske natur, fra den franske revolusjon til Frankfurt-skolen og kommunistiske regimer, samt mye mer.

 

"Reading The Psychotic Left will be an eye-opener for many. The supposed repressive neuroses of the right pale in comparison with the selfish, vicious paranoia of the left (sometimes assisted by drug use and demonstrable brain damage). How can the right have failed to prevent the growth of socialist states all over the West with policies of filling themselves up with third-world immigrants to make up for their own failure to educate their young to the maximum (according to ability)? Probably the family-venerating Chinese will sweep all before them as the West collapses under the ridiculous burdens which the psychotics of the left have helped impose. But this book will allow a most enjoyable moment of re-thinking - a new chance to accept what Eysenck first began to explain academically in 1954. Dr Chris Brand. Department of Psychology, University of Edinburgh (1970-1997) One consequence of the triumph of the left is the proliferation of fanciful psychiatric diagnoses for all manner of conservatives. Now Kerry Bolton has written a factually based account of the pathology of the left - the vanity of Rousseau, the sadistic cruelty of the Bolsheviks, and inadequate parent-child relations of the 1960s New Left. A common thread of many of the personalities discussed here is an overweening narcissism - the arrogance of people who are absolutely confident in their prescriptions for redesigning society and absolutely ruthless in putting their ideas into action. An important contribution to a psychologically based critique of the left."

- Dr Kevin MacDonald, Professor of Psychology, California State University - Long Beach

 

 

Navngi disse tankestrømmene.

Europas historie er jo et skattkammer av tenkere som forsvarer den naturlige orden og tradisjonalisme mot alle venstrestrømninger fra liberalisme til marxisme. Dette er det sanne høyre. Fra Joseph de Maistre til Thomas Carlyle til Oswald Spengler til Rudolf Kjellén til Alain de Benoist. Listen er lang. Av stor personlig interesse har jeg funnet den tradisjonalistiske skolen med tenkere som Rene Guenon og Julius Evola, den tyske konservative revolusjon, det europeiske nye høyre med mer. Hvilke høyretenkere har du lest selv? (Om du kun har lest omtaler fra deres politiske motstandere teller det ikke.)

 

 

Jeg kan nevne en. Hva skiller ditt utopia fra dette utopia

Anarko-kapitalisme er en ekstrem form for liberalisme. Det sanne høyre har røtter i det før-liberale og har vært konsekvent anti-liberalistisk. Vi tror på hierarkisk orden og en økonomi som er underordnet høyere prinsipper slik som nasjonal suverenitet, folkefellesskap, legitim hierarkisk autoritet, tradisjon, økologi mm. Innenfor dette rammeverket må økonomien gjerne få være relativt fri (vi tror ikke på noen kommunistisk detaljregulering), men det finnes mange tydelige grenser som den ikke får trå over, da alt det som kun er økonomisk har en lavere dignitet.

 

 

 

eller har du noen praktiske eksempler på hvordan ditt system har fungert og fungerer?

Jeg er faktisk temmelig fleksibel og pragmatisk når det kommer til eksakte former for politisk organisering, økonomisk system og lignende. Dette fordi jeg vet at den historiske konteksten alltid endrer seg, og nye former vil bli nødvendig. Den essensielle forskjellen mellom høyre og venstre ligger ikke i systemer, men i prinsipper.

 

For å oppsummere høyresidens prinsipper i motsetning til venstresidens prinsipper:

• Kvalitativ hierarkisk differensiering kontra egalitarisme, som ønsker å redusere alt til den laveste fellesnevneren. (Merk: både liberalisme og marxisme har egalitarismen som utgangspunkt - dette gjør begge ideologiene til revolusjonær venstre kontra reaksjonær høyre). Det kvalitative hierarkiet legitimeres av karakter samt funksjon som igjen legitimeres av en sakral symbolikk og en sterkt vertikal etikk. Klasser som kun differensieres av økonomiske forskjeller snarere enn sakral rolle i den organiske helheten blir sett som forkastelig. Som leder oss til:
• Den organiske staten kontra atomisert individualisme eller anonymisert kollektivisme. Staten og kulturen er en organisk kropp som består av ulike differensierte funksjoner. Individet eksisterer ikke som en uavhengig entitet uten naturlig tilhørighet. Individet uten dets kontekst er meningsløst. Individer er differensierte i sin natur, ikke like (det eneste som forener alle mennesker er de laveste biologiske elementene som kjennetegner arten i dets dyriske aspekt) inngår i en storfamilie/ætt, og i en hierarkisk funksjon som tjener den høyere statsorden og som overensstemmer godt med ens egen natur, enten det er som kriger, prest, bonde osv. Alle disse funksjonene er nødvendige for helheten, og alle har derfor en egen verdighet og ære. Verdigheten ligger i hvor godt man tjener helheten fra sin egen stasjonering, samt til hvilken grad man etterstreber perfeksjon i sin rolle, ikke hvor mye penger man tjener.
• Tradisjon og åndelighet kontra materialisme og sekuralisme. Den organiske staten er forent av et felles overordnet referansepunkt, et symbolsk sentrum som staten og sivilisasjonen roterer rundt. Dette kan være en hellig tradisjon, et ideale som overgår det rent menneskelige, en Gud, etc. Uten dette elementet eksisterer ingen høyere kultur, og basis for samfunnet er kaotisk. På grunn av et av de neste punktene, partikularisme, er også folk og nasjon, samt patriotisme, viktig for tradisjonen.
• Autoritet kontra ansvarsfraskrivelse og egalitær masseappell. Makt legitimeres av i hvilken grad den harmoniserer med Tradisjonen og dens prinsipper. Uten det eksisterer det bare makt, blottet for sann autoritet. Det tradisjonelle maktbegrepet har ofte et sakralt aspekt. Konge- eller keiserfunksjonen kan f.eks. bli sett på som hellig - ære og dyder som tradisjonelt tilhører krigerkasten står sentralt her. Kongen eller lederen fungerer gjerne som et symbol det står stor ære i å være lojal til.
• Partikularisme kontra universalisme. Den egne tradisjonen, det egne folket, den egne staten, samt andre kvalitative forskjeller opprettholdes og forsvares mot universalistene på venstresiden og deres ønske om å viske ut alle forskjeller i en global utopi. I moderne tid manifesterer dette prinsippet seg bl.a. i nasjonalisme kontra globalisme.
• Æreskodeks, disiplin og dyder kontra ironi, kynisme, relativisme, nihilisme, materialisme og allmenn mangel på en sterk ledestjerne. For den sanne høyremannen eller tradisjonalisten, finnes det tidløse verdier, prinsipper og dyder man er villig til å følge inn i døden. Simpel utilitarisme og slavebinding til det lavere egoet foraktes, og det å svikte sitt ideal eller å handle æreløst sees som verre enn å dø. Dette nettopp fordi karakter er av så avgjørende betydning for høyremennesket. Man domineres av en sterk indre lov som man forsøker å disiplinere seg selv i forhold til for å bli noe bedre, noe edlere, streve mot det høyerestående. Hvor fremmed dette enn må lyde i det postmoderne, tradisjonsløse Vest, så er det tidløse tanker som har kommet til uttrykk i veldig mange historiske kulturer.

