Oss stygge og de pene..

[ku7]

Så ser vi at de populære, blir de kjekke

 

Det er ingen garanti for det at de som er populære som barn blir pene senere i livet, som om det var forutbestemt. Da hadde det strengt tatt ikke vært så mye å gjøre med?

 

 

Nei, men de populære blir sett på som idoler, som deretter endrer oppfatningen av hva som er "pent" og ikke.

Selvsagt vil ikke de kjempe stygge bli pene selv om dem er kjempe morsomme og alle liker dem som venner.

Men til en viss grad vil jeg si man blir "penere" av å være populær.

[DNA]

Du blir ikke "penere" av å være populær, du får bare høyere selvtillit. Og de såkalte gruppene av de som er såkalte "populære" splitter opp når man blir eldre.

 

Kjenner noen som var ganske populære før som ikke hadde utsende med seg, men hadde status siden de var litt "bad boys", men nå så er de ikke populære lenger.

[athorb]

Vel, det går jo som sagt på utstråling. Og da er det heller snakk om det å være attraktiv framfor det å utelukkende være pen (pene mennesker uten noen som helst utstråling er intet verdt, bortsett fra det å være til pynt. Men hvem gidder vel å snakke med en veggpryd?).

Som nevnt tidligere i tråden er ikke nødvendigvis utseendet det viktigste, og så dere som irriterer dere (og kanskje tilogmed er litt bitre) over at dere blir satt i andre rekke bør tenke litt over det. Spesielt før man begynner å dra alle pene mennesker under en kam.

Selvtillit er ikke medfødt. Det er kanskje lettere å ha et godt selvbilde med et godt utseende, men selv verdens styggeste person kan bli oppfattet som attraktiv hvis h*n bare kan kompensere med nok utstråling og selvtillit.

 

Man har i alle år blitt banket over hodet med det at skjønnhet kommer innenfra. Og det stemmer jo, som jeg har prøvd å si ovenfor (og skjønnhet er et relativt begrep, som du kan se). Men du har ikke automatisk indre skjønnhet bare fordi du ikke har noen ytre skjønnhet (og det at du ikke har noen ytre skjønnhet trenger ikke stemme heller, fordi hva som oppfattes som pent varierer selvfølgelig fra person til person. Selv om det er et visst ideal som vi forholder oss til).

Så det jeg prøver å si er; hvis man er frustrert over at andre blir prioritert/favorisert på grunn av sin ytre skjønnhet, hvorfor ikke vise sin indre skjønnhet (altså jobbe med selvtilliten) istedetfor å forbanne alle de pene menneskene som kan like lite som deg for hvordan de ser ut?

[ku7]

Jeg har nok glemt et veldig viktig poeng. Jeg er ikke eldre enn 17. Og på min alder og neddover, så ser folk på populære folk som "penere". Fordi av en eller anna grunn er det mer viktig for mange hva andre synes om en person enn hva de egentlig selv synes.

[ku7]

Kjenner jeg rett og slett blir litt sur når jeg leser det du skriver athorb, for jeg har jobba så hardt, at jeg har hata meg selv når jeg kommer hjem. Men jobba så hardt for å vise folk mine gode sider, og fått flere venner slik, men det er SÅ mange som sitter igjen med sine gamle oppfattninger og fordommer som gjør livet til et helvete.

 

Sist helg var jeg på fest, der blei jeg slått ned av en person, fordi jeg hadde forsøk å gå unna bråk med en fyr. Under unskyldning av at jeg så emo ut. Selv om jeg egentlig bare hadde vist en positiv side ved meg selv.

 

Det har IKKE NOE med meg å gjøre, det har med deres fordommer å gjøre. Og de kan ikke jeg ordne med meg selv.

[Gjest Slettet-3t93k9]

Saa at en skrev man kan bli fin om man bare gjoer noe med det. Jeg har en del kviser og blir aldri brun.. Har kvisekrem. men hva med fargen? Er gutt saa brunkrem er ikke paa tale..

 

Tross dette er jeg blandt de populaere. Her har vi en paa 100 kilo som stiller til elevraadsformann og som vi tror vinner - overlegent.

 

Sier det samme; personlighet og utstraaling.

Endret 18. august 2008 av Slettet-3t93k9

[Xell]

Jeg har en teori, kom gjerne med kommentarer og innspill;

 

Hva om man allerede fra første møte med samfunnet i barnehage og barneskole blir satt i en kategori.

