Vanlige misforståelser (Les første post)

[Kontorstol]

Mange tror at unge huggormer er farligere enn voksne, det er ikke sant

 

Har egentlig ingen kilde, men her er en: Wikipedia

Endret 1. september 2008 av Kontorstol

[cyclo]

Kontorstol: Les reglene i første post! Alle påstander skal dokumenteres med kilde. Vennligst oppdatter posten din.

[Venerable]

Støv består mest av død hud

 

Det finnes ofte døde hudceller i støv, men det er svært lite. Støv inneholder alt slags forskjellig, blandt annet:

 

soil, sand, pollen, sot, brick, concrete dust, clothing, carbide fibers, fungal spores, plant parts, dried cells of animal hair, skin and feathers. Cigarette and wood smoke, dust mites, bits of dead insects, rat and mouse droppings, industrial pollutants, pesticide, tiny bits of plastic, pvc and vinyls, flour and crumbs, and good old fashioned dirt.

(Skrev det jeg hørte, så se opp for skrivefeil).

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Dust

QI - Sesong 5, Episode 6 - http://www.imdb.com/title/tt1114531/

 

Edit: La til innholdet basert på hva QI sier, i stedet for wikipedia.

Endret 3. september 2008 av LunarPoet

[Skarstard]

Wikipedia er ikke en kilde. Wikipedia referer kilder.

[Venerable]

Litt derfor jeg også kastet inn QI episoden.

[Venerable]

Gullfisker som ligger på siden og flyter er døde

 

Det kan hende de er døde, men det er også svært mulig at de bare har "swimbladder disorder". Som kan oppstå hvis de får for mye å spise, og de får forstoppelse som påvirker deres "swimbladder" som har med balansen å gjøre. Ved å la dem ligge i ca. 3 dager uten mat vil de bli friske igjen.

 

QI Sesong 5, Episode 9 - http://www.imdb.com/title/tt1139512/

[toth]

Apropos akvariefisk er det vel en myte at de i det hele tatt nødvendigvis flyter(hvertfall ikke lenge) når de er døde?

Jeg har hatt endel tragiske dødsfall i mitt akvarie, men de har alltid ligget på bunnen.

[cyclo]

Minner igjen på reglene i første post. Alle påstander skal dokumenteres med kilde.

[SirDrinkAlot]

Minner igjen på reglene i første post. Alle påstander skal dokumenteres med kilde.

 

man må vel ikke dokumentere noe hvis man kan gi et godt resonnement til hvorfor det er slik. finnes ikke dokumentasjon på alt, vet ikke om det finnes på om gullfisker flyter eller ikke når de dør.

 

men det er vel riktig som toth sier, fisk som er døde flyter ikke. nå vet jeg ikke eksakt massetettheten til fisk, men vi trenger vel strengt tatt ikke å dokumentere at fisk (kjøtt+bein+diverse annet gørr) er tyngre enn vann. fisk regulerer oppdriften sin ved hjelp av en blære inne i fisken (http://en.wikipedia.org/wiki/Swimbladder) hvis en fisk virkelig flyter etter den er død er det på grunn av at fisken har en positiv oppdrift (svømmeblæra + resten av fisken har et volum som fortrenger vannet, slik at fisken tilsammen er lettere enn samme volum med vann.) nå har det seg slik at når en organisme dør så sluttet den å fornye ødelagte celler osv.. så gassen i svømmeblæra vil tilslutt slippe ut og fisken vil synke til bunns.

 

tenkte jeg skulle prøve meg med dette innlegget, vet det ikke følger reglene, men det blir som å prøve et prinsipp i en rettsak. jeg mener man må kunne rette opp i vanlige misforståelser med et godt argument, uten å henvise til kilde.

[cyclo]

Dersom du er uenig i topic og reglene i tråden er du hjertelig velkommen til å ta det opp med meg på PM. Men i selve tråden blir det off topic. Forøvrig finnes det en tilsvarende tråd her hvor det ikke kreves kilder. Jeg oppfordrer alle som ønsker å dokumentere ting med kilder til å benytte den tråden.