Der har du det sanne høyre i et nøtteskall, i dens reneste prinsipper. Akkurat hvilke konkrete former disse grunnprinsippene tar varierer med tid og sted. Det er viktig å være pragmatisk og observere hvilke tiltak og hvilken organisering som er nødvendig i ulike perioder og i ulike nasjoner, samtidig som man passer på at disse endringene ikke går ut over de tidløse, edle sannhetene som er å finne i den genuine høyretradisjonen, samt det egne folkets historiske arv.

 

 

For the authentic revolutionary conservative, what really counts is to be faithful not to past forms and institutions, but rather to principles of which such forms and institutions have been particular expressions, adequate for a specific period of time and in a specific geographical area.

- Julius Evola

 

 

 

Er det noe nytt? Diskuteres ikke politikk daglig i norske hjem og dagligliv? Jeg ser intet nytt, men fine ord som de som påstår de er mer veldannet enn andre dekker seg bak. Se nedenfor.

Nei, det er ikke noe nytt. Det var f.eks. ved hjelp av metapolitikk og kulturkamp at '68-venstrefolka lyktes i å gjøre kulturmarxismen politisk korrekt i Vesten. Marxisten Gramsci formulerte en grundig teori om hvordan kulturen og de aksepterte holdningene må forandres før man kan ha politisk forandring. Det europeiske nye høyre har vært særlig inspirert av slike teorier.

 

 

Jeg ser det snarere som en reaksjon på økonomiske og sosiale problemer samt Eu's manglende evne til gjennomføre en effektiv politkk. Ikke minst "UKIP" er et eksempel på dette. Mange i England vil ut av EU byråkratiet og stemmer av den grunn alene på det partiet.

Men det samme gjelder jo for all omfattende politisk forandring. Det er en reaksjon på problemer som man mener må løses av nye krefter.

 

 

 

Og din kommentar til første setning i dette dokumentet er, Jeg har ikke påstått noe, men ber om en kommentar og gjerne til hele innholdet i dokumentet.

Jeg har ikke tid til å lese hele det dokumentet nå. Istedenfor å copy-paste, kan du kanskje forklare hvor du vil hen med dette? Mener du at jeg er en psykopat? Om jeg hadde vært psykopat ville jeg antagelig ha meldt meg inn i Arbeiderpartiet, vært politisk korrekt og forsøkt å nå partitoppen for å få så mye innflytelse som mulig (tenk Jens Stoltenberg). Jeg er overhodet ikke maktsyk slik psykopater stort sett er. Jeg ønsker meg et enkelt liv med åndelighet, selvdisiplin, natur og intellektuelle studier.

 

 

 

For øvrig kan jeg ikke si du oppførte deg så veldannet her. Sitat:

 

 

Du ville forstått det om du kjente til min helhetlige verdensanskuelse, og ikke bare stereotypier og fordommer. Men ja, jeg forstår at det ved første øyekast kan virke som en selvmotsigelse fra min side.

 

Jeg beklager om du følte deg støtt av den kommentaren. Formuleringen var kanskje noe uheldig, men det er det inntrykket du dessverre gir iblant.

 

 

 

Og her virker det som du ikke greidde holde liv i din egen tråd. Denne tråden er kanskje en fortsettelse?

Den tråden der hadde jeg helt glemt. Det hender ofte at jeg ikke har så mye tid til forumer, og da blir det lett slik at en diskusjon kanskje stopper opp da jeg ikke er til stede der for å svare. Hvorfor tror du at denne tråden er en fortsettelse når de omhandler helt ulike emner?

 

 

 

Jeg lurer på din bakgrunn:

• Hvordan ble du interessert i dette temaet?
• Hvem er dine lærere?
• Kommer du fra en flokk utenfor dette forumet eller er du en selvstudert røver?

1: Det er en lang historie. Det går røtter helt tilbake til min barndom da jeg var veldig fascinert av andre kulturer utenfor vesten, såvel som tidligere førmoderne europeiske kulturer. Jeg syntes at det var så mye stygghet i den moderne vestlige sivilisasjonen: stygg kunst, stygg arkitektur, sjelløshet, mangel på høyere idealer og mangel på ære, materialisme, forurensning og miljøødeleggelser overalt. Etterhvert fikk dette meg til å undre om det må være slik? Kanskje det finnes ting vi kan lære av tidligere kulturer? Istedenfor å kombinere det beste og verste fra moderniteten, hvorfor ikke kombinere det beste fra moderniteten med det beste fra eldre, ikke-moderne kulturer? Kanskje det er slik vi kan overkomme modernitetens krise? Derfor ble jeg interessert i tradisjonalisme. Det var så mye i det moderne vesten som jeg instinktivt følte var galt, fra en ganske tidlig alder (kanskje 10 år). Det at mine foreldre var kulturinteresserte og sørget for at jeg fikk se mange interessante kulturminner fra det gamle Europa, som estetisk og symbolsk sett har en langt mer sofistikert aura enn noe som produseres idag, styrket denne fascinasjonen for tradisjonen, og interessen for mine forfedre. Det gikk sterkt opp for meg at vi ikke behøver å være en rotløs generasjon kastet inn i denne verden fra intet, uten en sterk identitet, arv eller røtter til å nære oss, men at vi faktisk står i forbindelse med våre forfedre, at vi er del av en lang og viktig kjede, og at dette gir oss et stort ansvar. Den neste oppvåkningen fant sted da den ikke-vestlige masseinnvandringens og multikulturalismens mørkere sider gikk opp for meg, og da jeg forstod at globalismen var i ferd med å ta ødeleggelsen enda et skritt lengre. Den naturlige konklusjonen for meg var å bli europeisk reaksjonær tradisjonalist og nasjonalist.

 

2: Lærere på hvilken måte? Forfattere som har inspirert meg? Historiske personligheter? Personer som jeg har kjent og som har påvirket meg direkte på den måten?