Kategorien blir bestemt av hobbyer og sosiale ferdigheter man har som barn (ettersom man endrer seg sier jeg "som barn")

 

Deretter blir det kategorien som deler inn i "de populære", og "de mindre populære" - som har hverandre.

Disse kategoriene igjen blir grunnlaget for å skape idoler, der de som har kommet godt ut med mange venner i barndommen gjerne blir sett på som idoler, fordi det er flere som liker dem.

 

Så ser vi at de populære, blir de kjekke, og de kjekke får bedre selvtillit. Mens de mindre populære ikke får samme status, og da får dårligere selvtillit.

 

Dårligere selvtillit gjør det vanskelig å endre sin posisjon.

 

Vi ser også at smak, og de kvaliteter man ser etter hos en partner også gjerne følger gruppene.

Mennesker fra samme gruppe ser gjerne etter samme kvaliteter hos en partner, som man prøver å leve opp til selv.

Dette betyr IKKE at man ikke som en del av den skygge sette gruppen helst vil jobbe seg til en bedre stilling.

 

Jeg prøver selv å kjempe meg opp på et bedre popularitetsnivå, men beholde kvalitetene mine, og de kvalitetene jeg ser etter hos andre. Og jeg merker at det hjelper å være en "god, flink, snill, kjekk" fyr, men at jeg likevel aldri kommer til å lykkes like godt som de som alltid har hørt til den "finere" klasse.

 

Men det jeg vil kommentere til slutt, er påstanden om å prøve å gjøre noe med utseende sitt selv. IKKE GJØR DET bare for at andre skal se på deg som bedre, med mindre du liker endringen selv. Det viktigste er selvfølelsen og hva man synes om speilbildet, ikke hva folk sier.

 

Hvem bestemmer denne statusen? Er det ikke bestemt ut i fra hvem vi selv ønsker å være venner med? Hvorfor blir noen oppfattet som "populære". Slik jeg ser det så vil vi samle oss i grupper gjennom hele livet. Man vil ha mange mennesker man kjenner og noen få man trives godt med og er mye sammen med. Hvem disse menneskene er vil endre seg gjennom hele livet fra barneskole til undomskole til videregående, eventuelt høyere utdanning og til slutt forskjellige jobbsituasjoner. I perioder vil enkelte slite med dårligere selvtillit og ønsker om å ha andre omgangsvenner. Og det er her "de populære" kommer inn, slik jeg ser det. Men er ikke det en definisjon vi selv setter? Hvem man omgåes med er i stor grad begrenset av hvem man tar kontakt med. Eventuelt hvem som tar kontakt med en. Dersom man er svært tilbakeholden vil man kanskje bare i stor grad omgåes mennesker der man selv ikke har tatt initiativet til kontakt. Og da oppfatter man kanskje fort de som ikke tar kontakt som mennesker som annser seg selv som "over" en selv. "De er i den populære gruppen så de vil aldri ta kontakt med meg". Jeg var ganske tilbakeholden på barne- og undomsolen, men har senere i livet oppdaget at man kan få fantstiske venner dersom man bare selv våger å åpne seg litt og dermed finne ut at man faktisk har flere ting til felles. Dersom man tar kontakt med noen og ikke finner noen felles, vel, da er ingenting tapt. Man alder og utseende har lite å si dersom man har felles interesser. Og dersom jeg tar kontakt med en persom som er avvisende uten å vite noe om meg, then so be it. Slike mennesker ser jeg ingen grunn til å bruke ekstra energi på unasett.

 

En ann ting som er nevnt i tråden er "Like barn leker best". Dette går ikke på utseende, men interesser. Personlig kunne jeg aldri klart å opprettholde et nært vennskap med en person som har klær og utseende som eneste interesse. Av den enkle grunn at vi har alt for lite til felles. Med andre ord er jeg sammen med mange mennesker som ikke er fullt så opptatt av klær og hår o.l. og derav eksisterer dem mange mennesker (de som er mest opptatt av klær og hår) som helt sikkert oppfattes som "de pene" (og jeg er ikke en av dem). Men jeg har som sagt ikke noe intenst ønske om å ha slike omgangsvenner. Missforstå meg rett, det er helt greit at folk bryr seg om hva de har på seg, men venninnen mine må ha andre interesser enn shopping.

 

en del av den samme suppa er utstråling, som også er nevnt tidligere. Det går mye sammen med dette med å være kontaktsøkende. Vi vil (eller har ønske om å) søke kontakt med personer som er lett synlige. Utstråling er nært knyttet til selvtillit. En person med sterk karisma kan ha et ganske så vanlig utseende, men vil uansett være attraktiv.

