Såret som aldrig leges...

[Gjest Guest_Meg selv_*]

Vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette inlegget, men føler jeg bare må ut med dette. Og vet ikke om noe annet sted jeg kan gjøre det... Jeg er da en 18år gammel gutt, aldrig hatt noen ordentlig kjæreste, og har i de siste årene levd med en veldig vond følelse av at noe mangler i livet mitt. Jeg har sterkt savnet å ha en kjæreste å dele oplevelser med, dele sorger og gleder med, ja dere forstår tegninga. Dette er følelser ingen av vennene mine vet jeg sitter inne med, jeg er rett og slett veldig flink til å skjule de...

 

Men det er først nå problemene har nådd en ny høyde. Den siste tiden er det en jente jeg har blitt stormforelsket i, har vært det en god stund nå, og for en tid siden så fikk jeg mannet meg opp til å be henne ut. Til min store overraskelse sa hun ja, og når vi gikk ut gikk alt meget bra, vi ble mye bedre kjent og sånt. Men etterhvert som vi møttes flere ganger virket hun bare mindre å mindre interisert... Selvom underbevisthetem min kanskje viste dette, nektet jeg å inrømme ovenfor meg selv at dette ikke kom til å gå, så jeg lot meg selv utvikle ordentlig store følelser for henne. Fikk en skikkelig god følelse, og det føltes ut som livet mitt endelig var på vei i riktig retning. Bare det å få en melding fra henne gjorde at jeg gliste fra øre til øre... Men som med det meste annet varte ikke dette evig. Senest istad fikk jeg en meget trist samtale der hun forklarte at hun viste hva jeg følte osv, men at hun kun var interisert i å være venner.

 

Dette har nå gjort så følelsen av savn og lengsel har blitt fordoblet mange ganger, nå savner jeg ikke bare å ha noen, nå savner jeg en spesiell person i tilleg. Dette blir nesten for mye for meg, kanskje likegreit at jeg lånte bort mopeden min tidligere idag, for tanken på å bare kjøre med hodet først inn i en fjellvegg virker desverre ganske fristende akkurat nå.

 

Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette, må bare få det ut. Kanskje hvis jeg er heldig så kan jeg få noen tips til hvordan jeg skal klare å takle dette her. Vel er ihvertfal lov og håpe...

 

Beklager skrivefeil og andre småfeil. Og beklager også lengden på inlegget, men setter virkelig pris på folk som tar seg tid til å lese gjennom hele.

[indie]

Når jeg er deppa så liker jeg å tenke på positive sider ved livet, de aller aller aller fleste har det selv om det er mange som synes det er vanskelig å peke ut noe. Jeg tenker på gode minner med venner, erfaringer, morsomme hendelser, ting jeg har oppnådd enten på skole eller i fritiden min.

 

Det at du aldri har hatt noen ordentlig kjæreste tror jeg kan ha mye å si for hvorfor du føler at alt er så tungt akkurat nå, det er veldig klisjé, men det går over med tid. Prøv å hold deg opptatt, finn på ting med venner, skaff deg en ny hobby eller gjør noe mer ut av en hobby du har fra før av. Gjør ting for deg selv, tenk på deg selv først, det er deg selv du først og fremst lever livet ditt for.

[Honey Badger]

Jeg var i en lignende situasjon selv en gang. Jeg kjenner meg igjen.

 

Jeg var veldig forelsket i tanken på å ha ei dame. Ei som du kan ha i armkroken en mørk høstkveld, mens dere ser en romantisk film... og om sommeren går dere tur på stranden, leier hendene i en rosenrød solnedgang, mens du kysser henne og sier "jeg elsker deg". Right? Det er sånt du fantaserer om. Var i hvertfall sånt jeg tenkte på.