 

3: Noen blir politisk aktive som en sosial greie. De kommer i kontakt med et miljø som de inkluderes i, og adopterer ideologien til dette miljøet. Noe slikt hendte aldri for meg. For meg var dette en gradvis intellektuell oppvåkning som jeg studerte meg frem til på egen hånd. Idag er jeg aktiv i organisasjonen Nordisk Ungdom, men denne organisasjonen oppsøkte jeg lenge etter at min politiske oppvåkning hadde funnet sted. Jeg valgte den fordi deres orientering på mange måter overensstemmer godt med min egen, og de har aktivister av god kvalitet. Ikke noe subkulturelt tull eller degenerasjon.

 

 

 

Til slutt tredjeposisjonist er det et nytt ord du selv har lagd

 

https://www.google.no/search?q=tredjeposisjonist

 

eller gir det flere treff på Google.com?

Det er min egen fornorskning av det engelske begrepet Third Position (ganske utbredt i Italia og i enkelte andre kontinentale europeiske land også) og Third Positionist. Begrepet er ikke vanlig forekommende i den norske diskursen, som er grunnen til at du ikke fikk opp så mange søkeresultater da du googlet det. Begrepet brukes som en samlebetegnelse på radikale nasjonalistiske retninger som ikke passer inn den vanlige forståelsen av kapitalistisk høyre og sosialistisk venstre. Derfor en tredje posisjon. Det er et bedre ord for det som ofte kalles "generic fascism" (fascisme med liten "f"), som akademikeren Roger Griffin definerte som "palingenetic ultranationalism". Veldig mye av det som kalles "fascisme" av etablissementet idag kan jo være forskjellig fra Mussolinis egentlige fascisme på mange måter, og da er det bedre å benytte et begrep som f.eks. "third position".

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Third_Position

http://en.metapedia.org/wiki/Third_Position

http://sv.wikipedia.org/wiki/Tredje_positionen

 

 

Jeg har et spørsmål: Er den sosiale velstand i Norge, skapt av venstresiden, forenlig med ytterste høyre?

Ja. Det ytterste høyre defineres ikke av et økonomisk system, men av høyere prinsipper som plasseres over økonomien i en hierarkisk helhet da man mener de har en større dignitet. Faktum er at det sanne høyre er anti-materialistisk og ser med avsky på den 'økonomismen' som kjennetegner både liberalismen, marxismen og alt som befinner seg mellom slike materialistiske ideologier. Vi forkaster synet på økonomi som det essensielle. Historiske manifestasjoner av økonomien til det ytterste høyre er alt fra føydalisme til markedsøkonomi, sosialisme og fascisme.

 

Det som er viktig å forstå, er at det radikale høyre mener at økonomien ikke er en verdi i seg selv, men at den kun eksisterer for å tjene visse andre prinsipper som man setter høyere: nasjonen/etnisiteten/imperiet/kongedømmet, kulturen, tradisjonen, åndelige dyder, osv. Tradisjon og orden kommer først, deretter økonomien for å tjene det førstnevnte. Materiell velferd eller et visst økonomisk system i seg selv betyr ingenting for det ytre høyre. Dette ville vært materialisme, noe det ytre høyre motsetter seg på alle områder. Om et økonomisk system bidrar til at nasjonen blir mindre suveren og fri; om det skaper fiendtlighet og klassekamp mellom ulike grupper istedet for organisk samarbeid mellom ulike nødvendige funksjoner ordnet i et harmonisk hierarki; om det bidrar til ødeleggelse og forgiftning av vårt livsmiljø; om det bidrar til å splitte opp familiestrukturer eller slavebinde mennesker gjennom massiv gjeld; om det fører til at overforbruk og dekadanse sees som livets mening; om det fører til enten skadelig, atomisert individualisme eller kvelende kollektivisme som som reduserer det organiske folket til en anonymisert masse - ja, da er det økonomiske systemet skadelig og undergravende for en sunn og naturlig samfunnsorden og fører til kulturell og nasjonal ødeleggelse. Økonomiske forutsetninger, hva som er nødvendig, varierer mellom ulike tidsepoker. Et økonomisk system må dømmes etter hvor godt systemet tjener høyere kulturelle prinsipper. Vi ser på helheten og bedømmer hvor godt den overensstemmer med høyerestående prinsipper og en orden hvor alt legitimeres av en streben mot transcendens og å overkomme det som er laverestående og har mindre verdighet og nobilitet. En høyreorientert verdensanskuelse er etisk sett svært hierarkisk. Sett fra et høyreorientert perspektiv spiller det liten rolle hvor rikt et samfunn er på materiell velferd, om man er lutfattig når det gjelder mangelen på en sann høykultur og en samfunnsorden i overensstemmelse med dette. Men for å tilbakevende til spørsmålet om det ytre høyre og økonomiske systemer, sosial velferd og en mer "venstreorientert" økonomi: Det finnes eksempler på pragmatisk bruk av både kapitalistiske og sosialistiske tendenser, da dette blir sett på som underordnet viktigere prinsipper som er mer definerende for hvorvidt noe befinner seg på den sanne høyresiden.

 

Du omtaler denne retningen som lengre til høyre enn liberalismen.

Da bruker du i alle fall ikke den økonomiske høyre og venstre-aksen?

Nei, dette kritiseres som materialistisk økonomisme av mange radikale høyreorienterte. For oss er ikke økonomien det sentrale, men bare et av flere redskap for å tjene et høyere mål.

 

Fascisme er jo ingen høyrevridd ideologi, men en sentrum-venstre ideologi.

Da stirrer du deg blind på økonomien og overser det vesentlige for det sanne høyre, som er prinsipper slik som kultur, organisk orden, nasjon, heroisme, osv. Fascismen er ingen perfekt manifestasjon av høyreideologi *, men den kommer veldig mye nærmere enn libertarianisme.

 

* Foreslår Evola's "Fascism viewed from the Right" for en god analyse av hvilke elementer i fascismen som samsvarer godt med en genuin høyreorientert verdensanskuelse, og hvilke elementer som er bristende i og med at de er for moderne.

 

Høyresiden er for individuell frihet, mens venstresiden er for kollektivisme, overformyndri og tvang. Høyreradikalere/høyreekstremister er jo hovedsakelig for autoritær politisk styre. Og er enda mer overformyndersk i natur enn noe annet. Og som regel er de talspersoner for blandingsøkonomi som da er sentrumsorientert. Det er jo forøvrig de moderate venstre, og sentrum-venstre som har skapt begreper som høyreekstrem etc, om venstrevridde totalitære ideologier rent strategisk for å sette seg selv i et godt lys, mens deres politiske motstandere som er for personlig frihet og individualisme i et dårlig lys.

