Stesonen min kom ikkje heim frå ferie til avtalt tid.

[panzerwolf]

Men det er litt besynderlig at dersom mor velger å ikke samarbeide så får hun hovedomsorgen......sånn litt satt på spissen....

Likestillingen i dette landet er stort sett enveis.... Er ikke og håper jeg ikke kommer i den situasjonen selv, men har sett nok eksempler på oppførsler fra en mors side som aldri hadde blitt akseptert om far hadde gjort det samme...

[Mephistopheles]

Hvis jeg ønsket å bli en ekstra kveld hos far, så ble det ett helvetes leven fra mamma om ditt og datt og alt mulig.

 

.....

 

Det foreldre er for dumme til å forstå er at unger er så smarte at de legger merke til dette. Jeg skal love deg at ungen er klar over gnissningene og om ungen ønsker å være en ekstra kveld hos far, hvilken skade gjør det? Hadde det ikke også vært en mulighet å ringe den biologiske faren og spørre om de var på vei før man ringte til politiet?

 

......

 

Red.: Nå skal det sies at om far hadde hatt litt omløp i skolten så hadde han tatt en telefon og avklart situasjonen om hvorfor ungen ble værende en dag til.

 

Tok meg fridomen å korta ned litt, for å lettare få fram punkta eg kan svara på.

 

Hadde far spurt, eller guten spurt, hadde det ikkje vore noko problem. Ikkje i det heile.

Saka er den, at far tek seg til rette på denne måten, så snart han ser sitt snitt.

 

Og for all del, sjølvsagt ringde me faren og spurte kor ungen vart av. Eg reiste til og med bort, for å sjå om far fatta alvoret då eg stilde på døra. Eg haldt meg i skjul, så guten ikkje skulle sjå meg. (Om de lurte.)

Utan å vera frekk/høglydt/trugande, prova eg forklare han at ferien var over. Men nei.

 

Deretter ringde me politiet. Det var dråpen som fekk det til å renne over.

 

Eg kjenner meg som litt av ein skit til tider, når eg les om dykk fedre som kjemper for retten på dykkar side.

Det er med å sverta fedrene si sak, at eindel vert desperate, og reagerer på måten som det vert gjort i dette tilfellet.

Eg har berre så store problem med å forsvara mykje av det far gjer, med anna enn at han er desperat og irrasjonell i augenblinkane det skjer. Sjølv om eg kan forstå kvifor han har problem.

 

Det største mysteriet er kvifor i alle dagar har han ikkje sagt et forbanna ord til oss, før han pussa advokatar på oss, med beskyldingar i hytt og pine?

Me hadde sannsynlegvis vore lettare å ha med å gjera me og, om saka stod slik...

 

Men det er litt besynderlig at dersom mor velger å ikke samarbeide så får hun hovedomsorgen......sånn litt satt på spissen....

Likestillingen i dette landet er stort sett enveis.... Er ikke og håper jeg ikke kommer i den situasjonen selv, men har sett nok eksempler på oppførsler fra en mors side som aldri hadde blitt akseptert om far hadde gjort det samme...

 

Det er synd at det er slik.

Eksempla er mange, og tragiske.

 

Narkoman mor - Streit far = Mor fekk rehab, far fekk midlertidig fullt samvær. Etter rehab, fekk ho fullt igjen, og han utvida samvær. Rehabilitera vart ikkje fulgt opp, og mora var kjapt tilbake i gamle banar.

 

Streit mor - Far som kan ta seg ein rev i festleg lag = Far har samvær, men ikkje overnattingar.

 

Dette er to tilfelle frå mitt tidligare miljø, og min tidligare omgangskrets. Det er så ufatteleg at det skal væra slik!

Endret 27. august 2008 av Mephistopheles

[cyclo]

Har tatt meg tid til å lese hele tråden og jeg må si at du har min sympati Mephistopheles. Jeg er enig i det mange sier her om at barnefordelingssaker ofte er svært urettferdige overfor far. Men her syns jeg du må stå på ditt. Far oppfører seg slik jeg ser det svært umodent i saken. Det er ikke ok å ikke levere tilbake et barn til avtalt tid uten varsel. En ting er om man ringer og sier at xxx koser seg sånn med yyyy, er det ok om han blir et par dager til? Eller at f. eks. bilen har gått i stykker på vei hjem og at man derfor blir et par dager forsinket. Men å beholde et barn uten noen som helst form for kommunikasjon er rett og slett feil. Dessuten virker det for meg som om faren ikke er særlig smart, slike ting som dette vil jo svekke hans argumenter sterkt om det går til rettsak eller lignende.

[NikkaYoichi]

Jeg kjenner jo ikke til saken deres, men hva svarte far når du troppet opp på døra for å minne ham på at ferien var over? Det kan jo hende at det ikke er bare han som er dårlig til å kommunisere. Jeg sier det bare som et forslag, som man kanskje kan tenke over. For det er ikke mye som skal til for at man virker anklagende og aggresiv i en slik situasjon.

 

For all del, det kan hende at far i deres situasjon er en tosk som bare tar seg til rette, men det kan også hende at gutten rett og slett koste seg, ble sliten og ville legge seg og at far rett og slett ikke tenkte over at det kom til å bli noen hurlumhei av det hele.

 

Det kan jo være mange årsaker til at det ble som det ble, men det koster ikke mye å ta en telefon - så helt uskyldig er ikke far i denne situasjonen. Han burde helt klart tatt en telefon slik at dere iallefall blir varslet om situasjonen. Uansett så er det viktig at dere ikke ser på ungen som en slags eiendel som far låner. Det er tross alt barnet som skal få muligheten til å fortsette å ha kontakt med begge foreldrene, og at det er barnets interesser som bør gå foran alt. Derfor mener jeg at det blir helt feil å ha en rettssak for å krangle om hvem som skal ha eller ikke ha foreldreretten. (Jeg vet at det er far som har initiert dette.) Kanskje han føler seg overkjørt av mor og den nye samboeren? Ikke vet jeg, men mennesker handler ofte irrasjonelt, spesielt når de føler seg truet.

 

Jeg snakker bare ut i fra slik jeg opplevde mine foreldre den gangen. Jeg hadde annenhver helg og hver onsdag hos pappa, det var ikke mye gehør fra mamma når jeg sa at jeg ville være en kveld ekstra, eller hvis jeg ville dra på besøk til pappa utenfor "besøkstiden".

 

Burde ikke et barn kunne stikke bort til sin egen far, uanmeldt - iallefall så lenge faren er interessert i å ha kontakt med barnet? Jeg kan iallefall ikke si at jeg forstår en mor som vil si: "Nei! I kveld er du min, du får vente til freddan."

[€uropa]

De siste ti årene har jeg fast hatt annenhver helg hos pappa. Det har aldri vært noe krangel mellom mamma og pappa, heller ikke da jeg ville flytte dit til sommeren. Jeg får komme og gå utenfor den faste tiden akkurat som jeg selv vil.

Endret 28. august 2008 av Zarac

[Mephistopheles]

Om guten hadde gjeve oss uttrykk for at han ville til far, hadde det aldri vore noko problem.

(Nei, me er ikkje døve på det øyra:p)

Eg kunne kjøyrt han ut på minuttet, om han hadde spurt, og det ikkje var noko spesielt på tapeten.

 

Me vonar sjølvsagt at han vert buande her, og at me slepp å sjå guten flytta ut. Men me hadde aldri nekta han.

[cyclo]

En post som ikke hadde noe med emnet i denne tråden å gjøre er blitt slettet.

 

(Som vanlig skal ikke denne posten kommenteres, send evt. en PM)