Ingen rettighet ved mobilkjøp?

[glx-rider]

Hei!

 

Den 20.1.08 så kjøpte jeg meg en mobil i en butikk. Dette var av en nyere type sony ericsson, med bra kamera, som ble kjøpt mest på grunn av kameraet så jeg alltid skulle ha det tilgjengelig for å ta bilder av valpen jeg ventet på da.

 

Uheldigvis så fungerte ikke telefonen som den skulle og allerede etter 1-2 mnd så ble den levert på rep. Dette medførte at jeg måtte vente en 20 dager for å få den igjen, og måtte da klare meg med min gamle telefon uten kamera.

 

Fikk igjen telefon og allerede samme kveld så var feilen der. Lot den få litt tid for å kjøre seg inn, men feilen ble ikke borte så ikke mange ukene etterpå så var jeg der med telefonen igjen. Enda en gang tilbake til min gamle som jeg egentlig hadde solgt, så ble en del stress mens jeg ventet. Nå hadde valpen sevsagt kommet også.

 

1 måned etterpå var telefon tilbake i butikken og jeg dro for å hente den. Da hadde jeg visstnok fått tilbake en ny modell.

 

Det varte jo ikke lenge så var det jo selvsagt feil med denne telefonen også. Startet med at den startet seg på nytt på samme måte som de andre, men det skjedde en del sjeldnere så jeg lot det gå litt. Inntil en morgen hvor jeg våknet og telefon var livløs. Skjermen var blank og telefonen var like brukbar som pappbiten i en dasspapirrull uten papir rundt.

 

Tilbake til verksted som vanlig (litt slitsomt da butikken jeg kjøpte den ligger 1 time unna med bil hver vei.). Denne gangen er gamle telefonen ikke hos meg mer da den som sagt tidligere egentlig var solgt, og jeg nå satt uten telefon. Etter at jeg leverer telefonen og forteller at jeg egentlig er lei merket og helst ville hatt pengene tilbake(fikk selvsagt avslag på det) så fikk jeg vite at det ikke var lånetelefoner inne og jeg ikke kunne få noen.

 

(Har jeg krav på en lånetelefon??)

 

Dette svaret fikk det til å svartne for meg da jeg har hatt telefonen like mye i butikken som selv, og det er kjedelig når jeg må betale abb.avgift hver måned på et abb. jeg ikke ville ha hatt hvis det ikke var for telefon. I tillegg så var jeg midt i et husskjøp så jeg var avhengig av å være tilgjengelig hele tiden.

Til slutt så fikk jeg låne en nokia uten noen funk. og hvertfall ikke kamera som var grunnen til at jeg kjøpte telefonen.

 

Idag så var jeg innom butikken igjen da det er over 1 måned siden tlf ble levert og jeg ikke har hørt noe. Det viser seg at telefonen min var ment levert tilbake til butikk for 2 uker siden, men ingen har sett den, og nå visste de ikke hvor den var så jeg må vente til mandag med å få svar på hva som skjer.

 

 

Etter en lang intro kommer så spm:

 

Føler meg skikkelig rævkjørt av butikk da jeg tydeligvis ikke har noen rettigheter, og ikke sitter igjen med noen ting nå.

 

1: Har jeg ingen rett på lånetelefon?

 

2. Når jeg leverer inn en vare kun kjøpt på grunn av noe den kan, (altså kamera) burde jeg ikke få en likeverdig vare tilbake, selv om det bare er for lån?

 

3: Kan de holde på min telefon så lenge de vil?

 

4: Nå har jeg egentlig ikke så lyst på den telefonen lenger, ikke bare er den utdatert og ikke verdt like mye som når jeg kjøpte den, men den er tydeligvis full av feil også. Kan jeg få pengene tilbake? Hva med alt ekstra abb. har kostet meg?

 

 

 

 

Håper noen med litt peiling kan svare på dette for meg..

