kulturkamp. finkultur mot bredkultur. kunstnerlønn

[Efreet]

"FrPs utspill om å kutte statsstøtte til smal kultur skremmer Dagsavisen og teatersjefer, men får også gjenklang hos andre. Kunstnerne klager allerede over sultelønn og mener staten bør øke støtten. Kanskje fotball er mer populært enn teater, men Ibsen skrev Peer Gynt på kunstnerlønn! Skal skattepenger støtte elitekultur, og er pengesekken styrt av kultursnobber? "

 

det er innspelet dei brukar forran debatten ikveld, eg lurte på kva det eigentleg omhandlar, kunne tenkt meg å forstått litt meir før eg møtte/fant ut om eg ville møte.

 

 

Kva synest dere om det, kva er det det eigentleg går ut på, har ikkje den heilt store oversikta, men det virket interesant

 

(helst ikkje krangling!)

 

 

[anonymouse]

Når kultur er så subjektivt som det er, så forstår jeg ikke hva staten skal inn å gjøre hele tiden. Jeg kan ærlig talt ikke se at det er statens oppgave å ha noe som helst med kultur å gjøre.

 

Kunstnerlønn bør bort og all kunst, være det seg kino, opra, The Gathering eller "smal kunst", bør skattelegges på lik linje med alle andre varer og tjenester.

[LordArgh]

Kanskje disse "kunstnerne" bør klippe håret og skaffe seg skikkelig arbeid i stedet for å sitte på rævva og snylte på de som faktisk gjør noe produktivt her i landet. Hvis kunsten deres ikke er god nok til at de kan livnære seg av den, så må de finne noe annet å gjøre.

[McFly]

Kanskje disse "kunstnerne" bør klippe håret og skaffe seg skikkelig arbeid i stedet for å sitte på rævva og snylte på de som faktisk gjør noe produktivt her i landet. Hvis kunsten deres ikke er god nok til at de kan livnære seg av den, så må de finne noe annet å gjøre.

 

Et rimelig harry formulert innlegg må jeg si. Hvorfor kan ikke noen av disse som er så sure på de som "sitter på rææva og snylter" faktisk argumentere for sitt syn?

[LordArgh]

Kanskje disse "kunstnerne" bør klippe håret og skaffe seg skikkelig arbeid i stedet for å sitte på rævva og snylte på de som faktisk gjør noe produktivt her i landet. Hvis kunsten deres ikke er god nok til at de kan livnære seg av den, så må de finne noe annet å gjøre.

 

Et rimelig harry formulert innlegg må jeg si. Hvorfor kan ikke noen av disse som er så sure på de som "sitter på rææva og snylter" faktisk argumentere for sitt syn?

Poenget mitt er at folk som bruker dagen sin på å lage skulpturer av løkringer og binders ikke bør ha noen rett til å klage når de ikke får noe for tullet sitt.

Det bør ikke være Staten sin oppgave å holde disse folka i live når de ikke bidrar med noe som helst til fellesskapet.

[McFly]

Det bør ikke være Staten sin oppgave å holde disse folka i live når de ikke bidrar med noe som helst til fellesskapet.

 

Hvorfor skal alle bidra til felleskapet da? Hvorfor er det et mål i seg selv? Det er jo uansett så mange mennesker i verden, at alle umulig kan drive med noe som er sikkelig nyttig.

[Dotten]

Av hensyn til kunstneres veldig viktige samfunnsfunksjon og av hensyn til den integritet de trenger så bør de ikke være økonomisk avhengig av staten. Jeg forventer ikke enighet, men jeg håper folk som ønsker kunstnerlønn o.l. først setter et kritisk søkelys på sitt eget forslag og i det minste tar inn over seg problemstillingene og (de potensielle) ulempene ved det. Så sikrer man seg i hvert fall et nyansert standpunkt og ikke lever i tro at noe er rosenrødt eller helsvart.

 

Så håper jeg man kan diskutere denne (for meg) viktige problemstillingen på sivilisert vist og prøver å åpne sinnet sitt litt fremfor å leke retorisk konkurranse

[McFly]

Av hensyn til kunstneres veldig viktige samfunnsfunksjon og av hensyn til den integritet de trenger så bør de ikke være økonomisk avhengig av staten.

 

De får da ikke mer integritet av å være økonomisk avhengig av "borgerskapet". Ser man tilbake i tid, så var det nettopp borgerskapet som holdt kunstnerne sysselsatt før det var staten som i stor grad ga dem lønn.