[ChaosPredicted]

man må vel ikke dokumentere noe hvis man kan gi et godt resonnement til hvorfor det er slik. finnes ikke dokumentasjon på alt, vet ikke om det finnes på om gullfisker flyter eller ikke når de dør.

 

Jeg quoter fra en kilde jeg fant:

 

Question: Why do dead fish float?

 

Answer: The answer to your question is two-fold. For one, fish have a swim bladder which helps them maintain different depths. When the fish dies it no longer has control over the bladder and will float on the surface if sufficient air remains in the organ.

 

Secondly, after death the body's tissues and immune defenses degrade. Bacteria living in the gut (and from the environment too) enter these tissues and take to feasting on everything in site. Most of these bacteria are *anaerobes* (can't live in the presence of O2). They release gases including CO2, H2, and methane, among others, as they digest fats, proteins, and carbohydrates from the fish. The entrapment of gas in dead tissues can also cause the fish to float on the surface. Note however, that it make take some time for sufficient gas to build up.

 

While death certainly leads to dramatic changes in the body, alterations in overall density are likely to be slight. The above two reasons are the primary ones for why dead fish float.

 

Link: http://www.madsci.org/posts/archives/1998-...29568.Zo.r.html

Endret 6. september 2008 av ChaosPredicted

[Gjest Slettet-NIoHlfL]

Herifra vil alle innlegg/påstander uten tilstrekkelig kilder bli fjernet. Det for å hindre en unødvendig diskusjon om hvorvidt det er riktig eller ikke. Førsteinnlegg ber også om kilder, så det skulle være unødvenig å presisere dette ytterligere.

 

(Dette innlegget skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering taes på PM)

[StormEagle]

Syns det er litt dårlig liv i denne tråden jeg. Så jeg får bidra med to nye selv.

 

Myte: En motor med mer dreiemoment drar bedre enn en motor med mer effekt.

 

Det er mange som påstår at deres 120 hesters dieselbiler drar bedre enn f.eks en 150-200 hesters bensinbil fordi dieselmotoren har mer dreiemoment.

Sannheten er at med samme forrutsettninger (vekt, luftmotstand, ol.) og en ideell gearkasse vil det eneste som har noe å si være maks effekten til bilen.

Dreiemoment til hjulene kan du få så mye du vil av ved hjelp av en gearkasse mens effekten ved et hvisst turall alltid vil være den samme selv hvordan man gearer det.

Effekten er resultatet av dreiemoment ganger turtall delt på en konstant.

Kilde

 

 

Myte: for og få størst mulig toppfart på bilen burde man lette den mest mulig

 

Toppfarten til en bil er hovedsakelig avhengig av kunn 2 ting, effekt og luftmotstand.

Tyngden av kjøretøyet har en hviss påvirkning av rullemotstanden til hjulene men dette drukner helt i luftmotstanden etterhvert som hastigheten økes fordi luftmotstanden øker med kvadratet av hastigheten.

mens rullemotstanden øker ganske svakt og lineært med hastigheten

 

Så hvis man skal øke topphastigheten er det mye viktigere og lage mindre luftmotstand enn og minske vekten (en drastisk reduksjon av vekten fører kansje til noen få km/t maks endring mens små aerodynamiske forbedringer kan gi titalls km/t i forbedring.

 

Det er av denne grunnen at motorsykler ikke klarer og komme opp i noe serlig mer enn 300 km/t selv om de er veldig lette mens det er plenty med biler som kjører mye over 300 km/t selv om de er mye tyngre (bugatti veyron går i over 400 km/t og veier over 1700 kg)

 

Kilde 1: luftmotstand

Kilde 2: rullemotstand

Endret 7. september 2008 av flesvik

[StormEagle]

Og en til

 

Myte: en tann som puttes i et glass coca-cola vil bli oppløst iløpet av et døgn.