[Loko]

1; både ja og nei. Du har krav på en lånetelefon hvis reparasjonen tar lengre enn 1 uke, men ikke hvis dette påfører selger en urimelig kostnad. Så hvis butikken du har kjøpt den har lånt ut alle sine utlånstelefoner vil det være en urimelig kostnad for dem å ta en ny salgspakning for å gi deg en lånetelefon

 

2. Nei. Du har krav på en telefon som kan utføre basisopperasjoner slik som å ringe og sende sms etc, altså ikke en likeverdig telefon.

 

3. Avhjelp (reparasjon) skal skje innen rimelig tid. Hva rimelig tid er, er ikke definert i loven med bransjen og de fleste her på forumet vil si at 3-5(6) uker er innenfor rimelig tid. Alt utenfor det vil anses som urimelig lang tid å du vil da ha krav på å omlevere eller å heve kjøpet.

 

4. For at du skal kunne heve kjøpet og få pengene tilbake må telefonen ha blitt reparert for samme feil 2 ganger, og så oppstår samme feil en 3 gang. Butikk har da krav på å kunne sende denne inn til verksted for å konstantere at det er samme feil.

Husk at du må kunne dokumentere at den har vært på verksted, men de fleste butikker har slikt liggende i systemene sine. Men til 7. og sist så er det ditt ansvar å ta vare på kvitteringer etc.

[Fiat justitia]

1; både ja og nei. Du har krav på en lånetelefon hvis reparasjonen tar lengre enn 1 uke, men ikke hvis dette påfører selger en urimelig kostnad. Så hvis butikken du har kjøpt den har lånt ut alle sine utlånstelefoner vil det være en urimelig kostnad for dem å ta en ny salgspakning for å gi deg en lånetelefon

 

2. Nei. Du har krav på en telefon som kan utføre basisopperasjoner slik som å ringe og sende sms etc, altså ikke en likeverdig telefon.

 

3. Avhjelp (reparasjon) skal skje innen rimelig tid. Hva rimelig tid er, er ikke definert i loven med bransjen og de fleste her på forumet vil si at 3-5(6) uker er innenfor rimelig tid. Alt utenfor det vil anses som urimelig lang tid å du vil da ha krav på å omlevere eller å heve kjøpet.

 

4. For at du skal kunne heve kjøpet og få pengene tilbake må telefonen ha blitt reparert for samme feil 2 ganger, og så oppstår samme feil en 3 gang. Butikk har da krav på å kunne sende denne inn til verksted for å konstantere at det er samme feil.

Husk at du må kunne dokumentere at den har vært på verksted, men de fleste butikker har slikt liggende i systemene sine. Men til 7. og sist så er det ditt ansvar å ta vare på kvitteringer etc.

 

Tommelen opp for Loko, svaret her er så perfekt som det kan bli, så skal ikke bruke så mye som et sekund på å legge til noe her, bekrefter det som Loko sier, det er 200% korrekt med hjemmel i norsk forbrukerkjøpslov.

[KVTL]

4. For at du skal kunne heve kjøpet og få pengene tilbake må telefonen ha blitt reparert for samme feil 2 ganger, og så oppstår samme feil en 3 gang. Butikk har da krav på å kunne sende denne inn til verksted for å konstantere at det er samme feil.

Husk at du må kunne dokumentere at den har vært på verksted, men de fleste butikker har slikt liggende i systemene sine. Men til 7. og sist så er det ditt ansvar å ta vare på kvitteringer etc.

 

Dette er en grov misforståelse som butikkene har lagt sin elsk på å utnytte. Dette er bare en tallfesting av hvor mange utbedringsforsøk selger har totalt sett, og ikke noen generell hevingsregel. Den gir neppe noen rett for forhandler til å reparere to ganger, hvis det foreligger en hevingsrett allerede første gang mangelen viser seg.

 

Hovedreglen for forbrukeren sin rett til heving står så vidt jeg kan se fortsatt i fkjl. § 32, og ikke i § 30 slik du hevder.

