Leve evig - hva tror dere?

[TheDarkKnight]

1. I framtiden vil man kunne plassere gamle og slitte deler av kroppen med nye deler konstant. Når dette går feilfritt kan man jo i teorien leve evig.

Dette vil heller ikke være så langt fram i tid som mange tror. I begynnelsen vil man trolig i teorien kunne leve i 200 år, deretter 500 år.

Etter hvert finner man ut hvordan man hele tiden kan gjøre slik at kroppen er i topp standard uansett hvilke påkjenninger.

Det vil bare balle på seg, det vil også være mulig å ta inn kunnskap og ferdigheter uten å utføre dem, slik at man får de sendt inn i hjernen.

Slik som f. eks i filmen Matrix hvor man kan kjøre et helikopter etter å ha fått sendt inn helikopterkunnskap inn i hjernen.

Når dette er mulig kan alle bli en god fotballspiller, hockeyspiller, golfspiller eller hva man vil.

 

 

- Så tilfeldigvis i det nyeste illustrert vitenskap nr 12/2008 at det står en del spennende info om disse tingene. Har ikke lest gjennom alt, men det er nok verd å ta en titt på det.

 

 

2. Jeget - Hva er det som gjør at du er den personen du er og at ikke en annen er deg.

Hvis man blir påkjørt av en bil og mister all hukommelse, man våkner opp på veien neste dag og vet ikke hvem man er.

Er man den samme personen som før ulykken eller er den opprinnelige "jeget" død. Altså er man en annen person, slik som det ville vært hvis du hadde klonet deg selv slik at det var to av deg og deretter tok du selvmord.

Hva er det som bestemmer "jeget", er det kun minner eller er det en slags kraft/energi/kobling et sted i hjernen som gjør at man har selvbevissthet og et "jeg". Eller er "jeget" en samling av minner og en indre selvbevissthet som er uforanderlig som en tanke eller en ide.

 

Sannsynligvis er "jeget" en indre bevissthet som ligger et sted i hjernen, som er uforanderlig som en tanke eller ide som alle mennesker har når de blir født. Derfor har ikke minner noe å si på "jeget", det er det samme før og etter man har mistet minner. Kanskje er ikke "jeget" i samme tilstand som før men utvilsomt det samme "jeget".

Har dyr et "jeg"? Svaret er trolig ja, men pga dyrenes lave intelligens har de ingen mulighet til å forstå det store bildet. I teorien har de et "jeg" men i praksis er de kun en maskin. Kanskje i framtiden kan man utvikle dyr med en iq og forståelse som oss, hvor i teorien det er et menneske med dyreklær.

 

Ser på wikipedia om "jeget":

 

The self

Self (sociology)

Self (psychology)

Self (philosophy)

http://en.wikipedia.org/wiki/Me

 

Her skulle man hatt en Self (science), det kommer nok med tiden.

 

 

Mange av disse spørsmålene er veldig spennende og viktige for tanken på å leve evig og annet. Det er trolig ingen som vet svarene på alt dette enda, men man vil nok finne svarene på disse tingene ette hvert.

 

 

 

3. Lengre fram i tid vil det også være mulig å reise tilbake i tid og hente hele den døde befolkningen i verden og ta dem med til framtiden hvor man kan leve evig.

I framtiden vil nok ikke tid benyttes slik som det gjøres nå. Man vil leve i en verden hvor ikke tid er viktig siden alt er uforanderlig. Det vil være som man spilte Counter Strike i et map, man kan i teorien spille i det mapet i uendelig tid uten at hus eller folk begynner å forfalle.

Klokkeslett, klokker, kalender, dagetelling etc. vil man nok bruke slik at ikke alt vil bli kaos, selv om man i teorien ikke hadde behov for noe av dette.

Poenget er at man kanskje skal spille en fotballkamp kl 18.00 og kl 23.00 skal du ut på byen med noen venner.

 

 

 

 

Noen som har synspunkter på disse tingene? Synes vertfall disse tingene er spennende og vi går en spennende framtid i møte.

 

- Time is not important, only life. -

14.8.2008

[kterjesen]

HEHE jajaj det sier noen....

 

Må erligtalt si at jeg ikke gadd å lese igjenom alt du skrev, rett og slett fordi det er seint.... men jeg kan jo si at det allerede pr DAGS DATO skla det i teorien være mulig å leve til en er mellom 190 og 200 pr gammel.....

 

 

ha en fortsatt fortreffelig aften/natt/dag /(alt etter som når du leser dette)

[MagicCheeseball]

Overbefolkning, sier jeg bare.

