Leve evig - hva tror dere?

[TheDarkKnight]

Jeg tror jeget er den bearbeidete summen av hele vår samlede forforståelse. Jeg tror også at vår kapasitet til å holde på den informasjonen vi får blant annet via sanseinntrykk er begrenset. Jeg frykter, uten å ha noen forutsetning eller kompetanse som grunnlag for mine antakelser, at siden menneskets naturlige levealder er svært kort uansett forhold, vil en kunstig forlengelse av menneskets levealder være begrenset til de restriksjonene hjernen legger for å holde på slik informasjon. Hvor mye vi kan utsette levealderen er da direkte avhengig av hjernens kapasitet. Jeg vil tro at dersom kroppen fornyes kontinuerlig vil man komme til et punkt hvor hjernens naturlige kapasitet utfordres og hvor nye sanseinntrykk og informasjon nødvendigvis vil føre til en degradering av noe av den allerede eksisterende informasjonen. Hvis man eksempelvis lever til en femdobling av den naturlige menneskelige livslengde vil man kanskje etter 4-500 (dette vil naturligvis avhenge av hjernens kapasitet) år muligens ha problemer med å gjenkalle spesifikke minner eller annen informasjon som ble lært tidlig i livet. Etterhvert som man lever absurd lenge vil alt man en gang var ha blitt erstattet med noe annet, og slik vil det fortsette så lenge man fortsetter å leve kunstig og hjernen må lagre nye sanseinntrykk og informasjon samtidig som den samme prosessen nødvendigvis må føre til at eksisterende informasjon går i oppløsning. Med andre ord forandres man som person etter å ha levd ut over hjernens naturlige kapasitet, og denne forandringen vil forekomme kontinuerlig for all ettertid etter at den naturlige kapasiteten er nådd. De praktiske konsekvensene av å leve evig blir derfor ganske betydelige.

 

Man kan også stille spørsmålstegn med hvordan vi fungerer rent mentalt sett. Hvis vi skulle leve evig ville det bety en stadig oppsøking av ny informasjon. Uten konstant ny informasjon vil vi etter kort tid oppleve velkjente menneskelige reaksjoner, som kjedsommelighet, frustrasjon o.l. Rent bort fra den praktiske urimeligheten dette medfører dersom evig liv skal være en realitet, må man stille spørsmålstegn ved de mentale konsekvensene en forlenget levetid vil kunne ha. Jeg vil tro at selv etter et par skarve tusen år vil selv den mest ambisiøse av oss ha fått mer enn nok av hva livet har å by på, og tanken om at man aldri vil kunne nå en ende vil vel etterhvert som tiden går utfolde seg som det verste helvetet man kan befinne seg i. Det forutsetter selvsagt at det overstående avsnittet om tap av informasjon over tid er noe som er overkommelig eller ikke viser seg å være en realitet i det hele tatt.. Selv himmelen vil utfolde seg som det rene helvetet gitt nok tid, med mindre hendelsenes forløp gjentar seg selv uoppdaget eller hendelsene er bevisstløs evig og perfekt lykke.

 

Det kan kanskje virke slik som du beskriver i år 2008, men ting forandrer seg fort, det gjør også mennesker. Kanskje er paradis fra kristendommen framtiden hvor man lever i evighet i et paradis. Kanskje var det noe slikt man så for seg i framtiden når man skrev historier i bibelen og om gud osv. Kanskje det er vi som er gud.

 

Siden kroppen blir stadig fornyet, vil også hjernen bli fornyet, så det er ingen problemer.

[Lakus]

Det ser ut som at du har svarene på alt her.

 

Du sier man kan bytte ut alle kroppsdeler, null problemer.

Du sier man kan reise tilbake i tid og vekke de døde i fremtiden, null problemer.

Du sier man kan leve i ett paradis på jord, hvor alle er udødelige?

 

Jeg ser bare ett ankepunkt her: Mennesker er ikke perfekte, og er ikke ment til å være det.

[fargoth]

Siden kroppen blir stadig fornyet, vil også hjernen bli fornyet, så det er ingen problemer.