Du definerer høyresiden som liberalisme. I et bredere historisk perspektiv er det feilaktig. Liberalismen var den opprinnelige revolusjonære venstresiden, mens høyresiden var den tradisjonalistiske, autoritære reaksjonen. Liberalismen ble bare presset mot høyre pga. at enda mer radikale egalitærer og modernister dukket opp etterhvert. Høyreradikal økonomi er som oftest en form for blanding, ja, men "blanding" kan være så mangt. Det er derfor man iblant sier "tredje posisjonen", fordi det har lite å gjøre med hverken det liberale "høyre" eller det sosialistiske/marxistiske "venstre". "Sentrum" er man derimot ikke, da dette gir det falske inntrykket at man er et slags kompromiss mellom liberalistene og kommunistene. Dette er ikke riktig. Det er mer korrekt å se på det som en vertikal akse, hvor det sanne høyre befinner seg på toppen, og radikale egalitære ideologier som liberalisme og marxisme befinner seg lengre ned på den vertikale aksen som ulike grader av forfall og degenerasjon. Beklager om denne formuleringen var fornærmende, men det er bare for å forklare hvordan vi tenker.

 

Les f.eks. Julius Evola's politiske verk "Men Among the Ruins", som er en fin beskrivelse av det tradisjonalistiske, opprinnelige høyre. Inneholder også grundig kritikk av liberalismen. Finnes som gratis PDF på internett.

 

 

Jeg forsøker meg på¨et personlig spørsmål:

 

Har du bestandig vært høyreradikal, eller har du blitt det etter hvert - og var det noe spesielt som skjedde, som fikk deg til å bevege deg i den retningen?

 

Forøvrig synes jeg tråden din har fått en bra start (ref åpningsinnlegget), og håper den fortsetter i samme trenden

Yes, det har vært seriøst nok så langt. Fornøyd med det.

 

Jeg har ikke bestandig vært høyreradikal, altså som et konsekvent ideologisk system, men jeg har helt siden barndommen vært tiltrukket av tradisjonalisme, og det var det som inspirerte min politiske oppvåkning senere i livet. Se mitt svar til kgun lengre opp, som forklarer det litt bedre

 

Ingen vet om der kommer et neste attentat i Norge og hvor det vil komme fra. Om det noen gang kommer, kommer det meste sannsynlig fra en ytterst på de politiske fløyene.

 

Hva mener forresten trådstarter om det?

Ja, de fleste politiske attentater i fremtiden vil komme fra det radikale nasjonalistiske høyre eller fra radikale islamister. Det er nok mest sannsynlig med tanke på utviklingen i Europa. Hvordan jeg ser på det? Jeg synes det er trist at venstresiden har presset utviklingen i Europa i en så ekstrem retning at denne formen for politisk polarisering er uunngåelig om man ikke veldig snart snur om. Jeg kan dog forsikre om at jeg ikke personlig har noen planer om å utføre terrorhandlinger.

 

 

Hmm, og hva anser du som høyre venstre aksen?

Høyre og venstre betyr jo idag stort sett liberalisme/kapitalisme kontra sosialisme/marxisme. Etablissementet har dog oppfattet det rett når de snakker om "høyreekstreme" og "the far right" etc, om bevegelser som er alt annet enn liberalister. For det opprinnelige høyre var anti-liberalt og oppstod som en reaksjon mot det egalitære, liberalistiske og revolusjonære venstre med røtter i Opplysningsideologiene, som etterhvert førte til den barbariske franske revolusjon blant annet. Jeg har forklart lengre opp hva jeg anser som de grunnleggende prinsippene for det sanne høyre.

 

Nå har jeg ikke fått lest gjennom hele dette innlegget for å finne eventuelle tastefeil og andre feil, så det kan godt bli redigert i ettertid om jeg oppdager ting som må korrigeres.

Endret 7. juli 2014 av Wyrd

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg har lest gjennom alt du skrev til meg og litt til. Kommenterer det jeg mener er viktigst.

 

Interessant. Selv kan jeg anbefale en bok skrevet av en klok mann fra min egen side, "The Psychotic Left" av Kerry Bolton (PhD). Den omhandler venstrebevegelsenes ofte psykotiske og umoralske natur, fra den franske revolusjon til Frankfurt-skolen og kommunistiske regimer, samt mye mer.

 

Om du med "psychotic left" mener psykotisk venstresiden, så tviler jeg sterkt på at psykotiske mennesker kan utrette så mye, langt mindre skrive en bok om du mente Ingjald Nissen hørte til der. Jeg vet ingen ting om Nissens politiske ståsted, men vet at han var en internasjonalt kjent norsk psykiater hvis lille bok kom i tre opplag og vakte internasjonal oppsikt.

 

Jeg er faktisk temmelig fleksibel og pragmatisk når det kommer til eksakte former for politisk organisering, økonomisk system og lignende. Dette fordi jeg vet at den historiske konteksten alltid endrer seg, og nye former vil bli nødvendig. Den essensielle forskjellen mellom høyre og venstre ligger ikke i systemer, men i prinsipper.

For å oppsummere høyresidens prinsipper i motsetning til venstresidens prinsipper:

 

 

Jeg vil kalle det ideologi og vet at skråsikker ideologi som sikter mot et mål kan ende et helt annet sted. Veien til helvet er som kjent brosatt med gode forsetter.

 

Uten sammenligning for øvrig så så jeg i dag denne NrK dokumentaren

 

http://tv.nrk.no/program/koid21001114/dokusommer-gaddafis-hemmelige-liv

 

om en pen ung mann med store ambisjoner for seg selv og sitt folk som endte sitt liv som en gal despot. Den er kun tilgjengelig 8 dager til på nettet.

 

Jeg har ikke tid til å lese hele det dokumentet nå. Istedenfor å copy-paste, kan du kanskje forklare hvor du vil hen med dette? Mener du at jeg er en psykopat? Om jeg hadde vært psykopat ville jeg antagelig ha meldt meg inn i Arbeiderpartiet, vært politisk korrekt og forsøkt å nå partitoppen for å få så mye innflytelse som mulig (tenk Jens Stoltenberg). Jeg er overhodet ikke maktsyk slik psykopater stort sett er. Jeg ønsker meg et enkelt liv med åndelighet, selvdisiplin, natur og intellektuelle studier.

 

Nei jeg mener ikke at du er psykopat. Du er noen ganger for ydmyk til det og beklager endog feil. Det gjør ikke en psykopat. En psykopat ville heller ikke stilt det sprøsmålet. Les Nissens interessante bok. Tollak B Sirnes sin bok Når de beste ikke makter mer er også interessant i denne sammenhen.

 

Om jeg hadde vært psykopat ville jeg antagelig ha meldt meg inn i Arbeiderpartiet, vært politisk korrekt og forsøkt å nå partitoppen for å få så mye innflytelse som mulig (tenk Jens Stoltenberg). Jeg er overhodet ikke maktsyk slik psykopater stort sett er. Jeg ønsker meg et enkelt liv med åndelighet, selvdisiplin, natur og intellektuelle studier.