[Gjest]

jeg synes kunstnerlønn er ganske teit. det er grit å støtte utdanning eller noe sånt, men hvis en kunstner virkelig liker å lage kunst, så gjør han det med en annen jobb for å tjene penger. og kanskje han slår gjennom.

[Dotten]

Av hensyn til kunstneres veldig viktige samfunnsfunksjon og av hensyn til den integritet de trenger så bør de ikke være økonomisk avhengig av staten.

 

De får da ikke mer integritet av å være økonomisk avhengig av "borgerskapet". Ser man tilbake i tid, så var det nettopp borgerskapet som holdt kunstnerne sysselsatt før det var staten som i stor grad ga dem lønn.

 

Det er verre å være avhengig av staten enn å være avhengig av borgerskapet når det kommer til integritet. Kultur er essensielt for å forme vår oppfattelse av verden rundt oss, da blir det farlig om de er avhengig av staten. Bit ikke hånden som forer deg kan fort finne sted. Og man ser jo allerede i dag en total mangel på kritisk syn angående statsstøtte fra nettopp kunstnere. Det er det som er mest skremmende med det hele. Når Trond Giske og co. eksempelvis innfører at politikere skal ha plasser i arrangementsstyre (som regjeringen da skal plukke ut ...) så er det så vidt de piper i protest. Det er billigløsning å prøve å avfeie et onde med et annet, det fører ikke til økt bevissthet.

 

Det er elementært at når staten ska bruke penger på noe så må det settes krav. Slik får man økt kontroll. Det er ikke slik at Rocco kan komme vandrende og få støtte til å lage ny film. Føringer nedtegnes og krav settes, noen veldig detaljerte mens andre er mer vage. Resultatet blir uansett at man sitter igjen med at staten til syvende og sist har veldig mye de skulle sagt når det kommer til hvilken kultur som har livets rett og det sikret mest gjennom bruk av lommeboken.

 

Integriteten er umulig å sikre når noe er statlig innført, men muligheten er der om den statlige føringen ikke er der. Men selvfølgelig, det åpner også for at kunstnere osv havner i klørne på kommersielle interesser. Det er den største ulempen. Men et samfunn hvor staten kan gå inn og bruke lommeboken til å støtte kultur de liker kontra den de ikke liker, gjøre kunstnerne økonomisk avhengig av en og som i tillegg begynner å ta mer og mer aktiv kontroll over kulturlandskapet er svært uheldig. Det er jo en drøm om man ønsker å indoktrinere befolkningen på andre måter enn den mer direkte fremgangsmåten; Sensur. Kritikken uteblir og man kan vifte med skremselskortet (kapitalismen). Men de har jo lykkes i det hele, involverte ønsker jo knapt å i det hele tatt føre en dialog rundt problemstillingene tilknyttet. Det er så mye naivitet ute og går og manglende kritisk søkelys. Det er ikke bra for integriteten til "bransjen".

[McFly]

Du gir faktisk ikke et eneste argumenter for at det er værre å være avhengig av staten. Det er jo faktisk slik at om staten selektivt trekker tilbake støtte fra folk som sier ting staten er uenig med så kan det bli protester, men om borgerskapet gjør det samme er det helt greit, da borgerskapet ikke er begrenset av noen lover og regler om hvem de kan og ikke kan gi penger til.

[Dotten]

Du gir faktisk ikke et eneste argumenter for at det er værre å være avhengig av staten. Det er jo faktisk slik at om staten selektivt trekker tilbake støtte fra folk som sier ting staten er uenig med så kan det bli protester, men om borgerskapet gjør det samme er det helt greit, da borgerskapet ikke er begrenset av noen lover og regler om hvem de kan og ikke kan gi penger til.

 

Jeg vil anbefale deg å lese om igjen. Argumentet er at med støtte der så er optimal integritet umulig å få, mens muligheten er der når det ikke er staten man blir økonomisk avhengig av. Det gir helt klart andre farer og det vil rasere det kulturlandskapet vi har i dag, jeg skal ikke nekte for det. Spørsmålet er om det er noe kulturlandskap verdt å beskytte, det kunne hatt godt å bli ristet litt. Kvaliteten kan ikke akkurat anses som å (generelt sett) være noe å skryte av. Men det er en litt annen diskusjon.