Det hjelper lite da hjernen er begrenset i kapasitet uansett hvordan vi vrir og vender på det. En fornying av cellene som danner strukturen for vår forforståelse vil ikke ha betydning for evnen til å ta inn mer informasjon enn hva hjernens kapasitet dikterer.

 

Edit: Hvis det menneskelige sinn befinner seg i hjernen er det et organ vi ikke kan bytte ut. Det vil også være vanskelig å bytte ut vitale deler av kroppen som ryggrad og andre komplekse systemer i hodet forutenom hjernen. Den beste måten måtte være via den klassiske science fiction fantasien hvor hele det menneskelige sinn overføres til en kunstig eller klonet kropp istedenfor å bytte ut organer å lappe og fikse på den originale kroppen etterhvert som den slites ut. Men en slik prosedyre kommer ikke utenom den ovennevnte kvasihypotesen om den naturlige begrensningen i den menneskelige hjerne.

Endret 15. august 2008 av fargoth

[2ball_]

nå husket jeg noe!

 

det var snakk om at man skulle starte oppigjenn "vekst genet" og på denne måten stoppe alderdom og gjøre det mulig for kroppen å legen nye lemmer vist fks. en arm faller av..

 

har ikke alle fakta på bordet er nå(husker ikke), så jeg vet ikke hvordan de ungikk at man vokste seg i sokk og em.. ja staur..

[Gjest Slettet-p4PIYwb6]

Håper noe av denne teknologien kommer før jeg blir for gammel.

Er et veldig interessant tema.

 

Å leve evig ville vært en forbannelse ikke en velsignelse.

Det er snakk om å leve så lenge man vil. Stor forskjell der.

[L4r5]

Å leve evig ville vært en forbannelse ikke en velsignelse.

Det er snakk om å leve så lenge man vil. Stor forskjell der.

Da kommer det store spørsmålet. Hvis man hadde hatt teknologien, men ikke vil bruke den, vil ikke det tilsvare selvmord? Og hvorfor er ikke dette med å velge hvor lenge en ønsker å leve innført allerede? Vi ser på selvmord som noe negativt. Den er grei. Men når går det fra å forlenge et liv til å forkorte det (og dermed i realiteten begå selvmord).

[Gjest Slettet-p4PIYwb6]

Jo, det er sant. Tenkte akkurat på det når jeg skrev mitt forrige innlegg.

 

Men jeg ser ikke for meg at en slik teknologi vil bli tilgjengelig for alle og enhver før etter en god stund. Så vil ikke tro at det å dø på en normal måte nå til dags vil bli regnet som selvmord med det første, men muligens etterhvert.

En morsom tankte.

 

(Leser The Golden Age for tiden, som handler litt om dette. Kan bli en del slike problemer i fremtiden)

Endret 18. august 2008 av Slettet-p4PIYwb6

[Blue Scholar]

Å leve evig ville vært en forbannelse ikke en velsignelse.

 

Enig med deg der.

 

Men hvis man liksom kunne leve evig - eller mye lenger ved å bytte ut kroppsdeler, hva med hjernen? Blir ikke den slitt? Og hvis man bytter den ut, vil man ikke være seg selv lenger?

[StormEagle]

Lengden det er mulig og leve i frammtiden er vel helt avhengig av hvor lenge hjernen kan overleve.

Hvis man laster alle minner, ol. over i en maskin så vil det ikke være deg lenger, selv om denne maskinen oppfører seg akkurat som deg.

Det går ikke ann og laste over jeg'et.

Det vil bli mere som en kloning med dine minner.

 

Når det gjelder hvor gammel hjernen kan bli avhenger jo det av flere ting:

-"aldringsgenet" må skrues av: etter en hviss stund ser det ut til at genene i menneskekroppen begynner og forfalle helt av seg selv og dette er antageligvis bestemt av et gen.

-muterte/skadede celler/DNA må fjernes: en gang iblandt produseres celler som har feil i sitt DNA. disse fungerer somregel ikke og dør av seg selv. men noen ganger fungerer disse og utvikler seg på "feil" måter og lager ting som kreftsvulster.

->disse cellene må kansje også erstattes med nye hvis det er mye av dem.

