En overmettet sjanger, FPS/TPS på konsoll

[Bear^]

Ja hvor mange FPS spill har en PS3 og en X360? Om du slår opp denne informasjonen på nette finner du en drøss av disse spillene i alle former og farger. Slår du opp på kommende spill kan du banne deg på at det er FPS spillene som dominerer der og.

 

Men alle disse FPS spillene, uansett konsoll, er like nyskapende som en flue på kumøkka. Gjort noen ganger før i tidenes løp.

 

Alle FPS spillene, uansett konsoll, skryter av mye nytt og masse nyskapning. Men når jeg sitter der, som et fjols, med dette nyskapende FPS spillet i handa, sitter jeg med følelsen av deja vu i samme slengen. Jeg har vært her før.

 

Og det er vel ikke rart, for det er faktisk et fåtall av disse spillene som overhode forsøker å være noe nyskapende. Jeg husker da Remedy kom ut med Max Payne, det var som en frisk bris i nakken, endelig kom der et spill som faktisk talt gjorde en del tinger på en ny måte. Så kom Max Payne 2 og stille ble det. Og markedet ble oversvømmet av repitisjon hvor den ene lovet gull og grønne skoger og litt til.

 

Fast forward til i dag.

 

Når jeg leser diskusjoner, erm, kriging, om hvilken konsoll som får hva, så er det somregel disse skytespillene som blir brakt opp. PS3 folket nynner og skryter om Killzone 2 som det neste mesiaset mens X360 folkene jomer om Gears of War 2. Begge spillene er like interesang som den malingsklatten jeg klistra på veggen før jeg dro på jobb. Klabert, de skinner i oppdatert drakt og skryter av fansy AI begge to, samt en bøtte med skryt over hvor mye disse spillene blir å revolusjonere spillbrangsjen samtidigen som den kurrerer kreft, AIDS og alle verdensprobleme samtidig som du sitter der og drikker kaffe som den nettopp har kværnet for deg.

 

Men jeg sitter kun med et tomt utrykk og følelsen av å være tilbake der jeg startet. Har du kverket et alien/monster/zombie/etellerannetskummeltimørketsomduikkeserfordiutviklerenbestemtesegforatlyserlastgen før så er det ikke noe nytt i spillene utenom grafikken og AI, ting som naturlig nok utvikler seg uansett.

 

I mine øyne kan skytespillene gjøre så mye mer utav seg. Ta f.eks Half-Life serien, klart her har man aliens og zombier i en fin røre men i alle fall forsøker spillet å introdusere noe som har vært fraværende i FPS spill for alt for lenge. En historie som fenger. Du blir dratt inn, får lyst til å spille videre og se hva som skjer.

 

Jeg har til dags dato ikke fullført Gears of War. Historien er så forbaska tørr at selv kjeksen du finner i overlevningsflåter blir saftig i en sammenligning. Jeg har forsøkt å komme gjennom Halo 3 men historien der er om mulig faktisk værre. Jeg føler at jeg splatter monster og alien kun for å komme til det punktet at jeg ser rulleteksten og vet at marerittet er over, men jeg klarer bare ikke. Spillene byr meg imot som blåmuggost på Pizza (heng den som kom på den lure ideen).

 

Er det så vanskelig å lage et FPS spill med de kriterier at du skal faktisk ha en historie med på laget og, en historie som faktisk fenger? Jeg regner dog med at markedet har mye av skylda, de lar seg kjøpe av grafikk og tompjattet til PR guruene til storgigantene som skryter uhemmet av alt det deres nye spill skal gjøre, mens de i realiteten kjøper en spiker som har vært rusten siden starten av 90 tallet og kun har fått et nytt lag maling.

[UrgeLoL]

Er ikke bare fps spillene som gir meg deja vu følelsen

 

Men det er sikkert at mange fps spill lover gull og grønne skoger, og det eneste man får er ofte noe bedre grafikk og stort sett samme gameplayet. Men synes ikke man bør miste håpet, mange fps spill er meget gode, og særlig co-op og mp gir ofte fps en større dybde og verdi.

[Bata]

Dette var en fin tråd, fin post... Virkelig på tide noen ropte ut, FPSsjangeren trenger virkelig et nytt "Deus Ex" eller noe sånt. En historie som har litt twister, persongalleri som vokser på en, flott voice-acting (ikke at Deus Ex hadde dette ).

 

Det siste spillet som hadde litt bra historie var Call of Duty 4 og det sier litt, for historia i det spillet er verken dyp eller spennende.

