div. spørsmål angående programmering

[Glenn F. Henriksen]

Det er fortsatt realiteten at utdannelsen har veldig mye å si på dette området.

Grunnen er lovene vi har i Norge som gjør det vanskelig å si opp ansatte uten god grunn. Og nei, det er ikke så lett som å si at «han har vi ikke bruk for lenger». Å si opp den ene fremfor den andre på bakgrunn av utdannelse derimot, fungerer.

Det er ingenting i loven som gir utdannelse et fortrinn. Det du snakker om her er hvis en arbeidsgiver vil "kvitte seg" med en arbeidstaker. Det har ingenting med utdannelse å gjøre. Det har med at arbeidstakeren ikke fungerer. Utdannelse eller ei, hvis du ikke fungerer i jobben og sjefen vil ha deg ut så har det ingenting å si om du har CV-en full av doktorgrader. Du går ut, enten på den ene eller andre måten. Det er heller ikke nødvendig å ty til krumspring (med mindre du ryker kun fordi sjefen ikke tåler trynet ditt), det er fullt mulig å si opp en enkelt arbeidstaker etter boka, ikke på dagen, men det trenger ikke å ta så veldig lang tid heller.

 

Der hvor utdannelse kan ha noe å si er ved masseoppsigelser (som denne diskusjonen egentlig handler om). Der gir ikke loven noen spesiell beskyttelse til folk med utdanning men den krever at arbeidsgiver skal inngå samtaler med tillitsvalgte og forsøke å få til en avtale. Tillitsvalgter er gjerne del av en fagforening og kan forsøke å vri oppsigelsene slik at deres medlemmer blir minst mulig rammet. Innen IT-bransjen vil da gjerne fagforeninger for de med høyere utdannelse være representert og dermed forsøke å skjerme de med høy utdannelse.

 

Hvis du har en arbeidsplass hvor det sitter fire masterer og ikke genererer inntekter og fire bachelorer som genererer inntekter så er det ikke bachelorerene som må gå først når det blir dårlige tider...

 

Mastergradsstudenter -> prosjektledelse og forskning

Høyskolestudenter -> kodeslaver

Andre -> kaffekokere

Dette synet er det dessverre en del som har. Jeg ville aldri jobbet en plass hvor det var tilfelle. Den eneste konsekvensen av et slikt syn er at man får ikke de rette personene i de rette stillingene og at folk tar avgjørelser på feil grunnlag.

[Bro2]

Det er fortsatt realiteten at utdannelsen har veldig mye å si på dette området.

Grunnen er lovene vi har i Norge som gjør det vanskelig å si opp ansatte uten god grunn. Og nei, det er ikke så lett som å si at «han har vi ikke bruk for lenger». Å si opp den ene fremfor den andre på bakgrunn av utdannelse derimot, fungerer.

Det er ingenting i loven som gir utdannelse et fortrinn. Det du snakker om her er hvis en arbeidsgiver vil "kvitte seg" med en arbeidstaker. Det har ingenting med utdannelse å gjøre. Det har med at arbeidstakeren ikke fungerer. Utdannelse eller ei, hvis du ikke fungerer i jobben og sjefen vil ha deg ut så har det ingenting å si om du har CV-en full av doktorgrader. Du går ut, enten på den ene eller andre måten. Det er heller ikke nødvendig å ty til krumspring (med mindre du ryker kun fordi sjefen ikke tåler trynet ditt), det er fullt mulig å si opp en enkelt arbeidstaker etter boka, ikke på dagen, men det trenger ikke å ta så veldig lang tid heller.

 

Der hvor utdannelse kan ha noe å si er ved masseoppsigelser (som denne diskusjonen egentlig handler om). Der gir ikke loven noen spesiell beskyttelse til folk med utdanning men den krever at arbeidsgiver skal inngå samtaler med tillitsvalgte og forsøke å få til en avtale. Tillitsvalgter er gjerne del av en fagforening og kan forsøke å vri oppsigelsene slik at deres medlemmer blir minst mulig rammet. Innen IT-bransjen vil da gjerne fagforeninger for de med høyere utdannelse være representert og dermed forsøke å skjerme de med høy utdannelse.

 

Hvis du har en arbeidsplass hvor det sitter fire masterer og ikke genererer inntekter og fire bachelorer som genererer inntekter så er det ikke bachelorerene som må gå først når det blir dårlige tider...

Det er jo nettopp det jeg skriver om, mulig det kom litt dårlig fram. Når en ansatt ikke fungerer er jo det en saklig grunn. Poenget er når «Når selskaper ser seg nødt til å si opp folk» (som jeg skrev tidligere).

Når selskaper sier opp folk fordi de ikke har råd, er det ofte de med lavest utdannelse som må gå.

 

Ved en arbeidsplass hvor det sitter folk med master og folk med bachelor som alle fungerer og genererer inntekter er det ofte bachelorerene som må gå først når det blir dårlige tider.

Poenget mitt er at man må ha en saklig grunn for å velge den ene fremfor den andre, og det som ofte brukes er utdannelse.