-skader av hjernen må unngåes: evighet er en lang tid. og det er jo ikke usansynelig at man etter en god del år vil påføres skader som går utover hjernen. faktisk i en evighet er det vel veldig stor hvis ikke 100% risiko for dette. (eller hva med 2 evigheter )

 

 

Så konklusjonen er vel at man kan forlenge livet med mye men evig liv er vel egenklig umulig fordi man etter hvert vil ødelegge hjernen på en eller annen måte.

 

Men man kan vel "leve evig" i den forstand at det alltid vil finnes en person som deg ved og laste over sine minner og hjernekapasitet til en maskin med din AI.

Men dette vil som sagt ikke lenger være "deg".

Endret 19. august 2008 av flesvik

[freerun]

Det ligger helt klart ett problem med det å "laste over jeg-et". Men å si at det er umulig og noe vi aldri kommer til å greie synes jeg blir litt for bastant. Vi vet ikke veldig mye(så vidt jeg vet) om hva en bevissthet er. når vi gjør det, og kjenner en bevissthet ned til minste detalj vil vi iallfall ha langt bedre muligheter til å uttale oss om det er mulig eller ikke.

[araziel]

Å leve evig ville vært en forbannelse ikke en velsignelse.

Enig der ja. Kanskje 1000 år hadde vært noe, kanskje 10 000, kanskje 100 000, men evig? Aldri.

[Essem]

Hvor skal man få alle delene du skal bytte ut fra?

[Ceburger]

Hvor skal man få alle delene du skal bytte ut fra?

 

made in Taiwan

 

Nei tror hvis det skal byttes ut deler for evig eksistens så tror jeg mekaniske deler er vel så effektivt som organiske deler. Organsike deler har evnen til å repare seg til en hviss grad om ikke skaden er for stor, men det er mye enklere prosess å bytte mekaniske deler. Om vi bare skal bestå av mekansike deler (med untak av kansje en organisk hjerne) så er vi jo egentlig bare roboter med intelegens. La os si vi også kunne få en mekansik hjerne, da hadde vi i prinsippet vært intelegente roboter med et "jeg". Det er kansje mulig å masseprodusere/fremstille organsike deler i fremtiden også som hjerter og lunger. men en hjerne som man kan overføre "jeg"-et sitt til, tror jeg ikke er mulig.

 

Jeg tror ikke noen av delene er mulig eller ønskelig for det store flertallet i nærmeste spekulerbare fremtid, det er underholdene å diskutere temaet, men verken ønsker eller tror det kommer til å bli en realitet.

Endret 19. august 2008 av Ceburger

[Essem]

Mm... Mekaniske blodårer. Lykke til

[StormEagle]

Det ligger helt klart ett problem med det å "laste over jeg-et". Men å si at det er umulig og noe vi aldri kommer til å greie synes jeg blir litt for bastant. Vi vet ikke veldig mye(så vidt jeg vet) om hva en bevissthet er. når vi gjør det, og kjenner en bevissthet ned til minste detalj vil vi iallfall ha langt bedre muligheter til å uttale oss om det er mulig eller ikke.

 

Et problem med og laste over "jeg-et" er jo at man aldri kan vite om man har lykkes.

 

Selv om kopien oppfører seg helt likt med orginalen er det ikke sikkert at "jeg-et" er kommet over fra orginalen til kopien. Og det kan vel ikke finnes to like "jeg". Da vil det jo være det otginale "jeg-et" som er riktig mens det andre bare er en kopi.

 

Dette ville vel ha vært et stort problem hvis man noen gang hadde fått til teletransportasjon:

 

Hvis man greier og kopiere deg et annet sted (overført med radiosignaler) og man deretter ødelegger orginalen (for og fullføre teletransportasjonen) har man egenklig drept denne personen og lagd en kopi

=> de har ødelagt denne personens "jeg".

Endret 19. august 2008 av flesvik

[araziel]

Mm... Mekaniske blodårer. Lykke til

Du vet at vi allerede har dyrket og brukt både blodårer og blærer fra en persons celler, ikke sant?