 

Orket ikke og søke så mye etter ordenklige kilder (var mye blogger, ol. men dette er jo ikke bra nokk kilder) men husker at de tok opp denne på mythbusters en gang og tannen ble ikke missfarget en gang og ble ikke noe oppløst i det heletatt selv etter flere dager

 

Kilde (mythbusters)

Endret 7. september 2008 av flesvik

[Gekonody]

EDIT: Sorry, leste feil, slett post

Endret 7. september 2008 av Gekonody

[cyclo]

Gekonody: Du bommer litt her. Legg merke til at myten var at den blir oppløst i løpet av et døgn ikke en uke. De fleste som vet noe om kjemi vet at så og si alle materier (og i alle fall organiske) vil bli oppløst i sure miljøer gitt nok tid. Dette sier sier snopes om saken:

Coca-Cola will not dissolve a tooth (or a nail, or a penny, or a piece of meat) overnight.

 

Coca-Cola contains acids (such as citric acid and phosphoric acid) which will eventually dissolve items such as teeth (given enough time), but so do plenty of other substances we commonly ingest (such as orange juice). The concentration of acid in these products is so low that our digestive systems are easily capable of coping with it with no harm to us.

 

The idea that any substance which can dissolve teeth must therefore damage our teeth if we drink it is nonsensical. We don't hold drinks in our mouths for days at a time — any liquids we drink simply wash over our teeth very briefly, and our teeth are further protected by their enamel coating and the ameliorating effects of saliva.

 

Kilde

Endret 7. september 2008 av cyclo

[SirDrinkAlot]

Syns det er litt dårlig liv i denne tråden jeg. Så jeg får bidra med to nye selv.

 

Myte: En motor med mer dreiemoment drar bedre enn en motor med mer effekt.

 

Det er mange som påstår at deres 120 hesters dieselbiler drar bedre enn f.eks en 150-200 hesters bensinbil fordi dieselmotoren har mer dreiemoment.

Sannheten er at med samme forrutsettninger (vekt, luftmotstand, ol.) og en ideell gearkasse vil det eneste som har noe å si være maks effekten til bilen.

Dreiemoment til hjulene kan du få så mye du vil av ved hjelp av en gearkasse mens effekten ved et hvisst turall alltid vil være den samme selv hvordan man gearer det.

Effekten er resultatet av dreiemoment ganger turtall delt på en konstant.

Kilde

ved å ha flere gir øker kan man øke dreiemomentet, "myten" er: en motor med mer dreiemoment drar bedre enn en motor med mer effekt. dette er ikke en myte, men fakta. såklart kan du fikse dreiemomentet til motoren med minst dreiemoment ved hjelp av gir, sånn at den er lik motoren med størst dreiemoment. da endrer du utgangspunktet , og hvis du hadde gjordt det samme med motoren med størst dreiemoment så ville den fortsatt ha hatt størst dreiemoment. ergo: em motor med mer dreiemoment drar bedre enn en motor med mer effekt, men mindre dreiemoment.

 

Myte: for og få størst mulig toppfart på bilen burde man lette den mest mulig

 

Toppfarten til en bil er hovedsakelig avhengig av kunn 2 ting, effekt og luftmotstand.

Tyngden av kjøretøyet har en hviss påvirkning av rullemotstanden til hjulene men dette drukner helt i luftmotstanden etterhvert som hastigheten økes fordi luftmotstanden øker med kvadratet av hastigheten.

mens rullemotstanden øker ganske svakt og lineært med hastigheten

 

Så hvis man skal øke topphastigheten er det mye viktigere og lage mindre luftmotstand enn og minske vekten (en drastisk reduksjon av vekten fører kansje til noen få km/t maks endring mens små aerodynamiske forbedringer kan gi titalls km/t i forbedring.

