En liten historie om hvordan det er å handle på Siba:

[Magnum p.i.]

I går kveld var jeg innom SIBA på Furuset i håp om å kjøpe meg en pc som jeg så de hadde god pris på. Dog viste kundeservicen jeg møtte der var såpass spesiell at jeg rett og slett måtte sette meg ned ved dataen for å skrive et hyggelig takkebrev til både butikksjefen og hovedkontoret. Tenkte jeg kunne dele det med dere for moro skyld:

 

 

 

SIBA Norge

Box 8865

Deltavägen 6

402 72 Gøteborg

Sverige

 

 

XXXXX XXXXXXXXX

XXXXX

XXXX XXXX

Norge

[email protected]

 

 

 

Takk for god service.

 

 

Hei,

 

Dette brevet sender jeg dere fordi jeg ønsker å takke for en god handel. Det har seg nemlig slik at jeg var innom Siba på Furuset fredag kveld den 15. august, med den hensikt å kjøpe en bærbar pc. Maskinen det dreide seg om var en Fujitsu Siemens LI2727-001, en pc som ifølge deres nettsider skulle være på lager på Furuset til den nette sum av 3795 kroner.

Da jeg kom til butikken gikk jeg bort til dataavdelingen og begynte å titte litt rundt på egenhånd. Bare for å sjekke utvalget som stod fremme. Denne Fujitsu Siemenes saken var ikke å se blant utstillingsmodellene, men siden det stod at den skulle være inne tok jeg ikke voldsom notis av dette.

 

I lokalene var det ikke overdrevent mange kunder å se i syv-tiden på kvelden. I dataavdelingen var det bare meg og et par andre som så ut til å være av den typen som ville sagt ”Nei takk, jeg bare titter.” Hvis man skulle spurt om de trengte hjelp. Jeg derimot var 100 prosent sikker på hva jeg skulle ha, nemlig en Fujitsu Siemens til 3795.

Siden dere opererer med et kølapp-system fant jeg etter hvert ut at jeg burde trekke en. 115 fikk jeg. På skjermen over disken stod det at det var 113 sin tur, så jeg regnet ikke med at det ville bli noen lang ventetid. På dette tidspunktet hadde området tømt seg for kunder. Så jeg dristet jeg meg til å snike litt i ”køen” for å ta kontakt med han som så ut til å jobbe der. Han holdt på med å stappe en pc inn i esken sin, men det så ikke ut som noe som hastet veldig.

 

 

 

”Unnskyld?” sa jeg, på en normalt høflig måte.

 

”Nei… vent litt.” svarte selgeren noe avvisende, mens han holdt opp den ene hånda.

 

”Jeg må bare pakke ned det her, så kommer jeg..” fortsatte han. Uten å se opp.

 

Han var omtrent på min alder, altså i begynnelsen av 20-årene. Ganske høy, kanskje 190 cm. Tynn og lys i håret.

 

”Åja, ok. Det er greit!” Svarte jeg, noe overrasket. Da jeg vanligvis har inntrykket av at folk som jobber i elektrobutikker knapt kan vente med å prakke på deg alt det fantastiske de har til salgs.

 

”Skal bare gå ut på lageret med den her.” Den høye gutten med det lyse håret tar esken i armene og forsvinner inn en dør.

 

 

 

Jeg blir stående igjen alene. Fortsatt noe overrasket over denne guttens manglende entusiasme over å få kunder. I og for seg var det greit nok at han måtte gjøre ferdig det han holdt på med, men å i det minste se opp på de som tar kontakt ville jeg trodd var normalt.

 

Det går noen minutter. Jeg ser på mobiltelefoner. Likevel prøver jeg å gjøre det tydelig at jeg fortsatt har én fot inne i dataavdelingen og at det er ting jeg lurer på. Jeg ser rundt i butikken at det er et ungt par som får hjelp med et stereoanlegg, og at det er noen som titter i hvitevare avdelingen mens en selger følger de rundt. Min mann i dataavdelingen er derimot ikke å se.

