kulturkamp. finkultur mot bredkultur. kunstnerlønn

[araziel]

http://no.wikipedia.org/wiki/Statens_garan...t_for_kunstnere

er vel relevant.

Slik det framstår der må jeg si at det hele virker ganske greit. Det er ikke de enorme summene det er snakk om, så dersom ideen ikke er å betale enhver tulling som lager søppelskulpturer så må de bare holde på.

Har selv en tante som jeg er ganske sikker på får støtte. Hun maler bilder som holder høy kvalitet i samme linje som e.g. Gullvåg og jeg er mer enn gjerne med på å støtte slikt. Det å livnære seg av kun kunst i Norge, enten det er forfatterskap eller billedkunst, er nært sagt umulig. At staten da gir mulighet til det er flott. Ikke verre enn subsidiebønder eller annet vi driver med iallefall.

[Me sjøl]

Hvorfor skal noen som er i stand til å bidra, være priviligert å kunne leve av fellesskapet, mens andre må jobbe for pengene? Hvorfor skal Navn Kunstnersen få bruke dagene sine til hva han ønsker i kunstens navn, om samfunnet ikke ønsker kunsten nok til å ville betale lønna, mens vi andre må se oss pent nødt til å ta en annen jobb om hobbyen viser seg ikke å betale levekostnadene?

 

For å svare litt generelt først. De som lever på felleskapet er slettes ikke priviligerte. Etter de fleste mål, så har de trygdete det dårligere enn de aller fleste som jobber. Unntakene er nok dem i de jobbene med aller lavest status hvor arbeidsforholdene i tillegg er ekstra dårlig. Dette blir derfor den vanlige forvrengelsen av virkeligheten, hvor det fremstilles som om det er så grusomt flott å være trygdet.

 

Det mener ikke jeg. Det er ikke grusomt flott å være trygdet. Men det er et privilegium å kunne leve av hobbyen sin selv om den ikke er kommersiell og selv om en er i stand til å ta vanlig jobb, for det er det ytterst få som kan, selv om de skulle ønske det.

 

Det er fornuftig at alle ikke bidrar, da markedet ikke skaper nok greie jobber og arbeidsgivers makt kan bli for stor i et samfunn hvor "jobb eller sult" gjelder.

 

Nåja, det er nå greit nok at folk som kan og vil ha en ordentlig jobb, men ikke har en fordi det ikke finnes relevante jobber, får til livets opphold inntil en jobb dukker opp. Det er heller ikke poenget mitt. Jeg er ikke motstander av slikt.

 

Men jeg snakker om en situasjon hvor en person er kapabel til å få seg en kommersiell jobb, men velger å jobbe med kunsten, selv om den ikke selger. Jeg synes ikke noe om at folk skal få velge å surfe på de andre (om de har lav inntekt eller ei er ikke relevant, så lenge de har en inntekt) når det er et faktisk valg: de kunne tatt jobb (eller utdannet seg til jobb) om de ville. Jeg snakker ikke om folk som av en eller annen grunn (uføre, mangel på ledige jobber) ikke kan jobbe.

 

Dette betyr derimot ikke at noen burde betales vanlig lønn for å drive med hobbyen sin.

 

Det er jo fint, men uansett om det er vanlig lønn eller mindre enn vanlig lønn, hvorfor skal samfunnet gi ekstra for en innsats som er irrelevant for samfunnet? Om det er 100% eller 50% eller 10% lønn, er prinsippet det samme: noen får, andre får ikke. Jeg får ikke penger for å blogge eller fotografere eller annet slikt jeg gjør på siden som ikke gagner kommersielle interesser eller samfunnet generelt. Hvorfor skal da andre få det?

 

Hint: veien å gå her er å argumentere for at det kunstnerne gjør faktisk gagner samfunnet, selv om det ikke ser slik ut.

Endret 16. august 2008 av Me sjøl

[Dotten]

Det mener ikke jeg. Det er ikke grusomt flott å være trygdet. Men det er et privilegium å kunne leve av hobbyen sin selv om den ikke er kommersiell og selv om en er i stand til å ta vanlig jobb, for det er det ytterst få som kan, selv om de skulle ønske det.