 

Jeg ville aldri i verden godtatt fem flate øre fra staten til å produsere kultur, når det kommer til støtte i form av kunstnerlønn o.l. Og jeg stiller meg sterkt kritisk til en prosess hvor staten aktivt går inn og utkonkurrerer kultur de ikke liker (for hvorfor er det noe som får støtte til fordel for noe annet?). Heldigvis er det ikke et for stort problem i vårt land, grunnet samfunnsmodellen. Men det kritiske søkelyset, spesielt fra vårt lands kunstnere, minner om dette:

 

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

 

Min opplevelse er at det faktisk er kunstnerne som mer enn noen ønsker å slå ihjel diskusjonen før den i det hele tatt har startet. Og noe åpent sinn når det kommer til problemstillingen er vanskelig å oppdrive.

[McFly]

Hvilken kultur er det staten utkonkurrerer da? Vi heller si at en positiv ting med kunstnerlønn er at den støtter kunst som ellers ikke ville ha blitt produsert, mens den kunsten som ellers hadde blitt presentert fortsatt blir produsert. Om markedet eller borgerskapet vil ha en spesiell type kunst, så blir den fortsatt produsert idag.

 

Hvorfor er egentlig muligheten der når det ikke er staten man er avhengig av? Som jeg viste til kan det private i mye større grad trekke tilbake og gi støtte til dem de liker/ikke liker uten at andre kan gjøre noe med det. Dette problemet blir mye større når ting er reklamefinansiert. Ser man på Memo og Ny Tid, så fikk Memo langt flere reklamekroner enn Ny Tid, selv om Ny Tid hadde større opplag.

[Dotten]

Hvilken kultur er det staten utkonkurrerer da?

 

Ja det er jo et fryktelig godt spørsmål. Dessverre føres det nok liten oversikt over eksempelvis hvilken filmideer som vrakes til fordel for de som får støtte fra filmfondet osv. Folk har ikke satt søkelyset på det og da sitter man jo igjen og undres over hva som måtte vike. Men det viktige spørsmålet er jo ikke hvilken kultur. Det man må spørre seg om er hvorfor noe ikke fikk støtte. Har det vært politisk motivert at en film om samenes historie fikk millioner i støtte, kontra filmprosjekt vi ikke vet hva er? Og Operaen, hvor mange andre kulturtilbud fikk ikke støtte fordi staten fant ut at vi måtte styrke det kulturtilbudet? Hvor mye lobbyvirksomhet og kameratskap styrer dette her? Hvilken premisser setter man når politikere plukker ut mennesker som skal bevilge pengene?

 

Dette er problemstillinger og spørsmål det hadde vært utrolig interessant å utforske. Studier eller oversikt på området hadde jeg tatt imot med åpne armer. Selv om det forteller lite om hvorfor (her må man studere de forskrifter, reguleringer og føringer som eksisterer for bevilgning) så hadde det gitt oss flere svar. For de som da er interessert i problemstillingen og ikke bare ønsker å skuffe det hele under teppet.

 

 

Vi heller si at en positiv ting med kunstnerlønn er at den støtter kunst som ellers ikke ville ha blitt produsert, mens den kunsten som ellers hadde blitt presentert fortsatt blir produsert.

 

Om du ser litt på historien så vil du merke deg at kunstnerlønn som oftest ble gitt de som allerede hadde produsert noe ... Så enkelte ble funnet verdig til å få støtte til å fortsette, mens andre ikke ble det. Se på de fire store, søk opp hvem av de som lenge ikke fikk støtte og så les grunnlaget for at han måtte kjempe for å få det. En fin historisk sak som setter lys på problemstillingen

 

Hvorfor er egentlig muligheten der når det ikke er staten man er avhengig av? Som jeg viste til kan det private i mye større grad trekke tilbake og gi støtte til dem de liker/ikke liker uten at andre kan gjøre noe med det.

 

Ja det kan de. Men det er ikke det private som utformer lover og regler i dette landet. Når man har et system hvor kunstneren i praksis er avhengig av staten så har med ett de som former lover og regler, og som alle kritikere og "watchmen" bør være uavhengig av, kjøpt seg innpass og kontroll. Og det er stort sett ingen i dette landet her som evner å stille seg kritisk til det hele. Selv etter at vi de siste årene har hatt reguleringskåte kulturministre som Valgerd og Giske ...

[Me sjøl]

Det bør ikke være Staten sin oppgave å holde disse folka i live når de ikke bidrar med noe som helst til fellesskapet.

