Lurer du på hva meningen med livet er..?

[noob11]

Nei, jeg snakket til TrondH86. Brukte litt lang tid på å trykke på svar knappen, så jeg så ikke din post

[Imsvale]

Så du mener at livet oppstod ved en kjemisk reaksjon?

Jeg kan mene det jeg vil, det som teller er hva man kommer frem til ved hjelp av den vitenskapelige metode.

 

Da ville det jo vært mulig å gjenskape den reaksjonen da?

Selvfølgelig. Man har klart å gjenskape reaksjonen som antakeligvis ga opphav til aminosyrer (iallfall har man klart å produsere aminosyrer under de antatt samme forholdene i laboratoriet). Genetisk materiale er det visst verre med, men så må vi huske på hvor lang tid det kan ha tatt før RNA/DNA var et faktum.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Miller-Urey_experiment

 

Mange ulike molekyler kan ha oppstått på forskjellig vis, men det spesielle med liv (som tross alt bare er en karakteristisk sammensetning av molekyler, som er blitt gradvis mer kompleks over lang tid) er at disse molekylene presterte å gjøre seg selv — eller iallfall sin oppbygning — omtrent udødelig, ved å kopiere seg selv. Når vi så stiller oss dette spørsmålet er det viktig å tenke på alle de molekylene som ikke kunne kopiere seg selv. De tenker vi nemlig ikke så ofte på. Det er som å vinne i lotto: Vi tenker ikke på alle de som ikke vant, vi tenker bare på hvor utrolig det er at akkurat vi vant.

 

Men hvordan siterer man egentlig flere samtidig? Siden nå skulle jeg gjerne ha sitert den personen som svarte på "Hvorfor finnes universet?" med "Ellers hadde ikke vi vært her og diskutert dette"

Lær deg BBCode, så kan du justere sitattaggene som det passer deg.

 

Vel, er DET noen grunn til at universet finnes? Hvorfor finnes egentlig virkeligheten?

På sett og vis er det en grunn, men samtidig ikke helt. Dette er vel muligens et av de aller største spørsmålene innenfor både filosofien og vitenskapen. Svaret mitt tidligere kommer av noe man kaller Det antropiske prinsipp, og brukes som oftest i sammenheng med spørsmålet om hvorfor universet er tilsynelatende fininnstilt for liv.

 

Det er en forutsetning at universet eksisterer, at vi eksisterer, for at vi skal kunne være her og undre oss over hvorfor. Kanskje var det en nesten uendelig lang anti-periode med anti-eksistens () før universet oppsto — hvem vet. Kanskje går det slik fram og tilbake i sykluser, og før eller senere er det uungåelig at det oppstår liv, og alt mulig annet rart.

 

Se også Infinte monkey theorem.

 

Hvorfor begynte det? Hvorfor skjedde det som gjorde at det begynte? Hvorfor skjedde det som gjorde at det skjedde det som gjorde at det begynte? Og så videre. Du er nesten pent nødt til å stoppe et sted — før eller siden kommer du til det aller første stadiet hvor det ikke var et hvorfor, bare et at.

 

Hva er handlingen i en film før handlingen begynner — før du trykker på play? Hva er nord for Nordpolen?

 

Hvor kommer alle tingene fra?

Dersom alt må ha kommet ifra et sted, ender du opp med en uendelig regress: Dette stedet må igjen ha kommet fra et annet sted, som igjen må ha kommet fra atter et annet sted osv. i det uendelige. Mer trolig er det at det faktisk oppsto av ingenting, på et eller annet vis, dersom det var en slik absolutt begynnelse. Et lite tilfredsstillende svar er det selvfølgelig.

 

"The Big Bang" sier dere kanskje da, men kom den bare ut fra intet? Atomene må jo ha vært et sted? Eller?

Atomene eksisterte ikke ennå. Etter Big Bang ble alle partiklene dannet; først tyngre partikler som protoner, deretter elektroner, og atomene kom i mer eller mindre tur og orden etter det. Forskere driver stadig og utforsker andre hypoteser som foreslår at alt som eksisterer strekker seg utenfor vårt umiddelbare univers (til tross for at ordet univers per definisjon innbefatter alt — ordet atom betyr jo også udelelig, så den bokstavelige etymologiske betydningen av et ord er ikke alltid den mest gjeldende).

