"Åndenes Makt" Svada? Eller er det kanskje noe i det?

[schtrongl]

Og jeg har forklart at hvis det ikke er registrerbart for mennesker, da inkludert maskiner laget av mennesker, så kan det heller ikke gjenferd og denne vår fysiske verden påvirke hverandre. Hadde de kunne påvirke hverandre, så kunne vi også oppdaget dem. Det er ingen vei utenom denne sannheten.

 

Jeg gir deg snart opp...

 

Hvorfor setter du maskiner laget av mennesker opp mot mennskeheten selv? Og hvorfor drar du en slutning om at dette ikke er noe vi kan oppleve, når mange med meg har opplevd dette?

 

Ut i fra dette drar du dermed ut en 'sannhet' om at siden de ikke kan påvirke hverandre så kan det heller ikke eksitstere... Har du enda ikke skjønt et kvekk av det jeg vil frem til?

 

Det er jo tydelig at det er mange mennsker, inkludert meg selv, som har blitt påvirket av dette, selv om jeg ikke hadde noen måleinstrumenter der som var i stand til å oppfatte dette. Hvordan kan du da, bare fordi de måleinstrumenter man har kastet mot dette, ikke har registrert noe, dra slutningen om at mennesker ikke kan oppfatte dette?

 

Tror ikke du har skjønt noe av det jeg har sagt til nå. Og jeg kan bare henvise deg tilbake til mine innlegg om hvorfor vi er i stand til å oppfatte dette, og måleinstrumentene ikke har vert i stand til dette.

 

Jeg er også glad for den vinklingen Gulars har poengtert; nemlig at enkelte febrilsk prøver å finne naturlige forklaringer på noe som kanskje ikke har opphav i det vi regner som naturlig. Om man bare ut i fra et kobbel med kjente årsaker og virkninger, prøver å forklare dette, er det ikke sikkert dette noen sinne blir forklart eller funnet et svar på. Så lenge mennesker som ellers blir trodd på i rettsaler og av omkretsen rundt seg, plutselig opplever noe som de virkelig føler på kroppen og som ikke gir noen mening ut i fra rasjonelle forklaringer, vil det være dumt å bare bortforklare alt dette med de forklaringene dere har.

 

Selv er jeg heldig, for jeg hørte ikke folk i trapper, følte trekk eller så pærer som blinket. Jeg lå som sagt i sengen i et middels mørkt rom, hvor det ville vert fult mulig å lese en bok uten problemer, samt skjelne både farger og gjenstander i hele rommet. Jeg hadde heller ingen som helst indikasjoner på psykiske lidelser, tatt medisiner eller inntatt andre stoffer som kan tilskrive min opplevlese. Jeg kom rett i fra skolen, la meg for å sove, opplevde flimring ved lukkede øyner, og dernest kom opplevelsen. Dette opplevdes ved at noen sto ved sengekanten og prøvde å kontakte meg ved å dunke meg med en finger på siden av kneet, i det øyeblikk tenkte jeg at det var min mor eller søster (altså hunnkjønn) som sto der og jeg ble forvirret over at jeg ikke hadde hørt de komme inn døren og hvorfor de ev.t vekket meg på den måten. Da jeg snudde meg fikk jeg straks øyekontakt med en lav skikkelse med svært klare øyner som stirret meg rett på meg men 'hun' bøyde seg fremover som omdet er noe man vil. Resten av ansiktet var totalt blurrete eller fult av støy og fremtrådde som svært mørk og detaljløs på alle områder bortsett fra øynene. Jeg har for første gang i denne anldning prøvd å illustere hvordan denne skikkelsen så ut, og jeg må si det ser svært likt ut, med tanke på de 3 minuttene det tok å lage. Eneste jeg vil si var anderledes var at øynene var mye mer åpen, og den gnistrende klarheten klarer jeg ikke å gjenskape på så kort tid.