 

 

Jeg tror du ville blitt skuffet om du antar at en psykopat har stor sjans til å lykkes og nå til topps i Arbeiderpartiet. Insinuerer du noe om ledere i norske partier generelt og Arbeiderpartiet spesielt og eventuelt hvilke kvalifikasjoner har en for å bruke dine egne ord

 

vel belest og veldannet

 

mann som deg for å uttale deg om norske politikere?

 

Etter å ha lest dine innlegg i denne og andre tråder har jeg et generelt inntrykk av at du setter folk i ulike båser, der noen båser er bedre enn andre.

1. Er det slik at du generelt orienterer deg mot makt som verdi og forakter svakhet?
2. Forakter du vår nåværende velferdsstat?
3. Hvordan stiller du til at skatt skal benyttes til å finansiere velferdsstaten?
4. Forakter du mange av de menneskene som faller utenfor det vanlige A4 skjemaet?
5. Mener du at perfekte mennesker finnes?
6. Hva er i såfall et perfekt menneske for deg?
7. Er du enig i dette utsagnet som jeg selv har formulert?
   
   Kvaliteten av et moderne samfunn vises i måten de tar seg av de svakeste i samfunnet,

Endret 8. juli 2014 av Slettet+9871234

[Wyrd]

Jeg vil kalle det ideologi og vet at skråsikker ideologi som sikter mot et mål kan ende et helt annet sted. Veien til helvet er som kjent brosatt med gode forsetter.

Ja. Den politiske elitens introduksjon av omfattende, langsiktig masseinnvandring til Europa er et særdeles godt eksempel på det.

 

om en pen ung mann med store ambisjoner for seg selv og sitt folk som endte sitt liv som en gal despot. Den er kun tilgjengelig 8 dager til på nettet.

Gadaffi hadde sine problemer, men gjorde også veldig mye bra for å utvikle Libya som nasjon. Jeg sier ikke dette for å forsvare hans forbrytelser, men verden er ikke svart-hvit.

 

Nei jeg mener ikke at du er psykopat. Du er noen ganger for ydmyk til det og beklager endog feil. Det gjør ikke en psykopat. En psykopat ville heller ikke stilt det sprøsmålet. Les Nissens interessante bok. Tollak B Sirnes sin bok Når de beste ikke makter mer er også interessant i denne sammenhen.

Takk for anbefalingen. Men jeg har lest en del om psykopater tidligere, så jeg kjenner til de grunnleggende karakteristikkene osv. Emnet er jo interessant siden det sies at så mange politikere og andre maktmennesker lider av psykopati. Pga. deres sterke manipulative evner er det en fordel når man skal komme seg frem i samfunnet. De er uten skrupler, er gode løgnere og har en overfladisk sjarm, for eksempel.

 

Jeg tror du ville blitt skuffet om du antar at en psykopat har stor sjans til å lykkes og nå til topps i Arbeiderpartiet. Insinuerer du noe om ledere i norske partier generelt og Arbeiderpartiet spesielt og eventuelt hvilke kvalifikasjoner har en for å bruke dine egne ord

 

mann som deg for å uttale deg om norske politikere?

 

Jeg har ikke hevdet å kunne bevise at noen prominente norske politikere er psykopater, men jeg har en sterk mistanke om det, nettopp fordi det er et så velkjent faktum at psykopater forsøker å komme seg inn i maktposisjoner og gjerne lykkes med det da de er gode på å manipulere andre mennesker. Om du tror demokratiet står i veien for at slike mennesker kan lykkes, så tar du meget feil. Om noe, burde det være større sjanse for at psykopater når maktposisjoner i et åpent demokratisk samfunn enn i et aristokrati, f.eks., da det er svært begrenset hvor mange psykopater som kan finnes i en familie. I et demokrati er det derimot åpent for enhver som måtte ønske det å åle seg frem til maktposisjoner, og der har psykopater en naturlig fordel. Men jeg tenker ikke å rette påstander mot noen spesifikk politiker, da jeg ikke kan bevise det til tross for en del interessante symptomer.

 

Etter å ha lest dine innlegg i denne og andre tråder har jeg et generelt inntrykk av at du setter folk i ulike båser, der noen båser er bedre enn andre.

Ja. Gjør ikke du det samme? Mener du at ABB er like bra som Moder Theresa eller Fridtjof Nansen? Synes du ikke at det eksisterer idealer som er mer verdt enn andre? I min tradisjon ser vi f.eks. på hederlige mennesker med en edel karakter som verdigere enn usle voldtektsmenn eller løgnere. Finnes ikke slike distinksjoner i din verdensanskuelse?

 

Er det slik at du generelt orienterer deg mot makt som verdi og forakter svakhet?

Makt er ingen verdi, nei. Makt er bare et redskap. Personlig orienterer jeg meg ikke mot makt som noe mål, da en politisk karriere ikke er noe som vil passe meg spesielt bra. Jeg har helt andre mål i livet. Når du spør om jeg forakter svakhet kommer det helt an på hva du mener med svakhet. Jeg forakter ikke fysisk svakhet eller svakhet som mangel på makt over andre mennesker. Om vi derimot med svakhet mener personlige kvaliteter som er alt annet enn hedersverdige, slik som løgnaktighet/uærlighet, feighet, illojalitet/svikefullhet, grådighet og mange andre æreløse kvaliteter - ja, det er en svakhet man gjerne kan forakte.

 

 

Forakter du vår nåværende velferdsstat?

Mye prat om forakt her, gitt. Jeg forakter ikke materiell velferd, men jeg synes det er foraktelig om dette nesten sees som det eneste målet i livet, slik det er blitt i vårt samfunn. Det er det høyeste referansepunktet, og det ser jeg som skadelig. Den formen for materiell sløsing og grådighet som dominerer i Norge idag bør tones ned. Vi får aldri nok: jo mer vi har, jo mer vil vi ha. Jeg ser en enkel og nøysom livsstil som verdt å strebe etter. Jeg mener at alle skal ha tak over hodet, spise seg mette og ha det de trenger for å leve et godt og meningsfullt liv, men at den ekstreme forbrukslivsstilen vi har idag, hvor man aldri får nok, er avskyelig og ikke minst skadelig for planetens miljø. Men denne kritikken som jeg retter mot overforbruk, sløseri og materialisme kan du finne blant venstrefolk såvel som blant høyreradikalere, så det er et tverrpolitisk synspunkt.

 

Hvordan stiller du til at skatt skal benyttes til å finansiere velferdsstaten?