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Multiverse

 

Personlig ser jeg på Big Bang som en eksplosiv ekspansjon av ikke bare universet, men alle dimensjoner: høyde, bredde, dybde (de tre romdimensjoner), tid (den fjerde dimensjon) og eventuelle andre tidsdimensjoner, og da nødvendigvis alle andre dimensjoner også.

 

Imagining the Tenth Dimension

 

Tiden utvider seg stadig, romdimensjonene utvider seg ennå (visstnok). Kanskje er det det samme med alle dimensjoner — at de også fortsetter å utvide seg.

[Imsvale]

TrondH86: Ja, jeg tenkte på intelligent liv i forhold til den første delen, men ang hvordan liv oppstod så er de teoriene du refererer til langt svakere enn feks evulosjonstorien eller relativitetsteorien. Så jeg anser ikke spørsmålet "hvordan oppstod liv (her)?" som tilfredstillende forklart.

Ja, de er langt svakere, men så er det en urimelig sammenligning i og med at nevnte teorier er av de aller sterkeste. Noen er ikke engang teorier, kun hypoteser — forslag. Uansett er det en spennende utvikling å følge med på. Ting tar tid (for ikke å snakke om selve livets utvikling — derfor er det ikke noen vits i å ha det travelt med å få svar), og det er ikke sikkert vi får et tilfredsstillende svar med tilstrekkelig bevis i løpet av vår livstid.

[araziel]

Uansett er det en spennende utvikling å følge med på.

Det er det.

Anbefaler alle som er interesserte i abiogenesis å se litt på http://www.rockefeller.edu/evolution/

Synes Joyce og Szostak sine var enormt interessante iallefall.

 

Angående meningen med livet så lager vi alle vår egen. Å ville tro på en overordnet mening er som å tro på en endelig moral.

[Locrin]

Livet har ingen mening. en søken etter meningen med livet er ikke annet enn menneskets patetiske forsøk på å gi sin egen verdiløse eksistens mening. Guder er ikke annet enn beviset på at enkelte lengter etter å krabbe i grusen for noe mektigere enn dem selv.

 

Just remember that love is a frabrication by your desperate mind in order to justify

existence and chemical attraction to others.

Your brain creates the illusion of self and of emotion in order to keep it from giving

up on life. You are not a significant soulful entity, you are eletrical impulses whizzing

about molecules and different chemical compositions. Anything you think or feel is merely

the interpretation of some reaction to your energy processes acting on the atomic level.

Come the day when you can no longer maintain your ionic and covalent bonds that form your

"body" you will simply decompose and disperese, there will be no higher form of life, your

energy will merely be consumed by other life forms and other processes. There will be no

sense of self, nothing you do will leave a lasting impact, and least of all your "love"

will not spawn anything other than offspring. Offspring which you are very likely to claim

to love, but infact it is just your mind's interpretation of signals in order to keep your

concious behaviour acting on the urge to procreate and keep offspring alive.

 

Give it up, you won't have any way to regret it once you're no longer "alive" and you'll be

less of a burden upon the ignorant masses.

Endret 23. august 2008 av -Zeitgeist-

[Comma Chameleon]

Pøh. Maur har ingen hensikt, alle dyr og planter finnes kun fordi de kan, ikke fordi de har en hensikt ved å være til.

Per ordets definisjon er også menneske en dyreart.

Nettopp!

Mennesker kan igrunn sies å være like viktig/uviktig som maur. Alle har en del her i universet. Det trenger ikke være en mening bak det, det bare er. Det nærmeste vi kommer meningen er hvis vi kan klare å forklare hvordan det skjedde.

[Astralnoise]

Livet har ingen mening. en søken etter meningen med livet er ikke annet enn menneskets patetiske forsøk på å gi sin egen verdiløse eksistens mening. Guder er ikke annet enn beviset på at enkelte lengter etter å krabbe i grusen for noe mektigere enn dem selv.