Det er bare snakk om heller kort tid før vi transplanterer det første kunstig grodde hjertet/lungene osv.

 

Et problem med og laste over "jeg-et" er jo at man aldri kan vite om man har lykkes.

 

Selv om kopien oppfører seg helt likt med orginalen er det ikke sikkert at "jeg-et" er kommet over fra orginalen til kopien. Og det kan vel ikke finnes to like "jeg". Da vil det jo være det otginale "jeg-et" som er riktig mens det andre bare er en kopi.

Hvorfor i all verden skulle det ikke kunne finnes to separate selv? Fra sekundet de blir teleportert/kopiert vil de jo være to forskjellige individer, bare med samme erfaringer. Hvorfor er det at hver gang noen snakker om selvet så begynner plutselig alle å tro på en sjel? Det er like biologisk som resten av oss, det er ingenting metafysisk over det overhodet.

[Ceburger]

Mm... Mekaniske blodårer. Lykke til

Du vet at vi allerede har dyrket og brukt både blodårer og blærer fra en persons celler, ikke sant?

Det er bare snakk om heller kort tid før vi transplanterer det første kunstig grodde hjertet/lungene osv.

 

Et problem med og laste over "jeg-et" er jo at man aldri kan vite om man har lykkes.

 

Selv om kopien oppfører seg helt likt med orginalen er det ikke sikkert at "jeg-et" er kommet over fra orginalen til kopien. Og det kan vel ikke finnes to like "jeg". Da vil det jo være det otginale "jeg-et" som er riktig mens det andre bare er en kopi.

Hvorfor i all verden skulle det ikke kunne finnes to separate selv? Fra sekundet de blir teleportert/kopiert vil de jo være to forskjellige individer, bare med samme erfaringer. Hvorfor er det at hver gang noen snakker om selvet så begynner plutselig alle å tro på en sjel? Det er like biologisk som resten av oss, det er ingenting metafysisk over det overhodet.

 

Det har vel ikke noe med sjel å gjøre. Det har vel mer med problemet rundt multi-bevisthet.

 

La os si noen tok en nøyaktig kopi av deg, alt ble kopiert ned til minste detalj og du sov gjennom hele prosessen. Når du våkner opp så har du en 100% identisk klone som løper rundt med dine minner, meninger , holdninger og erfaringer. Selv om dere er biologiske like og deler psykiske og fysiske egenskaper så kan jeg vasnkelig se for meg at jeg-et /bevistheten/sjelen din eller hva enn du ville kalle det, kontrolerer begge kroppene. Bevistheten sitter inni hode og selv om bevisthetene er like så tror jeg at de er 2 separate uavhengige bevistheter som kan ved ulike miljø og påvirkninger, utvikle seg ulikt. Derfor mener jeg at kloner/kopier ikke er samme personen selv om de blir 100 % identiske, fordi 2 personer som er 100 % identiske vil utvikle seg ulikt i ulike omgivelser. Det er bare 2 personer med de samme start-betingelsne.

[Gjest Bruker-95147]

Noen som har synspunkter på disse tingene? Synes vertfall disse tingene er spennende og vi går en spennende framtid i møte.

 

- Time is not important, only life. -

14.8.2008

 

Heisann, skal lese gjennom hele innlegget senere (mine innlegg). Sånn helt spontant så fikk jeg en stygg følelse av "sommerdekk-vinterdekk sommerdekk-vinterdekk sommerdekk-vinterdekk osv ... når jeg leste tittelen. 

 

 

Tenk å måtte bli 140, og eldstesønnen ligger på rommet og gneldre etter appelsin, og han er 122 ...  

 

Edit: Glemte av noe viktig. Tenk på at man blir impotent i en alder av 70. Så skal man altså leve "fettlaus" i 130 år.

Endret 20. august 2008 av Bruker-95147

[araziel]

Det har vel ikke noe med sjel å gjøre. Det har vel mer med problemet rundt multi-bevisthet.

