Gå til innhold

rettsystemet i Norge, bra eller dårlig?


Anbefalte innlegg

Rettssystemet i Norge er en vits.

Husker dere han fyren som drepte kona si for noen år siden? Gamal Hosein.

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_telemark/3223607.html

 

Han ser jeg ofte i Lillestrøm. Får så lyst til å gå bort til han å si: "hvordan kan du leve med deg selv?". Men det har vel ikke mye effekt på en morder ...

 

Ja han skal vistnok ha drept Gry.. som er faktisk min tremenning.. :) men den saken er litt vanskelig.. han ble faktisk dømt på mange indisier.. skal komme tilbake til det.. nå er det frokost..

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Bak enhver lov ligger det svært mye arbeid og svært mange overveielser. Og de som lager lovene, er generelt svært dyktige mennesker. Å si at en lov simpelthen kunne vært strøket, er derfor svært tøvete, iallfall når man antagelig har svært dårlig kunnskap om den.

Lenke til kommentar
Antakelig har svært dårlig kunnskap?

 

Jeg har slitt med denne barneloven i 10 år og ser ikke at den beskytter hverken barnet eller samværsforelder.

 

La meg si det slik heller. Hva skjer dersom moren bryter barneloven?

 

Wild guess; men snakk om samværsrett der foreldrene ikke blir enig om utfallet, og far føler at mor/annen part blir tilgodesett? (Er som regel det det handler om) og jeg forstår det til en viss grad siden jeg ikke har vært i situasjonen selv.

Lenke til kommentar

Jeg var sikkert litt kort i min begrunnelse lenger oppe her og ber om unnskyldning for det.

 

Imidlertid så har min respekt for loven og da spesielt barneloven sunket betraktelig over de siste ti årene.

Det forsåvidt riktig det Christian86 sier at det gjelder samværsretten. Det er vanskelig å forstå med mindre man har vært i den situasjonen selv, men jeg tror nok de fleste kan forestille seg problemet med å være tilskuer til sitt eget barns oppdragelse og oppvekst.

 

Barneloven sier mye fint, men det står svært lite om hva som skjer dersom man bryter den. Man har side opp og ned om hva foreldrene kan bli enige om og at barnets beste kommer foran alt, men hva hvis en av partene saboterer dette til det ytterste ledd?

 

Barneloven mangler den handlingskraften som er nødvendig for å sørge for at den blir fulgt. Etthvert brudd på denne loven burde få følger. Slik som det er i dag så kan moren til mitt barn nekte meg å se min sønn uten at jeg kan løfte en finger. Joda.....jeg kan sende brev til min advokat, som igjen sender brev til hennes, som igjen sender brev til moren. Moren svarer så at det var jeg som ikke var interessert i å ha min sønn. Brevet går fra hennes advokat til min og derfra fra min til meg. Ord mot ord og jeg er et par tusen fattigere i advokathonorar.

 

Sånn er det for meg i dag! Dersom jeg får ha min sønn så får jeg beskjed 1-2 dager før og da koster det 2 til 3 ganger så mye å bestille billett som det ellers ville gjort. Jeg betaler selfølgelig all reise etetrsom hun ikke jobber. Hun har også fri rettshjelp så for hennes del så har hun ikke noe i mot å sende brev om ditt og datt da det fører til økte kostnader for meg.

 

Jeg husker da dem bodde i Stavanger for noen år siden. Jeg skulle hente ham på onsdagen klokka 16:30 som var vanlig. Etter å ha ventet i ca 10 mni så ringte jeg for å høre om dem var på vei, og fikk da vite at dem var flyttet til en annen by og det var ingenting jeg kunne gjøre med det......*KLIKK*

Jeg ble sittende veldig lenge på den parkeringplassen å vente, men måtte etterhvert godta at det ikke var bare en ond spøk.

I følge barneloven så er hun pliktet til å gi beskjed om slikt, men hun ga blaffen. Dette fikk absolutt ingen følger selv om jeg løp sporenstreks til advokat og forlangte rettferdighet. Han ordnet en mekling og der skulle man forkusere på å finne en løsning. Det er jeg forsåvidt enig i, men det fortalte meg også at dersom man bryter barneloven så har det ingen følger.

 

Jeg vet i dag ikke når jeg får se min sønn, og dersom jeg får beskjed om at jeg kan ha ham en helg så tror jeg det ikke før jeg får se ham komme løpende mot meg på flyplassen. Jeg har tidligere fått telefon om at han ikke kan komme fordi *sett inn tåpelig unnskyldning her* bare timer før flyet tar av og har mistet billettpengene.