Jeg er ingen ekstrem-liberalist, så jeg er ikke mot skatt i og for seg. En viss skatt som brukes til å finansiere enkelte offentlige funksjoner og prosjekter ser jeg som uproblematisk. Men istedenfor å over-fokusere på sosialbidrag og andre velferdsutbetalinger, ser jeg heller at staten utrydder arbeidsløshet (såvel blant ungdommer som eldre) ved hjelp av store offentlige prosjekter. Jeg er ingen hitlerist, men her kan man lære av hvordan de tyske nasjonalsosialistene utryddet massiv arbeidsløshet i Tyskland på noen få år.

 

Selv om jeg har noen sosialistiske tendenser, er jeg dog enig med liberalistene når det gjelder en del spørsmål. Staten har vokst seg altfor stor, og jeg mener vi bør ha flere private initiativer. Jeg vil dessuten se en styrking av lokalsamfunnet og storfamilien. Det er tragisk at både våre minste og våre eldste overlates i hendene på statlige institusjoner istedenfor å bli tatt hånd om av familien, der de hører hjemme. Men hele spørsmålet om offentlig/privat er et stort og bredt tema som sikkert er blitt diskutert i mange egne tråder på dette forumet.

 

Forakter du mange av de menneskene som faller utenfor det vanlige A4 skjemaet?

På hvilken måte? Narkomaner på gaten? Breivik i fengsel? Småbruker langt ute på landet som forsøker å leve så enkelt og tradisjonelt som mulig, uavhengig av storsamfunnets mas? En som bestemmer seg for å reise og leve i et buddhistisk kloster i Asia for å slippe unna det materialistiske hysteriet i vesten og fokusere på det essensielle? Mulighetene er mange. Det å falle utenfor det vanlige A4-skjemaet kan bety mye forskjellig. Rent generelt ser jeg vel på det "vanlige" norske A4-skjemaet idag som materialistisk, sjelløst og meningsløst. Som karakteren Tyler Durden sa i filmen 'Fight Club':

 

“We spend our lives working jobs we hate, to get the money to buy stuff we don’t need, to impress people we don’t like.”

 

 

Mener du at perfekte mennesker finnes?

 

Hvordan definerer du "perfekt" når du spør om det finnes perfekte mennesker? Fra et rent biologisk perspektiv, er vel individer med større overlevelsesevne (fysisk sterke og friske, smarte osv) mer "perfekte" eksemplarer av arten, på samme måten som i naturen. Men dette har ingenting å gjøre med "perfeksjon" i noen moralsk eller verdimessig betydning. Hva man anser for å være ens 'perfekte' menneskeideal må nok hver og en av oss avgjøre for oss selv. For oss selv, så burde vårt personlige ideal være vårt største potensiale som menneskelig individ, det beste vi kan være. Dette kan innebære å leve etter en bestemt kode som avgjør hvilke prinsipper som er verdt å strebe etter.

 

Hva er i såfall et perfekt menneske for deg?

 

Et menneske som gjør alt det kan for å leve som det beste mennesket man kan være etter ens egne, personlige forutsetninger. Vi har alle ulike forutsetninger, men vi kan alle strebe etter å leve hederlig, dydig og vakkert.

 

Er du enig i dette utsagnet som jeg selv har formulert?

"Kvaliteten av et moderne samfunn vises i måten de tar seg av de svakeste i samfunnet"

 

 

Delvis. Jeg mener naturligvis at mennesker i et samfunn bør være solidariske og hjelpe andre mennesker der muligheten finnes, men samtidig er nok mitt syn på et kvalitativt samfunn noe mer nyansert og komplekst enn ditt utsagn. Jeg tror kvaliteten av et samfunn, enten det er moderne eller ikke-moderne, avgjøres av hvor godt tilrettelagt kulturen er for at mennesker skal strebe etter å oppfylle eller integrere noblere arketyper i seg selv.

Endret 8. juli 2014 av Wyrd

[Gjest Slettet+9871234]

Ja. Den politiske elitens introduksjon av omfattende, langsiktig masseinnvandring til Europa er et særdeles godt eksempel på det.

 

Er ikke nettopp det du her skriver nettopp et eksempel på det jeg skriver, skråsikker påstand som en refleks av din ideologi. Mener du at den politiske eliten introduser denne masseinvandringen?

 

Takk for anbefalingen. Men jeg har lest en del om psykopater tidligere, så jeg kjenner til de grunnleggende karakteristikkene osv. Emnet er jo interessant siden det sies at så mange politikere og andre maktmennesker lider av psykopati. Pga. deres sterke manipulative evner er det en fordel når man skal komme seg frem i samfunnet. De er uten skrupler, er gode løgnere og har en overfladisk sjarm, for eksempel.

 

Nissen skriver at det er en uhelbredeilig tilstand. Det ligger i sakens natur at politiske partier søker makt. Politiske partier som ikke har ambisjoner om å komme i posisjon finner man sjelden. Jeg har såpass tro på dagens norske partier at en psykopat snart ville bli avslørt.

 

Jeg har ikke hevdet å kunne bevise at noen prominente norske politikere er psykopater, men jeg har en sterk mistanke om det, nettopp fordi det er et så velkjent faktum at psykopater forsøker å komme seg inn i maktposisjoner og gjerne lykkes med det da de er gode på å manipulere andre mennesker. Om du tror demokratiet står i veien for at slike mennesker kan lykkes, så tar du meget feil. Om noe, burde det være større sjanse for at psykopater når maktposisjoner i et åpent demokratisk samfunn enn i et aristokrati, f.eks., da det er svært begrenset hvor mange psykopater som kan finnes i en familie. I et demokrati er det derimot åpent for enhver som måtte ønske det å åle seg frem til maktposisjoner, og der har psykopater en naturlig fordel. Men jeg tenker ikke å rette påstander mot noen spesifikk politiker, da jeg ikke kan bevise det til tross for en del interessante symptomer.

 

Da er det vel litt spekulativt å nevne Arbeiderpartiet i den konteksten du gjorde i ditt tilsvar. Det vil da være ineteressannt å få disse interessante symptomene nærmere beskrevet. Til tross for det du skriver om demokrati kontra et (kriger) aristakroti er ikke jeg overbevist.

 

Ja. Gjør ikke du det samme? Mener du at ABB er like bra som Moder Theresa eller Fridtjof Nansen? Synes du ikke at det eksisterer idealer som er mer verdt enn andre? I min tradisjon ser vi f.eks. på hederlige mennesker med en edel karakter som verdigere enn usle voldtektsmenn eller løgnere. Finnes ikke slike distinksjoner i din verdensanskuelse?