 

Hvorfor skal alle bidra til felleskapet da? Hvorfor er det et mål i seg selv? Det er jo uansett så mange mennesker i verden, at alle umulig kan drive med noe som er sikkelig nyttig.

Hvorfor skal noen som er i stand til å bidra, være priviligert å kunne leve av fellesskapet, mens andre må jobbe for pengene? Hvorfor skal Navn Kunstnersen få bruke dagene sine til hva han ønsker i kunstens navn, om samfunnet ikke ønsker kunsten nok til å ville betale lønna, mens vi andre må se oss pent nødt til å ta en annen jobb om hobbyen viser seg ikke å betale levekostnadene?

[Dotten]

De må jo jobbe for pengene. Akkurat som brannmenn, politimenn og andre statlige ansatte må jobbe for dem. Det er staten som har tatt standpunkt i at de vil finansiere kultur (kunstnerlønn har vi i praksis ikke, den ble avskaffet på 60-tallet. Den ble erstattet av "æreslønn", selv om det er heller lite brukt. Det er nå slik at kunstnere i Norge er avhengig av det komersielle for å kunne leve av det. Støtten fra staten er mest i form av stipend og slikt. Jeg er ingen motstander av stipend i utdanningssamennheng, men jeg ser ikke helt hvorfor kunstnere evt. skal ha mer stipend enn en som utdanner seg som snekker.

 

Mye av støtten er jo mer i form av at staten opptrer som "kunde". De betaler gjennom diverse fond og gjennom kommunalt budsjett for å eksempelvis hyre inn band til konserter og slikt.

 

Jeg syntes som sagt at det ikke kan forsvares at kunstnere skal ha mer økonomisk støtte og privilegier enn andre yrkesgrupper. Selv om det nok vil ha effekt på veldig mye som jeg liker. Det er en mer prinsipiell sak, selv om det ikke akkurat er hva jeg brenner som mest etter.

[Me sjøl]

Jeg reagerte på McFlys holdning, som synes å være at det ikke er så nøye om noen flyter av gårde på fellesskapet uten å gjøre egen innsats, selv om de er i stand til det. Ellers er det heller tvilsomt å sammenligne smale kunstnere med nødvendige samfunnsoppgaver som politi og brannvesen. Vi klarer oss fint uten smal kultur, men vi klarer oss ikke fint uten brannvesen og politi.

Endret 16. august 2008 av Me sjøl

[Dotten]

Det er vanskelig å tolke en holdning utifra en dialog. Han stiller gode og kritiske spørsmål relatert til problemstillingen og de påstander som fremmes. Man trenger ikke være enig i dem, eller holdningene, men det er nå med på å berike debatten og øke muligheten for innsikt i det som diskuteres. Så finner vi bedre forståelse for hva som diskuteres. Og du stilte jo han et godt spørsmål du også, som jeg følte for å svare på slik jeg ser det. Men han kan sikkert mene annet han, det får tiden vise. Jeg er bare glad for at denne debatten blir tatt og jeg håper den kan være på det konstruktive og saklige plan slik at vi alle får litt mer ut av den.

[Thend]

Det er en mer prinsipiell sak, selv om det ikke akkurat er hva jeg brenner som mest etter.

Det er hyggelig at du har fått kontroll over selvantenningsproblemene dine.

[McFly]

Hvorfor skal noen som er i stand til å bidra, være priviligert å kunne leve av fellesskapet, mens andre må jobbe for pengene? Hvorfor skal Navn Kunstnersen få bruke dagene sine til hva han ønsker i kunstens navn, om samfunnet ikke ønsker kunsten nok til å ville betale lønna, mens vi andre må se oss pent nødt til å ta en annen jobb om hobbyen viser seg ikke å betale levekostnadene?

 

For å svare litt generelt først. De som lever på felleskapet er slettes ikke priviligerte. Etter de fleste mål, så har de trygdete det dårligere enn de aller fleste som jobber. Unntakene er nok dem i de jobbene med aller lavest status hvor arbeidsforholdene i tillegg er ekstra dårlig. Dette blir derfor den vanlige forvrengelsen av virkeligheten, hvor det fremstilles som om det er så grusomt flott å være trygdet.

 

Det er fornuftig at alle ikke bidrar, da markedet ikke skaper nok greie jobber og arbeidsgivers makt kan bli for stor i et samfunn hvor "jobb eller sult" gjelder.

 

Dette betyr derimot ikke at noen burde betales vanlig lønn for å drive med hobbyen sin. Jeg svarer på resten i svaret til Dotten, som kommer senere.