Hun kan da hevde at det var til barnets beste å være hjemme da ettersom han hadde vondt i foten, armen eller ett elle annet. At jeg snakker med ham senere og han absolutt ikke hadde vondt noen steder og var kjempeskuffet over å ikke få komme er det ingen som er interessert i.

 

Hvor er barneloven her? Hvorfor er det ingen som bryr seg når folk bryter den?

 

Jeg har en eneste mulighet og det er å gå til rettsak. Det kommer til å koste meg veldig mye og jeg vil sannsynligvis miste bilen, og håper at jeg klarer å holde leiligheten.

 

Alt i rettferdighetens navn.....

Lenke til kommentar

Du har ikke en sjanse i retten.. mor vinner ALLTID i slike saker..

Som far (helgepappa).. så har du lite rettigheter.. desverre..

Selv om mor til barnet hadde vært narkoman, hadde du hatt små sjanser..

Og hvorfor er det slik at foreldrene til mor til barnet har førsterett på barnet dersom mor skulle falle bort?

Lenke til kommentar
Du har ikke en sjanse i retten.. mor vinner ALLTID i slike saker..

Som far (helgepappa).. så har du lite rettigheter.. desverre..

Selv om mor til barnet hadde vært narkoman, hadde du hatt små sjanser..

Og hvorfor er det slik at foreldrene til mor til barnet har førsterett på barnet dersom mor skulle falle bort?

 

 

Har du noen link som bekrefter det siste du sier der? Etter det jeg ser så gjelder fortsatt denne:

§ 38. Foreldreansvaret etter dødsfall

 

Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret saman, får den attlevande foreldreansvaret aleine.

 

Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av dei døyr, får den attlevande foreldreansvaret aleine, jamvel om berre den avdøde hadde foreldreansvar.

 

Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.

 

Andre enn foreldra kan krevje å få foreldreansvaret til barnet etter dødsfall etter reglane i § 63.

 

For den eller dei som får foreldreansvaret, gjeld reglane i kapitlet her og kapittel 6.

Lenke til kommentar

Problemet er vel ikke at de alltid lar barneretten være mors, jeg fikk inntrykket av at de som bestemte hvem barnet skulle til, brydde seg litt for mye om foreldrene, og litt for lite om barnet selv. Og ikke bryr seg om ting man får høre om moren eller faren.

 

Nå har jeg dog hørt at loven er endret elno til det bedre.

Lenke til kommentar
Du har ikke en sjanse i retten.. mor vinner ALLTID i slike saker..

Som far (helgepappa).. så har du lite rettigheter.. desverre..

Selv om mor til barnet hadde vært narkoman, hadde du hatt små sjanser..

Og hvorfor er det slik at foreldrene til mor til barnet har førsterett på barnet dersom mor skulle falle bort?

 

 

Har du noen link som bekrefter det siste du sier der? Etter det jeg ser så gjelder fortsatt denne:

§ 38. Foreldreansvaret etter dødsfall

 

Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret saman, får den attlevande foreldreansvaret aleine.

 

Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av dei døyr, får den attlevande foreldreansvaret aleine, jamvel om berre den avdøde hadde foreldreansvar.

 

Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.

 

Andre enn foreldra kan krevje å få foreldreansvaret til barnet etter dødsfall etter reglane i § 63.

 

For den eller dei som får foreldreansvaret, gjeld reglane i kapitlet her og kapittel 6.

 

Sorry! men nei det har jeg ikke.. bare overhørte en diskusjon på jobben.. hvor dette ble nevnt..

Men ser jo utifra det du har skrevt at dette ikke er gjeldene.. (takk!), det blir brakt videre..

Lenke til kommentar

Jeg blir faktisk ganske irritert av å lese om rettsystemet i Norge, er det ikke også sånn at en som sitter i fengsel får dagpenger? og det er mere om dagen en en som er i forsvaret får.

 

 

Det er jo helt sykt hvordan det lande fungerer, jeg har dårlig betalt jobb, kanskje jeg skal begynne å stjele, blir jeg tatt så sier jeg ja jeg gjorde det, og skriver under på noen papirer, så er jeg fri til å gå.

også er det bare å begynne på nytt.

 

 

 

Noe burde skje i dette landet og det fort.

 

bygge store fengsler på finnmarksvidda og reservere "hotellene" til de som faktisk har mulighet til å oppføre seg bedre.

 

Folk i norge får så milde straffer for alt, jeg blir kvalm.

vist en person hadde drept min kjære å fått 6 år 10000 i bot og en klapp på skuldra det gjør du ikke igjen, ikkesant?

