Hva om Quisling ikke fantes?

[Andreasfe]

Det var nok av gærninger. Uten Quisling hadde vel Albert Viljam Hagelin, Jonas Lie, Ragnar Skancke eller Gulbrand Lunde tatt sjefsrollen.

[Tå.]

What if?

 

Ja det er sannelig et lett spørsmål å svare på...

 

Uansett, det beste som kunne skjedd Norge under WW2 var en invasjon fra Tyskland. Det eneste okkuperte landet som hadde det "bedre" enn oss nordmenn var vel danskene. En britisk invasjon hadde nok blitt en blodig affære.

[xSamuraix]

Jeg vil skyte inn et par ting her; Britene hadde konsentrasjonsleire i sørlige Afrika. Den eneste grunnen til at Danskene muligens hadde det bedre var fordi det var ekstremt lite motstand i Danmark. Nordmenn ble sett på som de reneste og mest ariske.

 

Jeg har på en annen side vanskelig for å tro at hvis Storbritannia hadde innvadert Norge ville de ha innført noe lignende hva Tyskerne gjorde. Jeg vil gjerne høre om noe sted hvor de gjorde det under andre verdenskrig, og det kan hende jeg tar feil, men jeg utfordrer dere til å finne det.

[Mr.]

Storadmiral Raeder spillte en svært viktig rolle for å formidle kontakt mellom Hitler og Quisling. Som admiral så han mye klarere enn Hitler hvor viktig kontrollen over norskekysten var. Tenk bare på murmanskkonvoyene. Hadde ikke tyskerne stått i Norge hadde disse i praksis vært utenfor tysk rekkevidde. Quisling var en raring som ble brukt i et storpolitisk spill. Siden ble han sjøvet ut på sidelinjen.

 

En annen ting er at Norge var svært tyskervennlig før krigen. Til stor iritasjon for de alierte gav det norske sosialistiske arbederpartiet tyske skip beskyttelse ved å la dem seile fritt i norsk sone. Regjeringen bekreftet også sin svært tvilsomme holdning gjennom å la Pål Berg forhandle med tyskerne å la norsk næringsliv bli fullt integrert i den tyske krigsøkonomien. Noe den i praksis også ble.

 

Men det er likevel tvilsomt om England ville angripe Norge. Det ville tvinge det som Churchill betraktet som et halveis nazivennlig land helt over på tysk side, og dessuten, ved en eventuell full mobilisering ville prisen for å innvadere norge kunne bli skyhøy. Dette erfarte tyskerne flere steder i aprildagene. Det lille av forsvar som nygårsvoldregjeringen og sentrale nazister i statsadministrasjonen ikke greide å nøytralisere påførte tyskerne store tap og problemer. Det var vel stort sett bare "lokale skytterlag" som stoppet tyskerne under fremrykkningen nordover på østlandet? For ikke å snakke om general Fleicher som jagde Dietels elitestyrker rundt i narvikfjellene som skremte høner. Og tenk på Eriksen som på eget initativ sprengte Blucher i luften med gammle svarkruttkanoner.

 

All ære til de få som forstod at også freden har en pris.

 

En ting skal Quisling ha æren for. Etter radiotalen han holdt like etter det tyske angrepet vendte han svært mange nordmenns hjerter mot nasjonalsosialistene. Nordmenn var nemlig like manipulerte og lettlurte den gang som nå. Det var absolutt ingen som tok forgitt at Norge ikke skulle bli en tysk aliert. Det sosialistisk domminerte Stortinget krevde jo langt på vei dette etter at konge og regjering flyktet fra Oslo, men det var ikke lovhjemmel for det. I stedet fikk vi heldigvis Elverumsfullmakten. Hvem vet, kanskje det reddet landet som bare hadde eksistert som uavhengig stat i 35 år?

 

Og Norges største krigshelt siden Tordenskjolds dager, og den høyest dekorerte noen sinne: General Karl Gustav Fleicher, ble av arbeiderpartiet degradert og utstøtt i ytterste mørke, og tok til slutt sitt eget liv.

 

Og bare som en kurositet. Kort tid før den tyske invasjonen sa ap's forsvarsminister: Menn med høye lærstøvler vil marsjere over oss. Det kan vi ikke tillate. Dette sa han for å legitimere nedbyggingen av forsvaret.

 

"Aldri mer", sa man etter krigen, og bare politisk maktmisbruk kunne forhindre riksrett mot AP-regjeringen. Men i dag utgjør det norske forsvaret ca 10% av det georgiske. Og jeg må innrømme at jeg ofte lurer på om vi har noen quislinger blandt oss idag også. Hvem vet?