[Glenn F. Henriksen]

Det er jo nettopp det jeg skriver om, mulig det kom litt dårlig fram.

Slik jeg leste det så snakket du om forskjellige krumspring for å kvitte seg med en enkelt ansatt og å bruke utdannelse som argument.

 

Ved en arbeidsplass hvor det sitter folk med master og folk med bachelor som alle fungerer og genererer inntekter er det ofte bachelorerene som må gå først når det blir dårlige tider.

Poenget mitt er at man må ha en saklig grunn for å velge den ene fremfor den andre, og det som ofte brukes er utdannelse.

Da er vi nok nødt til å være enige om å være uenige. Jeg er ikke enig i premissene dine. Jeg mener at det aldri vil være en situasjon hvor alle fungerer helt likt og det eneste som skiller er utdannelsen. I en slik situasjon som du beskriver ville forøvrig ansenitet gjort seg gjeldende. Det er heller ikke nevnt i lovverket men er en del av hovedavtalen, de fleste andre avtaler utenom den og sedvane. Så masteren kan ryke før bacheloren siden bacheloren har jobbet der to år lengre.

 

Og hvis arbeidsgiveren mener at det er saklig grunn for å fravike ansenitetsprinsippet og gi bachelorene fyken bør det være fordi han mener at de folkene med mastergrader fungerer bedre i jobben fordi de fungerer bedre, ikke fordi de har flere vekttall på vitnemålet. Det er dessverre ingen automatikk i at man fungerer bedre i en jobb fordi man har et par år ekstra på skolebenken.

 

Det er mange grunner til å ta en master, men bedre vern med oppsigelser er ikke en. Noen mener tydeligvis noe annet. So be it.

[vesleengen]

master blir ikke aktuelt for meg med det første. om i det hele tatt...

[hishadow]

master blir ikke aktuelt for meg med det første. om i det hele tatt...

Det går også an å utsette utdannelsen din og ta et år med å forbedre karakterene dine (i tillegg får du også alderspoeng). Du kan jo også sjekke ut om forkurs.

[Dead_Rabbit]

Vil tro at det er lettere å stige i gradene med en master, ettersom arbeidsgiver kanskje mener at en mastergrad kvalifiserer for tyngre stillinger. Vet ikke hvorvidt det virkelig er slik, men innbiller meg at en arbeidsgiver lett kan tolke det slikt..?

[Glenn F. Henriksen]

Vil tro at det er lettere å stige i gradene med en master, ettersom arbeidsgiver kanskje mener at en mastergrad kvalifiserer for tyngre stillinger. Vet ikke hvorvidt det virkelig er slik, men innbiller meg at en arbeidsgiver lett kan tolke det slikt..?

Jeg har aldri vært bori et slikt sted og jeg ville holdt meg langt vekke fra et slikt sted. Folk skal stige i gradene på grunn av det de kan og, ikke minst, har vist at de kan. Det er meget mulig at det finnes slike steder men jeg ville som sagt holdt meg borte.

 

Noe av denne "myten" om at man får så mange flere jobbmuligheter hvis man er master bunner i uvitenhet hos personalavdelingen. De har ikke peiling på hva stillingen krever, alt de kan relatere til er "bachelor" eller "master". That's it. Dessverre finnes det elendige rektruterere som da antar at man må ha en master for å få f.eks. en seniorutvikler stilling. Fordi en senior er jo mer enn en som ikke er det, og man trenger bachelor for å få jobb som utvikler...da må man vel ha master for å få jobb som senior!! Åpenbart. Slike folk står av og til i mellom deg og han som trenger nye folk og siler søknadene. Der kan det bli et problem.

 

Hvis jeg skal ansette en fyr som er helt fersk fra skolebenken vil jeg som regel foretrekke en med master fremfor en med bachelor så lenge det ikke er noe annet som skiller (noe det som regel er). En fersk master har, uten tvil, mer kunnskap enn en fersk bachelor. Bildet blir mer komplisert når man skal sammenligne en fersk master med en bachelor med to års erfaring. Da vil det variere litt avhenging av erfaringens relevans. To år med Adecco som telefonsupport for IBM i Irland er f.eks. ikke noe særlig pluss.

 

Nå er det gode tider i IT-bransjen. Det er flusst av jobber og få som vil ha jobb. Det er ingen grunn til å tro at det kommer til å vare evig. Enten kommer jobbene til å bli færre eller så blir det flere ferdig utdannede jobbsøkere. Eller begge deler, men neppe ingen av de. Skjer det store ting de neste to-tre årene? Aner ikke.

 

Hvis man er mange om en jobb (dvs motsatt av slik det er nå) kan en master være det som skiller deg fra andre. Det kan også være enkelte jobber som vil kreve en master, rett og slett fordi de er mye mer teoretiske.

 

Konklusjon: man vil stå sterkere på jobbsøkermarkedet med en master men slik det er nå er forskjellen såpass liten at man kan se bort fra den. Mer enn to-tre års relevant erfaring vil som regel trumfe utdannelse any day.