 

 

trur jeg hadde klikka

Lenke til kommentar

Har litt erfaring med rettssystemet, dog langt fra så alvorlig som i trådstarters tilfelle(som forøvrig gav meg hakeslipp!).

 

En kjenning av meg eier en lokalbutikk hvor han for noen år siden hadde innbrudd og varer for ca 300 000 ble tatt. Denne saken endte med at tyvene, som forøvrig ble tatt i det de skulle selge tingene, fikk beholde tyvgodset, og butikkeieren måtte dekke tapet selv fordi han var ansvarlig for sikkerheten i sin butikk(Som forøvrig hadde alarm fra Securitas, som "ikke var ansvarlige for å ikke dukke opp").

Lenke til kommentar
Jeg blir faktisk ganske irritert av å lese om rettsystemet i Norge, er det ikke også sånn at en som sitter i fengsel får dagpenger? og det er mere om dagen en en som er i forsvaret får.

 

 

Det er jo helt sykt hvordan det lande fungerer, jeg har dårlig betalt jobb, kanskje jeg skal begynne å stjele, blir jeg tatt så sier jeg ja jeg gjorde det, og skriver under på noen papirer, så er jeg fri til å gå.

også er det bare å begynne på nytt.

 

 

 

Noe burde skje i dette landet og det fort.

 

bygge store fengsler på finnmarksvidda og reservere "hotellene" til de som faktisk har mulighet til å oppføre seg bedre.

 

Folk i norge får så milde straffer for alt, jeg blir kvalm.

vist en person hadde drept min kjære å fått 6 år 10000 i bot og en klapp på skuldra det gjør du ikke igjen, ikkesant?

 

 

trur jeg hadde klikka

 

Jeg banner i kirken med å skrive her, men det later til at mange ønsker straffene i USA, men ikke ser rekkevidden av ønskene deres.

Slik jeg oppfatter det er dagpengene en mulighet for personen til å klare seg etter endt sonig slik at en minimerer risikoen for at personen skal vende tilbake på kriminell løpebane.

Noen her referer til gjengangere, og jeg kan forstå at man ønsker å ta dem hardt, men jeg tror ikke at å sette dem for evig tid i fengsel vil løse problemet. En fordi det er en stor samfunnskostand, vi taper skattepenger som personen kunne brakt inn om vi greide å "omvende" personen, og to, personen koster å ha i fengsel.

 

Jeg er forsåvidt sikker på at jeg ville ha blitt mer farget om jeg hadde samme opplevelser som TS og andre her, men generelt sett ønsker jeg at de som har en sjanse eller er førstegangs/andre gangs personer settes til behandling, ikke streng straff. Samfunnsøkonomisk tror jeg det vil betale seg bedre.

Lenke til kommentar

Det kan godt være at det er samfunnsøkonomisk å la forbrytere slippe med mild straff og gi dem god oppfølgning, men jeg er av den typen som krever at dersom man har brutt loven så skal man få en straff som står i stil med forbrytelsen.

Dersom noen voldtar dama mi så er jeg egentlig ikke så interessert i å hjelpe vedkommende med mild straff og god oppfølgning. Jeg vil se at svinet får den straffen den fortjener! Jeg blåser i om det er første eller tiende gang han voldtar. Jeg vil ha rettferdighet og det er å straffe dem som gjør noe galt og hjelpe offeret. Ikke omvendt!

 

I dag så er alt penger, og at man vurderer å la folk slippe å sone i fengsel fordi det er dyrt, er for meg en merkelig innstiling. Jeg betaler skatt og hvis det er noe jeg ikke har imot at mine skattepenger brukes til så er det å holde slike folk borte fra gatene. Når det er sagt så er neppe våre fengsel særlig avskrekkende...

 

Mange mener sikkert at mine meninger er gammeldagse men frem til nå så ser jeg ikke noe bedre alternativ. Man kan sikkert påvise statistikker på at kriminialitet synker ved god oppfølgning av kriminelle etter endt soning, men jeg tror ikke at rettsystemet får noen tillit av folket ved å senke straffer og sette mer ressurser inn på å hjelpe dem som bryter loven med mildere straffer og god oppfølgning.

 

Uansett så er det den veien det kommer til å gå. I dag så er det synd på den kriminelle fordi han hadde det sikkert ikke så bra som barn og så kan voldtektsofferet takke seg selv som burde visst bedre enn å gå hjem alene. Merkelig at ikke hun får straff for å ha "lokket" ham til ugjerningen.....