 

Så var det ei jente som likte meg... og hun sa det. Jeg trodde jeg var forelska i hu, og etter en liten stund var vi sammen. Hun var faktisk genuint forelska i meg i starten, mens jeg begynte å utvikle følelsene mine for henne ettersom at hun begynte å miste sine for meg. Da mine ble sterkere begynte jeg bare å oppføre meg som en dust. Nei, "jeg klarer ikke å leve uten deg", serenader, "mitt hjerte er ditt" funker faktisk ikke i virkeligheten. Jeg var også opptatt av å være "den perfekte kjæreste". Da hun fortalte meg om hva hun fantaserte om å gjøre med den gamle læreren I DETALJ, "forstod jeg", og selvfølgelig forstod jeg det da hun samtidig sa at den eneste seksuelle fantasien hun hadde hatt om meg var da jeg ikke fikk den opp. Lol.

 

Så hun dumpa meg, men jeg kom meg etter et par uker da jeg skjønte at jeg ikke gikk glipp av så mye.

 

Det jeg vil fram til, er at det å ha dame sikkert ikke er så idyllisk som du tror, selv om det kan være en fantastisk opplevelse om du treffer blink. Noe jeg ikke gjorde.

 

Jeg føler meg litt som en dust nå som jeg skriver hvor idiotisk jeg oppførte meg slik at hele forumet kan lese det, men jeg håper det kan være en trøst og kanskje gi deg en god latter.

 

Hvis du vil få deg ei dame så må du genuint forstå at jenter kan like deg og ha lyst å være sammen med deg. Ellers må du bare vise generell interesse for jenter, og etter hvert skal du se. Fins masse om de greiene her på internett hvis du vil gå dypere.

 

 

PS: Husk å sette av tid til venner også når du har fått deg dame

[VictorMordenheim]

Har og vært storm forelsket i ei jente/dame for lenge siden. Signalene var ikke heilt på plass men eg håpte alltid hun skulle se kor ein grei og lojal kar eg var men nei.

Mye skjeede over eit par år men ingenting funket.

Har ikke sett ho på 12-13 år nu. Men eg tenker fortsatt på henne. Treffer eg jenter/damer eg liker. Tenker eg på kor vondt eg hadde det i den tiden. Og slukker min interesse.

[Gjest Guest_Meg selv_*]

Takk for svarene folkens, Den beskrivelsen din Eivolele stemmer på en prikk. Er slikt jeg drømmer om, og trodde virkelig at det snart var min tur nå... Alle andre interesser jeg har har liksom blitt skjøvet helt til side, jeg var fast tilhenger av hardware og spilldelen av dette forumet før, og nå i det site har jeg såvidt tittet innom. Jeg får vel nesten bare prøve å gå tilbake til de andre interessene mine, eller prøve å være mest mulig ute med venner og sånt, for det er først når jeg kommer hjem forran pc'n jeg føler meg ordentlig trist.

 

Savnet at den jenta kommer jeg nok til å komme over etterhvert, men da er fortsatt den andre følelsen igjen.

Og her jeg bor er det minimalt med jenter på min alder, og sliter stort med å komme i kontakt med noen. Eneste håp er vel bare å ikke miste motet, men heller bare fortsette å prøve.

 

Men igjen, takk for svarene. Er nesten slemt å si, men at andre har opplevd det samme virker nesten som en trøst.

Vet ikke helt hvorfor men, det bare er slik.

[Honey Badger]

Men igjen, takk for svarene. Er nesten slemt å si, men at andre har opplevd det samme virker nesten som en trøst.

Vet ikke helt hvorfor men, det bare er slik.

Det du kan trøste deg med, er at det for vår (ihvertfall min) del var en periode vi gikk gjennom. En periode som gikk over.

 

For min del gikk det over da jeg faktisk fikk det jeg ville ha i et par måneder. Få prøve det ut selv. Se hvordan det var.

 

Men gjør det du liker å drive med. Ingen har godt av å slutte med interessene sine for å få mer tid til å sitte inne og sutre.