 

Just remember that love is a frabrication by your desperate mind in order to justify

existence and chemical attraction to others.

Your brain creates the illusion of self and of emotion in order to keep it from giving

up on life. You are not a significant soulful entity, you are eletrical impulses whizzing

about molecules and different chemical compositions. Anything you think or feel is merely

the interpretation of some reaction to your energy processes acting on the atomic level.

Come the day when you can no longer maintain your ionic and covalent bonds that form your

"body" you will simply decompose and disperese, there will be no higher form of life, your

energy will merely be consumed by other life forms and other processes. There will be no

sense of self, nothing you do will leave a lasting impact, and least of all your "love"

will not spawn anything other than offspring. Offspring which you are very likely to claim

to love, but infact it is just your mind's interpretation of signals in order to keep your

concious behaviour acting on the urge to procreate and keep offspring alive.

 

Give it up, you won't have any way to regret it once you're no longer "alive" and you'll be

less of a burden upon the ignorant masses.

 

Unnskyld meg, men å forkynne et slikt budskap og selv ikke følge det er jo litt merkelig?

Hvis livet ikke er verdt å leve er det jo bare å ende det.

[GeirGrusom]

Unnskyld meg, men å forkynne et slikt budskap og selv ikke følge det er jo litt merkelig?

Hvis livet ikke er verdt å leve er det jo bare å ende det.

 

Hehe, jeg synes sitatet var bra jeg. Det forklarer ganske bra hva jeg mener med at det ikke finnes noen overordnet mening med livet.

 

Men selvmord er vel noe av det mest poengløse en kan gjøre.

[Locrin]

Unnskyld meg, men å forkynne et slikt budskap og selv ikke følge det er jo litt merkelig?

Hvis livet ikke er verdt å leve er det jo bare å ende det.

 

Hehe, jeg synes sitatet var bra jeg. Det forklarer ganske bra hva jeg mener med at det ikke finnes noen overordnet mening med livet.

 

Men selvmord er vel noe av det mest poengløse en kan gjøre.

 

Det kommer litt ann på hvordan man leser det. En illusjon er ikke på alle måter en negativ ting, så lenge man vet at det er en illusjon. Slutten av teksten:

 

"Give it up, you won't have any way to regret it once you're no longer "alive" and you'll be less of a burden upon the ignorant masses."

 

som jeg regner med at du tolket som et budskap til selvmord, peker ganske enkelt på religiøse personer i denne konteksten. Ikke som en oppfordring til å gi opp livet, men til å gi opp religion. Jeg har altid vist at det illusjonister gjør er en illusjon, men det gjør ikke at jeg ikke blir imponert. Likedann kan jeg forstå hvordan det meste av menneskets tankegang rundt livet og seg selv bygger på illusjoner, men jeg kan fortsatt nyte det.

Endret 25. august 2008 av -Zeitgeist-

[Gamlemor]

Men, hvorfor finnes det liv? Hva er egentlig hensikten med å desperat prøve å overleve? Alle faktorer står jo imot livet på alle kanter, så hvorfor prøver det så desperat å eksistere? Hva er egentlig vitsen?

Vi er er fordi vi er her fordi vi er her.

[araziel]

Vi er er fordi vi er her fordi vi er her.

Amen

[RWS]

Men, hvorfor finnes det liv? Hva er egentlig hensikten med å desperat prøve å overleve? Alle faktorer står jo imot livet på alle kanter, så hvorfor prøver det så desperat å eksistere? Hva er egentlig vitsen?

Vi er er fordi vi er her fordi vi er her.

 

Vi er her primært for å la genene gå videre til våre barn. End of story. Ikke venter det noen himmel eller helvette, alt som skjer når vi dør er omtrent som når du slår av lyset på et rom, strømmen som styrer nervene slås av. End of story...

 

Dette er en skikkelig skremmende tanke for en glad kristen tenker jeg En som går rundt og tror han vil leve for evig og alltid... Er kanskje ikke så rart at de religiøse klamrer seg til håpet om en skybert allikevel ? Realiteten kan sikkert være fæl for en som har så høye tanker om seg selv...

Endret 26. august 2008 av RWS