[Bear^]

CoD 4 er en svak bris med en hint av noe nytt selv om det er av typisk "Tapper Britte/Amerikaner som redder verden fra ond mann". CoD4 ble lovet som noe nytt men det er i basis Andre verdenskrig mentaliteten i moderne drakt plassert i et mulig scenarie i en ikke for fjern fremtid (host, Georgia kanskje )

[Eddie81]

Problemet er at det ikke bare er skytespill sjangeren som trenger en fornying. Se på alle rpg spillene som så å si er de samme hver gang. Se på slåssespill fra tekken til super smash brawl som er det samme om og om igjen. Se på Zelda som egentlig virker som det samme spillet i en litt ny vri hver gang i tillegg til Mario kart og andre bilspill som sliter med å fornye seg.

Jeg liker å spille spill, men det er rom for mer nyvinning når det kommer til presentasjon av spill. Her vil jeg fra frem Loco roco eller hva det het som kom på Psp. Spill som virket simpelt, men virkelig genialt.

Super Mario galaxy er også et spill som selv om det følger i fotsporene til andre Mario spill har klart å fornye seg takker være Wii mote og det litt kaotiske første inntrykket du kan få, men så viser det seg å ikke være så kaotisk alikevel.

[Snurreleif]

Jeg sier bare "ja takk" til økt spill-import fra Japan.

[Mala]

Enig i alt som blir sagt her, men som Eddie81 er inne på gjelder vel dette omtrent samtlige sjangrer ute. FPS har eg intrykk av er den sjangeren som er mest i vinden jevnt over, og derfor fremstår som den mest overhypede.

 

Joda, kommer garantert til å kjøpe Killzone 2,GeOW2,FOM2,World at War og The Conduit...sikkert ingen all verdens ting nytt her som vi ikkje har sett før. Men syns spillene byr opp til ein god, om dog velkjent dans utifra de foregående spillene i seriene.

[Bear^]

Synes at enkelte sjangrer er mye flinkere å reoppfinne seg selv og forsøker nye fremgangsmåter eller totalt nye innlemninger i spillene sine, som f.eks Fable i sin tid med alle disse valgene som endret folks oppfatning av deg og hvordan du så ut. Eller f.eks Mass Effect og deres fremgangsmåte på et allerede brukt system som i alle fall for min del virket tilnærmet friskt og nytt.

 

Men FPS/TPS sjangeren har mer eller mindre stått på stedet hvil i X antall år og fremhever seg ikke på noen måte, har du spillet et FPS/TPS har du spillet de fleste, slik føler jeg det i alle fall.

[Willyw]

Hadde en fantastisk opplevelse da jeg spillte Bioshock. Spill som Battlefield og Call of Duty kjøper jeg først og fremst pga multiplayer delen. Har ikke fullført campaign i Bad Company enda, og stresser ikke med det heller.

[ShampooMacTavish]

Grunnen til at det blir laget mest FPS-spill er at det er det folk kjøper. Alle ikke-hardcore-gamere kjøper slike spill. Jeg og en venn er de to eneste hardcore gamerne i klassen. Vi spiller både RPG, gåteløsning, plattform, simulator, strategi etc, etc. Har 30 andre gutter som også spiller litt på fritiden. Hva spiller de? Skytespill. Alle sammen, hver og en, har skytespill, de fleste har både CoD4 og CSS. Hvis jeg forteller om Baldur's Gate, Fable, Warcraft eller noe annet spill som inneholder sverd og magi, ler de. Men også hardcore gamere kjøper FPS spill. Dermed blir det sånn at "alle" kjøper FPS. Hardcore eller ikke, de aller fleste som har en datamaskin eller en konsoll som kjøper spill, kjøper FPS, dermed utgjør dette størsteparten av markedet. Veldig mange spillselskap driter i om de gir noe nytt og spesielt, bare de tjener penger. Og det er akkurat det de får.

[Ol'H]

Jeg har til dags dato ikke fullført Gears of War. Historien er så forbaska tørr at selv kjeksen du finner i overlevningsflåter blir saftig i en sammenligning. Jeg har forsøkt å komme gjennom Halo 3 men historien der er om mulig faktisk værre. Jeg føler at jeg splatter monster og alien kun for å komme til det punktet at jeg ser rulleteksten og vet at marerittet er over, men jeg klarer bare ikke. Spillene byr meg imot som blåmuggost på Pizza (heng den som kom på den lure ideen).

 

Er det så vanskelig å lage et FPS spill med de kriterier at du skal faktisk ha en historie med på laget og, en historie som faktisk fenger?

