"Angst" for å ta kontakt eller være sosial

[Gjest sjenert gutt 17]

Følelsen slipper ikke taket. Den har overtaket. Det føles omtrent likt som om jeg står på kanten av et høyt stupebrett. Jeg vet at det ikke er farlig, og jeg vet at jeg innerst inne har lyst, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Omtrent slik føler jeg det når det er snakk om å ta kontakt eller være sosial, da spesielt med det motsatte kjønn. Jeg er ikke redd for jenter på noen måte. Det er heller hvordan reaksjonene deres på meg som person vil være. Jeg engster meg før jeg har prøvd og eventuelt feilet. Jeg sier til meg selv at det ikke er farlig, og at ikke folk ser på meg som en særing eller noe, men det er som på stupebrettet, at jeg ikke får meg til å gjøre det.

 

Dette er ufattelig irriterende. Hvorfor kan ikke jeg være sosial som alle andre? Det har endt med at jeg ikke har så mange venner, og i helgene foretrekker jeg videospill og TV fremfor å være utendørs med andre jevnaldrende.

Jeg prøver å si til meg selv, at det ikke er noe galt med meg. Jeg er ingen særing, på noen måte.

Likevel får jeg meg ikke til å ta kontakt.

 

Jeg er 17 år, og frykter allerede at jeg skal være alene for resten av livet. Nærmest patetisk negativ tenking, eller noe som faktisk kan skje dersom jeg ikke får et annet forhold til det å være sosial?

 

Er det dette som kalles sosial angst? Hvordan kan jeg bearbeide dette problemet?

 

Jeg er lei av å være "ensom". Lei av å føle meg sær eller rar. Lei av å ikke føle meg "inkludert".

 

Med dette som utgangspunkt, hva bør jeg gjøre?

Er det noen som har opplevd lignende, og som vet hva de snakker om?

 

På forhånd takk for alle svar.

[Vizzy]

Første steg kan bli at du dropper TV/video spill i helgen. Dra på kino med dem du kjenner. Bowling eller bare finn på noe sosialt med dine venner ute blandt andre folk.

 

Siden du føler deg veldig sjenert og sliter med å komme deg ut av boksen i hodet. Så dra på fest med noen venner . Drikk deg full og spreng grenser. Når du får alkohol i kroppen blir man mer fri og de mentale grensene blir mindre. Du tørr mer . På denne måten får du en positiv opplevelse.

 

Jobb med deg selv . Tenk positivt hele tiden . Og ikke bryr deg om va andre sier.

Bruk denne videoen som et utganspunkt. Jobb med det dem sier og bruk det i hverdagen . Når du prater med venner , dem i klassen , læreren. Tør å rekk opp handa i klasserommet og svar først . Prøv hele tiden å ta små steg om gangen

 

 

Dette er som å trene styrke . Er bare å komme igang, så er du der. Når du tar første steget ser du at det hjelper . Og du flyter videre på en bølge. Dette er iallefall min egen mening og ikke noe fasit