Ingen rettighet ved mobilkjøp?

[Nefargarap]

Så du mener at de som hadde proffmobil med symbian og mail i 2005 og fikk en Siemens A65 i utlånsvare er andre kunder enn de som har en proffmobil med symbian og mail i dag og får en Nokia 1112?

 

Det juridiske vurderingstemaet er kundens behov. En med epost-behov i 2005 er i så måte ikke forskjellig fra en med epost-behov i dag.

 

Men den teknologiske utviklingen har gått sin gang.

 

Det som tidligere var avansert og dyrt har etterhvert blitt alminnelig og rimelig. Således kan det antas at kjøp av en epost-telefon reflekterte et reellt behov i større grad tidligere, enn nå.

Om denne antagelsen stemmer, vet jeg ikke... Men uansett har det ikke betydning for den juridiske vurderingen. Den skal være konkret og knyttet til hver enkelt kunde som klager.

De som kjøpte Nokia Communicator i 2005, eller E71 i 2008 _pga et epostbehov_ har (etter min mening) rett til å få låne en anstendig epostleser, selvom mange eiere av like avanserte telefoner ikke bruker sin til epost.

 

 

Du har rett i at mine oppfatninger ikke er bekreftet av FTU.

Min tolkning kan være feil. *Er detta den minste fonten?!*

Men oppfatningen om at man ikke har krav på lån av avanserte telefoner, kan også være feil.

 

Så; vi kan kanskje være enige om at rettstilstanden er usikker. At det gjenstår å se hvilken tolkning domstolene vil lande på?

 

Sansynlighetene for de ulike alternativene lar vi ligge, ellers blir det bare ampert igjen.

;-)

[Alastor]

Vi kan være veldig enig om at rettstilstanden er usikker. Og det vil sikkert dukke opp en case eller to i årene framover ang låneprodukt. Forbrukerkjøpsloven er fortsatt ung.

[Flodec]

Hvis behovet for å ha DEN telefonen er så ufattelig stort så kjøp 2 like telefoner. De fleste av oss har vel også en gammel fungerende telefon liggende i skuffen, så strengt tatt er vel ikke akkurat behovet for å ha lånetelefon så veldig stort.

[Nuffern]

Second that, Alastor.

[Nuffern]

Hvis behovet for å ha DEN telefonen er så ufattelig stort så kjøp 2 like telefoner. De fleste av oss har vel også en gammel fungerende telefon liggende i skuffen, så strengt tatt er vel ikke akkurat behovet for å ha lånetelefon så veldig stort.

Slik jeg føler det så er det store poenget for de som klager på lånetelefonen mer at de skal være vanskelige enn at de faktisk trenger produktet i den korte perioden deres mobil er inne på service. De er sure fordi de må ha mobilen deres på service, og ønsker derfor å være mest mulig vanskelige. Dette gjelder så absolutt ikke alle, men jeg kan selv skrive under på at det hender.

 

Videre er det så stort problem for de aller fleste av oss at vi må være uten en avansert epostleser eller crappy fem megapikselkamera i et par uker? Er ikke det viktigste at vi klarer å kommunisere med venner, familie og jobb?

 

Så over til et lite tankeeksperiment. Hva er best? At selger kjøper inn 10 avanserte og forholdsvis dyre mobiltelefoner som skal brukes til lånetelefoner, eller at han kjøper inn 30 mer enkle modeller? Hva tjener forbrukerene mest på?

 

Dessuten er mobilen din så utrolig viktig for deg at du er helt avhengig av å bruke epost knyttet opp til jobben, eller kameraet til å dokumentere enkeltsaker så burde du kanskje sørge for å ha en i backup? Dersom du argumenterer for at du er avhengig av det i jobben din er det vel neppe et forbrukerkjøp med påfølgende krav om låneprodukt heller?