 

Like etterpå ser jeg en høy, lys lugg komme ut fra en dør i nærheten av inngangen som jeg tipper er lageret. Jeg snur meg mot de bærbare pc-ene igjen for å vise at jeg er interessert i en av disse maskinene, men han fortsetter bare videre. Han går bort til en av de andre som jobber der og begynner å snakke. For alt jeg vet, kan det være om noe viktig, kanskje om datamaskiner, så jeg lar det gå.

Etter en liten stund forsvinner han igjen. Gjennom døra han nettopp kom ut fra. Kanskje han spurte den andre fyren om noe relatert til pc-en, og at svaret han fikk tilsa at han måtte tilbake på lageret for å ordne dette så fort som mulig. Så jeg tusler bort til skapet med GPS-er og ser litt på disse.

 

Ytterligere noen minutter passerer, og dataselgeren kommer tilbake. Nå går han ut inngangen, via kassa og mot hvitevarene. Jeg har nå fått god tid til å studere den andre billigmaskinen Siba har å tilby, en Packard Bell til 3995 kroner. Hvis jeg omsider skulle få tak i selgeren, og han skulle svare at dette var den eneste maskinen inne til under 4000,- ville jeg heller ventet litt og prøve å finne noe annet. Packard Bell har jeg ikke så mye til overs for nemlig. Dog viser det seg vanskelig å finne ut av om jeg kan få kjøpt en Fujitsu Siemens, eller om Packard Bell er det eneste alternativet. Den høye selgeren med det lyse håret er jo alle andre steder enn i dataavdelingen.

 

Da det har passert ti minutter med venting ser jeg at han er på vei tilbake. Da har jeg gått lei. Min etter hvert ganske svette ventelapp med ”115” på legger jeg fra meg på disken hans før jeg går mot utgangen. Ved kassa står det en smørblid kar av utenlandsk opprinnelse som smiler bredt i det han sier ”Ha det bra!” – jeg smiler og sier det samme tilbake. Det her er fyren som burde vært i dataavdelinga. Ikke herr høy og lys.

 

Tilbake i bilen bestemmer jeg meg for å vende snuta mot Strømmen og Lefdal. Er klar over at det finnes en annen Siba lenger inn i byen, og den frister litt. For jeg var veldig innstilt på denne Fujitsu Siemens maskinen. Men det ville blitt en annen retning å reise i forhold til hvor jeg bor, så Strømmen ble mitt valg. Dessuten var jeg redd for å møte nok en selger hvis store hobby var å leke gjemsel med kundene sine.

 

Vel fremme på Lefdal finner jeg en Toshiba Satellite. Den koster akkurat det samme som Fujitsu Siemens maskinen hos Siba, men denne har ytterligere 1 gb ram, 3 totalt i motsetning til 2. Og det er jo greit. Maskinen skal være en gave til faren min. Han har sikkert bruk for 3 gb ram til et eller annet.

 

Kundeservicen hos Lefdal var av et ganske annet slag enn Siba. Jeg trakk kølapp her også og ble nummer 995, men det tok bare et drøyt minutt før en fyr ved navn Eirik dukket opp og lurte på om jeg trengte hjelp. I likhet med gutten på Siba var han travelt opptatt med noen esker. Han pakket opp en stor flatskjerm som tydeligvis skulle stilles ut i butikken. Det så ganske tungvint ut, så jeg ville ikke forstyrre han, men det var tydeligvis ikke noe problem, for han kom av egen fri vilje.

 

 

 

”Hei! Trenger du hjelp?”

 

”Ja…jeg tror det. Den Toshiba pc-en dere har her, kunne tenkt meg den jeg.” Sa jeg. Og pekte mot hylla hvor alle maskinene stod.

 

”Ja, det skal du vel få lov til. Har du Office og sånn eller?” Eirik har lyst på mersalg.

 

”Jo da. Jeg har Office, men det skal være en gave til faren min, og han gjør ikke annet enn å lese om veteranbiler på nettet. Så jeg tror ikke noe sånt blir nødvendig.” Svarer jeg. Dessuten kan jeg alltids legge inn min delvis lovlige versjon av Office på hans maskin hvis det skulle vise seg nødvendig.