[L4r5]

Å leve evig ville vært en forbannelse ikke en velsignelse.

[Gjest Slettet+5132]

Å leve evig ville vært en forbannelse ikke en velsignelse.

You said it.

[TheDarkKnight]

Å leve evig ville vært en forbannelse ikke en velsignelse.

 

Hvis dette er din mening om livet ditt og livet generelt synes jeg synd på deg. Kan du begrunne hvorfor du ikke vil leve?

[TheDarkKnight]

Overbefolkning, sier jeg bare.

 

Tenk hvor stort universet er, overbefolkning er det minste problemet. Man bor neppe kun på 1 planet i framtiden.

Befolkningsveksten vil også stoppe opp etter hvert siden alle er omtrent like gamle og ikke har behov for å formere seg.

 

Å lage egne univers vil også være mulig langt fram i tid.

[Sadfez]

Lever man så lenge blir jo pensjonsalderen en del høyere. Det vil si at vi må jobbe desto lenger.

*grøsse*

 

Edit: Har vanskelig for å tro at dette blir tilfelle.

Endret 14. august 2008 av Sadfez

[MagicCheeseball]

Overbefolkning, sier jeg bare.

 

Tenk hvor stort universet er, overbefolkning er det minste problemet. Man bor neppe kun på 1 planet i framtiden.

Befolkningsveksten vil også stoppe opp etter hvert siden alle er omtrent like gamle og ikke har behov for å formere seg.

 

Å lage egne univers vil også være mulig langt fram i tid.

 

Tror nok folk kommer til og ha like lyst til og ha barn i framtiden som nå.

 

Men hvordan skal det bli mulig og lage egne univers?

[dymoletratag]

men jeg kan jo si at det allerede pr DAGS DATO skla det i teorien være mulig å leve til en er mellom 190 og 200 pr gammel.....

Kan du da forklare hvorfor verdens eldste person bare har blitt 122?

[Ceburger]

Å leve evig ville vært en forbannelse ikke en velsignelse.

 

Hvis dette er din mening om livet ditt og livet generelt synes jeg synd på deg. Kan du begrunne hvorfor du ikke vil leve?

 

Det har neppe noe med emo-isme eller et dårlig liv å gjøre. Jeg er godt fornøyd med livet, men ønsker på ingen måte å eksistere evig. Det tror jeg de færreste gjør innerst inne. Å dø er det mest naturlige av alt. Bare tenk deg hvis du hadde evig liv. Da hadde du til slutt lært deg alt, jobbet innenfor alle yrker, spilt alle spill og sporter. reist alle steder, snakket med alle folk etc etc. Det ville ikke blitt nok nye ting i livet. Tror jeg rett og slett hadde gått lei for å være helt ærlig

En anen ting er at man setter mye minre pris på noe evig varende enn noe kortvarig. Når vi er dødlige setter vi ekstra pris på livet og nyter det ekstra godt fordi vi vet det tar slutt en gang. Det er fult mulig å leve et bra og godt liv, men å være "positivt" instilt på at det skal slutte en gang. Klarer jeg å leve til jeg blir gammel, jobbe yrkes livet med noe jeg syntes er interessant, stifte en god familie, og generelt være lykkelig i løpet av livet, da vil jeg dø som en lykkelig mann.

[2ball_]

WM i cyborg fotball?

[Speik]

men jeg kan jo si at det allerede pr DAGS DATO skla det i teorien være mulig å leve til en er mellom 190 og 200 pr gammel.....

Kan du da forklare hvorfor verdens eldste person bare har blitt 122?

 

Fordi han ikke levde hele livet sitt i et sterilt miljø med absolutt minimale påkjenninger for kroppen.

[TheDarkKnight]

Å leve evig ville vært en forbannelse ikke en velsignelse.

 

Hvis dette er din mening om livet ditt og livet generelt synes jeg synd på deg. Kan du begrunne hvorfor du ikke vil leve?

 

Det har neppe noe med emo-isme eller et dårlig liv å gjøre. Jeg er godt fornøyd med livet, men ønsker på ingen måte å eksistere evig. Det tror jeg de færreste gjør innerst inne. Å dø er det mest naturlige av alt. Bare tenk deg hvis du hadde evig liv. Da hadde du til slutt lært deg alt, jobbet innenfor alle yrker, spilt alle spill og sporter. reist alle steder, snakket med alle folk etc etc. Det ville ikke blitt nok nye ting i livet. Tror jeg rett og slett hadde gått lei for å være helt ærlig

En anen ting er at man setter mye minre pris på noe evig varende enn noe kortvarig. Når vi er dødlige setter vi ekstra pris på livet og nyter det ekstra godt fordi vi vet det tar slutt en gang. Det er fult mulig å leve et bra og godt liv, men å være "positivt" instilt på at det skal slutte en gang. Klarer jeg å leve til jeg blir gammel, jobbe yrkes livet med noe jeg syntes er interessant, stifte en god familie, og generelt være lykkelig i løpet av livet, da vil jeg dø som en lykkelig mann.