 

La os si noen tok en nøyaktig kopi av deg, alt ble kopiert ned til minste detalj og du sov gjennom hele prosessen. Når du våkner opp så har du en 100% identisk klone som løper rundt med dine minner, meninger , holdninger og erfaringer. Selv om dere er biologiske like og deler psykiske og fysiske egenskaper så kan jeg vasnkelig se for meg at jeg-et /bevistheten/sjelen din eller hva enn du ville kalle det, kontrolerer begge kroppene. Bevistheten sitter inni hode og selv om bevisthetene er like så tror jeg at de er 2 separate uavhengige bevistheter som kan ved ulike miljø og påvirkninger, utvikle seg ulikt. Derfor mener jeg at kloner/kopier ikke er samme personen selv om de blir 100 % identiske, fordi 2 personer som er 100 % identiske vil utvikle seg ulikt i ulike omgivelser. Det er bare 2 personer med de samme start-betingelsne.

Selvsagt er det ikke et mystisk jeg som styrer begge to, du har jo kopiert det. Jeget sitter i hodet, som alt annet, og det er da ingenting i veien for å kopiere et selv flere ganger.

Selvsagt er de ikke "den samme" personen, det er jo to av de. En person er en person ikke bare fordi han selv mener han er en person, men også fordi andre mennesker ser på han i kontekst, og med to biologiske kropper vil både personen selv, og alle som møter han og klonen, se og oppleve TO mennesker.

I øyeblikket når de har de presis samme minner og erfaringer, dvs i øyeblikket du kopierer noen, så vil du jo likevel ha to identiske individer. Derfra divergerer de jo selvsagt like mye som to andre individer ettersom de lever.

Det har ingenting med noe selv å gjøre. Kopierer du hjernen, kopierer du alt, inkludert følelsen av selvet.

 

Kort sagt høres vi ganske enige ut, men ut fra det du sier skjønner jeg ikke hva som er "problemet"? Kort sagt; hvis personen du kopierer er en 100% identisk kopi så er det ikke et spørsmål om selvet "kom med" i og med at vi, når vi er i stand til å kopiere en hjerne, kan se OM selvet kom med, det er like biologisk basert som resten og er ikke noe mer "en kopi" enn resten av han/hun/det. At din følelse av å være deg kan kopieres og oppleves av en annen biologisk entitet høres jo sikkert rart ut for noen, men selv skjønner jeg ikke hvorfor.

Endret 20. august 2008 av araziel

[TheDarkKnight]

Det har vel ikke noe med sjel å gjøre. Det har vel mer med problemet rundt multi-bevisthet.

 

La os si noen tok en nøyaktig kopi av deg, alt ble kopiert ned til minste detalj og du sov gjennom hele prosessen. Når du våkner opp så har du en 100% identisk klone som løper rundt med dine minner, meninger , holdninger og erfaringer. Selv om dere er biologiske like og deler psykiske og fysiske egenskaper så kan jeg vasnkelig se for meg at jeg-et /bevistheten/sjelen din eller hva enn du ville kalle det, kontrolerer begge kroppene. Bevistheten sitter inni hode og selv om bevisthetene er like så tror jeg at de er 2 separate uavhengige bevistheter som kan ved ulike miljø og påvirkninger, utvikle seg ulikt. Derfor mener jeg at kloner/kopier ikke er samme personen selv om de blir 100 % identiske, fordi 2 personer som er 100 % identiske vil utvikle seg ulikt i ulike omgivelser. Det er bare 2 personer med de samme start-betingelsne.

Selvsagt er det ikke et mystisk jeg som styrer begge to, du har jo kopiert det. Jeget sitter i hodet, som alt annet, og det er da ingenting i veien for å kopiere et selv flere ganger.

Selvsagt er de ikke "den samme" personen, det er jo to av de. En person er en person ikke bare fordi han selv mener han er en person, men også fordi andre mennesker ser på han i kontekst, og med to biologiske kropper vil både personen selv, og alle som møter han og klonen, se og oppleve TO mennesker.

I øyeblikket når de har de presis samme minner og erfaringer, dvs i øyeblikket du kopierer noen, så vil du jo likevel ha to identiske individer. Derfra divergerer de jo selvsagt like mye som to andre individer ettersom de lever.