 

Manifisteringen av hvor mange ganger selger har lov til å utbedre en mangel i § 30 (2) er bare en kodifisering og tallfesting på den praksisen man hadde et stykke på vei etter kjøpslovensregler før forbrukerkjøpsloven trådte i kraft.

 

Det holder å kunne heve at mangelen ikke utbedres, eller hvis varen ikke omleveres etter reglene i §§ 29 og 30.

[Nuffern]

Dette er en grov misforståelse som butikkene har lagt sin elsk på å utnytte. Dette er bare en tallfesting av hvor mange utbedringsforsøk selger har totalt sett, og ikke noen generell hevingsregel. Den gir neppe noen rett for forhandler til å reparere to ganger, hvis det foreligger en hevingsrett allerede første gang mangelen viser seg.

 

Hovedreglen for forbrukeren sin rett til heving står så vidt jeg kan se fortsatt i fkjl. § 32, og ikke i § 30 slik du hevder.

 

Manifisteringen av hvor mange ganger selger har lov til å utbedre en mangel i § 30 (2) er bare en kodifisering og tallfesting på den praksisen man hadde et stykke på vei etter kjøpslovensregler før forbrukerkjøpsloven trådte i kraft.

 

Det holder å kunne heve at mangelen ikke utbedres, eller hvis varen ikke omleveres etter reglene i §§ 29 og 30.

 

Hvordan kan det foreligge en hevningsrett allerede første gang mangelen viser seg? Videre avgjorde skohæl-dommen at det skal veldig mye til før man kan kreve heving/ombytte heller enn at selger skal få lov til å utbedre mangelen.

 

Hvordan du klarer å trekke det så langt er for meg et stort spørsmål. Selger kan klart kreve å rette samme mangel to ganger jfr. § 30 (2). Hvorfor i all verden skulle det da ha vært skrevet i klartekst i loven dersom det ikke var gyldig? Videre så baseres §32 seg på §31 som igjen baserer seg på at §29 og §30 ikke har blitt gjennomført. Det du nå gjør er å se bort fra elementer i lovteksten som ikke passer ditt synspunkt for så å hoppe rett til én paragraf som du ikke engang bruker i sin helhet til å argumentere for ditt synspunkt.

 

Edit: lagt til første to setninger.

Endret 21. august 2008 av Nuffern

[Alastor]

Det jeg tror KVTL mener er at forhandler ikke kan kreve å få reparere to ganger dersom feks avhjelpsforsøket første gang bryter med "avhjelp skal skje innen rimelig tid og uten risiko..".

[Nuffern]

Det jeg tror KVTL mener er at forhandler ikke kan kreve å få reparere to ganger dersom feks avhjelpsforsøket første gang bryter med "avhjelp skal skje innen rimelig tid og uten risiko..".

Ok, hvis det er det han sier så forstår jeg ham. Satt det kun i kontekst med trådstarters innlegg der han sa at mobilen var borte i 20 dager. Tre uker er ikke urimelig lang servicetid. Selger må ha unnlatt å følge §29 og §30 før forbruker med hånden på boken kan kreve hevning. Selger kan selvfølgelig heve kjøpet for kunden dersom kunden ønsker det, men det er ingen umiddelbar plikt.

Endret 21. august 2008 av Nuffern

[Nefargarap]

1: Har jeg ingen rett på lånetelefon?

2. Når jeg leverer inn en vare kun kjøpt på grunn av noe den kan, (altså kamera) burde jeg ikke få en likeverdig vare tilbake, selv om det bare er for lån?

3: Kan de holde på min telefon så lenge de vil?

4: Nå har jeg egentlig ikke så lyst på den telefonen lenger, ikke bare er den utdatert og ikke verdt like mye som når jeg kjøpte den, men den er tydeligvis full av feil også. Kan jeg få pengene tilbake? Hva med alt ekstra abb. har kostet meg?

 

Jeg støtter ikke oppfatningen til Loko & Macromatix mht spørsmål 1, 2 og delvis ikke mht 4.