 

 

Som sagt, husker jeg veldig godt hvordan jeg bare etter sekkunder dro inn all luft jeg kunne i lungene og klistret meg selv oppetter veggen i samme bevegelse som jeg rakk etter lysbryteren for å slå på mer lys. Og vips var denne borte. Der og da var det mye som falt i grus for min del ang. mitt perspektiv på verden. Jeg ble også nervøs for om dette var tegn på at det var på vei til å bli gal. Jeg kan med sikkerhet si at jeg heller ikke drømte dette, for det har ikke hendt siden eller etter at jeg har hatt så våkne og interaktive drømmer som dette. I går når jeg la meg til å sove, fikk jeg igjen anntydninger til denne flimringen, og det er faktisk flaut å si det, men jeg åpnet faktisk øynene i noen minutter for å 'kontre' dette, om man kan si det slik. Dette nesten 8 år etter at jeg opplevde dette. Så det har satt en støkk i meg. Vil også si at jeg fort roet meg ned, for det virket ikke som om det var noe vondt i 'henne'. Det tok nemlig litt tid før jeg skjønte at det jeg så ikke var ett ekte menneske, og det var først da jeg virkelig ble skremt. På meg virket hun spørrende eller søkende, og mange Thaier, som før ver de eneste jeg gadd å fortelle om dette til, konkluderer ofte med at hun kan ha vert på 'villspor' og rett og slett ville spørre meg om hvor hun var, eller om jeg kunne hjelpe henne. De har nemlig dette totalt innbakt i kulturen og en gang var det så ille at ikke en gang politiet ville gå bak i hagen min for å hente en stie da jeg hadde låst meg ute fra huset mitt der - fordi det var midnatt og fordi det sannsynligvis var spøkelser der bak.

 

Og hvis noen tror det er hukommelsen som spiller meg puss, så skrev jeg faktisk ned hele hendelse-forløpet like etter at jeg hadde stått opp, samme ettermiddag.

 

Det kan godt være jeg hadde en blodpropp eller noe, men jeg ser ingen som helst grunn til å betvile det jeg så, på lik linje med å betvile at jeg sitter her, her og nå. Jeg kan huske noe fra jeg var kanskje bare 6-7 år gammel som foregikk på samme vindu som min søster mener å ha sett en skikkelse stå utenfor. Jeg kan bare huske at jeg der og da var temmelig skremt fordi det var en vill banking på ruten og at jeg så en fyr stå utenfor, men husker ikke detaljer fra dette. Husker bare at det var på morgen-kvisten, og at jeg etterpå var overbevist om at det jeg hadde sett ikke var en drøm. Husker også at jeg hadde begynt å bevege meg mot vinduet for å se hva det var da bankingen begynte. Det var da fult dagslys ute. Men jeg husker veldig lite om hva jeg gjorde, hva jeg så og hva som skjedde. Dette hadde lenge gått i glemmeboken, og det var ikke før min søster snakket om dette at det begynte å demre for meg at jeg kunne huske noe fra jeg var temmelig liten. Jeg husker også at jeg forhørte meg med både broren min som lå på naboværelset og med foreldrene som lå over i 2. etasjen. Ingen av de hadde hørt noe og jeg har sikkert konkludert med at dette bare var en tulling som hadde gjort det og sprunget vekk. Jeg vet bare at jeg så noe og at det ble banket voldsomt og fort før jeg raskt trakk meg unna og ble værende skremt under dyna til resten av folka i huset våknet.

 

Men men. Jeg kan ikke forklare den siste som noe unaturlig, jeg nevner den bare fordi dette var på samme rom som min søster i følge henne selv er overbevist om å ha sett en skikkelse utenfor vinduet som gjorde sterkt inntrykk på hun. Skal forhøre meg mer om det nøyaktige som hun mener skjedde, uten å plante idder ved å spørre om hun hørte banking og så videre. Bare det hele fra begynnelse til slutt slik hun mener å huske dette.