 

Det er ikke min oppgave å dømme kriminelle. Her finner du en av historiens verste http://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Mengele som hadde grufulle eksperimenter på eneggede tvillinger. Kjenner du de og hva mener du om dem? Jeg nevner Mengele siden du ser ut til å ha en positiv holdgning til nasjonalsosialismen som økomisk politisk syetem. Se nedenfor.

 

Makt er ingen verdi, nei. Makt er bare et redskap. Personlig orienterer jeg meg ikke mot makt som noe mål, da en politisk karriere ikke er noe som vil passe meg spesielt bra. Jeg har helt andre mål i livet. Når du spør om jeg forakter svakhet kommer det helt an på hva du mener med svakhet. Jeg forakter ikke fysisk svakhet eller svakhet som mangel på makt over andre mennesker. Om vi derimot med svakhet mener personlige kvaliteter som er alt annet enn hedersverdige, slik som løgnaktighet/uærlighet, feighet, illojalitet/svikefullhet, grådighet og mange andre æreløse kvaliteter - ja, det er en svakhet man gjerne kan forakte.

 

Og det vil forsvinne i din tredjeposisjon? Nazistene ville bli kvitt mange av dem ved å utrydde dem.

 

Mye prat om forakt her, gitt. Jeg forakter ikke materiell velferd, men jeg synes det er foraktelig om dette nesten sees som det eneste målet i livet, slik det er blitt i vårt samfunn.

 

Hvordan har du fått det inntrykket? Da må du ha et bedre alternativ for den gjennomsnittlige borger og de svakeste i samfunnet?

 

Men istedenfor å over-fokusere på sosialbidrag og andre velferdsutbetalinger, ser jeg heller at staten utrydder arbeidsløshet (såvel blant ungdommer som eldre) ved hjelp av store offentlige prosjekter. Jeg er ingen hitlerist, men her kan man lære av hvordan de tyske nasjonalsosialistene utryddet massiv arbeidsløshet i Tyskland på noen få år.

 

Ved å begynne med en historiens relativt størst militæropprustning? Jeg har skrevet hovedoppgave om inflasjon til sosialøkonomisk embetseksamen. En av grunnene er at inflasjon (og også deflasjon) er et symptom på at noe er galt i et samfunn. Prøv å skaff deg et eksemplar av phillip cagan's kjente artikkel om "hyperinflation". Det er lett å skape aktivitet ved finansiere kriger med å bruke seddelpressen. Cagans artikkel er ikke særlig dyp, men langt dyper enn din beundring for den aktiviteten nazistene skapte med sine enorme ambisjoner om det tredje rike i Tsykland. En nordmann falt nesegrus for Hitler og var så imponert at han forrådte sitt land.

 

Det er tragisk at både våre minste og våre eldste overlates i hendene på statlige institusjoner istedenfor å bli tatt hånd om av familien, der de hører hjemme. Men hele spørsmålet om offentlig/privat er et stort og bredt tema som sikkert er blitt diskutert i mange egne tråder på dette forumet.

 

Det er nok en tilbakelagt tid, der kvaliteten på den omsorgen de ville fått ville variet svært fra familie til familie.

 

Rent generelt ser jeg vel på det "vanlige" norske A4-skjemaet idag som materialistisk, sjelløst og meningsløst. Som karakteren Tyler Durden sa i filmen 'Fight Club':

 

Det må du gjerne mene. Det blir ikke mer sant fordi du mener det.

 

Hvordan definerer du "perfekt" når du spør om det finnes perfekte mennesker? Fra et rent biologisk perspektiv, er vel individer med større overlevelsesevne (fysisk sterke og friske, smarte osv) mer "perfekte" eksemplarer av arten, på samme måten som i naturen.

 

Jeg kunne presisert spørsmålet til å mener anser du noen rase for å være andre raser overlegne, for mann å være kvinnen overlegen. Jeg kan tilføye mener du at intelligens er avhengig av rase, kjønn, sosial tilhørighet, kulturell bakgrunne etc?

 

Et menneske som gjør alt det kan for å leve som det beste mennesket man kan være etter ens egne, personlige forutsetninger. Vi har alle ulike forutsetninger, men vi kan alle strebe etter å leve hederlig, dydig og vakkert.

 

Om jeg legger bort krykkene, vil jeg falle, men du vil kunne støtte meg?

 

 

Jeg skrev:

Er du enig i dette utsagnet som jeg selv har formulert?

"Kvaliteten av et moderne samfunn vises i måten de tar seg av de svakeste i samfunnet"

 

 

Du svarte:

 

Delvis. Jeg mener naturligvis at mennesker i et samfunn bør være solidariske og hjelpe andre mennesker der muligheten finnes, men samtidig er nok mitt syn på et kvalitativt samfunn noe mer nyansert og komplekst enn ditt utsagn. Jeg tror kvaliteten av et samfunn, enten det er moderne eller ikke-moderne, avgjøres av hvor godt tilrettelagt kulturen er for at mennesker skal strebe etter å oppfylle eller integrere noblere arketyper i seg selv.

 

Jeg merker at du svært sjelden er enig med meg på samme måte som jeg svært sjelden er enig med deg. Du vil ha svært store problemer med å overbevise meg om din tredje posisjon.

Endret 9. juli 2014 av Slettet+9871234

[Skatteflyktning]

 

 

Jeg kan nevne en. Hva skiller ditt utopia fra dette utopia

Anarko-kapitalisme er en ekstrem form for liberalisme. Det sanne høyre har røtter i det før-liberale og har vært konsekvent anti-liberalistisk.

Da må man nesten spørre hva som skiller dere fra AP og SVs Utopiaer?

[Wyrd]

 

 

Jeg kan nevne en. Hva skiller ditt utopia fra dette utopia

Anarko-kapitalisme er en ekstrem form for liberalisme. Det sanne høyre har røtter i det før-liberale og har vært konsekvent anti-liberalistisk.

Da må man nesten spørre hva som skiller dere fra AP og SVs Utopiaer?

 

 

Godt spørsmål. Men jeg tror du burde være istand til å oppdage en del viktige forskjeller om du leser hele det innlegget du siterte, og ikke bare svarene til deg spesielt. Les f.eks. min kommentar til kgun hvor jeg oppsummerer min tolkning av en del sentrale prinsipper for det tradisjonalistiske høyre.