 

1 & 2) Lånetelefon.

Du har iht fkjl § 30, 3. ledd, 1. punktum rett til en erstatningsgjenstand.

Denne gjenstanden skal (midlertidig) erstatte den du har levert til reparasjon.

En mobiltelefon er i dag veldig ofte noe mer enn en ren telefon. Den har tilleggsfunsjoner som kamera, mp3-spiller, epost-leser, modem, tekstbehandler, gps og sikkert enda mer...

Så - dersom du har kjøpt en telefon OG et kamera fordi du ønsker å ta bilde av den nye valpen, så er Nokia "Only-phone Only-oldies" modell ikke noen passende erstatning.

Fenomenet med avanserte mobiltelefoner er såpass kjent at forretningene ikke kan la være å ta hensyn til det. Dersom de ønsker å selge Victorinox-telefoner, så får de også ha noen Victorinox-modeller til utlån. Det er IKKE urimelig.

Jeg vet om folk som har kjøpt "bra" kameramobiler for å slippe å drasse rundt på ekstra duppeditter. Å bruke en duppeditt til å ta bilder er like aktverdig som å ringe eller sende mms med fjollete smilys. Hvorfor mener dere (Loko og Macro) at kunden ikke skal få erstattet kameraet?

 

3) Tid.

Nøyaktig grense for hva som er "rimelig tid" kan ikke fastslås veldig konkret, men når vi passerer en måned for å reparere en mobil, da har det etter min mening gått for langt.

 

4) Pengene tilbake.

Feil på telefonen og lang reparasjonstid representerer begge avtalebrudd. Du angriper dette ved å reklamere og kreve erstatning.

Jeg ville hevet kjøpet og krevd erstatning for kjøringa, samt for månedsavgift til teleoperatøren, dersom det er aktuelt. Pluss renter.

Forøvrig; dersom symptomene på feilen kan observeres av enhver idiot, inkludert ansatte i butikken, så er det ikke nødvendig å sende telefonen til verkstedet for 3. gang for å fastslå at det foreligger et hevingskrav.

[Alastor]

Ang punkt 1 så har du tydeligvis ikke lest hele paragrafen, som blant annet nevner at låneutstyr ikke skal være til urimelig kostnad for selger.

[Nuffern]

Hvorfor mener dere (Loko og Macro) at kunden ikke skal få erstattet kameraet?

Kanskje fordi kamera ikke er en primærfunksjon på en mobiltelefon? På en annen side er vi vel heller ikke langt unna at det faktisk er det sammen med telefoni og sms.

 

Jeg ville hevet kjøpet og krevd erstatning for kjøringa, samt for månedsavgift til teleoperatøren, dersom det er aktuelt. Pluss renter.

Dersom du krever renter fra kjøpsdato har selger rett til å trekke deg for nytteverdi. På en annen side så sies det at dersom mangelen har vært til en vesentlig ulempe for deg som forbruker (gjerne gjentatte servicer), så skal det mye til for at selger har rett til å trekke deg for nytteverdi. Som regel får de avslag på dette hos FTU.

 

Forøvrig; dersom symptomene på feilen kan observeres av enhver idiot, inkludert ansatte i butikken, så er det ikke nødvendig å sende telefonen til verkstedet for 3. gang for å fastslå at det foreligger et hevingskrav.

Selger har allikevel rett til å sende varen inn til undersøkelse for å bekrefte at det ikke har en selvforskydt skade. Det finnes en viss sannsynlighet for at kunden selv har skadet produktet - dog kan denne sannsynligheten virke mindre enn motsatt tilfelle.

[Nuffern]

Ang punkt 1 så har du tydeligvis ikke lest hele paragrafen, som blant annet nevner at låneutstyr ikke skal være til urimelig kostnad for selger.

Noe som nettbutikker vet å utnytte til det fulle. Skylder på at frakten vil utgjøre en urimelig kostnad. Prøv å klag på det over telefon eller mail, og du har gjerne det reparerte produktet tilbake lenge før du i det hele tatt får svar på mailen din. Litt OT, men men..