 

Det er av denne grunnen at motorsykler ikke klarer og komme opp i noe serlig mer enn 300 km/t selv om de er veldig lette mens det er plenty med biler som kjører mye over 300 km/t selv om de er mye tyngre (bugatti veyron går i over 400 km/t og veier over 1700 kg)

 

Kilde 1: luftmotstand

Kilde 2: rullemotstand

 

grunnen til at bilen burde være lettest mulig for å oppnå høyest mulig fart er ikke pga. "rullemotstanden" men pga. jo tyngre bilen er jo mer kraft må til for å akselerere bilen. F=ma..

[StormEagle]

Syns det er litt dårlig liv i denne tråden jeg. Så jeg får bidra med to nye selv.

 

Myte: En motor med mer dreiemoment drar bedre enn en motor med mer effekt.

 

Det er mange som påstår at deres 120 hesters dieselbiler drar bedre enn f.eks en 150-200 hesters bensinbil fordi dieselmotoren har mer dreiemoment.

Sannheten er at med samme forrutsettninger (vekt, luftmotstand, ol.) og en ideell gearkasse vil det eneste som har noe å si være maks effekten til bilen.

Dreiemoment til hjulene kan du få så mye du vil av ved hjelp av en gearkasse mens effekten ved et hvisst turall alltid vil være den samme selv hvordan man gearer det.

Effekten er resultatet av dreiemoment ganger turtall delt på en konstant.

Kilde

 

ved å ha flere gir øker kan man øke dreiemomentet, "myten" er: en motor med mer dreiemoment drar bedre enn en motor med mer effekt. dette er ikke en myte, men fakta. såklart kan du fikse dreiemomentet til motoren med minst dreiemoment ved hjelp av gir, sånn at den er lik motoren med størst dreiemoment. da endrer du utgangspunktet , og hvis du hadde gjordt det samme med motoren med størst dreiemoment så ville den fortsatt ha hatt størst dreiemoment. ergo: em motor med mer dreiemoment drar bedre enn en motor med mer effekt, men mindre dreiemoment.

 

Dette er snakk om en myte om biler og på en bil er det alltid en gearkasse (med unnak av en del elbiler) og med en godt tilpasset gearkasse vil alltid bilen med mest effekt vinne forrutsatt at allt annet er likt (vekt, luftmotstand, drivverkstap, osv.).

For en ideell gearkasse kan man tenke seg at begge bilene har en CVT gearkasse som holder motoren på ideellt turtall hele tiden.

 

Dreiemoment ut på hjulene bestemmes som sagt av gearingen mens effekten får man ikke gjordt noe med.

 

F.eks kan man lett få 400 Nm ut på hjulet når man tråkker på en tråsykkel men man greier alikevel ikke og dra fra en 120 hesters bil med 200 Nm med denne trådsykkelen.

 

Et godt eksempel på dette er en civic med 1,6 liters motor nesten uten dreiemoment som lett kjører fra en gammel amerikansk bil med en 5,4 liters V8 med masser av dreiemoment

Eller en Formel 1 bil som har veldig lite dreiemoment (tror det var snakk om nedi 300 Nm) men masser av effekt (900 hp ++)

 

Dreiemoment ut på hjulene ved en hviss hastighet er en funksjon av effekten motoren gir ut men her var det altså snakk om dreiemoment som motoren kan levere på veivakslingen.

 

 

Myte: for og få størst mulig toppfart på bilen burde man lette den mest mulig

 

Toppfarten til en bil er hovedsakelig avhengig av kunn 2 ting, effekt og luftmotstand.

Tyngden av kjøretøyet har en hviss påvirkning av rullemotstanden til hjulene men dette drukner helt i luftmotstanden etterhvert som hastigheten økes fordi luftmotstanden øker med kvadratet av hastigheten.

mens rullemotstanden øker ganske svakt og lineært med hastigheten

 

Så hvis man skal øke topphastigheten er det mye viktigere og lage mindre luftmotstand enn og minske vekten (en drastisk reduksjon av vekten fører kansje til noen få km/t maks endring mens små aerodynamiske forbedringer kan gi titalls km/t i forbedring.

