Gå til innhold

"Åndenes Makt" Svada? Eller er det kanskje noe i det?


Anbefalte innlegg

TrondH86, Det er tullete hvis en ikke har en valid grunn til å tro på det, men det kan finnes folk som har det gjennom førstehåndsopplevelser som ikke kan forklares på noen måte naturlig. Flamingen mot alle overtroiske er ikke helt rettferdig.

Som sagt, dine personlige opplevelser er dine alene for evig og alltid, og ønsker du å skjerme dem fra å bli redusert til noe som ikke er overnaturlig likevel, så står du selvfølgelig fritt til å gjøre dette.

 

Jeg vil likevel poengtere den vesentlige forskjellen i at du ikke klarer å forklare dem på noen naturlig måte, og at de ikke kan forklares på noen naturlig måte overhodet.

 

Men selv i sistnevnte tilfelle er det fremdeles bare et argument fra uvitenhet. Det vi vet er følgende: Du vet ikke hva som foregår, men noe får deg til å tro at det er antropomorfe entiteter — spøkelser. Vi har en god teori på hvorfor du skulle tro akkurat dette, og det innebærer ikke at noe slikt faktisk eksisterer. Det er også fullt i tråd med teorien at du skal tviholde på din overbevisning, men det innebærer fortsatt ikke at spøkelser finnes.

 

Edit: Sitat.

Endret av TrondH86
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

TrondH86, Skriver jeg om det her vil du stemple meg som en løgner siden det er den eneste naturlige forklaringen som passer.

 

 

 

Men poenget mitt er altså at du trenger ikke å tro på spøkelser, jeg tror ikke på spøkelser men jeg respekterer de som gjør det like mye som andre. For jeg vet det er mye jeg ikke vet om og kan spøkelser kan være en av disse tingene.

Det du sier om å tro på spøkelser er jeg enig med, det er det jeg tenker når jeg hører andre prate om opplevelser med spøkelser. Utelukker ikke helt at det faktisk dreier seg om spøkelser i helt spesielle tilfeller, men samtidig så er det ikke den forklaringen jeg velger å tro på. Jeg har ikke opplevd noe som tilsier at jeg burde eller kunne tro på spøkelser.

Skulle jeg ha dømt noen ville jeg gjort det utifra årsaken til at folk trodde på noe, ikke ut etter hva de trodde på.

Endret av Pycnopodia
Lenke til kommentar

Jeg er ikke interessert i å motbevise noe spesifikt her og nå, for i morgen er det ti nye personer som også har «personlige opplevelser». Jeg er interessert i å opplyse om en teori som er helt i tråd, så vidt jeg kan se, med alt. Det eneste argumentet jeg kan se imot ifra mitt ståsted (som selvfølgelig er sørgelig begrenset med tanke på disse opplevelsene) er at vedkommende ikke helt kan få seg til å tro at det de har opplevd virkelig bare var innbilning. Det er vondt å svelge. Hva gjør man når ens stolthet hindrer en i å innrømme noe? Hva behandler folk som viktigst, sannheten eller følelsesmessig komfort? Sett ut ifra observasjoner holder jeg en knapp på det siste. En blir straffet ganske betraktelig følelsesmessig sett ved tanken på å svelge stoltheten din, og det er fullt forståelig at en prøver å unngå dette.

 

Jeg ville nok stemplet deg som en som ikke er klar over nøyaktig hvor sterk hjernens psykologiske illusjoner er. I så fall: Gratulerer, du er helt normal. :p

 

Selv ser jeg på årsaker til nettopp hvorfor folk eventuelt skulle tro på noe som ikke er sant, og anser teorien som tar for seg dette for å være langt mer omfattende, overbevisende og ikke minst i tråd med det vi anser som fakta angående universet, enn dens motpart, som i grunn bare påstår at spøkelser finnes, uten en særlig dyptgående forklaring.

 

Postulerer du spøkelser, har du i grunn et enormt forklaringsproblem: Hvordan har de utviklet seg? Hva består de av? Og utallige andre slike spørsmål.

 

Dette fjaset om respekt er helt uvesentlig, en ren distraksjon fra det egentlige spørsmålet. (Kall meg nådeløs, men ikke ta det personlig. :))

Lenke til kommentar

TrondH86, Skulle nesten ønske jeg kunne ha avskrevet det som hallusinasjon men det er utelukket. Blant alle skeptikere jeg pratet med om dette før (da mine likesinnede) var det ikke engang noen som foreslo det.

 

 

Men det er et dillemma for alle som opplever noe overnaturlig, den eneste grunnen til at det er overnaturlig er at det ikke har lykkes å bevise det vitenskapelig enda - dermed må de som opplever dette finne seg i at de ikke blir trodd eller blir sett på som hallusinerende surrehuer.

 

 

 

Ingen andre enn personen selv som opplever det kan vite om det er en valid grunn eller ikke. Hvis 99% av befolkningen opplever noe og vet det er virkelig vil den resterende 1% fortsatt ikke kunne vite noe sikkert.