[Nefargarap]

Ang punkt 1 så har du tydeligvis ikke lest hele paragrafen, som blant annet nevner at låneutstyr ikke skal være til urimelig kostnad for selger.

 

Moi?!

 

Jeg kan forsikre publikum om at jeg har lest hele bestemmelsen (§ 30), inkludert 3. ledd, 2. punktum. Jeg kommenterte den også, selvom jeg ikke henviste eksplisitt til bestemmelsen. Jeg sa: "Dette er IKKE urimelig."

 

Diskrepansen i oppfatningene skyldes således ikke manglende lesning, men kanskje ulik oppfattelse av hva som er "urimelig"?

 

Forøvrig har jeg begrunnet min holdning. Det er mer enn hva man kan si om de som forfekter motsatt holdning.

 

Jeg tar det en gang til, litt mer omstendig:

Forretningene pusher nye "telefoner" hele tiden. Telefoner som har flere og bedre funksjoner enn de gamle. Noen kunder benytter seg av disse funksjonene og velger telefon utfra nettopp dette. Dette er telefoner som er dyrere enn "Oldies Only"-modellene.

 

Mao: Forretningene tjener på høy utskiftningsfrekvens og rik funksjonalitet. Men de skal liksom ikke behøve å akseptere ulempen ved dette fenomenet (som går ut på å tilby adekvate lånegjenstander)?

 

"Problemet" for forretningene er at de må dekke tapet for utlånene. Hvis de ikke vet hvordan, så skal jeg fortelle dem det:

Øk utsalgsprisen på telefonene med 5,- kr.

(Dette rådet er gratis og kan benyttes vederlagsfritt av alle næringsdrivende).

 

Hvis 5 spenn ikke er nok, så må de enten øke prisen enda mer eller (bedre): Slutte å selge ræl.

[Nuffern]

"Problemet" for forretningene er at de må dekke tapet for utlånene. Hvis de ikke vet hvordan, så skal jeg fortelle dem det:

Øk utsalgsprisen på telefonene med 5,- kr.

(Dette rådet er gratis og kan benyttes vederlagsfritt av alle næringsdrivende).

 

Hvis 5 spenn ikke er nok, så må de enten øke prisen enda mer eller (bedre): Slutte å selge ræl.

Poenget er om du skal henge med i konkurransen kan du ikke sette opp prisene. Dessuten skal en som selger en mobil til 999 kr selge den til 1004 kr? Hvor psykologisk god pris er det?'

 

Slik det er for mange selgere i dag er at de har x-antall lånetelefoner pr butikk. De har kanskje ikke nok til at alle som ønsker det får det straks, men du settes kanskje på en venteliste. I høysesong er det naturligvis flere telefoner som er utlånt, og du må vente. Andre ganger får du en med en gang. Det er ikke slik at du nødvendigvis har krav på låneprodukt med en gang. Det er heller ikke nødvendigvis slik at du har krav på låneprodukt i det hele tatt. Når det kommer til mobiltelefoner så har nok de fleste forhandlere en god del av disse inne. Det at du må klare deg med standard telefoni og sms ser jeg ikke på som noe krise. De få ukene mobilen din er på service burde de aller fleste av oss klare oss uten et sugent fem megapikselmobilkamera. Det viktigste for 99,9 % av oss er at vi får holdt kontakt med familie, venner og jobb. Noe annet føler jeg at bare blir å være vanskelig kun for å være vanskelig.

Endret 21. august 2008 av Nuffern

[Alastor]

Ang punkt 1 så har du tydeligvis ikke lest hele paragrafen, som blant annet nevner at låneutstyr ikke skal være til urimelig kostnad for selger.

 

Moi?!

 

Jeg kan forsikre publikum om at jeg har lest hele bestemmelsen (§ 30), inkludert 3. ledd, 2. punktum. Jeg kommenterte den også, selvom jeg ikke henviste eksplisitt til bestemmelsen. Jeg sa: "Dette er IKKE urimelig."

