Poenget med å være sosial?

[Gjest *Hjernevasket*]

Hei!

 

Har i lengre tid mer eller mindre vert på innsiden av en "kult" og når jeg nå endelig er kommet på sidelinjen og kan betrakte galskapen skjønner jeg at jeg er blitt en smule hjernevasket. For eksempel klarer ikke lengre å se noe nytteverdi i å være sosial. Det er greit å skape nettverk, det har jeg blitt lært. Jeg husker tidligere, når jeg var yngre, da gikk jeg på besøk til venner og bare var sammen med dem og hadde det gøy. Om jeg skal gjøre det nå, blir jeg bare sittende og tenke, hva er nytteverdien i dette? Hvordan tjener dette meg? I denne "kulten" var det mye fokus på å bruke tiden riktig, aldri kaste bort tid på ting som ikke "tjente en".

 

Jeg vil gjerne ha tilbake et mer liberalt syn på verden, slappe litt mer av. Så ta meg tilbake til da jeg var "ung og dum" og kastet bort tid, hvorfor skal jeg sosialisere?

 

[Blindgate]

Det er begrenset hvor mye moro du kan ha på egenhånd. Det er opplagt. Ser du poenget i å ha det moro, eller er det også bortkastet tid?

 

Enda godt at du kom deg ut...

[Gjest *Hjernevasket*]

Å ha det moro, er absolutt noe jeg verdsetter.

[Isbilen]

At sorger blir mindre og gleder større av å deles er kanskje en klissete romantisk klisje, men det er så sant som det kan få blitt. Moro kan man kanskje ha det alene også, men det er særlig når problemene tårner seg opp at det er fint å ha noen å lufte dem med. Dessuten er det fint å holde den sosiale muskelen i form til du kommer i en situasjon hvor du har sårt bruk for den.

Hvis du må rettferdiggjøre sosialisering i et "kynisk" nytteperspektiv kan vi bare si det sånn at mennesker er et sosialt vesen, og er konstruert for å fungere best sammen med andre. Å bare sitte for seg selv er veldig unyttig. Og trist.

Endret 20. august 2008 av Isbilen

[Gjest *Hjernevasket*]

Jeg vil ikke ha hjelp med problemer, problemer er en utfordring jeg selv må løse. Om noen andre gjør det for meg, vil jeg ikke bli sterkere.

"Dessuten er det fint å holde den sosiale muskelen i form til du kommer i en situasjon hvor du har sårt bruk for den." Ikke noe personlig, men det er akkurat denne tankegangen jeg vil bli kvitt. Jeg vil ikke være sosial i dag bare for å vedlikeholde et vennskap jeg kanskje får bruk for senere.

"Det at det er begrenset hvor mye moro man kan ha det alene", var noe som traff meg bedre.

[Blindgate]

Men se for deg at du ikke skal være sosial med andre. Hva skal du bruke tiden på da, og samtidig ha det moro?

 

Edit: Riktignok noen som trives med å bare pusle med ting alene, men de er i mindretall.

Endret 20. august 2008 av Blindgate

[Gjest Gjest]

Jeg liker godt å være sammen med folk, gidder bare ikke gå ut å møte dem. Jeg har det som regel gøy med meg selv, spesielt når jeg lærer noe nytt, presterer noe vanskelig eller opplever noe generelt morsomt. Ofte kan jeg underholde meg selv, sprelle rundt i stuen, mens jeg hører på musikk.

Tingen er at jeg må ha hatt noen rare tanker i hodet for mange år siden, da likte jeg å møte folk hele tiden. Var omtrent aldri hjemme, bare ute med venner. Når jeg ser tilbake på det tenker jeg på det som en god tid, jeg klarer bare ikke huske hvorfor jeg gjorde det.

 

Som sagt om jeg skal gjøre det nå, så tenker jeg bare at det er bortkastet tid. Missforstå meg rett, jeg vil gjerne ut å møte mennesker.

 

 

Legg også merke til at jeg er rimelig forvirret generelt. O.o

[drugis]

hvorfor laget du denne tråden da?? sånn egentli?

[Gjest *Hjernevasket*]

I grunn for det jeg er rimelig på trynet atm. Jeg kan more meg selv, men jeg vil ut igjen blant folk. Så jeg trengte i grunn bare en motivasjonsfaktor, det man kan ha det enda mer gøy når man er flere, var jo ikke så dumt.