 

Det blir jo litt simpelt å redusere det hele til "hobbyen sin"? Kunstnere har en utrolig viktig jobb, det er tross alt ikke kun snakk underholdning. Dette er mennesker som blant annet kan sette samfunnet i nytt lys, rette kritisk søkelys, forme samfunnets "fingeravtrykk" osv. Det er et utrolig viktig yrke, bare se hvordan en mann som Charlie Chaplin klarte å terge på seg politikere, eller hvordan fortellingen om Rasmus Berg sin forvandling til Erasmus Montanus setter veldig mye i perspektiv. Og det er nok ikke akkurat en så alt for godt betalt jobb, enten det være seg privat eller offentlig. Selv om det mer bygger på antagelser fra min sin side.

 

Det blir litt som fotballspillere. Noen sitter igjen med det meste av pengene. Det er følgelig de mest kommersielt rettede kunstnerne som lykkes økonomisk, eventuelt de som tiltaler den rike klassen. Men de gode kunstnere og artister er ikke motivert av penger. Man har et høyere mål enn det.

[Me sjøl]

Det mener ikke jeg. Det er ikke grusomt flott å være trygdet. Men det er et privilegium å kunne leve av hobbyen sin selv om den ikke er kommersiell og selv om en er i stand til å ta vanlig jobb, for det er det ytterst få som kan, selv om de skulle ønske det.

 

Det blir jo litt simpelt å redusere det hele til "hobbyen sin"? Kunstnere har en utrolig viktig jobb, det er tross alt ikke kun snakk underholdning. Dette er mennesker som blant annet kan sette samfunnet i nytt lys, rette kritisk søkelys, forme samfunnets "fingeravtrykk" osv. Det er et utrolig viktig yrke, bare se hvordan en mann som Charlie Chaplin klarte å terge på seg politikere, eller hvordan fortellingen om Rasmus Berg sin forvandling til Erasmus Montanus setter veldig mye i perspektiv. Og det er nok ikke akkurat en så alt for godt betalt jobb, enten det være seg privat eller offentlig. Selv om det mer bygger på antagelser fra min sin side.

 

Det blir litt som fotballspillere. Noen sitter igjen med det meste av pengene. Det er følgelig de mest kommersielt rettede kunstnerne som lykkes økonomisk, eventuelt de som tiltaler den rike klassen. Men de gode kunstnere og artister er ikke motivert av penger. Man har et høyere mål enn det.

 

Det er dit jeg vil når jeg sier at det beste argumentet er at det faktisk gagner samfunnet. Jeg er uenig i at det er simpelt å redusere det hele til en hobby. Det finnes flust av folk hvis hobbyer er alt annet enn simple, unyttige, lite underholdende, verdiløse. Men det er likevel ikke "en ordentlig jobb" -- en jobb som enten markedet vil betale for, eller samfunnet er pent nødt til å ha fordi det ikke klarer seg uten, slik som politi eller sykehus. Så er spørsmålet: om samfunnet ikke bryr seg om kunsten din, når det ikke ønsker å betale for den, hvor stor er da sjansen for at din kontinuerlige kunstproduksjon likevel gagner samfunnet nok til at det bør sette seg ned og gi deg penger for det? Hvorfor tror du at markedet ikke kan produsere like mye god kunst? Bare fordi en kunstner ikke er drevet av penger betyr det ikke at kunsten ikke er kommersielt salgbar.

 

Er det virkelig slik at den norske produksjonen av god, viktig kunst, kunst som har noe å si for samfunnet, er så mye bedre enn om du sammenligner med områder hvor det ikke finnes noen form for statlig støtte til ukommersiell kunst? Charlie Chaplin levde ikke akkurat på trygda.

[Dotten]

Samfunnet vil jo så absolutt betale for kunstnerens arbeid. Noe som også er et vesentlig argument. For kultur vil ikke dø hvis statsstøtten forsvinner. Men landskapet vil så absolutt forandres og staten vil få mindre kontroll. Så blir spørsmålet om dette er en god eller dårlig ting.