 

”Aaah, okey.” svarer Eirik. Han ser ut som prototypen på en som er ansatt i en elektrobutikk. Ingen klassisk fryd for øyet, men med selgerinstinktet klart. En nerdete versjon av en eiendomsmegler, kan man si.

 

”Forsikring? Det bør du ha!” fortsetter han. Skal han ikke få prakket på meg Office må han vel i det minste klare å selge meg forsikring.

 

”Nja.. Trenger jeg det da? Dere selger jo pc-en så billig at det gjør vel ikke så mye om den får seg en trøkk.” Svarer jeg. Dessuten vet jeg at slike ulykkesforsikringer er noe tull og vås, bortkastede penger. Jeg har ikke bruk for det, men velger å være høflig.

 

”Altså, ting kan jo skje. Det er jo fort gjort å være uheldig.” Sier Eirik med et smil.

 

”Nei, du, jeg tar sjansen. Hvis pc-en ryker får du heller selge meg en til.” Jeg lar han få litt rett, men ikke så rett at jeg bruker tusen kroner ekstra på forsikring.

 

”Hehe, den er grei!” – svarer han. Fortsatt like blid.

 

 

 

Like etterpå befinner jeg meg i kassa med bankkortet klart. 3795 kroner fattigere, men en Toshiba Satellite rikere. Det hele tok i overkant av fem minutter. Altså godt under halvparten av tiden jeg måtte vente på Siba for å ikke finne ut om dere hadde en viss Fujitsu Siemens på lager som jeg kunne kjøpe.

 

Jeg vil derfor rette en stor takk til den høye gutten med det lyse håret som jobbet på dataavdelingen på Siba Furuset fredag 15. august ca. klokka 19:00. Hvis det ikke hadde vært for han ville jeg ikke kommet over denne glimrende Toshiba pc-en. Og dersom vedkommende skulle velge å finne seg et nytt yrke, så bør dere vurdere å headhunte Eirik fra Lefdal på Strømmen. Der har dere en som kan salgsfaget.

 

 

 

 

Med vennlig hilsen

XXXXX XXXXXXX, kølapp nummer 115.

Endret 17. august 2008 av Magnum p.i.

[Spartan]

Har opplevd det motsatt i forhold til Siba på Furuset og Lefdal på Strømmen, men ikke la min erfaring ødelegge for klagen din!

[nomore]

Nå skal ikke eg ødelegge for klagen din, men dette er faktisk noe man opplever i mange forskjellige elektrovarehus.

 

Her hvor eg bor har vi en Elkjøp butikk som er helt grusom på dette. Eg kan gå inn på butikken, kikke på den dyreste TV'n de har uten å få så mye oppmerksomhet av selgerene. Eg har også selv måtte headhunte selgere i denne butikken og når eg endelig finner noen som faktisk svarer når eg snakker til dem(i motsettning til mange som bare løper inn på et bakrom) så viser de sjeldent store iniativet til å selge noe.

 

Etter å ha studert "fenomenet" som en kunde i et par år mener eg å tro at dette kommer av et problem i forhold til butikksjefen eller en dårlig butikksjef. Spesielt legger eg merke til at det ofte har vært bytte av nevnte leder når slike problemer begynner/slutter. I nevnte Elkjøp butikk var det nemmelig utmerket service å få, helt til butikksjefen ble erstattet. Deretter forsvant også de som jobbet der og faktisk kunne jobben sin. Og når et prater med folk så viser ofte dette seg for å være noe som skjer andre steder også.

 

Så basert på min teori vil eg tro at det klagebrevet ditt kan ha muligheter. Men eg ville ha kuttet ned en del på historien. Brukt andre ord og kortere setninger for å fremheve hvor lang ventetid det faktisk var. Usikker på om eg ville ha nevnt hvor eg gikk etterpå, eller hva eg kjøpte. Kanskje du også kunne utelatt pris slik at mottaker kan lure på om du kjøpte en dyrere maskin?

 

Lykke til!

[Magnum p.i.]

Ja jeg har vært borti slapp service på Lefdal også, men aldri tilfeller hvor jeg har kontaktet selger for så å bli avvist og forlatt. Det var det jeg reagerte på.