 

Diskrepansen i oppfatningene skyldes således ikke manglende lesning, men kanskje ulik oppfattelse av hva som er "urimelig"?

 

Forøvrig har jeg begrunnet min holdning. Det er mer enn hva man kan si om de som forfekter motsatt holdning.

 

Jeg tar det en gang til, litt mer omstendig:

Forretningene pusher nye "telefoner" hele tiden. Telefoner som har flere og bedre funksjoner enn de gamle. Noen kunder benytter seg av disse funksjonene og velger telefon utfra nettopp dette. Dette er telefoner som er dyrere enn "Oldies Only"-modellene.

 

Mao: Forretningene tjener på høy utskiftningsfrekvens og rik funksjonalitet. Men de skal liksom ikke behøve å akseptere ulempen ved dette fenomenet (som går ut på å tilby adekvate lånegjenstander)?

 

"Problemet" for forretningene er at de må dekke tapet for utlånene. Hvis de ikke vet hvordan, så skal jeg fortelle dem det:

Øk utsalgsprisen på telefonene med 5,- kr.

(Dette rådet er gratis og kan benyttes vederlagsfritt av alle næringsdrivende).

 

Hvis 5 spenn ikke er nok, så må de enten øke prisen enda mer eller (bedre): Slutte å selge ræl.

Du får ta en prinsippsak til tingretten da, om du ønsker å få avgjort om DIN TOLKNING er rett eller ei.

 

Fakta er at denne praksisen med enkle lånetelefoner har fungert i svært mange år, med svært få klager, og ingen avgjørelser mot praksisen i FTU.

 

Jeg tipper at du kan tolke og mene alt du vil, men at du ikke kommer noen vei.

[KVTL]

Dette er en grov misforståelse som butikkene har lagt sin elsk på å utnytte. Dette er bare en tallfesting av hvor mange utbedringsforsøk selger har totalt sett, og ikke noen generell hevingsregel. Den gir neppe noen rett for forhandler til å reparere to ganger, hvis det foreligger en hevingsrett allerede første gang mangelen viser seg.

 

Hovedreglen for forbrukeren sin rett til heving står så vidt jeg kan se fortsatt i fkjl. § 32, og ikke i § 30 slik du hevder.

 

Manifisteringen av hvor mange ganger selger har lov til å utbedre en mangel i § 30 (2) er bare en kodifisering og tallfesting på den praksisen man hadde et stykke på vei etter kjøpslovensregler før forbrukerkjøpsloven trådte i kraft.

 

Det holder å kunne heve at mangelen ikke utbedres, eller hvis varen ikke omleveres etter reglene i §§ 29 og 30.

 

Hvordan kan det foreligge en hevningsrett allerede første gang mangelen viser seg? Videre avgjorde skohæl-dommen at det skal veldig mye til før man kan kreve heving/ombytte heller enn at selger skal få lov til å utbedre mangelen.

 

Hvordan du klarer å trekke det så langt er for meg et stort spørsmål. Selger kan klart kreve å rette samme mangel to ganger jfr. § 30 (2). Hvorfor i all verden skulle det da ha vært skrevet i klartekst i loven dersom det ikke var gyldig? Videre så baseres §32 seg på §31 som igjen baserer seg på at §29 og §30 ikke har blitt gjennomført. Det du nå gjør er å se bort fra elementer i lovteksten som ikke passer ditt synspunkt for så å hoppe rett til én paragraf som du ikke engang bruker i sin helhet til å argumentere for ditt synspunkt.

 

Edit: lagt til første to setninger.

 

Jeg skrev aldri at man har rett til automatisk heving allerede etter første gangs mangel, men det at forhandlere/ brukere av forumet bruker § 30 (2) som en forhandlersrett til å utbedre manglen to ganger er feil. Den slår fast at forhandler ikke har mer enn to forsøk på seg å utbedre samme mangel.