 

Noen sier det er avhengig av hvem det er som styrer. Det er nok en sannhet i det. Men hvorfor i det hele tatt tilrettelegge for mulighetene til at det misbrukes? Og hvorfor er det så lite kritisk søkelys fra kunstnere og artister der ute. Hvor blir debatten av? Det er noe av det jeg spør meg selv, uten at jeg nødvendigvis får noe svar.

 

Man er redd for det blir mindre bredde og kun den kulturen folk er villig til å betale for vil overleve. Jeg tror så absolutt det er en sannhet i at mye av dagens kultur vil dø ut. Men jeg kjøper ikke at det vil bli til det verre. Vi ligger så langt bak på mange kulturelle områder, det er ikke verre enn å se over grensen.

 

Men på den andre siden så blir den virkelig store utfordringen om støtte fjernes at man i et globalisert samfunn må konkurrere med kultur som er støttet av andre land. For kultur støttes i de fleste land, om ikke alle. Momsfritak, stipenordninger, direkte pengestøtte osv. Skal det skje noe så bør det skje på globalt plan og dette blir nok politikk som man kan håpe blir løst i fremtiden på et slikt nivå. Men det er nok kommet for å bli, selv om jeg prinsippielt mener det er feil og potensielt veldig farlig.

 

Spesielt når folk mangler evne til å ha et kritisk søkelys på farene ved ordningen. Don't let your gard down. For meg er det vidåpent slik man oppfører seg i dag og knockout kan komme før man får sukk for seg.

[McFly]

Ja det er jo et fryktelig godt spørsmål. Dessverre føres det nok liten oversikt over eksempelvis hvilken filmideer som vrakes til fordel for de som får støtte fra filmfondet osv. Folk har ikke satt søkelyset på det og da sitter man jo igjen og undres over hva som måtte vike.

 

Det blir jo helt galt å si at dette hindrer kultur fra å produseres. Den kulturen som ikke blir produsert fordi den ikke får støtte fra filmfondet ville ikke ha blitt produsert om filmfondet ikke hadde eksistert heller. Det blir derfor galt å si at filmfondet ødelegger for noe. Det er jo mulig å hevde at det er bra at den subsidierte kulturen som staten liker produseres, fordi det er en kultur som ikke hadde blitt produsert på det frie markedet, og at man dermed får mer variasjon.

 

Uansett, så er dette litt feil debatt å diskutere det egentlig, fordi den kulturen som sponses av staten uansett stort sett er i så sære nisjer, at de ikke påvirker vanlige folk allikevel. Det er nok heller et større problem når markedet får bestemme i media alene, fordi det fører til at annonsører favoriserer høyreorienterte kanaler.

 

Et problem i Norge er jo også at landet er så lite at det er vanskelig å produsere film som er lønnsom. Det man har gjort i andre land som produserer kultur som appellerer til flere slik som Sør Korea og Hong Kong er å begrense antallet amerikanske filmer som vises på kino, og for på den måten å skape større marked for egen film. Det hadde aldri gått i Norge fordi vi rett og slett ikke hadde klart å produsere nok film som folk faktisk ønsker å se. Et moment her er jo at i de siste årene så har lokal kultur klart å ta litt igjen overfor Hollywood. Lokale filmer selger stadig mer og mer i flere land utenfor USA, så det virker som om omstilling er mulig selv om subsidier finnes.

 

Om du ser litt på historien så vil du merke deg at kunstnerlønn som oftest ble gitt de som allerede hadde produsert noe ... Så enkelte ble funnet verdig til å få støtte til å fortsette, mens andre ikke ble det. Se på de fire store, søk opp hvem av de som lenge ikke fikk støtte og så les grunnlaget for at han måtte kjempe for å få det. En fin historisk sak som setter lys på problemstillingen

 

De fire store? Uansett, det at man allerede har produsert noe er vel en forutsetning siden man burde gi penger til noen som allerede har vist at de har et visst talent som kunstnere.