 

Det eg og hun så trenger som sagt ikke å ha noen sammenheng og begge kan ha en naturlig forklaring. Men den episoden med hun ved sengekanten kan jeg ikke subjektivt finne noe forklaring på, og det var først da jeg ble åpen for å se mer på dette og evt. finne en forklaring.

[Jalla]

Å kalle andre for sneversynte er lite vits i, i realiteten er vi alle sneversynte uten å vite det engang. Er ingen som vet alt om alt uansett. En person som vet lite kan kalle en person som vet mye for sneversynt, og omvendt.

 

Ellers, hukommelse kan spille oss et puss. Hjernen er bedre til å tenke fremover og se muligheter og tenke kreativt enn til å huske eller lagre informasjon. Dette er spesielt et problem i rettsaker hvor mange undersøkelser har vist hvor dårlig vi faktisk husker og hvor upresise vitneutsagn kan være.

 

Det jeg mente var at den eneste måten du kan tro på noe overnaturlig uten å være godtroende/naiv er om du faktisk opplever det selv. Da vil det bare være fornuftig å tro på det du opplevde - sett at du kan utelukke naturlige forklaringer. Din erfaring vil være 100% sikker for deg men for alle andre vil det være kun en anekdote og ord uten bevis.

 

En skulle forresten tro det ville foreligge beviser etter så lang tid men det gjør det ikke. Man kan derimot lete og oppsøke bevis i form av opplevelser. En venn av meg oppsøkte et online "psychic" community og sa han ikke trodde noen der hadde evner, inntil en person tilbød seg å overbevise han. Han ble overbevist (og skremt, jeg var der da), så det er mulig å oppsøke dette og undersøke hvis en gidder. Men nytteverdien er liten, er mye annet og mer fornuftig man kan bruke tid på. "OK så var dette faktisk mulig likevel... So what?", er like spennende som om du trodde det var umulig å styrte 1,5l cola på 5 sekunder og så klarer noen det, jeg syntes alternativ-messene rundt om er oppskrytt.

 

Joda, jeg er enig i at det er liten vits i å kalle noen sneversynte, selv om enkelte åpenbart er det.

Det gjelder dog ikke deg såvidt jeg kan bedømme, men uten å være ekel mener jeg du kunne ha godt av å lese deg opp på logiske feilslutninger.

Det du sier om hjernens evner til å tenke og planlegge fremover kommer av at den hele tiden ser etter mønstre og sammenhenger. Dette er et resultat vår evolusjon og resulterer i så mye mer, blant annet i konfirmasjons bias, let-og-plukk når det gjelder å fylle i manglende informasjon samt en meget sterk formbarhet når det gjelde minner og hvordan vi tror vi opplever og opplevde ting. Derfor er ingen personlige opplevelser 100% eksakte ikke bare grunnet Heisenbergs usikkerhetsprinsipp, men fordi de rett og slett ikke er til å stole på. Tvert i mot er de i slike tilfeller langt fra å stole på. For å etterprøve denne type ting har en den vitenskapelige metode og blir denne brukt her finner en ingen grunn til å anta at denne type ting har noe for seg.

 

Hadde jeg vært godtroende ville jeg antageligvis trodd på alt mulig rart, det har ikke vært fritt for opplevelser i gamle og nye hus samt møter med "spåkjerringer" som tilsynelatende satt med forurolignede mye informasjon om meg og mitt. Men ettersom jeg etterhvert har tilegnet meg kunnskap om cold reading, tendensen til å se etter mønstre, bekreftelses bias osv. kan jeg nå le av de tendensene jeg engang hadde til å anta at dette hadde et slør av mystisisme over seg.

Det er min selvopplevde historie, som garantert heller ikke er 100% i samsvar med virkelige hendelser

[Gronko]

Har du noen gang opplevd søvnparalyse før? Det kommer idet du sovner og kroppen blir lam. Du kan oppleve det uten å sovne om du ligger i 20-40 minutter å slapper av uten å tenke på noe. Det starter med å prikke i kroppen og kan forklare det du opplevde. Det samme kan hallusinasjoner og paradolia om det du så.