 

Det er også klart at det er forskjell på utseende til folk (vi har alle sett forferdelige klassebilder på nettet), men jeg tror at for de fleste som diskuterer i denne tråden

handler det om selvoppfattet utseende. Dårlig selvtillit gjør deg stygg i egene øyne og usynelig for andre. Dersom du føler det stygg vil du ofte trekke deg inn i deg selv, og du kan ikke forvente at noen skal ta kontakt med deg når du gir alle mulige tegn til at du ikke vil oppdages av omverdenen.

 

Og til deg som synes du selv er "rødhåret og ekkel"; jeg kjenner mange rødhårede og de er herlige mennesker alle og en hver, med rødt hår og fregner over det hele.

Endret 18. august 2008 av Xell

[Gjest Slettet-3t93k9]

Roedt haar burde misunnes!

Synes de som farger det blondt for aa se finere ut gjoer noe dumt.. De 2 roedhaarede vi har i klassen er de eneste som ikke har farga haaret. Selv synes jeg det aa farge haaret er et tegn paa at man ikke liker det? Daarlig selvtillit, eller bare keen paa aa proeve noe nytt?

Skal ikke si for me.

Endret 18. august 2008 av Slettet-3t93k9

[athorb]

Kjenner jeg rett og slett blir litt sur når jeg leser det du skriver athorb, for jeg har jobba så hardt, at jeg har hata meg selv når jeg kommer hjem. Men jobba så hardt for å vise folk mine gode sider, og fått flere venner slik, men det er SÅ mange som sitter igjen med sine gamle oppfattninger og fordommer som gjør livet til et helvete.

 

Sist helg var jeg på fest, der blei jeg slått ned av en person, fordi jeg hadde forsøk å gå unna bråk med en fyr. Under unskyldning av at jeg så emo ut. Selv om jeg egentlig bare hadde vist en positiv side ved meg selv.

 

Det har IKKE NOE med meg å gjøre, det har med deres fordommer å gjøre. Og de kan ikke jeg ordne med meg selv.

 

En annen ting du må tenke på også, er at det fins et enormt antall drittsekker, og de kan jeg ikke snakke for, eller si deg hvordan du skal håndtere. Men det er jo bra at du uansett prøver å gjøre noe med noe du føler du kan forbedre. Selv om jeg har forståelse for at det kan være frustrerende når det ikke bærer ønskede frukter.

 

Hvis folk har fordommer gjelder det selvfølgelig å motbevise dem. Hvis du føler at disse folkas oppfatning av deg betyr noe. Nå har jeg aldri blitt diskriminert, langt mindre slått ned pga utseende, så jeg har heller ikke tenkt, og jeg har strengt ingen grunn til, å fortelle deg hva du kan gjøre for å unngå slikt. Så lenge du ikke synker ned på deres nivå er du uansett den bedre personen i denne situasjonen.

 

Men det jeg personlig reagerer på, er når såkalte "stygge" mennesker har fordommer mot "pene" mennesker. Det er ikke like politisk ukorrekt, men de "stygge" menneskene hjelper vaffal ikke seg selv ved å være bitre. Det er vel heller slik at de dytter vekk masse fantastiske mennesker som tilfeldigvis er født med et godt utseende.

Klart det er frustrerende å bli oversett og diskriminert (og "stygge" mennesker diskriminerer vel sjelden andre "stygge" mennesker over utseende), men det kommer ikke noe godt av det å sette seg i et hjørne og furte. Hvis det er motvind, nytter det ikke å bare ta ned seilet, man må sette på motoren (for å si det med metaforer).

 

Tidligere var jeg innadvendt og kjedelig. Om det hadde noe med selvtillit å gjøre er jeg ikke sikker på, men det kan vel være. Uansett ble jeg lei av å være passiv og kjedelig å omgås, så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Jeg er mer utadvendt nå (uten å overdrive, jeg er tross alt ikke hypersosial av natur), og det har garantert gitt meg en selvtillitsboost. Jeg anser meg selv temmelig nøytral når det kommer til utseende, så jeg ser ikke at det er noen tellende faktor (i alle fall ikke mitt tilfelle). I alle fall, uinteressant før, interessant etter at jeg gjorde noe med det. Uavhengig av utseende vil en innsats ha betydning.