[Isbilen]

Det er ikke alle problemer man er i stand til å løse selv, og det betyr ikke at man er svak. Hvis man unngår alle utfordringer man ikke klarer å takle helt på egen hånd går man selvfølgelig glipp av mye. Ei heller blir man alltid svak av å få hjelp. Alle problemer er ikke som steiner som må løftes. Det er forskjell på å bli hjulpet med vektstanga og å få høre det lille som skulle til for at man fant ut av et stort problem - og det er ofte en annen persons perspektiv.

 

Det jeg mener med den sosiale muskelen er ikke at du har venner, men at du klarer å omgås folk. Det er en evne som svekkes av isolasjon, tro meg. Plutselig er du på jobbintervju, og sjefen ser (for sånt ser gode sjefer) at du ikke er i stand til å passe inn noen steder. Du liker ei jente, men siden du blir pinlig berørt bare noen ser på deg klarer du ikke å komme innpå henne. Sånne ting.

 

Hvis du virkelig ser på deg selv som din egen herre og din egen lykkes smed og en helt fri agent - da burde vel det synet vært såpass urokkelig at samvær med andre ikke gjorde noen større forskjell? Du burde med andre ord ikke ha noe å bevise ved å holde deg for deg selv.

 

Hva slags kult var du med i? Det høres litt ut som satanister (eller i hvert fall kynikere) av typen som ikke skjønner så veldig mye. No offense, men det går vel greit siden du ikke henger med dem lenger.

Endret 20. august 2008 av Isbilen

[Marbash]

Bra du kom deg ut hvert fall.

 

Jeg mener at det å være sosial kan tjene deg ved at du utvikler deg selv som menneske ved å se hvordan andre mennesker forholder seg i ditt nærvær. Og deretter kan du tilpasse deg til slik du vil at de skal oppfatte deg.

[Kaffegriner]

Gleder som deles blir 2x større Gjør du no morsomt med en kompis blir gleden større enn om du hadde gjort det alene. F.eks danse rundt og være teit i stua som du snakka om hadde du gjort det med en kompis hadde du sett hvor teit det så ut på han også kunne dere ledd av det sammen og sakt ".. shit det der var fucka xD" eller no .. Mennesker er sosiale vesner, vi trenger å være sosiale.

[Gjest *Hjernevasket*]

Hvis du virkelig ser på deg selv som din egen herre og din egen lykkes smed og en helt fri agent - da burde vel det synet vært såpass urokkelig at samvær med andre ikke gjorde noen større forskjell? Du burde med andre ord ikke ha noe å bevise ved å holde deg for deg selv.

 

Det er litt sånn det ligger an, jeg har ikke noe i mot å være sammen med folk, men jeg gidder ikke ta initiativet til å kontakte venner, de gjør det som regel selv. Det hender også at jeg ikke vil være sosial, for det kan være forstyrrende når jeg skal gjøre andre ting.

Tro det eller ei, men jeg er faktisk en relativt populær kar, så folk dulter innom rett som det er. Grunnen til dette er nok at jeg har studert sosialdynamikk og skjønner hvordan man skal være rundt folk. Det er kanskje derfor jeg ikke syns det er så spennende lengre, jeg ser matrixen, i alle fall deler av den. Når jeg tenker meg om, så var det kanskje derfor jeg var så mye sosial før. Fordi jeg ikke viste hvordan ting fungerte, for det jeg måtte hele tiden sjekke at jeg var akseptert, være sikker på at jeg hang med i tiden.

 

Av forskjellige grunner vil jeg ikke si hva kulten bedrev.

[ChaosPredicted]

Jeg vil gjerne ha tilbake et mer liberalt syn på verden, slappe litt mer av. Så ta meg tilbake til da jeg var "ung og dum" og kastet bort tid, hvorfor skal jeg sosialisere?

 

 

Det har vært mye synsing i denne tråden. Derfor går jeg tilbake til førsteposten din for å finne ut hva det egentlig er du ønsker. Jeg tror jeg skjønner hva du mener med at du ønsker å slappe litt mer av. Skyt meg om jeg tar feil, men det virker på meg som du med årene har begynt å analysere det meste av det som skjer rundt deg, noe som på mange måter gjør at du har mer kontroll med begivenhetenes gang rundt deg, og i større grad gjør at du sjeldent eller aldri mister kontrollen. Dette vil i så fall gjøre at det å sosialisere for sosialiseringens skyld ofte kan virke meningsløst, rett og slett som du sier; "å kaste bort tiden".