 

Jeg trur jeg veit hvorfor han ikke er så lett å forstå seg på. Han er nok bare en søt fyr som liker å forklare ting med barberkniven til Ockham. Om jeg ikke tar feil så finnes ikke de vitnene som du mener er troverdige i hans hode siden han veit hvor lite man kan stole på hukommelsen til mennesker. Det kan også hende at han er en kosete gutt som bare vil imponere deg så mye at du gir han en klem. Hvordan jeg vet alt dette spør du meg. Jo, jeg tar utgangspunkt i meg selv som er en som liker å forklare alt på den enkleste og mest rasjonelle måten og at jeg har lyst på en klem.

 

Les om:

Ockhams barberkniv / Occam's razor

Paradolia

Søvnparalyse også kalt hypnagogia her

Hallusinasjoner

 

Om du vil da

Endret 16. november 2008 av Gronko

[Thlom]

@galvhus: Det du opplevde kalles søvnparalyse og er helt normalt. Det har ingenting med spøkelser, gjenferd, andre dimensjoner eller noe som helst å gjøre.

 

Wikipedia:

 

Søvnparalyse, også kalt hypnagogia, er en tilstand med midlertidig lammelse av kroppen (paralyse) rett etter at en person våkner eller er i ferd med å falle i søvn.

 

Fysiologisk er tilstanden nært beslektet til paralysen som oppstår som en naturlig del av REM-søvn. Søvnparalyse oppstår når hjernen våkner fra en REM-tilstand, men kroppen fortsetter å være paralysert. Dette fører til at personen er lys våken, men er ute av stand til å røre seg. Personen kan også oppleve hallusinasjoner, så som om noe ukjent er tilstede i rommet. Personen kan også mistolke objekter i rommet til å være noe annet enn det de er.

 

Et fåtall kjenner begrepet søvnparalyse, noe som kan gjøre det til en veldig skremmende opplevelse all den tid man ikke vet hva det er.

http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8vnparalyse

[Jalla]

Har du noen gang opplevd søvnparalyse før?

 

Jepp, fiffig sak, skremmende om en ikke vet hva det er, i motsatt fall kun lett irriterende, hehe

[JiGGe]

Skal heller ikke se bort ifra at hele opplegget er iscenesatt skuespill hvor de "hjemsøkte" er med på notene?

 

I media-verden kan alt skje, f.eks. tok det vel ganske lang tid før det lakk ut at deler av publikum på showene til David Cooperfield var direkte innvolvert/delaktige i noen av stuntene og fremstod som "sannhetsvitner" for å få tv-showene til å virke enda mer overbevisende.

 

Selv ukebladenes såkallte "Fra virkeligheten" og "Dette hendte meg" osv. som mange (meg selv inkludert) alltid har trodd har vært sanne personlige berettninger, har vist seg å være oppdiktede historier, skrevet mot betaling på oppdrag fra ukebladene.

 

Jeg har iallefall blitt mer skeptisk

 

Moren til en vennine av meg var med i dette programmet, og hun sa at det ikke var noe som helst skuespill.

[schtrongl]

Holy Makkarony...!

 

Thlom, Jalla, og Gronko: Hvordan får dere dette til å bli søvnparalyse? Leser dere absolutt ikke det jeg skriver??

Anbefaler at dere også leser dette Wikipedia-greiene om igjen:

 

Her er det snakk om at man er våken og ikke lenger drømmer. Man er altså våken, men kroppen sover fortsatt. Hadde det vert søvnparalyse, noe jeg har lest om flere ganger, oppfatter man alt rundt seg i våken tilstand, men personen er ikke i stand til å røre på seg - og blir derfor svært skremt av dette. Dette har blitt tilskrevet alt i fra folk som har sett spøkelser og blitt bortført av ufoer, og man har derfor lagt til at dette fenomenet også innebærer hallusinasjoner for at det skal være dekkende nok. Det er fortsatt ingen som med sikkerhet kan si noe om hva dette er, men i stedet bare konstaterer hvordan fenomenet fungerer.