Jeg har til dags dato ikke fullført HL2, hvorfor? Til tross for fantastiske omgivelser og en litt guffen stemning, så gir det meg ingenting. FIendene er kjedelige og enformige, actionsekvensene gir meg null puls. Å jeg syns historien er så løslig fortalt til et FPS å være at jeg sliter litt med å engasjere meg. I tillegg vet jeg jo nesten ingenting om hovedpersonen selv! Vet nesten mer om G-man! Å når jeg har en rifle mellom hendene vil jeg ikke lese på flyere og snakke med hver eneste tulling! Det kan jeg gjøre i Oblivion og Zelda. Verste er at den riflen i tillegg ikke finnes våpenfølelse i, så frister det ikke å plaffe noe med den heller... Forøvrig er ikke HL2 historien noe særlig god heller, det er bare en HAUG med løse tråder og indisier. Er omtrent like smart som Donnie Darko. Den er kanskje god på den måten at den må tolkes, å det legger mer opp til spilleren. Men jeg ser ikke verdien i det, da likte jeg HL bedre. Der var gameplayet på sin plass, å man fikk virkelig puls av actionsekvensene.

 

Jeg er kanskje lavpannet som digget det ufattelig harrye GOW med sin lette fine historie og herlig neandertalske gameplay. Et spill som fokuserte på det jeg mener er rett, gameplay. Å det spillet har jeg klart på alle vanskelighetsgrader. Å det er det første spillet etter Super probotector jeg faktisk vil spille hele tiden.

 

Nå var ikke dette tråden for å kritisere HL2 da. Men jeg mener det enkle ofte er bedre når det kommer til rent gameplay. Noe som fakisk jeg er ute etter. Å noe jeg mener utviklerene ligger lenger bak med enn historien. Ser du tilbake på spill fra 2000 så vil du se at historiene var enda verre da. Å gameplayet enda verre. Doom3 er jo et skrekkeksempel.

[vikingkylling]

Willyw, morsomt at du nevner BioShock. Jeg hadde hele tiden følelsen av at det bare var en blek kopi av System Shock.

 

Slik jeg ser det er problemet to-delt. På den ene siden vet vi hva som fungerer i et FPS, så når noen gjør noe nytt der som fungerer vil det automatisk bli kopier av stort sett alle andre FPSene som kommer. Noen tar det med uten å tenke noe særlig over det, andre endrer navnet litt og prøver å få folk til å tro at det var deres idé hele tiden. Hvor mange versjoner av Bullet Time har vi for eksempel?

 

Men det verste er ikke bare at alle FPSene blir kloner av hverandre, men at veldig mange andre spill prøver å kopiere ting derfra uten at det passer inn i spillet i det hele tatt. Need For Speed er et rent bilspill, og som tittelen hinter handler det om å kjøre så raskt som overhodet mulig. Hvorfor har de ta Bullet Time? Det er helt meningsløst og ganske latterlig. Kjøre i to hundre gjennom en liten gate, nærme seg et gatehjørne og skru ned hastigheten så man har sjanse til å klare svingen? Når man kommer rundt hjørnet skrus tiden opp igjen og man fortsetter som før. Det ødelegger fartsfølelsen fullstendig og fjerner mye av poenget. Det er ikke noe problem å ta en skarp sving om man kjører i tyve kilometer i time.

 

Og jada, bare så det er sagt. Det nye vil ha bullet time og la det hoppe inn og ut av en annen dimensjon. Det passer ikke inn i serien i det hele tatt og var en stor turn-off for meg, men det fungerer jo i andre spill... (og nei, selv om vi sloss mot zombier passer det ikke inn mer enn det passet Indy å hoppe inn i en annen dimensjon i Infernal Machine.)

Endret 13. august 2008 av thecrow77

[Lakus]

Jeg driter i hvor mange spill det finnes innefor en sjanger.

Jeg bryr meg bare om de spillene som er verdt tiden det tar å spille dem.

[robiwan]

Nå er vel spill industrien lite basert på store revolusjoner, sånn har det nesten alltid vært og det kommer til å fortsette. Prisen det koster å produsere spill blir bare dyrere og dyrere, pengefolka vil ha pengene sine tilbake, gjerne med en fin gevinst.

 

Kan jo f.eks nevne spill som psyconauts, okami, shadow of colosus som spill som skal være bra som "ingen" spiller, derav tjener produsentene minimalt.

 

Heldigvis er det sånn at det finnes fortsatt utviklere som har økonomi og mot til å stå på egne ben og tørr å pøve å dra utviklingen videre. Kan f.eks nevne Valve, Blizzard, Remedy/3dRealms, id, Epic osv.

[Essem]

Synes overhodet ikke det er for mange TPS. Gears of War og GRAW 1/2 er de eneste jeg har vært interessert i. Skulle gjerne hatt mange flere.

 

Ellers er jeg enig med de som sier at det er mange sjangre som ikke endrer seg så mye. Synes uansett det er masse annet enn FPS/TPS av spill, ser ikke på det som noe problem.