Endret 24. august 2008 av Nuffern

[glx-rider]

Hvis behovet for å ha DEN telefonen er så ufattelig stort så kjøp 2 like telefoner. De fleste av oss har vel også en gammel fungerende telefon liggende i skuffen, så strengt tatt er vel ikke akkurat behovet for å ha lånetelefon så veldig stort.

 

Videre er det så stort problem for de aller fleste av oss at vi må være uten en avansert epostleser eller crappy fem megapikselkamera i et par uker? Er ikke det viktigste at vi klarer å kommunisere med venner, familie og jobb?

 

Dessuten er mobilen din så utrolig viktig for deg at du er helt avhengig av å bruke epost knyttet opp til jobben, eller kameraet til å dokumentere enkeltsaker så burde du kanskje sørge for å ha en i backup? Dersom du argumenterer for at du er avhengig av det i jobben din er det vel neppe et forbrukerkjøp med påfølgende krav om låneprodukt heller?

 

 

Dette er det tåpeligste jeg har lest på lenge. Har dere 2 ting av alt dere er avhengige av hjemme? Har hvertfall ikke jeg råd til, isåfall så blir jeg nødt til å bare kjøpe billig ræl.

 

Det viktigste er jo at man klarer å kommunisere med folk, men det er jo et problem bare å få lånt telefon noen ganger. Uansett type.

 

I tillegg så føler jeg at kommentaren om crappy megapikselkamera går til meg.

 

Jeg har ikke råd eller lyst til å ha 2 gjenstander med meg hvis jeg skal være in touch og ta bilder av bikkja. Er også veldig slitsomt å drasse med seg det hver gang man skal ut en tur o.l. Telefon har jeg derimot i lomma hele tiden og 5mp kameraet er faktisk mer enn bra nok for meg til typen bilder jeg skal ta. I tillegg så er det store reklamepunktet for min telefon kameraet sitt, så vil jo si det er et lite argument i seg selv..

[Flodec]

Hørt om flere som alltid kjøper 2 telefoner tilfelle den ene ryker. Men ofte dreier det seg om bigbosses som er helt avhengig av telefonene sine i jobbsammenheng. Ellers så kommer jeg ikke på en eneste ting hjemme som jeg er avhengig av og ikke klarer meg uten i 1-2 uker for unntak av dusj og toalett.

[glx-rider]

En oppdatering i tråden:

 

Hørte ikke mer fra butikken, så ringte og maste noen uker etterpå og da kunne de visstnok ikke se hvor den var i løypa. Da jeg var i den byen butikken ligger i pga andre ærend så tok jeg likesågodt en tur innom for å høre om det var noe nytt. Da var telefonen min sporløst forsvunnet etter at den forlot verkstedet. Dagen etter så fikk jeg en telefon om at den antakeligvis var blitt solgt, men jeg skulle komme ned så skulle jeg få en annen ny.

 

Kom til butikken og fikk en annen ny telefon, som selvsagt viste seg å være operatørlåst til en annen operatør enn det jeg har. Så skulle de plutselig gi meg utstillingsmodellen som jeg selvsagt ikke var gira på. Han stakkaren bak kassa visste ikke helt hva han skulle gjøre, og jeg var på det tidspunktet temmelig irritert, så til slutt fikk han ringt telenor, og med litt flaks hos en kundebehandler fikk han låst opp telefonen for meg.

 

Denne telefonen jeg fikk da viste seg å virke nesten 100%, hang seg en sjelden gang, og hendte at ene tasten var litt lei, og kunne plutselig "aktivere seg"(som om jeg skulle trykket på den) når jeg trykket på andre taster. Likevel så var dette den beste modellen jeg hadde fått hittil så valgte å leve med det.

 

Helt til idag da den etter en dag i lomma mi i jobben som pizzabud plutselig skulle den bestemme seg for at tasteproblemet skulle bli verre, og nå fungerer ikke den ene "touch tasten" på skjermen lenger, men aktiverer seg hver gang jeg trykker ned eller 8 osv,,, Så nå blir det ny kosetur til moss imorgen.....