 

Om dere skulle få noe som i det hele tatt er treffende burde det i såfall være noe helt annet enn dette, da jeg faktisk var fult i stand til å snu meg samt reise meg i sengen bare sekunder etterpå. Dette inntraff også etter bare 5-10 minutter etter at jeg hadde lagt meg ned. Jeg lå nemlig å irriterte meg over og lurte på hva denne flimringen var for noe.

 

Igjen tyder dette på at det ikke trenger inn hos dere, det jeg i enkelhet beskriver. I stedet tolker dere søvnparalyse ut i det huleste, og jeg må begynne å lure på hvordan andre fakta som dere 'leser' dere til er blitt forskrudd på samme måte.

Endret 16. november 2008 av galvhus

[kjeklulf]

@Galvhus:

 

Det er ingen ting ved det du sier som tyder på at det du har opplevd har skjedd noe som helst annet sted enn i ditt eget hode. Det er ikke dermed sagt at det ikke opplevdes virkelig for deg, men det betyr ikke at det var virkelig.

 

Ellers tror jeg du kommer bedre ut av det ved å spare de verste utbruddene dine som ikke har noe med saken å gjøre.

Endret 16. november 2008 av kjeklulf

[schtrongl]

@Galvhus:

 

Det er ingen ting ved det du sier som tyder på at det du har opplevd har skjedd noe som helst annet sted enn i ditt eget hode. Det er ikke dermed sagt at det ikke opplevdes virkelig for deg, men det betyr ikke at det var virkelig.

 

Ellers tror jeg du kommer bedre ut av det ved å spare de verste utbruddene dine som ikke har noe med saken å gjøre.

 

Jeg mener de utbruddene er berettiget. Fordi det står ganske tydelig hva jeg mener å ha opplevd. Når man da prøver å tilskrive dette søvparalyse, blir dette for dumt, da jeg som beskrevet var fult ut mobil under hele seansen.

 

Hvis du hadde lset mine tolkninger rundt dette i tidligere innlegg, ville du også sett at jeg fult ut mener dette bare foregår i hodene til folk, enten det er kvinneskikkelser ved sengekanten, trapper som knirker, eller andre sanseinntrykk men måtte få. Altså at spøkelsefenomenet er noe som manifesterer seg i hodene på folk, og derfor gjør de i stand til å både se, lukte, høre og føle ting som ikke skjer i virkeligheten. Så der er vi enig. Det vi kanskje er uenig i er om dette er ånder, eller paralelle tider/verdner man for et øyeblikk kan oppfatte med hjernen.

 

Som sagt tidligere tror jeg fult og helt at om et kamera hadde stått og filmet dette, så ville det bare vist meg ligge i sengen for så å snu meg, se på et punkt i luften, skjære en fryktelig grimase av frykt og reise meg for å slå på lyset mens jeg innhallerer all den luft jeg kan. Men ville ikke sett noe mer enn dette, da jeg som sagt, er overbevist om at dette er noe bare jeg oppfatter og at det er like lite fysisk som andre tenker mang gjør seg om ting.

[Thlom]

OK, du kunne snu deg i sengen og like etterpå reise deg og i panikk skru på lyset. Høres ut som søvnparalyse for meg. I hvert fall mye mer sannsynlig enn at det var et spøkelse eller hva det nå enn er du tror det var.

[IntelAmdAti]

galvhus, Er merkelig det der. Jeg har enda tilgode å se noe spøkelse men jeg hadde vært forsiktig med hvor jeg letet etter svar til det. Det er folk som sier det er alt fra gjenferd og avdøde slektninger til skytsengler og fuglene vet hva. I realiteten så har nok ingen den fjerneste anelse om hva det er, men det er nok av f.eks. nettsteder hvor du kan dele opplevelsen med andre som har opplevd det samme.