 

At man er et enkelt menneske og vil leve et enkelt liv er ikke noe gale i det. Folk er forksjellige. Noen vil kanskje noe mer. Jeg trives med livet og er lykkelig hver dag, hvorfor ikke leve evig?

 

"En anen ting er at man setter mye minre pris på noe evig varende enn noe kortvarig. Når vi er dødlige setter vi ekstra pris på livet og nyter det ekstra godt fordi vi vet det tar slutt en gang."

 

Er ikke enig i dette, men du får gjerne mene hva du vil.

 

WM i cyborg fotball?

 

Hvorfor ikke. Kl 20.00

[freerun]

Det her er tanker som har fasinert meg også. Men da jeg prøver og lufte de på ett sent nachspile, ser de fleste rart på meg.

 

Men til spørsmålet om det å leve evig er en god eller dårlig ting. På en side er det døden som gjør livet så spesielt. Det setter en ramme for vår tilværelse. Ser noen tror det kommer til å bli kjedelig å leve lenge. Med all denne teknologien har vi sikkert muligheten til å gå inn og kontrollere selve følelsessystemet i den grad at om vi ønsker blir selv det å lage middag spennende og interessant.

 

Men til at vi skal greie å lage nye univers og reise i tid er jeg skeptisk til. Det er kanskje mulig, men å forutsette at vi skal greie det syns jeg blir litt for naivt. Det finnes nok en rekke absolutte barriærer i det universet vi lever i. Vi har allerede møtt noen av de, avstandsproblemet(vil ikke være noe problem om vi greier å reise i tid).

Endret 14. august 2008 av freerun

[2ball_]

man blir sikkert lei av å leve vist alle rundt deg dør, mens du fortsetter livet. alle du kommer nær dør etter det som til slutt vil oppfattes som kort tid for deg. men det er sånn det ville vert nå. i fremtiden kan det være annerledes. og så er jo dette vist du er den eneste som lever evig også da..

 

om man skal være "cyborg" har jeg lurt en del på den teknologien som kreves for å få følelser. skal man bruke levende celler?

skal man bytte disse ut når de eldes?

uten følelse i kroppen blir den meget vanskelig å styre. med følelser vil man også kunne føle smerte(?) da blir jo dette et "irriterende" problem. det finnes folk som ikke kjenner smerte, skal man bruke denne type celler?

Endret 14. august 2008 av 2ball(s)

[Chad Thundercock]

Dette har blitt tatt opp flere ganger på forumet.

 

Grunnen til at menneske eldres er fordi såkalte 'skader' akkumulerer seg i kroppen. Når jeg sier 'skader' refererer jeg bl.a til mitokondria mutasjoner og 'søppel' proteiner som hoper seg opp. I tillegg er det enkelte celler som aldri fornyes.

 

Aubrey de Grey og hans forskninglag driver på tidspunktet å reparerer disse skadene og det sies at den første alderkuren kommer ut rundt 2020, hvis de Grey for de nødvendige midlene. Den første kuren vil trolig forlenge livet med noen tiår, men samtidig vil vitenskapen fortsette forskningen rundt aldring og vi vil kunne forlenge livet ytterligere senere.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Strategies_fo...ible_Senescence

[fargoth]