 

Mennesker er sosiale av mange forskjellige grunner, noen liker å ha andre mennesker i nærheten for å ikke føle seg alene eller ensomme. For disse vil utbyttet av sosialiseringen rett og slett bestå i det å være nær andre mennesker, uten at det trenger å utveksles mange ord. For andre vil moroa av det å sosialisere komme av meningsutveksling, man kan sitte i timesvis og snakke og diskutere temaer som begge er interesser i. Andre igjen liker å finne på ting med andre mennesker, leke eller "gjøre ting" med venner, gå på kino, spille spill eller se på tv sammen.

 

Du vet det sikkert selv, men det er du selv som må avgjøre akkurat hva som gjør at det er moro å være med andre mennesker, vi er alle forskjellige. De fleste foretrekker nok en blanding av grunnene jeg har nevnt over, men dette er selvfølgelig helt individuelt. Jeg liker for eksempel godt å drive med kreative ting, jeg spiller flere instrumenter, har to band og driver med filmproduksjon, i tillegg til at jeg skriver. Det å spille i band og drive med musikk sammen med andre representerer for meg den ultimate sosialiseringen. Man driver for det første med noe man virkelig brenner for sammen med andre mennesker man har et godt forhold til. I tillegg utveksler man meninger og idéer, og dette gir seg klare utslag i musikken, den blir til noe eget som man ikke ville kommet fram til på egenhånd. I en slik situasjon både leker man, utvikler vennskap og lærer noe nytt gjennom samarbeid. Dette er bare et eksempel, men for meg så gir dette hvertfall mening.

 

Dette ble en litt lang post, særlig med tanke på at rådet mitt egentlig er ganske enkelt; se i deg selv, og finn ut akkurat hva som gir deg mest i sosiale situasjoner. Om ikke det å "kaste bort tid" gir deg noe bør du heller ikke gjøre dette. Du bør forsøke å oppsøke situasjoner som du mener vil gjøre deg lykkelig eller gi deg en slags mental gevinst. Akkurat hva dette er vet du kun selv. Uansett, lykke til med sosialiseringen!

[Gjest *Hjernevasket*]

Tusen takk ChaosPredicted, det var et utrolig bra svar!

Jeg skulle gjerne fortsatt her, men jeg er nødt til å hoppe til køys. Skal på en lang fjelltur å virkelig kjenne livet presse tungt på kroppen i fire harde dager.

Jeg kommer tilbake (om jeg fremdeles lever that is ) og skriver mer her. Nå begynner det å utvikle seg til noe virkelig spennende.

 

Setter pris på svarene jeg har fått.

 

Sayanora!

[zatux]

Mennesker er tross alt flokkdyr, og flokkdyr har ett slaks innebygd sosialt behov.

 

Jeg er med på hva du mener. Selv kunne jeg gjerne tenkt meg å flyttet ut i skauen, ilag med en hund (og kanskje ett ekorn...), og levd mine glade dager utenfor galskapen - men det fynker bare ikke i lengden. Mitt sosiale behov tar med tiden overhånd og driver vettet til ett usmaklig vannvidd, og gir seg ikke før det er mettet - selv om jeg i ettertid føler at sosialiseringen var bortkastet tid.

 

Asj, rar verden vi lever i.

[Gjest *Hjernevasket*]

Jess, da er jeg tilbake fra fjellet. Som mange sikkert allerede har tenkt seg frem til, jeg overlevde!

 

Fjellturen strakte seg over 3 dager, der jeg var med en klok gammel mann. Det denne karen ikke har en formening om er ikke verdt å vite noe om. Det å utveksle meninger med et mere intellektuelt individ var for meg meget spennende. I tillegg var det som en del nevnte tidligere ekstra gøy når vi sammen karvet oss til toppen.

Fikk også anledningen til å teste ut forskjellige konsepter jeg har studert i sosialdynamikken, jeg hadde glemt hvor vakkert det er å betrakte rytmen mellom to mennesker når de kommuniserer.

 

Til slutt vil jeg anbefale alle å dra på fjellet, med en tung sekk, masse god og sunn mat, varme klær og så leve i ett med naturen over flere dager. Det er helt fantastisk rett og slett. Jeg tror også at det blir _dobbelt_ så morsomt når man er to

[QBab]

Interessant tema.

*mine innlegg*