 

Brevet er egentlig altfor langt til å være et klassisk klagebrev. Det er nok mer en novelle i formen. Det ble opprinnelig skrevet som et innlegg til en blogg, men tenkte at jeg like godt kunne sende det til de, når jeg først var i gang.

Endret 16. august 2008 av Magnum p.i.

[McAwful]

Det er en liten verden, gitt!

 

Jeg satt her hjemme og spilte Age of Conan med et par kamerater ifra jobben, da jeg ble oppringt av en kollega. "Hei, Erik! Du er blitt internet-kjendis!", sa han. "Å, faen, svarte jeg, "Ikke si at du har tatt bilder av meg og lagt dem ut?". Vi har hatt en Super Smash Bros.-turnering på jobben i dag, og det ble tatt en del bilder. Da jeg ikke er spesielt fotogen, eller utseendesmessig tiltalende, for den saks skyld, var jeg meget lite interessert i å bli publisert på internettet. "Nei," svarte mannen, "du har fått skryt! På diskusjon.no!". Jeg tenkte meg om grundig, og svarte med et veloverveid "Øøh..". Denne mannen, som vi for ordens skyld kan kalle Michael, fortsatte så med en litt usammenhengende sitering av diverse ting som stod på denne siden. "Jaha," sa jeg, "send meg linken på MSN.". Jeg sjekket for ordens skyld kalenderen, men kom fort til konklusjonen at det var blitt ganske lenge siden 1. april.

 

Jeg leste så igjennom artikkelen, og ble egentlig ganske smigret. Navnet mitt er riktignok Erik, og ikke Eirik, men pytt, detaljer. Resten stemmer.

Jeg er glad for å høre at dere er fornøyd med servicen dere fikk! Denne artikkelen skal definitivt printes ut og henges på kantina!

 

Med vennlig hilsen,

 

Erik ifra Lefdal Strømmen.

(Fortsatt like blid)

Endret 17. august 2008 av LefdalErik

[SvennAndre]

Haha, konge.

 

Norge er ikke et stort land, tråden her er bevis på det.

[Gjest]

Sikkert ny utdannet.

Vis det hadde skjedd meg så hadde jeg gitt han en 10,- for vidre i karriæren som selger :!:

 

Det finnes noen av de som ikke kan selge.... Møt noen av dem

[GeirHH]

Jeg syns nok Siba Furuset fortjener den smekken der selv om det er mye bra med butikken. Etterhvert får man et visst inntrykk og det går nok litt i retning av det du beskriver. De fyker rundt en og en lurer på; skal de ikke begynne å ekspedere snart ? (Ellers en god stund siden jeg har vært der, men ting har tydeligvis ikke endret seg)

 

Spørs om man ikke pga priskonkurransen driver sparebluss på bemanningen.

 

Jeg har vært borti en Expert-butikk som er værre dvs man må hyre en detektiv for å lete de opp. Folk står ofte og lurer: Er det ingen som ekspederer her ? Til slutt går man lei hele butikken.

 

Men både Elkjøp og Lefdal i Oslo/omegn har jeg rimelig god erfaring med, men opplevde en "svaket" i telefonservicen (fellesnummeret) nylig da jeg snakket med ei svensk berte med visse språkproblemer og samtidig hørtes litt sur ut over situasjonen. Ikke så greit å være helt fersk i norrbagge-land, nei

 

Ekspeditører bør ha i tankene at det ligger utrolig mye psykologi i et salg og om kunden kommer tilbake. En overivrig og pågående ekspeditør er heller ikke av det gode.Vær mest mulig naturlig og balansert, men samtidig ha antennene ute om kunden har litt behov for informasjon er mitt råd.

 

Ellers er det ofte litt opp til oss kunder også - hva vi vil få ut av handelen.

Endret 17. august 2008 av Fjellvaaken

[Magnum p.i.]

Det er en liten verden, gitt!