Enda mer vanskelig er det hvis 1% av befolkningen opplever det og 99% ikke..

 

 

Disse tingene krever å oppleves for å forstå så jeg vet at helt enige er det ikke mulig at vi blir. Du kan ikke tro på ting du ikke har hold for å tro på, og jeg kan ikke lyve for meg selv ved å benekte ting som har skjedd eller skjer.

Endret av Pycnopodia
Lenke til kommentar
Ingen andre enn personen selv som opplever det kan vite om det er en valid grunn eller ikke.

 

Det du egentlig sier her er:

 

It's in your head, in you head - zombie. ;)

 

Hvis det må oppleves og det ikke kan måles, da er det per definisjon ikke eksisterende i den fysiske verden og altså å regne som en hallusinasjon, luftspeiling, innbildning osv ...

Lenke til kommentar
Ingen andre enn personen selv som opplever det kan vite om det er en valid grunn eller ikke.

 

Det du egentlig sier her er:

 

It's in your head, in you head - zombie. ;)

 

Hvis det må oppleves og det ikke kan måles, da er det per definisjon ikke eksisterende i den fysiske verden og altså å regne som en hallusinasjon, luftspeiling, innbildning osv ...

 

Poenget er at man ikke vet hva det er. Selv om det ikke er fysisk målelig betyr det ikke at det ikke eksisterer.

Når så mange folk opplever noe med ånder, kall det hva det vill, så ligger det noe i det.

Lenke til kommentar
Mange opplevde Tor, Odin, Zevs og Ra også, la meg si det veldig enkelt - det viste seg å være ren svada, dikt og fjas. At mange tror på noe betyr ikke at det er sant - når skal folk legge av seg denne misforståelsen?

 

Nei da men det er garantert noe i det. Hvis du noen gang opplever det selv så vil du nok endre mening, men der som regel sånn at hvis du ikke har det så tror man ikke på det. (Vet ikke om du har opplevd det da, så mener ikke å være frekk)

 

Hilsen Captain

Lenke til kommentar

Bare fordi man tror på noe, eller har opplevd noe, så betyr det ikke at det må være sant. Hjernen er fantastisk god til å fantasere, skape hallusinasjoner, illusjoner, etc.

 

Hvis du leser litt mer i denne tråden, de to-tre siste sidene, så kan du lære mye. Hverken jeg, NikkaYoichi eller TrondH86, eller de andre har særlig lyst til å gjenta det vi skriver enda en gang.

Lenke til kommentar

Hva mener du med at det er noe i det? "Alle" her oppe i nord trodde jo på Tor, mener du virkelig at det ER noe i at tordenguden Tor eksisterer.

 

Jeg har opplevd mye jeg ikke kan forklare jeg. Jeg kan jo fortelle om en hendelse jeg ikke kan forklare.

 

Noen kompiser og jeg var i en buker fra andre verdenskrig på "oppdagelsesferd". Lommelykter og kamera var selvsagt med på ferden. Vi kom til et rom som sannsynligvis ble brukt til kjøkken. Det lå en etasje ned i forhold til der vi sto, trappen ned var laget av tre. Den ene kompisen min som gikk først sjekket treplankene ved å trampe hard og hoppe på dem, la meg legge til at vedkommende veide ca 35 kg mer enn det lille jeg gjorde. Jeg var minst av alle! Da alle hadde passert og jeg skulle gå over så knakk plankene under meg som om de var laget av papp. Jeg datt derfor en etasje ned og var ca 10 centimeter unna å bli spiddet på en jernstang som stakk opp fra gulvet. Forklare hvorfor kan jeg ikke, men jeg tror ikke at det var noen skumle onde ånder som prøvde å ta livet av meg.

Lenke til kommentar

NikkaYoishi, Suggesjon er også utelukket, men det er bedre du tror det enn at jeg lyver.

 

Er enig i at mange "overnaturlige" fenomener kan forklares med suggesjon, hallusinasjon eller en slags hypnose - dette er også grunnen til at jeg aldri har sett noe nærmere på spøkelser, gjenferd eller ånder. Kan ikke forestille meg at jeg ville trodd på det, om det så sto et spøkelse forran meg og pratet med meg - jeg føler meg iblant så innavlet skeptisk ettersom jeg så virkelig ikke vil akseptere en del av de spørsmål som kan dukke opp ved å for eksempel tenke at spøkelser finnes.

Det er enklere å forholde seg til en verden som er tilfeldig og styrt av tilfeldigheter og vilje.

 

Til det med bunkeren så tenker jeg at de andre svekket plankene litt og litt slik at de knapt holdt seg selv oppe når du gikk over. Eller kanskje du trakket på et forskjært punkt på planken hvor de tålte mindre belastning?

