Ønske om hund nummer to

[Blindgate]

Samboeren min er dyrefrelst og har allerede en Schäferhund (tispe) på 7 år, men nå går hun og prater om at hun vil ha en hund til. Hun vil ha Dobermann, en som ikke er mishandlet med avkappet hale og kuperte ører.

 

Men trangsynt som jeg kanskje er har jeg sagt til henne at hun burde være sikker på hva hun går til, for jeg ser for meg en rase som kan bli en håndfull hvis man ikke er bestemt og konsekvent nok.

 

Tror det er større sjanser for å få en vanskelig Dobermann enn f.eks. Border Collie. Ikke at Border Collie er noe alternativ.

 

Er ikke raser som Rottweiler (hun har blitt spurt om hun kan passe en, men turte ikke det utelukkende på grunn av rasen.. selv om vi fant en Rottweiler løs i veien her og hun fikk satt på bånd og letet etter eieren), Husky/Malamute og Dobermann mer krevende enn mange andre raser?

 

Lest litt om Dobermann og det står at den er vennlig og passer som familiehund. Skal ikke nekte for at jeg kan ha et forvrengt bilde av rasen.

 

Hunden hun allerede har fungerer dårlig sammen med andre hunder. Ikke bite-aggressiv, men masse bjeffing, ståpels og ser ganske voldsom ut.

 

Vil hun oppføre seg annerledes mot en valp? Hva kan man evt gjøre for å få det til å fungere? Jeg tror hun er en ene-hund.

 

Skal sies at jeg trolig drar min vei, men bryr meg likevel om hvilken avgjørelse hun ender opp med, både for hennes del og for hunden(e)s.

[Notatblokk]

Har du tenkt til å gjøre det slutt med henne?

 

Første man bør tenke på er: klarer jeg å få med begge hundene alene?

Hun har allerede en fryktaggressiv Schæfer. Regner med den kan være en håndfull på tur?

Jeg har jo to nå, en Australian Shepherd og en Irsk Ulvehund. Det går an å gå med begge to, men det er kronglete. Ser for meg LC her inne med to Dvergpinchere har litt enklere jobb for å si det sånn

 

Jeg vurderte Rottweiler som min hund nummer to. De to hovedgrunnene til at jeg gikk vekk fra den:

- Snakket med ei som har hatt flere. Hun fortalte meg at det finnes BRA Rottweilere, men det har blitt mye dårlig. Samt de kan være litt... hmm.. hun fortalte meg hva som skjedde med hennes. Den var Norsk Utstillingschampion, vært på mye utstillinger og bra hund. Så da den ble fire år, ville den ikke mer. De kunne ikke skyve på den mer, den ville ikke bli tatt på når som helst osv. Ingenting fysisk i veien med den, den var 100% frisk. Men kunne ikke lenger dyttes på om den ikke ville i bilen, de måtte gå rundt den om den stod i veien osv. Og du kan ikke bare vrenge en Rottweiler i bakken og "be om respekt"..

 

- Grunn nummer to var at: folk oppfatter dem faktisk som skumle. Jeg ønsker at mitt hundehold skal være sosialt. Jeg vil at folk skal komme bort TIL MEG, ikke at de skal bytte over til fortauet på andre siden av veien fordi de har lest om en skummel Rottweiler på nettet. Rottweiler, og også Doberman, blir oppfattet som "skumle" hunder av veldig mange, og også endel hundefolk har fordommer mot rasene.

 

Sånn jeg ser det er Doberman en stor, aktiv hund. Det er en brukshund, og burde brukes til mer enn "bare familiehund". Men det er dere (hun) sikkert klar over.. En flott hund, det er jeg enig i!

 

Hva med en som ligner, men som er mindre? Eller vil hun ha to STORE hunder, liker hun ikke små?

[Turtlis]

Tar jeg heelt feil bruker nå??: skrev ikke du at denne schæferen hennes var ganske stor og sterk å gå tur med?

Isåfall.

Hvordan skal hun klare å gå tur med TO stykker. Uvaner smitter veldig lett over på valper.