 

Ja det kan de. Men det er ikke det private som utformer lover og regler i dette landet. Når man har et system hvor kunstneren i praksis er avhengig av staten så har med ett de som former lover og regler, og som alle kritikere og "watchmen" bør være uavhengig av, kjøpt seg innpass og kontroll. Og det er stort sett ingen i dette landet her som evner å stille seg kritisk til det hele. Selv etter at vi de siste årene har hatt reguleringskåte kulturministre som Valgerd og Giske ...

 

Det er da fult mulig å være uavhengig av staten bare man får markedet eller borgerskapet til å betale for sin kunst istedet. Det er ikke noen muligheter som tas bort av at staten gir, bare nye muligheter som gis.

 

Når det gjelder kritiske spørsmål, hvorfor skal ideer uten fundament profileres i media?

[Dotten]

Det er da fult mulig å være uavhengig av staten bare man får markedet eller borgerskapet til å betale for sin kunst istedet. Det er ikke noen muligheter som tas bort av at staten gir, bare nye muligheter som gis.

 

Det er en fin illusjon, men veldig enkel å slå ihjel. Man kan umulig hevde med rot i virkeligheten at all den tid det eksisterer partier som vil fjerne eller redusere støtten til kultur, så vil man kunne beholde integritet og uavhengighet til landets kunstnere. Når en kunstner advarer mot FRP så advarer han mot partiet som kan fjerne hans levebrød, mens han forsvarer de som styrer som lover han penger. Det er en fin måte for de som styrer å kjøpe seg lojalitet hos landets kunstnere. Det er en gjenganger at FRP kritiseres av kunstnere med argumentet at kunstneren ikke vil få penger. Skal man tro dette går uanfektet hen når manuskript skrives, filmer regisseres og bøker skrives?Konsekvensanalysen din trengs å jobbes litt med, så kanskje du revurderer litt neste gang du presterer en slik skråsikker floskel

 

Den eneste teoretiske muligheten for å sikre uavhengigheten og integriteten til kunstnerne blir om alle partier lover like mye støtte. Noe som ikke er tilfellet. Det er en selvfølge at det vil påvirke en kunstners forhold til partier når et parti lover han penger i støtte, mens et annet parti lover å fjerne støtten. Det er jo en av hovedgrunnene til at kunstnere støtter opp om partiene hvor kulturstøtten er størst. Dette må man ta med i beregningen når man skal gjøre en analyse av den reelle muligheten for uavhengighet og integritet.

 

Jeg skal svare på resten litt senere når tiden strekker til

 

Mens du venter; De fire store

[McFly]

Jeg synes at mitt argument fortsatt står. Det er jo bare for de kunstnerne som ikke lever av staten å støtte Frp det. Siden Frp er et parti som støtter markedseliten, så vil jo ikke markedseliten kritisere de tankene i spesielt stor grad. Det kan derfor være sundt at staten sponser andre grupper så det også er noen som blir hørt som er uenig med liberalismen. Det er jo uansett fortsatt slik at de kunstnere som er enige med Frp er frie til å søke økonomisk støtte hos RIMI Hagen eller selge sin kunst på det frie marked.

 

Med denne logikken så burde jo ingen få lov til å uttale seg om noe som helst, da alle får enten mer eller mindre med de ulike partiene! Når kapitalister uttaler seg om politiske saker, så er jo de heller ikke nøytrale. Det å beholde det man har skapt er jo tross alt en slags gave fra staten. årsaken er at eiendomsretten ikke finnes i naturen, og er skapt av staten. Derfor burde alle som tjener på eiendomsretten nektes retten til å kritisere anarkistiske tanker.

Endret 17. august 2008 av McFly

[JuGeun]

Bjørnson og Ibsen er jo uinteressante som samfunnskritikere da det er velkjent at de var i lomma på staten som de første mottakerne av kunstnerlønn i Norge (Ibsen fikk til og med penger til å leve i solfylte Italia, og hva godt kom ut av det?). Integriteten er umulig å sikre når noe er statlig innført.