Lenke til kommentar

Vel, du er i et nøtteskall hvorfor jeg er glad ofrene ikke måler straffen. Selv om jeg til viss grad forstår din holdning, så finner jeg den absurd og meget snever.

På en annen side, så mistenker jeg dog at om jeg skulle oppleve å bli utsatt for ran e.l. så ville det farge mitt syn og ønske det samme som deg.

 

Enn så lenge situasjonen ikke er slik forbeholder jeg retten til ikke å tenke slik da jeg vet det er meningsløst og egentlig mer hevnpreget enn løsningsorientert.

 

Nå har jeg mer tiltro til at oppfølgning og dermed minske sjansene for gjentakelse er mer lønnsomt, både for samfunnet sin trygghet og økonomi.

det å straffe en i 10 år, ta fra personen alt, og så lenge han/hun på gata etterpå som en gjør i USA som et eksempel er nærmest å be om at personen gjør ting på nytt.

 

Ditt syn angående bakgrunn og årsakssammenheng bevitner for så vidt også hvorfor du er på bærtur når du ikke evner å se sammenhengen mellom dette og hvorfor noen gjør kriminelle handlinger. Samfunnet er tross alt ansvarlig for hvorfor noen havner verre ut enn andre, hvilket en i dag må ta hensyn til i straffevurderingen.

Systemet er uansett bygget slik at en prøver å venne folk tilbake til samfunnet, noe som også er en faktor som er ment å forhindre at en gjentar sine handlinger.

Lenke til kommentar

Jeg skjønner hva du mener Christian. Du trenger ikke å forklare det heller.

 

Men hvorfor kan man ikke ha begge deler da? Først straff og så skikkelig oppfølgning med å prøve å begrense tilbakefall. jeg har ikke sagt at en trenger å kaste folk på gata etterpå.

 

Hvorfor skal man på død og liv ikke straffe dem som bryter loven? De fleste i dag er lovlydige stort sett fordi dem ikke vil i fengsel. Vil dette fortsatt være realiteten dersom man ved å bryte loven får hjelp og ikke straff?

Lenke til kommentar

For meg virker det nesten slikt at Norge er et fristed for forbrytere.

ser man i fengsel så har man egentlig flere fordeler der enn i det lovlydige arbeids livet, eneste negative er sosialt eller at du har en "prikk" på rullebladet og muligens litt tynnere lommebok.

 

For å komme til saken: Det virker som at politikken i norge er å "dulle" med forbrytere årsaker er ukjent men så virker det som at politiet er redde for å blande seg i saker som omgår vold og slår hardt ned på "disiplin-saker" som f.eks trafikkregler.

 

Og i trådstarters sak så virker dommer virkelig usaklig og ignorerer fakta og beviser.

Lenke til kommentar
Jeg skjønner hva du mener Christian. Du trenger ikke å forklare det heller.

 

Men hvorfor kan man ikke ha begge deler da? Først straff og så skikkelig oppfølgning med å prøve å begrense tilbakefall. jeg har ikke sagt at en trenger å kaste folk på gata etterpå.

 

Hvorfor skal man på død og liv ikke straffe dem som bryter loven? De fleste i dag er lovlydige stort sett fordi dem ikke vil i fengsel. Vil dette fortsatt være realiteten dersom man ved å bryte loven får hjelp og ikke straff?

 

Vel, det er jo i praksis slik det er i dag, dog mener media at enkelte dommere har en tendens til å gå easy på enkelte. Noen ganger later til det til å henge sammen av frykt for anke = mer kostnader på et allerede presset rettssystem. Andre ganger er det tvil m.m. som kanskje er utløsende.

 

Poenget er at straff kan være så mange, prøvetid m.m. Fengsel er ikke ønsket fordi sjansene for å bli verre der er vesentlig! større enn andre steder. Dermed så vil unge forbrytere/personer som gjør noe galt mest sannsynligvis ikke havne der med det første.

 

For meg virker det nesten slikt at Norge er et fristed for forbrytere.

ser man i fengsel så har man egentlig flere fordeler der enn i det lovlydige arbeids livet, eneste negative er sosialt eller at du har en "prikk" på rullebladet og muligens litt tynnere lommebok.

 

For å komme til saken: Det virker som at politikken i norge er å "dulle" med forbrytere årsaker er ukjent men så virker det som at politiet er redde for å blande seg i saker som omgår vold og slår hardt ned på "disiplin-saker" som f.eks trafikkregler.

 

Og i trådstarters sak så virker dommer virkelig usaklig og ignorerer fakta og beviser.

 

Hvis du leser ovenfor er det mange grunner til at en ikke går hardt på hardt med en gang.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...