 

Og ikke minst: Jeg vet om mange mindre attraktive mennesker som er populære, og tilogmed evner å forføre personer av motsatt langt ute av deres liga. Så bare fordi man ikke ser ut som en fotomodell, betyr ikke det at man er dømt til å være upopulær. Det er jo disse personene kroneksempler på.

 

(De som har komplekser pga utseende får bare unnskylde hvis de føler at jeg er urettferdig eller ikke forstår hvor problemenes alvor, da jeg aldri har hatt slike komplekser selv. Men problemer er jo til for å løses, det gjelder alt og alle.)

 

 

Mange bra poenger, Xell.

Endret 18. august 2008 av athorb

[DNA]

Saa at en skrev man kan bli fin om man bare gjoer noe med det. Jeg har en del kviser og blir aldri brun.. Har kvisekrem. men hva med fargen? Er gutt saa brunkrem er ikke paa tale..

 

Tross dette er jeg blandt de populaere. Her har vi en paa 100 kilo som stiller til elevraadsformann og som vi tror vinner - overlegent.

 

Sier det samme; personlighet og utstraaling.

Det går ann å bli brun selv om du ikke blir brun. Hvis du rett og slett har indelig lyst til å bli brun i alle år og aldri har fått det til så kan melanotan være løsningen.

[Gjest Slettet-3t93k9]

Nja.. Vil ikke komme til mamma å spørre om jeg kan få et hormon som gjør meg brun.

 

"Naturlig fin" blir et 100% sikkert svar.

Ikke at jeg har store behovet for det.. Er ganske fornøyd med kroppen min, egentlig.

[DNA]

Nja.. Vil ikke komme til mamma å spørre om jeg kan få et hormon som gjør meg brun.

 

"Naturlig fin" blir et 100% sikkert svar.

Ikke at jeg har store behovet for det.. Er ganske fornøyd med kroppen min, egentlig.

Tror ikke så mange foreldre hadde sagt ja til det hvis deres 14 år gamle gutt spurte nei

[Gjest Slettet-3t93k9]

Jepp. Har ikke behovet. Er fornoed, jeg.

[SuperSkunk]

Jeg har hørt at menn kan være veldig stygge, men hvis de har humor, er snille og har en god personlighet kan de dra så mange damer de bare vil.

[Xell]

Jeg har hørt at menn kan være veldig stygge, men hvis de har humor, er snille og har en god personlighet kan de dra så mange damer de bare vil.

Noen som ha sett kona til Rowan Atkinson? Synes det er et bra eksempel på akkurat det der.

[deu]

Spørs hva du mener med stygg?! Stylet, eller stygg uansett hva, altså slaskete, uhygienisk, lar all hårvekst på kroppen gro fritt osv.? Selv om en person er stygg, betyr det ikke at det ikke er forbedringspotensiale. Farge håret, sminke, smykker/piercing, ny frisyre, sol/solarium, pleie seg selv, nye klær osv.

 

Du som sier at du er rødhåra og ekkel, få gjort noe med det da?! Hvorfor ekkel? Du har kanskje fine øyne, så med en annen hårfarge, kan det bli nice, som et eksempel.

Endret 21. august 2008 av deu

[loathsome]

Pene skal gjøre stygge en tjeneste ved å ligge med dem når det foregår i hemmelighet, er det det du mener? Litt sært, i tilfelle..

 

Sånn som jeg ser det er det i de fleste forhold ganske "jevnt" sånn mtp utseende. Det er sjeledn man ser en skikkelig stygg jente med en kjempekjekk fyr. Ja, det skjer, men det er jo ikke normalen.

 

 

Rich Guy.jpg

[1503]

Hm, jeg veit i alle fall at jeg, rødhåret og ekkel som jeg er, aldri kan håpe å bli kjent med jenter av høyere penhetsgrad. Det suger å ikke vinne det genetiske lotteriet, egentlig.

 

Rødt hår er jo dødskult! Bare se på Rupert Grint.

 

[Zethyr]

Rupert Grint så ut som en gnom. Skal du se kult rødt hår må du se på Rick Astley.

[Gjest Stygg?]

Jeg lurer på en ting: Jeg tror jeg er stygg, men jeg er hele tiden glad og blid og sier mye morsomt som de fleste ler av. Både gutter og jenter.

 

De aller fleste jenter kommer jeg godt overens med, og de aller fleste liker meg godt (tror jeg hvertfall, siden de klemmer på meg temmelig mye).

 

Har jeg noen reel sjangse på å få meg en babe?