 

Aldri hatt så mye trøbbel med en telefon før, og jeg er helt sikker på at den ikke blir behandla dårlig, utsatt for fukt osv... Fikk til og med kommentar her en dag om hvor fin telefonen min så ut mtp. at den ikke så slitt ut i det hele tatt.....

 

Såvidt jeg har skjønt på innlegg tidligere her i tråden så er de nå i sin fulle rett til å sende den inn ettersom det nå er en annen feil da.?

[SimDaDim]

Desverre, ja. Det må være SAMME feilen 3 ganger etter hva jeg har forstått.

 

I mine øyne så er dette en sak der man burte kunne få bruke §30-1 til å heve kjøpet. Greit nok, det er ikke samme produktet for selger, men for kjøer så er det jo det. Kjøper har jo betalt for ett produkt èn gang, og sånnsett så må man jo kunne si at alle problemene knyttet til dette kjøpet regnes inn. I mine øyne, og etter min skjønn så mener jeg du skal få hevet kjøpe iht §32 jf. §30-1.

 

§32 setter to kriterier for å heve. Det første er at mangelen ikke må være uvesentlig. I ditt tilfele er mangelen vesentlig. Det andre kriteriet er at gjelder det samme som i §31.

 

I §31 så står det at avslaget i pris skal tilsvare mangelen på produktet. I ditt tilfelle så er jo produktet ubrukelig, altså avslaget i pris burte være tilsvarende verdien på produktet. Det står også at §31 gjelder i samsvar med §29 og §30.

 

§30-1 sier jo klart og tydelig "uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbruker innen rimelig tid". Det produktet du i utgangspunktet kjøpte står vel ikke i henhold til dette? Du ga kanskje 3000,- for et produkt, og da forventet du å ha en telefon som virker i noen år. Det har ikke skjedd her. Jeg ville definere de problemene du har hatt som "vesentlig ulempe", og dermed kan du følge det resonomentet jeg har gjort, og kreve heving av kjøp.

 

Noen som ser noe galt i resonomentet?

 

Vidre så syntes jeg det er rart at du har funnet deg i alt dette. Dette er så typisk forhandlere som ikke tar dette med service og kundebehandling serriøst. De vet at de aller fleste kunder ikke kjenner sin rett, og dermed så kan de stå og diktere hva som skal gjøres. Dermed tøyer de loven til det maksimale, og gjerne et godt stykke over det også. Alt dette i håp om at kunden skal gi opp, og kjøpe et nytt produkt, eller at de skal slippe å betale/erstatte for feil på produktet.

 

Hadde jeg vært deg, ville jeg gjort følgende:

 

- Sett deg ned og skriv:

Først ville jeg skrivd en slags "handlingslogg". Få ned hva som har skjedd, helst når, og i hvilken rekkefølge helt fra du kjøpte produktet fremt til i dag. Hold denne teksten helt fri for subjektive meninger, skriv kun ned i korte trekk det som har skjedd.

 

Deretter ville jeg sendt dette til forhandler sammens med et brev der du stiller noen krav. Det jeg ville gjort var å også regne ut alle utgifter du har hatt i forbindelse med denne saken. Du sier du har hatt enkelte kjøreturer _kun_ pga. denne saken, skriv ned dette og regn ut kjøregodtgjørelse. Du snakket om abb.avgift du måtte betale mens du ikke hadde tlf. Dersom du ikke fikk brukt abb., og ikke fikk avsluttet det under perioden, skriv ned dette også. Har du urimelig mange telefonsamtaler til selger ang. saken, skriv også ned dette.

 

Husk at det står i loven at du er pliktet til å begrense disse kostnadene. Så ta derfor kun med det som har vært helt nødvendig. Videre så regner du også ut hvor mye du kan forvente få utbetalt ved heving. Dette gjøres på følgende måte:

 

1. Finn ut forventet brukstid. Jeg ville annta noe slikt som 3-4 år.

2. Del så beløpet du ga for produktet på dette. Da finner du hvor mye produktet "taper seg" i pris per år.

3. Finn ut hvor mye renter du skal ha. Finnes en kalkisk på nettet for dette, husker ikke helt adresse

4. Ta så prisen du ga for produktet, trekk fra det "produktet har tapt seg" iht hvor lenge du har hatt det, og legg til renter.