Det har ingenting med noe selv å gjøre. Kopierer du hjernen, kopierer du alt, inkludert følelsen av selvet.

 

Kort sagt høres vi ganske enige ut, men ut fra det du sier skjønner jeg ikke hva som er "problemet"? Kort sagt; hvis personen du kopierer er en 100% identisk kopi så er det ikke et spørsmål om selvet "kom med" i og med at vi, når vi er i stand til å kopiere en hjerne, kan se OM selvet kom med, det er like biologisk basert som resten og er ikke noe mer "en kopi" enn resten av han/hun/det. At din følelse av å være deg kan kopieres og oppleves av en annen biologisk entitet høres jo sikkert rart ut for noen, men selv skjønner jeg ikke hvorfor.

 

For å gjøre det litt enklere kan man dele det opp i 2 punkt angående ”jeget”:

 

1. Pr år 2008 vil kloning av mennesker i teorien være noe slik som at man kan få en eksakt kopi av seg selv, men man kan neppe klare å kopiere noe innhold i hjernen selv om man kan også kan få eksakt fysisk hjerne av seg selv.

 

2. I framtiden kan man kopiere alt, altså hjernen kan bli eksakt kopiert.

Da kan man i teorien utgjøre 1 person i to kropper hvis man kopierer seg selv, problemet er at det trolig vil være umulig å fungere siden man da har to kropper, 4 øyner og 4 bein og armer. Derfor blir det umulig at flere ”jeger” fungerer samtidig. Slik jeg ser det vil man ha en person som er helt lik seg selv som står på standby i et lager. I hjernen til standby personen lagres alt det du gjør, altså det kan minne om en trådløs connection mellom dere to. Hvis noe skulle hende deg, f. eks en ulykke eller at du blir drept kan standby jeget ta over. Hvis den opprinnelige jeget dør, og standby jeget tar over, vil det da føles som du våkner opp fra en drøm.

 

 

Hva ”jeget” er det vel ingen som vet ennå. Det finnes nok mange teorier rundt dette, men sannsynligheten er stor for at ”jeget” ikke er så spesielt som mange tror.

 

Jeg tror ”jeget” består og handler om 2 hovedting.

1. Høy IQ: Alle mennesker som er friske har høy nok IQ for å ha selvbevissthet, de kan gjøre ting fordi de vil, ikke pga av instinkter. Tror ikke noen dyr har selvbevissthet fordi de har for lav IQ. Kanskje de smarteste dyrene har potensial, som aper og delfiner.

 

2. DNA og miljø: Noen har DNA som gjør at de har lettere for å drive med idrett enn andre, mens andre ikke kan tenke seg idrett, de har kanskje lettere for å lære seg nye ting som andre synes er vanskelig. Miljøet man vokser opp i er kanskje like viktig som DNA.

 

 

Minner er også viktig på ”jeget”, men det er ikke avgjørende. Folk som mister hukommelsen er jo fremdeles den samme personen. Blir man derimot kraftig hjerneskadd, kan man mistet ”jeget” sitt fordi da klarer man ikke å fungere skikkelig, altså man har ikke lenger Høy IQ som trengs for å opprettholde et ”jeg”.

 

Har ingen tro på at det finnes noe sjel eller spiritisme. De dagene er forbi. Religion og spirit finnes ikke. Det er fine eventyr, det hjalp sikkert mange i vanskelige tider for 1000 år siden, men nå lever vi i år 2008, alle som tør å åpne øynene sine vet at disse tingene ikke finnes.

 

Soul fra wikipedia:

 

” The soul, according to many religious and philosophical beliefs, is the self-awareness, or consciousness, unique to a particular living being, defined as being distinct from the body and survives the death of the body. In these beliefs the soul is thought to incorporate the inner awareness of each living being, and to be the true basis for consciousness, rather than the brain or any other material or natural part of the biological organism. Some religions and philosophies on the other hand believe in the soul having a material component, and some have even tried to establish the weight of the soul. Souls are usually considered to be immortal. Many beliefs hold they exist prior to incarnation.”

 

- Time is not important, only life. -

20.august.2008

Endret 20. august 2008 av TheDarkKnight