Jeg liker ikke korth. (black and tan om du vil), store hunder. Aldri hatt noen forhold til de. Dobermann er en fin rase å se på, men jeg ville ikke hatt en i hus. De pisker og slår med halen, så pynten flagrer :!:

Fra spøk til alvor. Det er en stor og aktiv rase, men ikke en umulig rase å få til. Det krever en bestemt hånd, og den skal ikke dulles bort.

 

Juliess:

Å jooda, Cesar Millan kan lett be en rottis om respekt :!:

Endret 12. august 2008 av Zaroos

[Optimistisk]

jeg har en rottweiler tispe selv.

Jeg har hørt om mange som får stygge blikk når de er på tur, at folk går på andre siden av fortauet osv. Jeg selv har aldri opplevd dette. Jeg får for det meste noen smil, eller folk som vil hilse.

Nå ser ikke akkurat min lille rottis så veldig skummel ut. Dinglefjerten pleier vi å kalle henne .

 

Uansett så har dette vært den vanskligste og den beste hunden jeg har hatt. Det har på en måte vært vanskeligere å få henne til å forstå. Vi har brukt lenger tid på lydighet og hun har litt mer "egne meninger". Det vil si,hun er litt sta Men samtidig så er hun den beste hunden vi har hatt sosialt sett. Hun starter med en innstillig om at jeg elsker deg, hvis du vil være med meg så kan vi være bestevenner. Vi har også hatt hunder som starter skeptisk, også må du jobbe deg oppover. Alle gjester blir sett på som gode lekekamerater =D

 

Har hatt både små og store hunder før. Personlig liker jeg store hunder best, men dette er jo helt opp til en selv. Hvis dere/ kjæresten har en hund(Schäfer) fra før, og denne liker best seg selv, og kun seg selv. Så vil jeg nok kanskje ikke råde dere til å skaffe dere ennå en, valpen kan fort bli engstelig. Hvis dem ikke liker hverandre, så blir det jo ekstra slitsomt med to så store hunder :O Jeg hadde ikke hatt tid til å skulle trene to hunder hver for seg hvertfall.. Samtidig kan det hende at den gamle hunden kommer til å elske sin nye romkamerat.

 

Og til slutt, hundene er oftest ikke skumle bare fordi det er en stor rase, den blir hva du lager den til

[Blindgate]

Hun vil ha stor/mellomstor hund. Først ville hun ha Dalmatiner, men nå er det visst Dobermann hun er mest innstilt på.

 

Jeg tenker også på hvordan andre reagerer på en hund. Er mann fra e-verket var her og omtalte Schäferhunden som en "morderhund", og folk har i hvert fall sine oppfatninger om de "farlige" rasene.

 

Er nok jeg som skrev om en Schäferhund som trekker ganske mye, men det er ikke noe problem før vi møter en annen hund. Med to kan det nok bli krevende.

 

Hun har faktisk bjeffet på en sånn rullebag-sak som en gammel dame gikk med, som hun oppdaget på litt avstand og trodde at var en hund, så hun er stadig på vakt.

 

Juliess: Du har lest tidligere innlegg og mener jeg er treg med å gjøre det slutt? Hehe.

[Optimistisk]

HAHA. Jeg ville ikke akkurat kalt en dobermann for en mellomstor hund :!: , men for å si det sånn så synes nok de som synes schäferen er skummel at dobermannen er værre...

[Notatblokk]

Nei, men du skrev jo at du "kanskje kommer til å dra, men bryr deg uansett". Tok utgangspunkt i det

 

En viss forskjell på Dalmatiner og Rottweiler da! Tror hun bør bestemme seg for hva slags TYPE hun hun ønsker, og hva slags egenskaper den skal ha/ikke skal ha..

 

Glemte å kommentere det med valp.

De fleste voksne hunder, med mindre de er totalt skadet i hodet, er greie med valper. Det man bør passe ekstra på er når de f. eks har bein eller annet snacks, en del hunder har ressursforsvar som gjør at de da forsvarer "sine" ting, og noen voksne hunder sier ifra på en dårlig måte til valper (tar dem for hardt og sånne ting).