 

Det er av denne grunnen at motorsykler ikke klarer og komme opp i noe serlig mer enn 300 km/t selv om de er veldig lette mens det er plenty med biler som kjører mye over 300 km/t selv om de er mye tyngre (bugatti veyron går i over 400 km/t og veier over 1700 kg)

 

Kilde 1: luftmotstand

Kilde 2: rullemotstand

 

 

grunnen til at bilen burde være lettest mulig for å oppnå høyest mulig fart er ikke pga. "rullemotstanden" men pga. jo tyngre bilen er jo mer kraft må til for å akselerere bilen. F=ma..

 

Aksellerasjonen har ingen ting med toppfarten å gjøre.

selv med en hundredel av aksellerasjonen til en annen bil kan man komme opp i samme toppfart.

 

Vekten spiller mye inn på aksellerasjonen men det var toppfart det var snakk om her. Det er derfor en motorsykkel som har toppfart på 300 km/t ofte aksellererer mye bedre enn en bil som har en toppfart på 300 km/t men begge har alikevel samme toppfart men sykkelen har bedre aksellerasjon pga bedre vekt/effekt-forrhold-

 

Et godt eksempel på at aksellerasjon ikke har noe og si for toppfarten er en ion-motor som har nesten ingen aksellerasjon men en enorm toppfart mens en rakettmotor i samme størrelse har enormt mye mere aksellerasjon men ikke i nærheten av samme toppfart.

Endret 7. september 2008 av flesvik

[SirDrinkAlot]

Dette er snakk om en myte om biler...

det var det vel strengt tatt ikke.

Myte: En motor med mer dreiemoment drar bedre enn en motor med mer effekt.

en motor er en motor. hadde myten vært "en bil med en motor med lavere dreimoment (bensin) "drar" alltid dårligere enn en med mer dreiemoment (diesel)" så hadde det vært riktig at med en ideel girkasse så er det feil. men det er en helt annen myte...

 

Aksellerasjonen har ingen ting med toppfarten å gjøre.

selv med en hundredel av aksellerasjonen til en annen bil kan man komme opp i samme toppfart.

 

Vekten spiller mye inn på aksellerasjonen men det var toppfart det var snakk om her. Det er derfor en motorsykkel som har toppfart på 300 km/t ofte aksellererer mye bedre enn en bil som har en toppfart på 300 km/t men begge har alikevel samme toppfart men sykkelen har bedre aksellerasjon pga bedre vekt/effekt-forrhold-

 

Et godt eksempel på at aksellerasjon ikke har noe og si for toppfarten er en ion-motor som har nesten ingen aksellerasjon men en enorm toppfart mens en rakettmotor i samme størrelse har enormt mye mere aksellerasjon men ikke i nærheten av samme toppfart.

 

her mister du helt poenget, jeg sier ikke at akselerasjon er avgjørende for toppfarten, men at massen spiller en rolle (som var myten). massen er den andre siden av mynten når det gjelder effekt, som du hadde med som en faktor for toppfarten.

 

for å øke toppfarten må du akselerere, akselerasjonen vil stoppe opp når kraften av luftmotstanden og friksjonen er lik kraften fra hjulene til bakken. for å fortsette å akselerere, kan du enten pøse på med mer effekt (kraft) til hjulene P=W/t=F*s/t eller så kan du minske vekten og fortsette å akselerere F=ma

Endret 9. september 2008 av SirDrinkAlot

[StormEagle]

Dette er snakk om en myte om biler...

det var det vel strengt tatt ikke.

Myte: En motor med mer dreiemoment drar bedre enn en motor med mer effekt.

en motor er en motor. hadde myten vært "en bil med en motor med lavere dreimoment (bensin) "drar" alltid dårligere enn en med mer dreiemoment (diesel)" så hadde det vært riktig at med en ideel girkasse så er det feil. men det er en helt annen myte...