 

Videre så kan det tenkes eksempler hvor forbruker kan ha en rett til å heve kjøpet allerede når første mangel viser seg, f.eks. pga. forhold på selgers side eller pga. produktet i seg selv.

 

Men jeg skrev ingenting om at trådstarter hevingsrett i denne saken.

[Nuffern]

Jeg skrev aldri at man har rett til automatisk heving allerede etter første gangs mangel, men det at forhandlere/ brukere av forumet bruker § 30 (2) som en forhandlersrett til å utbedre manglen to ganger er feil. Den slår fast at forhandler ikke har mer enn to forsøk på seg å utbedre samme mangel.

 

Videre så kan det tenkes eksempler hvor forbruker kan ha en rett til å heve kjøpet allerede når første mangel viser seg, f.eks. pga. forhold på selgers side eller pga. produktet i seg selv.

 

Men jeg skrev ingenting om at trådstarter hevingsrett i denne saken.

Ok, da misforsto jeg deg. Beklager.

 

Det skal dog sies at mange manlger som i utganspunkt tilsier heving av kjøp slik som f.eks. feilinformasjon, kontraktbrudd o.l. kan selger utbrede ved å tilby ombytte eller produktoppgradering. Slik jeg ser det skal selger alltid ha retten til å forsøke reparasjon/ombytte før forbruker kan kreve heving. Dette med mindre dette ikke gjøres innenfor de rammer som er nevnt i §30.

Endret 22. august 2008 av Nuffern

[eidriaen]

Ang punkt 1 så har du tydeligvis ikke lest hele paragrafen, som blant annet nevner at låneutstyr ikke skal være til urimelig kostnad for selger.

 

Moi?!

 

Jeg kan forsikre publikum om at jeg har lest hele bestemmelsen (§ 30), inkludert 3. ledd, 2. punktum. Jeg kommenterte den også, selvom jeg ikke henviste eksplisitt til bestemmelsen. Jeg sa: "Dette er IKKE urimelig."

 

Diskrepansen i oppfatningene skyldes således ikke manglende lesning, men kanskje ulik oppfattelse av hva som er "urimelig"?

 

Forøvrig har jeg begrunnet min holdning. Det er mer enn hva man kan si om de som forfekter motsatt holdning.

 

Jeg tar det en gang til, litt mer omstendig:

Forretningene pusher nye "telefoner" hele tiden. Telefoner som har flere og bedre funksjoner enn de gamle. Noen kunder benytter seg av disse funksjonene og velger telefon utfra nettopp dette. Dette er telefoner som er dyrere enn "Oldies Only"-modellene.

 

Mao: Forretningene tjener på høy utskiftningsfrekvens og rik funksjonalitet. Men de skal liksom ikke behøve å akseptere ulempen ved dette fenomenet (som går ut på å tilby adekvate lånegjenstander)?

 

"Problemet" for forretningene er at de må dekke tapet for utlånene. Hvis de ikke vet hvordan, så skal jeg fortelle dem det:

Øk utsalgsprisen på telefonene med 5,- kr.

(Dette rådet er gratis og kan benyttes vederlagsfritt av alle næringsdrivende).

 

Hvis 5 spenn ikke er nok, så må de enten øke prisen enda mer eller (bedre): Slutte å selge ræl.

Du får ta en prinsippsak til tingretten da, om du ønsker å få avgjort om DIN TOLKNING er rett eller ei.

 

Fakta er at denne praksisen med enkle lånetelefoner har fungert i svært mange år, med svært få klager, og ingen avgjørelser mot praksisen i FTU.

 

Jeg tipper at du kan tolke og mene alt du vil, men at du ikke kommer noen vei.

 

Helt riktig, når du ser på det så er det mye bedre for en butikk å ta inn mange billige lånetelefoner enn å ta inn få avanserte telefoner. Butikker vil som oftest hjelpe så mange kunder så mulig, og det blir helt umulig om de skal ta inn mange "tilsvarende" mobiler til kunder som leverer mobil på service.