Jeg tror jeget er den bearbeidete summen av hele vår samlede forforståelse. Jeg tror også at vår kapasitet til å holde på den informasjonen vi får blant annet via sanseinntrykk er begrenset. Jeg frykter, uten å ha noen forutsetning eller kompetanse som grunnlag for mine antakelser, at siden menneskets naturlige levealder er svært kort uansett forhold, vil en kunstig forlengelse av menneskets levealder være begrenset til de restriksjonene hjernen legger for å holde på slik informasjon. Hvor mye vi kan utsette levealderen er da direkte avhengig av hjernens kapasitet. Jeg vil tro at dersom kroppen fornyes kontinuerlig vil man komme til et punkt hvor hjernens naturlige kapasitet utfordres og hvor nye sanseinntrykk og informasjon nødvendigvis vil føre til en degradering av noe av den allerede eksisterende informasjonen. Hvis man eksempelvis lever til en femdobling av den naturlige menneskelige livslengde vil man kanskje etter 4-500 (dette vil naturligvis avhenge av hjernens kapasitet) år muligens ha problemer med å gjenkalle spesifikke minner eller annen informasjon som ble lært tidlig i livet. Etterhvert som man lever absurd lenge vil alt man en gang var ha blitt erstattet med noe annet, og slik vil det fortsette så lenge man fortsetter å leve kunstig og hjernen må lagre nye sanseinntrykk og informasjon samtidig som den samme prosessen nødvendigvis må føre til at eksisterende informasjon går i oppløsning. Med andre ord forandres man som person etter å ha levd ut over hjernens naturlige kapasitet, og denne forandringen vil forekomme kontinuerlig for all ettertid etter at den naturlige kapasiteten er nådd. De praktiske konsekvensene av å leve evig blir derfor ganske betydelige.

 

Man kan også stille spørsmålstegn med hvordan vi fungerer rent mentalt sett. Hvis vi skulle leve evig ville det bety en stadig oppsøking av ny informasjon. Uten konstant ny informasjon vil vi etter kort tid oppleve velkjente menneskelige reaksjoner, som kjedsommelighet, frustrasjon o.l. Rent bort fra den praktiske urimeligheten dette medfører dersom evig liv skal være en realitet, må man stille spørsmålstegn ved de mentale konsekvensene en forlenget levetid vil kunne ha. Jeg vil tro at selv etter et par skarve tusen år vil selv den mest ambisiøse av oss ha fått mer enn nok av hva livet har å by på, og tanken om at man aldri vil kunne nå en ende vil vel etterhvert som tiden går utfolde seg som det verste helvetet man kan befinne seg i. Det forutsetter selvsagt at det overstående avsnittet om tap av informasjon over tid er noe som er overkommelig eller ikke viser seg å være en realitet i det hele tatt.. Selv himmelen vil utfolde seg som det rene helvetet gitt nok tid, med mindre hendelsenes forløp gjentar seg selv uoppdaget eller hendelsene er bevisstløs evig og perfekt lykke.

Endret 14. august 2008 av fargoth

[Crowly]

Overbefolkning, sier jeg bare.

 

Tenk hvor stort universet er, overbefolkning er det minste problemet. Man bor neppe kun på 1 planet i framtiden.

Foreslår at du leser litt vidre i det nummeret av Ill. Vit., det som omhandler nettopp det å forflytte seg rundt i vårt eget solsystem, og spessielt hvis vi skal utenfor solsystemet vårt. Dette er ikke en enkel oppgave. De skriver bl.a om en ny menneske rase som er kalt fabere, som da er "designet" for ett liv i mindre gravitasjon. Hvis fabere blir en realitet en dag, så vil de få problemer på steder med sterkere gravitasjon, så selv om de i noen tilfeller kanskje er i stand til å komme seg til en ny planet, kan de ikke bosette seg der. Og avstanden til nærmeste solsystem er langt langt unna. Mennesker må bli gjennskapt på ett vis, når man kommer frem til en bebolig planet. Det er mange utfordringer rundt dette.

 

Befolkningsveksten vil også stoppe opp etter hvert siden alle er omtrent like gamle og ikke har behov for å formere seg.

Mulig, men dette betyr at vi må bevisst sette våre reproduktive instinkt ut av spill. Og skal man ikke få lov til å få barn ? For overbefolkning og resurss mangel vil være reelle utfordringer i en slik fremtid.

 

* Å lage egne univers vil også være mulig langt fram i tid.

* Lengre fram i tid vil det også være mulig å reise tilbake i tid og hente hele den døde befolkningen i verden og ta dem med til framtiden hvor man kan leve evig.

Her tar du en del forutsettninger som vi ikke har noe (særlig) grunnlag for å vite. Og hvorfor skulle vi ønske å bringe de døde tilbake slik at de kan leve evig ?

 

Vil livet ha en mening om man lever evig ? Hvis det blir mulig å leve evig, hvordan vil dette påvirke de religiøse som tror på ett liv etter døden ?

[Lakus]

Å leve evig ville vært en forbannelse ikke en velsignelse.

Hvis dette er din mening om livet ditt og livet generelt synes jeg synd på deg. Kan du begrunne hvorfor du ikke vil leve?

Forskjell på å leve og å leve lenge nok til å se hva slags dyr vi mennesker har blitt, og vil bli.