 

Ok jeg utformet kansje myten litt feil men de fleste vet at denne myten som regel kommer opp i bil-diskusjoner og med den teksten jeg hadde under myten kom det enda bedre framm.

 

Poenget er ihvertfall at med en gearkasse til stede som det som regel er (med unntak av el-motorer) så er det effekten som gjelder.

 

Jeg burde kansje heller skrevet: Myte: En (ikke el-) bil med mer dreiemoment vil aksellerere bedre enn en bil med mindre dreiemoment men mer effekt også bevist at dette er feil (som det jo er) men dette blir jo småpirk da de fleste skjønner at det er snakk om biler i denne myten.

 

Aksellerasjonen har ingen ting med toppfarten å gjøre.

selv med en hundredel av aksellerasjonen til en annen bil kan man komme opp i samme toppfart.

 

Vekten spiller mye inn på aksellerasjonen men det var toppfart det var snakk om her. Det er derfor en motorsykkel som har toppfart på 300 km/t ofte aksellererer mye bedre enn en bil som har en toppfart på 300 km/t men begge har alikevel samme toppfart men sykkelen har bedre aksellerasjon pga bedre vekt/effekt-forrhold-

 

Et godt eksempel på at aksellerasjon ikke har noe og si for toppfarten er en ion-motor som har nesten ingen aksellerasjon men en enorm toppfart mens en rakettmotor i samme størrelse har enormt mye mere aksellerasjon men ikke i nærheten av samme toppfart.

 

her mister du helt poenget, jeg sier ikke at akselerasjon er avgjørende for toppfarten, men at massen spiller en rolle (som var myten). massen er den andre siden av mynten når det gjelder effekt, som du hadde med som en faktor for toppfarten.

 

for å øke toppfarten må du akselerere, akselerasjonen vil stoppe opp når kraften av luftmotstanden og friksjonen er lik kraften fra motoren til hjulene. for å fortsette å akselerere, kan du enten pøse på med mer effekt (kraft) til hjulene P=W/t=F*s/t eller så kan du minske vekten og fortsette å akselerere F=ma

 

Nei massen spiller ingen rolle.

 

Toppfarten vil alltid være der friksjon/luftmotstand = effekt (dreiemoment på hjulene ved denne farten). Og det vil ikke hjelpe og lette bilen da for å få en større toppfart (eller det vil si at man kansje kan få 5-10 km/t eller noe sånnt bedre pga. mindre rullemotstand men denne er som sagt minimal i forrhold til luftmotstanden i store hastigheter).

 

uten luftmotstand i værdensrommet f.eks. er det kunn utgangshastigheten på drivstoffet i rakettmotoren som bestemmer toppfarten og vekten eller størrelsen har ikke noe og si på toppfarten (det har kunn noe og si på hvor raskt du vil nå denne toppfarten => aksellerasjonen)

Det er derfor en ione-motor som har ca den samme thrusten som om man hadde dyttet på rommskipet med et A4-ark alikevel har en enormt mye større toppfart enn en vanelig rakketmotor (som har mye større thrust => mer aksellerasjon).

 

Tror nokk du må lese litt mer fysikk gitt.

 

etter din logikk burde det jo være mye flere motorsykler som gikk over 300 km/t enn biler fordi motorsykklene er mye lettere.

 

Newtons første lov: Når resultanten av alle kreftene som virker på en gjenstand er lik null, er gjenstanden i ro eller i bevegelse med konstant fart langs en rett linje.

er konstant når og det er den når friksjon/motstand = kraft.

=> Når luftmotstand (pluss friksjon) = dreiemoment ut på hjulene ved en hviss hastighet vil bilen fortsette og gå i denne hastigheten uavhengig av vekten på det objektet det er snakk om

 

her er en graf som viser hvor man oppnår toppfarten (der hvor kurvene krysses) legg merke til at det ikke står noen ting om vekt i denne kurven:

 

 

Du kan jo f.eks lese litt her:

http://craig.backfire.ca/pages/autos/drag

Endret 9. september 2008 av flesvik