[Keiseren av Grønland]

Dette er er nettopp derfor verden er så opptatt av tredjeparts ekslusive titler. Fordi de store studioene er de som baner vei for nye funksjoner og måter å lage spill på.

 

Men du har rett, i sjangere som FPS blir det veldig lite ny innovasjon, og jeg føler personlig at det er like før hele sjangeren kollapser. Som jeg mener strategispill har gjort for lengst.

 

Det er det samme med slossespill som Tekken og lignende, hvor ny er egentlig måten man spiller på? Jeg skulle gjerne likt å hatt mer tyngde i slike spill, og det får man med historier og integrering av andre spillformer.

 

Du ser for eksempel hvor bra Onimusha spillene er siden de integrerer pusslespill og visuelle utfordringer som vanligvis ikke finnes i eventyrspill.

 

Mens i skytespill som du fokuserer på her, så blir det veldig død måte å spille det på:

Drep drep drep, slutt.

Nytt brett

Drep, drep, drep, slutt

 

 

Det store spørsmålet er, hva kan gjøres for å innovere sjangeren på nytt? Når Max Payne kom hadde jeg aldri forestilt meg bullet-time engang, og det var jo noe de tok rett ut av film.

 

Men hvis du analyserer konseptet bak bullet-time, så ga det deg en bedre og utvidet opplevelse siden du kunne kontrollere hovedpersonen i spillet på nye måter. Det er det viktigste poenget.

 

Og her må man tenke, "har man virkelig stor kontroll i et skytespill". Det eneste du gjør er å trykke på skyteknappen, mens du har null kontroller over hvordan du løper, du faller aldri, du har ingen kontroll over armene, fordi hver handling du gjør oppleves veldig statisk og er det samme scriptet som skjer gang på gang på gang.

 

Og hvis du ser på denne begrensningen som et grunnlag, føler jeg at den mest lovende tittelen som kommer, og kan revolusjonere alt eller ingenting, er Mirrors Edge. Der får du større kontroll over akkurat - deg selv, og bruker potensialet i menneskekroppen for hva den virkelig er verdt.

 

FPS-sjangeren trenger akkurat dette, mer kontroll til brukeren. Men utviklerne ser ut til å overse dette. Utfordringen ligger selvsagt i å ikke gjøre det for vanskelig.

[Avean]

Godt å se at jeg ikke er alene, er lei av å peke og skyte jeg også. Gi meg litt mer muligheter. Syns det R6 Vegas gjorde var en frisk pust at man kunne ta cover bak vegger og slikt.

 

Og for å ta det videre siden vi har Euphoria tilgjengelig i spill nå. Gi oss muligheten til å klatre og henge oss. F.eks hvis jeg vil hoppe etter et helikopter i Battlefield 2 la meg gjøre det uavhengig om det er scripta eller ikke. Med Euphoria er det faktisk mulig. Bare gi brukeren mer frihet noe ala Mirror's Edge.

[Bruker-104685]

Synes dem sjangrene Bear nevner er blant det beste man finner synes jeg da

Gears Of War, Uncharted, Ghost Recon, Bioshock, Fallout 3, Halo 3 osv

 

For meg så er det Gears Of War som tok steget enda lengre med skikkelig perfekt coversystem, er litt smålei skytespill som du ikke bruker cover, ingen kriger blir gjennomført med bare å løpe rett ut i ilden, ilden må besvares fra coveret du er bak

 

Dette er Gears Of War 2 tar det enda lengre

[Mala]

Og forhåpentligvis tar Hells Highway noen steg i riktig retning med sin squad baserte acton og dekningsystem Ja, det er fortsatt WW2, men forventingene er store til denne tittelen.

 

Her rundes alt ned til ein ting, AI på fiendtlige soldater og selvfølgelig de kjære våpenbrødre under din kontroll.

Endret 23. august 2008 av Mala

[redflame]

Jeg digger de ordspilla dine het konge.

Er det en nettside hvor man kan bare lese sånne tekster, he he.

 

alle disse FPS spillene, uansett konsoll, er like nyskapende som en flue på kumøkka. G

Fast forward til i dag.

 

Begge spillene er like interesang som den malingsklatten jeg klistra på veggen før jeg dro på jobb.

 

Har du kverket et alien/monster/zombie/etellerannetskummeltimørketsomduikkeserfordiutviklerenbestemtesegforatlyserlastgen før så er det ikke noe nytt i spillene utenom grafikken og AI, ting som naturlig nok utvikler seg uansett.

 

Historien er så forbaska tørr at selv kjeksen du finner i overlevningsflåter blir saftig i en sammenligning.

 

Spillene byr meg imot som blåmuggost på Pizza (heng den som kom på den lure ideen).

 

i realiteten kjøper en spiker som har vært rusten siden starten av 90 tallet og kun har fått et nytt lag maling.