Ada Sofie Austegard

[problemer]

Link i vg

 

Hva synes så vi som ikke har noe med denne saken å gjøre?

Er dette ett bevis på at lagmannsretten faktisk fungerer og er i stand til å avsi dommer på ett nøytralt grunnlag?

 

Er Ada besatt av tanken på hevn og emosjonell tankegang slik at hun ikke evner å se saken fra 2 sider eller tok lagmannsretten feil her?

 

Er det riktig å la pårørende få utale seg i saken hvor saken er opplagt i forhold til etikk og moral, mens personen bak ugjerningene og rettsvesenet skal tilsette alt og la nettopp Ada gå over norsk lov?

[Mynotir]

Det er ikke de pårørendes jobb å bestemme om gjerningsmannen skal ha permisjon eller ikke. Jeg tror ikke det er mange som klarer å se to sider av en sak når deres datter var drept.

[problemer]

Det er ikke de pårørendes jobb å bestemme om gjerningsmannen skal ha permisjon eller ikke. Jeg tror ikke det er mange som klarer å se to sider av en sak når deres datter var drept.

 

Akkurat det tror jeg vi kan være enig om begge to, men nå er det heller ikke synsing om hva man tror eller hva etikk og moral sier heller..

Og jeg legger heller ikke vekt på noen av de pårørendes argumenter i denne saken, hverken til de drepte eller de som ble funnet skyldig i drap og voldtekt

[nebrewfoz]

Jeg regner med at den myndighet som skal fatte besluting om permisjon gjør en totalvurdering, der også hensynet til etterlatte/pårørende kommer inn i bildet.

 

Men denne myndigheten vil sannsynligvis ikke tillegge dette aspektet like stor vekt som de etterlatte/pårørende, og dermed føler disse seg overkjørt.

 

Jeg synes ikke det er riktig å gi etterlatte/pårørende noen "vetorett" eller "klagerett" i slike saker. Før eller siden vil en drapsmann slippe ut av fengselet, det er bare noe man må akseptere i en rettstat som den norske. (Og da tenker jeg på hele soningstiden. Når og hvor lenge innsatte bør slippe ut på permisjon er en annen sak.)

[Hrodebert]

Kan ikke engang forestille meg den smerte det må være og få to av sine barn voldtatt og drept. Men skal man fordi man har gjennomgått dette, ha noe å si får hvordan de skyldige skal ha det videre. Dette kan aldri bli noe annet en et helvete for de etterlatte, og når man går igjennom dette, svekkes dømmekraften og man fokuserere på hevn i stedet for det logiske. Dette gjør det helt umulig for de etterlatte og ha noe med dette og gjøre, enn hvor grusomt de har det!

[Pals]

Pårørende skal ikke bestemme noe som helst om permisjon. Den avgjørelsen skal taes av myndighetene, etter å ha vurdert alle siders argumenter. Men pårørende bør ha rett til å uttale seg, og bli varslet om vedtaket.

[nebrewfoz]

Men pårørende bør ha rett til å uttale seg, og bli varslet om vedtaket.

Det er mulig jeg overvurdere omfanget av denne jobben, men vil ikke et slikt "varslingssystem" bety enda mer byråkrati? Hvem skal ha rett til å være omfattet av denne tjenesten - skal man kunne "melde seg på" en liste? -, hvem skal holde orden på adresser og telefonnumre, osv. Jeg ser for meg at det kommer til å dukke opp overskrifter av typen "Møtte morderen på gaten. Registeret var ikke oppdatert." osv.

 

Jeg vet at det er lett for meg å si det, men jeg føler at noen etterlatte bruker mer krefter på å vedlikeholde sitt "hatforhold" til gjerningsmannen enn å bearbeide sorgen over barnet/familiemedlemmet som er borte for alltid. Det er greit at man kanskje aldri kan tilgi, men man må ikke la "hatet" legge beslag på en stor del av resten av sitt liv. Da straffer man seg selv.