 

Grunnen til at du egentlig ikke har rett til lånetelefon før om etter en uke er fordi de fleste verksted fikser telefoner innen den tid. Avhengig av hvor "populær" en butikk er så kan de godt få inn 5-10 telefoner HVER DAG på service, om de skal tilby en lånetelefon til hver av de kundene så blir også urimelig.

 

De fleste folks som siterer forbrukerloven for å få viljen sin tar nesten aldri med "med mindre det blir urimelig kostnad for selger" med i argumentet sitt. De velger å "glemme" denne lille delen.

 

For å svare på trådstarterens innlegg så er opp til en måned på service rimelig. Det hender at lokale verksted må sende telefoner videre til leverandøren, som gjør at det tar ekstra tid.

 

Ved heving av kjøpet så skal forhandler få sin "sjans" til å reparere feilen først - rimligste løsningen. Men dersom du får hevet det så blir det nok bare det du betalte for telefonen + fastepriser som blir tilbakebetalt. Bruk(det du har ringt/sendt melding for) får du ikke tilbake.

 

Samme feil skal være vist 3 ganger, før man reklamerer på telefonen. Eller 4 ganger med forskjellig feil. Dersom feilen oppstår med en gang du får den(innen 7 dager) kan du forlange en ny telefon. Dette kan gå kjappere dersom leverandøren av telefonen er "snill". Grunnen til at man skal sende den inn siste gang ligger litt i at forhandler/leverandør vil være sikre på at mobilen ikke har noen skader fra forbruker.

 

En grei regel når du skal diskutere i en butikk er å være så saklig og rolig som mulig. Du kommer alltid mye lenger, i motsetning til å være potte sur og sitere forbrukerloven =)

 

Dersom du enda ikke har fått telefonen din tilbake fra service nå, så kan forhandler gjøre en reklamasjon for deg. Service over en måned kan gå under reklamasjon, dersom forhandler får en ny forpakning tilbake er du fri til å enten få den tilbake, pengene igjen eller bytte den i en annen tilsvarende i butikken. Du kan også velge å betale mellomlegg og velge en bedre telefon.

[eidriaen]

Kan også nevne at du kan godt spørre butikken om de har fått inn noen lånetelefoner igjen, og om de kan legge av en når de får det inn.

[Nefargarap]

Fakta er at denne praksisen med enkle lånetelefoner har fungert i svært mange år, med svært få klager, og ingen avgjørelser mot praksisen i FTU.

 

Argumentasjonen svikter, både mht fakta, juss og logikk...

 

1) EE-bransjens praksis har liten verdi som rettesnor i norske rettssaler.

2) Praksisen kan ikke ha pågått i "svært lang tid", for bestemmelsen kom i 2002.

3) Praksis som angår telefoner av en helt annen karakter enn de nye (med bl.a. funksjonelle kameraer), er irrelevant.

4) Tilleggsfunksjoner av en viss kvalitet er et nytt fenomen. Ikke veldig rart at FTU ikke har tatt stilling til spørsmålet om lånegjenstandens karakter, enda. (GPS kom for 18 mnd siden. Husker ikke helt når det kom noenlunde ok kameraer, men for 4 år siden var de crappy, med VGA-oppløsning).

[Alastor]

Så du mener at de som hadde proffmobil med symbian og mail i 2005 og fikk en Siemens A65 i utlånsvare er andre kunder enn de som har en proffmobil med symbian og mail i dag og får en Nokia 1112?

 

Poenget mitt er at hva DU mener er irrellevant det også . Det er din tolkning. Det finnes i dag en veletablert og ikke minst velfungerende praksis. Det har ikke kommet noen avgjørelser i FTU ang dette.

 

Og dette er det jeg, du, og andre må forholde seg til fram til en eller annen helt tar saken til FTU og evt får en dom på noe annet.

 

Fram til da kan du gjerne fortsette med dine bombastiske tolkninger, det er helt ok .