 

_Zeke, Jeg kjenner godt til hypnose, suggesjon, hallusinasjon og innbillning. Sammen med hjernens evne til å endre minner så er det mye en kan få seg til å tro. Men det har visse begrensninger, vanligvis er hallusinasjoner vanskelig å forklare hvis flere opplever det samme. La oss si at flere personer i et rom (la oss si det er stuen din) innbiller seg at det regner - innendørs! Dette kommer like overraskende og plutselig på alle som er der. Det varer i noen sekunder og alle blir selvsagt forfjamset og overrasket, hva i alle dager var det? Suggesjon? Hallusinasjon? Tja, kanskje, men hva om det ble vått inne i rommet etterpå? På gulv, vegger, møbler, bilder, vått som om det hadde regnet der - faktisk såpass at det må tørkes opp etterpå. Isåfall mener jeg at hallusinasjon og suggesjon kan utelukkes, for det skal jo ikke materialisere seg.

Dette er et eksempel på hva jeg mener med at ikke alt er like enkelt å forklare naturlig, og ikke minst hvorfor andre mennesker fort stempler andre med rare opplevelser som løgnere enda de er skeptikere som bare vil ha en forklaring til det de opplevde.

Historien over er bare et eksempel som jeg fant på, men det betyr ikke at den er noe lettere å forklare naturlig.

 

Ellers, overnaturlige ting er for meg enten innbillning/løgn eller noe naturlig som vitenskapen i år 2008 enda ikke kan gi en fullgod forklaring på.

Endret av Pycnopodia
Lenke til kommentar

Min post var egentlig ment til FairCaptain som er ny i tråden, men ok. Ja, det er vanskelig å forklare hvis flere personer, uavhengig av hverandre, opplever noe som er likt helt ned til detaljer, og det er umulig at de ikke kan ha blitt påvirket av hverandre, eller av andre felles kilder. Så langt har jeg ikke sett noen tilfeller av dette.

Lenke til kommentar
Bare fordi man tror på noe, eller har opplevd noe, så betyr det ikke at det må være sant. Hjernen er fantastisk god til å fantasere, skape hallusinasjoner, illusjoner, etc.

 

Hvis du leser litt mer i denne tråden, de to-tre siste sidene, så kan du lære mye. Hverken jeg, NikkaYoichi eller TrondH86, eller de andre har særlig lyst til å gjenta det vi skriver enda en gang.

 

Skjønner at du vil at jeg skal det, men det trengs ikke. Jeg har lest mer enn nok om, sikkert mer enn de fleste her inne. Igjen så synes jeg det er rart at det er så få som er åpne for muligheten. At vi ikke forstår det har ikke en dritt med om det finnes eller ikke. At hjernen hallusinerer eller ikke kan jo faktisk ha en direkte forbindelse med det metafysiske. Hva kan vi vite om det? Jo det for dere vite når dere dør. Besøk et profesjonelt medium en gang og dere vil bli forbløffet. Hvis han/hun tar for seg ditt liv/folk du bor med/døde personer som er med deg osv så vil det være alt du treger av bevis. Du trenger ikke mer. Men det holder ikke til åå overbevise andre, men hvorfor skulle man trenge det?

Lenke til kommentar

Når det kommer til mennesker som kan lese andre som en åpen bok så har jeg også en litt merkelig historie.

Jeg har en svigerfar som har jobbet for det Russiske forsvaret i mange år som patolog og kirurg og jobbet for etteretningen i Øst Tyskland noen år før murens fall.

For å si det slik.

Første gangen vi møttes kunne han fortelle hvem jeg var og masse personlige greier om meg som jeg ikke hadde fortalt noen og med tanke på at jeg ikke kunne et ord russisk og han ikke et ord norsk og min nåværende kone på det tidspunktet ikke kjente meg annet en at vi hadde møttes noen dager tidligere så blei jeg strengt tatt ganske forundret over hva han kunne fortelle når jeg fikk det oversatt.

Det kalles å ha unike egenskaper som menneskekjenner.

 

Men jeg vil på ingen måte påstå at han var klarsynt på noe vis, bare en meget erfaren menneskekjenner etter et langt yrkesliv.

 

Kan det være slike medier er menneskekjennere og bruker sine kunskaper til å tjene penger ved å kalle seg Medium istedenfor å jobbe med noe mere matnyttig som f.eks. politietterforsker eller lignende?

Lenke til kommentar
Besøk et profesjonelt medium en gang og dere vil bli forbløffet. Hvis han/hun tar for seg ditt liv/folk du bor med/døde personer som er med deg osv så vil det være alt du treger av bevis. Du trenger ikke mer. Men det holder ikke til åå overbevise andre, men hvorfor skulle man trenge det?

 

Min mor er et slikt medium, så jeg kan spa frem tonnevis med slike merkelige hendelser. Det merkelige er at hun tjener over det dobbelte av det jeg gjør, så jeg vurderer faktisk å kaste meg inn i bransjen jeg også - da det er tydelig at det er mer enn nok lettlurte folk å ta av i dette landet. ^^

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...