Er jeg sammen med kjæresten?

[Gjest Sucker86]

Hei.

 

Det har snart gått ett år siden jeg ble sammen med "Kjæresten" min.

Det har gått både opp og ned, mest ned egentlig pga mine problemer, og nå er det tid for og flytte pga skole.

 

Hun var bare opptatt med skole i fjor, venner også.

Kjempeflott at hun fokuserer, men det ble slik at hun alltid nådde meg og jeg nådde aldrig henne på en måte.

Hun kastet om seg med komplimenter om "andre kjekke gutter", noe jeg synes hun kan holde for seg selv (Selv om jeg forstår hun har meninger om andre og kanskje føler seg tiltrukket av andre).

 

Men som nevnt; Problemene.

For en stund siden slo vi opp, men etter en stund inngikk jeg avtale om og møte henne for og klarne opp i saker.

Hva skjedde?

Jeg ble PRESSET inn i forholdet igjen, gull og grønne enger ble lovet, men ærlig talt har jeg ikke sett noe til de tingene.

Føler meg fortsatt usynlig untatt når HUN vil ha oppmerksomhet.

Snart starter skolen igjen og det er hennes siste år; Noe som vil se enda mer lekser og mindre tid sammen!

Samt, jeg flytter nærmere, men timeplanen min er så omfattende og hektisk at vi sees 1 gang i uka og litt i feriene maks.

 

Oi, jeg sporet av; Men her er tingen.

Jeg fortalte hva jeg følte, alt om avstanden, tiden, hvordan det var og er.

Alle de tingene som hun vet innerst inne.

Hun kom med tåpelig argument, jeg argumenterte mer og siden det har det vært stille.

 

4 dager har gått nå, kun avløst med en melding "savner deg, tenker på deg" som jeg svarte ganske spisst på (Ettersom det var manipulativt ment eller noe...).

 

Er jeg fortsatt sammen med henne?

Er det noe og satse på?

Gidder jeg?

Hva kan jeg si for og avslutte dette?

 

Jeg argumenterer MOT forholdet, tydeligvis liker jeg det ikke.

Ærlig talt så drømmer jeg om andre jenter også, tankene om "drømmejenta" er tilbake og de eneste følelsene jeg har for henne er at jeg er glad i henne og vil hun skal ha det bra.

 

Sukk

[Genuine Genes]

Tror jeg vet litt hvordan du har det. Kan nesten virke som du blir litt brukt, om du spør meg. Du er der for henne når HUN trenger det, ikke omvendt. Er en klassiker med de søte meldingene fra jenter hvor de ikke har noe svar å gi om man spør om å være sammen.

 

Synes du skal si til henne at om dere skal være sammen, så må det være gjensidig. Du gidder ikke være personen hun kan være med om alle andre er opptatt. Hun må gjøre seg fortjent til å være din kjæreste, og hun må respektere deg.

 

Boy power!

[Blåbær]

Hva er det du vil trådstarter?

 

Virker mer som du ikke vet selv om du vil være med henne eller ei. Problemene har du listet opp og henne motvilje til å gjøre noe med det. Kanskje det er på tide å bare si stopp og avslutte forholdet en gang for alle.

[mortania]

Det går vel mye i hva som er lett og trygt når det gjelder forhold. Mange fortsetter rævva forhold fordi det er praktisk/trygt etc.

 

Ha motet til å konfrontere henne med det, og la heller henne ta kontakt etter dette. Vær ditt verdifulle jeg og la henne kjempe for deg.

[Daddlemannen]

Synes du skal si til henne at om dere skal være sammen, så må det være gjensidig.

Er dette noe man bare kan si, for så å forvente seg at alt skal endre seg? Jeg har liten tro på slike ultimatum, derfor foreslår jeg at du avslutter forholdet i steden. - Du er ikke fornøyd med forholdet, og da er det like greit å ende det.

 

Boy Power!

[Vizzy]

Er nok enig med det. Best å avslutte forholdet

[Genuine Genes]

Følg hjertet ditt.

[mortania]

Jeg tror det kan stå mellom to ting her.

 

1. Hun bryr seg ikke

2. Hun tar deg for gitt

 

Hvis sistnevnte er gjeldende, og du virkelig har lyst å fortsette forholdet, så må du få opp øynene hennes på at du også er et menneske med behov. Hvis konfrontering ikke gir noen virkning, så si takk og farvel, da fortjener hun deg ikke.