[Blindgate]

HAHA. Jeg ville ikke akkurat kalt en dobermann for en mellomstor hund :!: , men for å si det sånn så synes nok de som synes schäferen er skummel at dobermannen er værre...

 

Hvem er det som påstår at Dobermann er en mellomstor hund? Jeg vet ikke hvor grensene hennes går, derfor skrev jeg at hun vil ha stor eller mellomstor hund.

 

Juliess igjen: Rottweiler er ikke aktuelt, men du mente kanskje Dobermann? Jeg tror hun nesten utelukkende går på utseende.

[Optimistisk]

HAHA. Jeg ville ikke akkurat kalt en dobermann for en mellomstor hund :!: , men for å si det sånn så synes nok de som synes schäferen er skummel at dobermannen er værre...

 

Hvem er det som påstår at Dobermann er en mellomstor hund? Jeg vet ikke hvor grensene hennes går, derfor skrev jeg at hun vil ha stor eller mellomstor hund.

 

Juliess igjen: Rottweiler er ikke aktuelt, men du mente kanskje Dobermann? Jeg tror hun nesten utelukkende går på utseende.

 

Nei altså, jeg bare tenkte siden du sa at hun ville ha en mellomstor hund og at hun ville ha Dobermann jeg da..Ikke noe annet en det

[mushi]

Jeg hadde ikke kjøpt meg en til hund, før hund nr en har blitt kvitt uvanen sin med andre hunder. Stor sjangs for at valpen også blir sånn, selv om den i utgangspunktet ville gått bra med alt og alle.

[Blindgate]

Hun kommer ikke til å trene bort uvanene, men ny hund skal hun nok uansett ha. Jeg håper bare det blir en hund som hun kan lykkes bedre med.

 

Egentlig lurer jeg på om hun gjør noe elementært galt med hundene, for i går fikk jeg vite at forrige hunden hennes, også Schäfer-tispe, var så redd at hun kunne "tisse på seg".

 

Hun var visst livredd for vanndammer. Døde av drukning, riktignok.

Endret 13. august 2008 av Blindgate

[Notatblokk]

Hæ, er det seriøst? Ønsker hun ikke at hunden skal ha en bedre hverdag da, er jo ikke noe bra for den å utagere hver gang den ser en annen hund?

[medlem-90636]

Synes jeg ser for meg ei lita dame som henger på slep etter en fryktagressiv Schæfer og en hyper dobermannvalp. Vi snakker om en drakraft som selv en sterk MANN kan få problemer med.

 

Jeg har to hunder selv. Tilsammen veier de 7 kg da, så det er ikke snakk om store hunder akkurat Alikevel er det viktig å ha grenser og regler for hundene. Etter at vi satte grenser og tok kontroll over hundene har både vi og hundene fått en helt ny hverdag.

 

Jeg tror ikke prosjektet med to store hunder er så veldig gjennomtenkt fra frøkna di sin side akkurat. Hvis (Når?) hun blir singel/alene - hvor vanskelig blir ikke hennes hverdag da? Helt alene med ansvaret, og i tillegg blir det rimelig vanskelig for henne å finne seg ny plass å bo hvis hun må flytte.

 

Hund nummer 1 bør MINST kunne gå PENT ved siden av henne på tur FØR hun skaffer hund nr 2. Dessuten ville jeg gjort noe med fryktagressjonen . For hundens skyld!

[Blindgate]

Hæ, er det seriøst? Ønsker hun ikke at hunden skal ha en bedre hverdag da, er jo ikke noe bra for den å utagere hver gang den ser en annen hund?

 

Man skulle tro at en hundeeier ville se at hunden heller ikke har godt av det, men nei. Jeg tviler på at hun og eksen var særlig bevisste på hvordan de sosialiserte den lille, som jeg knapt har våget å spørre om.

 

Eneste positive er at hun ikke er aggressiv mot katter og skal jage dem. Er oppvokst med katter.

 

Merkelig nok prater samboeren min om hvor vanskelige og "dårlige" andres hunder er, når vi passer dem. Hennes hund er naturligvis best.

 

Siste valpen i kullet og selger skal ha sagt at han egentlig ville beholde henne selv. Jeg er skeptisk.

Endret 13. august 2008 av Blindgate