 

Jeg satt her hjemme og spilte Age of Conan med et par kamerater ifra jobben, da jeg ble oppringt av en kollega. "Hei, Erik! Du er blitt internet-kjendis!", sa han. "Å, faen, svarte jeg, "Ikke si at du har tatt bilder av meg og lagt dem ut?". Vi har hatt en Super Smash Bros.-turnering på jobben i dag, og det ble tatt en del bilder. Da jeg ikke er spesielt fotogen, eller utseendesmessig tiltalende, for den saks skyld, var jeg meget lite interessert i å bli publisert på internettet. "Nei," svarte mannen, "du har fått skryt! På diskusjon.no!". Jeg tenkte meg om grundig, og svarte med et veloverveid "Øøh..". Denne mannen, som vi for ordens skyld kan kalle Michael, fortsatte så med en litt usammenhengende sitering av diverse ting som stod på denne siden. "Jaha," sa jeg, "send meg linken på MSN.". Jeg sjekket for ordens skyld kalenderen, men kom fort til konklusjonen at det var blitt ganske lenge siden 1. april.

 

Jeg leste så igjennom artikkelen, og ble egentlig ganske smigret. Ikke minst fordi man trodde jeg var i begynnelsen av 20-årene, noe som er ca. 9 år ifra sannheten. På den annen side ble jeg ikke altfor overrasket; det er ingen på jobben som til dags dato har greid å gjette alderen min riktig.

(Navnet mitt er riktignok Erik, og ikke Eirik, men pytt, detaljer. Resten stemmer. )

 

Jeg er glad for å høre at dere er fornøyd med servicen dere fikk! Denne artikkelen skal definitivt printes ut og henges på kantina!

 

Med vennlig hilsen,

 

Erik ifra Lefdal Strømmen.

(Fortsatt like blid)

 

 

Haha. Liten verden! Måtte sjekke kvitteringen på nytt nå, og der stod det vitterlig Erik. Beklager feilen. Du får rette det opp når du printer det ut

 

Har ikke fått testet selve maskinen ennå, siden det tross alt var en gave til faren min. Men han virka ganske fornøyd i hvert fall. Og spesifikasjonene i forhold til pris syns jeg var helt topp. Har anbefalt både samme pc og samme butikk til to andre som jeg vet er i markedet etter billig bærbar for tida.

 

Takk for handelen, Siba har i hvert fall mistet én kunde til fordel for Lefdal nå

[Magnum p.i.]

Ekspeditører bør ha i tankene at det ligger utrolig mye psykologi i et salg og om kunden kommer tilbake. En overivrig og pågående ekspeditør er heller ikke av det gode.Vær mest mulig naturlig og balansert, men samtidig ha antennene ute om kunden har litt behov for informasjon er mitt råd.

 

Ellers er det ofte litt opp til oss kunder også - hva vi vil få ut av handelen.

 

Det er nettopp der det ligger. Har man dårlige assosiasjoner med en butikk er det fort gjort å droppe den helt, selv om de måtte ha aldri så gode tilbud. Evig eies kun et dårlig rykte er det jo et uttrykk som heter. På bakgrunn av min opplevelse med Siba vs. Lefdal er det jo ganske åpenlyst hvilken av de to kjedene jeg vil sjekke ut først hvis jeg er på utkikk etter noe nytt.

 

Likevel er det riktig som du sier at kunden har sitt å si for hvordan handelen skal gå. Regner med at LefdalErik har vært ute for ganske kranglete kunder også, men uansett er det jo ganske avgjørende hvordan kommunikasjonen mellom selger og kjøper starter fra begynnelsen av. Han på Siba som jeg dessverre ikke fikk med meg hva het, gjorde dette ganske så feil.

[Fruktkake]

Dette var litt artig å lese nå på morgenkvisten. Du er flink å skrive.

[Spartan]

Jeg kom på at det finnes en avart av SIBA som ligger like ved Furuset; nemlig Computercity. Der har jeg alltid opplevd topp service!

[Malux]

Hehe, du registrerte deg ja erik:) Artig:)

[McAwful]

Hehe, du registrerte deg ja erik:) Artig:)

 

Jeg måtte jo nesten gjøre det, ja.. Ikke hver dag sånt skjer! Michael, formoder jeg?