 

Hvis du vil ha kjæreste er enkleste måten å møte så mange potensielle kjærester som mulig. Smil og vær glad

[indie]

Det å savne å ha en kjæreste går alle igjennom, jeg var sammen med en jente i en måned, men hun likte bare ideen på å ha en kjæreste, det var litt tungt det, men det har gått over. Og når jeg har holdt på med jenter (mulige-kjærester) og det ikke blir noe av så ser jeg som regel positivt på det etter en veldig kort stund(1-2 dager) for jeg vet jeg trives veldig godt som singel, slipper mye mas, man trenger ikke bli forhørt når man har vært ute med gutta, etc. Jeg er 18 jeg og så jeg kommer nok til å få meg en seriøs kjæreste en dag, men det er så mye mer ved livet. Om det ikke er så mange jenter der du bor så kan du jo glede deg til du skal studere, du kan jo flytte til Bergen/Trondheim, skal visst være de to byene med de beste studentmiljøene i hele Norge. Og det er ikke noe galt å like data, spill, etc, du kan jo ha et lan med venna dine, det er alltids gøy det^^

[Gjest Meg selv.]

Takk igjen for svarene, de har hatt en oppløftende virkning.

 

Begynner å føle meg litt bedre nå tror jeg. Eller det varierer egentlig litt... Går mellom å være strålende fornøyd, trist, og fly forbanna. Er inneom alle disse "stadiene" iløpet av en dag. Når jeg er ute blandt venner så er jeg for det meste blid, men er nå på kveldene jeg føler meg lei. Klarer liksom ikke slutte å sjekke og dobbeltsjekke om hun jeg var/er så forelsket i er på msn, og klarer ikke slutte å se på bilder av ho. Selvom jeg prøver...

Jeg vet jo godt at jeg mest sannsynlig aldrig kommer til å få kontakt med ho igjen. Måtte faktisk forandre navnet på en av kameratene mine på telefonlisten min, for navnet hans lignet for mye på navnet til den jenta, og vil ikke risikere å få falske forhåpninger selv om det bare vil være for et sekund. At jeg f.eks tror det er hun som ringer, og ikke han. Selvom jeg som sagt vet det aldrig vil skje.

 

Er også mye tyngre å være på jobb nå, motivasjonen min er liksom borte, før kunne jeg få meldinger fra den jenta. og det økte min motivasjon med sikkert 1000 prosent og gjorde at uansett hva som skjedde resten av dagen så ødela ikke det humøret mitt. Nå er den motivasjonen totalt borte og jeg går å tenker på hun altfor mye iløpet av dagen, dette gjør så jeg ikke klarer å yte fult og konsentrere meg om arbeidet. Klarer liksom ikke sile bort tankene om henne.

 

Men som dere sier så vil vel dette forsvinne med tiden... Hadde det bare gått litt fortere.

[athorb]

Dette kommer du over. Kjærlighetssorg har jeg (som så mange andre) vært borti selv, og det er kjipt, men det går over. Man må bare ta seg sammen og slutte å holde på de gamle tingene, og se framover. Det nytter ikke å piske et dødt esel.

 

Nå har jeg en tendens til å være en beinhard realist, men det har også vært til det beste. Sist gang jeg var i dine sko innså jeg med det samme at det ikke var noe jeg kunne med det som var over, og bestemte meg for å ikke kaste bort mer tid på det. For hvor mye du enn liker å se på bilder av og tenke på denne dama, vet du også at det ikke kommer noe godt ut av det.

 

Og livet er ikke over, selvfølgelig. Du kom jo et stykke på vei med den dama her, det betyr jo at du har de nødvendige evnene

Endret 18. august 2008 av athorb

[Gjest Guest_Meg selv_*]

Takk. Tvang meg selv til å slette telefonnr og alle bilder jeg hadde av henne istad. Men tar meg selv fortsatt i å sjekke msn ofte for å bare se om hun er på. Klarer ikke få meg til å slette msn'n hennes helt enda, men det kommer seg... Noen som vet hvor lenge det er vanlig føle seg deppa over slike ting? Når følelsene mine for ho vil begynne å avta, eller varierer det kanskje for mye fra person til person til å kunne gi noe svar på?

[Gjest Indie]

Det varierer som du selv sier, men jeg gir deg max en måned så er du mest sannsynlig over henne.