 

Dette er så hva du kan kreve utbetalt ved heving av kjøpet.

 

Etter du har lagt frem alt dette i brevet, så kan du skrive at du er "villig til å overse disse kostnadene dersom kjøpet heves iht denne utregningen, og dette gjøres innen 14 dager fra dette brevets datering. Dersom dere ikke går med på dette, vil jeg vurdere å ta saken vidre til FTU og da kreve full erstattning for utgifter, pluss heving av kjøpet." I bunnen av brevet burte du også ha med formuleringen:

"Jeg ber om at dere tar stilling til reklamasjonen min så snart som mulig, og at dere gir en tilbakemelding innen 14 dager fra dags dato. Dersom jeg ikke skulle høre fra dere, eller motta en tilbakemelding jeg ikke kan akseptere innen fristen, vil saken bli vurdert oversendt til Forbrukerrådet eller Forliksrådet for videre behandling."

 

- Kontakt forbrukerrådet

Ring forbrukerrådet. Man får ofte bare slike "standariserte svar" på mail, så prøv heller å ringe dem. Dobbeltsjekk med dem dette du har formulert i brevet, slik at du ikke har trukket noen gale sluttninger. Hør også med dem hvordan du skal gjøre det vidre i saken dersom du ikke får svar, eller svaret er negativt.

 

- Avvent i 14. dager, fortsett så utfra det.

Får du ikke svar, kontakt forbrukerrådet igjen. De hjelper deg vidre til FTU. Får du svar du ikke er enig med, kontakt forbrukerrådet og hør hva de mener, og evt. ta saken vidre. Får du et svar du er fornøyd med, så er jo saken løst.

 

 

Når det gjelder nok et låneprodukt, så ville jeg dratt ned ditt, og krevd låneprodukt på stedet. Dette kan kanskje oppfattes som noe irriterende for selger, men jeg ville kanskje tatt med meg en utskrift av deler av forbrukerkjøpsloven også (§30) på innerlomma. Skulle selger slå seg helt vrang, så kan du ta frem dette for å vise at du har ditt på det tørre. Jeg tror neppe det funker, men da har du ihvertfall gjort det du kan. Det du også kan gjøre er å formulere et brev på forhånd der du skriver at "Du vil ha et tilsvarende låneprodukt på stedet fordi tidligere erfaring viser at det tar over en uke å få reparert produktet. Dersom dere ikke har dette tilgjengelig ser jeg med helt nødt til å måtte leie dette fra et annet sted, og så sende denne regningen til dere. Jeg har krav på et slikt låneprodukt iht. §30-3 og deres utlegg iht. §33, §52 og §54. Kravet som stilles er at produktet som leies leies på rimligst mulig måte, og kun med de egenskaper som selger strengt høyst nødvendig trenger."

 

Som du ser så er det litt kinki. Det tar mye tid, og det er utrolig irriterende og tidkrevende for deg som kunde. Når jeg har vært borti slike saker selv, så tenner jeg rett og slett litt på det, og finner interesse i å få "satt dem litt på plass" og få dem til å skjønne at loven faktisk gjelder dem også. En slik runde med dette her er jo også en knall måte å lære seg systemet på slik at du er bedre rustet neste gang.

[Mark 9]

Loko sitt innlegg er noe av det enkleste og best beskrevne svar jeg har lest på lenge.

Ang. rimelig tid for service/reparasjon er 3 uker temmelig normalt da tlf må sendes til et godkjent(av produsent) verksted.

Det står i loven at dersom samme feil oppstår en 3. gang kan du kreve heving av kjøp.

Dog må produsent avgjøre hva som skal skje med tlf før de gir penger til selger.