 

Gjeldende utopi... Dere anarko-kapitalister ønsker å skape noe helt nytt, mens vi høyreradikale tradisjonalister heller bygger videre på de tidløse, essensielle prinsippene som har manifestert seg på ulike måter i alle tradisjonelle kulturer og stater. Vi står ikke for noen ny utopi. Vi tror ikke på noen messiansk lineær progressivisme som skal ende med paradis på jord, et perfekt, nytt system, enten dette er marxistenes klasseløse kollektivistiske utopi eller anarkistenes statsløse individualistiske utopi. Faktum er vel egentlig at vi ikke har noen utopi, for vi tror ikke at utopier er mulige pga. menneskenaturens kompleksitet og mørke sider. Det vil alltid finnes grusomheter, maktkamp, krig, tragedier og lidelse. Ja, vår verdensanskuelse er tragisk og vi forholder oss stoisk til disse realitetene. Det positive er at disse motgangene også kan lede mennesket til det heroiske. Det idealet som har ledet det sanne høyre gjennom historien, fra Sparta til Fascismen via Preussen (osv) er nobilitet og "Leben ist Kampf!", ikke en materialistisk utopi.

 

På visse måter har du rett i at vi står nærmere AP og SV enn dere anarko-kapitalister, i og med at vi ikke ser for oss et statsløst samfunn. Men du stirrer deg blind på det materielle, slik dere på den historiske venstresiden har en tendens til å gjøre, enten man prater om liberalister eller marxister, som fundamentalt sett har det til felles at de er materialistiske, økonomiske og egalitære (anti-hierarkiske) ideologier. Du ser at vi på det sanne høyre ikke ønsker en statsløs utopi, og at vi ikke har total økonomisk liberalisme som noen høyt prioritert ledestjerne, og da konkluderer du med at vi står for akkurat det samme som Ap og SV. Så enkelt er det naturligvis ikke. Staten har manifestert seg på mange forskjellige måter opp igjennom historiens gang, og det samme gjelder for økonomien. Det at vi ikke er anarkistiske ultra-liberalister gjør oss altså ikke automatisk til moderne sosialdemokrater.

 

Den dypeste forskjellen mellom det sanne høyre og moderne sosialdemokrater (jeg diskuterer de siden du nevnte Ap og SV spesielt) ligger naturligvis i verdensanskuelse samt vår antropologi (menneskeforståelse). Vår verdensanskuelse er tradisjonalistisk og arkaisk - deres er modernistisk, med opprinnelse i opplysningstidens urealistiske forståelse av menneskenaturen. Vi fundamentalt avviser egalitære påstander - mennesker er differensierte med kvalitative forskjeller i natur, enten det gjelder menn og kvinner, ulike individer, eller ulike folkeslag. Mennesket er ikke et adskilt universelt individ men eksisterer som del av en sammenheng: en blodlinje, en kultur, en stamme, et folk, en tradisjon. Mennesket er et flokkdyr, og i utviklede sivilisasjoner er en hierarkisk ordnet samfunnsstruktur det naturlige. Mennesket er, som mange gamle myter illustrerte, både en gud og et beist. Både godhet og ondskap, orden og kaos lever i oss, og dette leder både til konstruksjon og destruksjon. Menneskenaturen er essensielt uforanderlig pga. den underliggende, dyriske biologien (voldtekter, drap, vold, dominans etc vil alltid forekomme), men Tradisjonen eksisterer for å være en delvis formgivende ledestjerne som appellerer til det høyere og edlere i menneskets natur, samt fungerer som en kjede som forener forfedre og etterkommere i en organisk helhet.

 

Det sanne høyre er politisk sett, og i kontrast til modernister:

Hierarkisk både ideologisk og praktisk - ikke egalitært.

Nasjonalistisk og partikulær (merk: i den bredeste betydningen) - ikke universalistisk.

Organisk (personen er en stolt celle i en større helhet) - ikke individualistisk eller anonymt kollektivistisk.

Åndelig, ærverdig og heroisk - ikke materialistisk.

Endret 8. juli 2014 av Wyrd

[Gjest Slettet+9871234]

 

 

konsekvent anti-liberalistisk.

Da må man nesten spørre hva som skiller dere fra AP og SVs Utopiaer?

 

Det er da ikke en relevant sammenligning, da deres 8 år i regjering var svært så reellle

 

Åndelig, ærverdig og heroisk - ikke materialistisk.

 

Bergprekenen - hvordan ser konservative kristne på denne?

 

Hvordan ser tredjeposisjonistene på denne berømte talen?

.

Og siden du har bedt oss om å stille spørsmål. Hvordan ser dere på denne

 

https://www.youtube.com/watch?v=zZwmoVYEwV4

 

berømte talen?

 

Og hvordan forholder dere dere til de store filosofer som

1. Søren Kierkegaard?
2. Arthur Schopenhauer?
3. Immanuel Kant?
4. Friedrich Nietzsche?
5. Georg Wilhelm Friedrich Hegel?

Har dere en favoritt filosof, og kan du eventuelt oppsummere med egne ord et minste felles mulitplum av det du har oppfattet som det esensielle i vedkommendes filosofi?

 

Til orientering finnes der et eget underforum om filosofi samt denne klistrede posten om lesestoff for amatørfilosofer.

 

Det er ikke uvikltig hvilken holldning en ideologi har til filosofi, vitenskap og kunst. Hvilke kunstnere liker og ikke liker man.

 

Eksempel: Nazistene likte ikke surrealister som Salvador Dali. For dem skulle kunsten være pent for øyet (det en nordmann ville kalle elg i solnedgang) og ikke provoserende.

 

Så skriv gjerne om idelologiens:

1. Favorittfilosofer.
2. Holdning til vitenskapen. Skal vitenskapen være fri eller underlagt kriger aristrokatiet?
3. Holdning til kunst. Skal kunsten være fri eller underlagt kriger aristrokatiet?

Endret 9. juli 2014 av Slettet+9871234

[Wyrd]

Hei kgun, oppdaget nettopp at du hadde redigert inn et lengre svar i innlegget ditt lengre opp i tråden. Skal komme tilbake til det.

 

 

Åndelig, ærverdig og heroisk - ikke materialistisk.

Bergprekenen - hvordan ser konservative kristne på denne?

 

Hvordan ser tredjeposisjonistene på denne talen?

 

Jeg kan ikke snakke for alle her, men selv liker jeg den. Virker nok styrkende og trøstende for mennesker i vanskelige situasjoner. Det får en til å se lenger enn til det umiddelbare og materielle, og gir håp.

 

For eksempel:

 

22 Salige er dere når folk hater dere,

når de utstøter dere og håner dere

og skyr navnet deres som noe ondt –

for Menneskesønnens skyld!

 

Som inspirerer til å ofre alt for et høyere ideal.

 

 

Edit: Angående MKL's tale. Jeg har for treg internettoppkobling akkurat nå til å se en lang video. Kan du sitere det mest vesentlig du ville ha en kommentar til?

Endret 8. juli 2014 av Wyrd