Uten å ha opplevd det selv ville jeg ha gjettet at "spøkelset" eksisterte inne i hodet ditt og dermed ikke hadde trengt å være målbart eller synlig for andre. Men det betyr ikke at det bare er en ubetydelig hallusinasjon, kan ha vært et spøkelse som tok kontakt med deg på den måten. Hvem vet?

Skulle ønske jeg hadde opplevd noe lignende, du er heldig.

 

Ville forresten ikke forventet å bli trodd av andre som ikke har opplevd det samme, dersom de ikke er godtroende eller later som vil de stemple deg enten som løgner eller (hvis de er snille) si du hallusinerte eller drømte.

Evt. de tar det naturlige fenomenet de kjenner til som passer best og forklarer det med det, og de endrer gjerne på historien din for at det skal passe for det er mer sannsynlig at du husker feil enn at deres forklaring ikke er riktig.

 

Jalla, Tja. Når jeg tenker etter så kan jeg ikke komme på en eneste overnaturlig ting jeg "tror" på, enkelte ting utelukker jeg ikke men det er ikke det samme som å tro på. Det er mye vi ikke vet og vi vet ikke hva vi ikke vet, det er fort gjort å avfeie sannheter som tull.

 

Når det gjelder logikk så har ikke vi det samme å gå utifra. Ting jeg finner logisk kan du mene er ulogisk og omvendt. Skal ikke drøye denne så mye men hvis noe overnaturlig for deg er en replikerbar hendelse er det logisk at den hendelsen ikke er umulig. Når du forteller om det til meg derimot trekker jeg en annen logisk konklusjon, jeg kan ikke replikere den hendelsen så ingenting sier meg at den er virkelig. Den eneste logiske konklusjonen jeg kan trekke blir da at du snakker usant med eller uten vilje.

Da ender vi på 1 fenomen, 2 personer og 2 ulike logiske forklaringer..

Endret 17. november 2008 av Pycnopodia

[Delvis]

Angående programmet: En stund var det litt underholdende, men det blir for likt hver gang. Og vi får ikke svar på noe.

 

Mange sier at dette er bløff og tull, jaja. Dog kan jeg vanskelig tenke meg at alle som stiller opp kan stå å dikte og bløffe. Det får jeg ikke til å stemme

 

Det jeg tror, det er at det har med varierende tidsforskyvninger i ulike områder. Her kommer differansen i planetenes bane inn i bildet, og skaper vage misforhold også i temperatur feks. Det kan forklare relativ sterk senkning av temperatur i de mest berørte felter, som følge av at atmosfæreløse volumer kommer i overbalanse.

Endret 17. november 2008 av groenn

[schtrongl]

OK, du kunne snu deg i sengen og like etterpå reise deg og i panikk skru på lyset. Høres ut som søvnparalyse for meg. I hvert fall mye mer sannsynlig enn at det var et spøkelse eller hva det nå enn er du tror det var.

 

Hva er det med søvnparalyse eller ordet paralyse du ikke forstår? Eller hva har det å kunne snu seg, for deretter å se noe helt fjernt, resie seg og i samme bevegelse slå på lyset, med paralyse å gjøre?

 

Nå faller jeg absolutt helt av lasset, min gode venn.

 

Ok, hvis det gjør din verden noe mer forklarlig eller annet, må du gjerne konkludere med dette, men som sagt er det virkleig noe jeg overser i dette begrepet for å få dette til å stemme overens med det jeg opplevde.

 

DEt irriterer meg også hvor lite kunnskap dere tilegner en som mener å ha sett noe slikt. Det er ikke få av disse teoriene deres jeg ikke allerede har vurdert, og jeg er lagt i fra analfabet når det gjelder psykologi og vitenskap heller.

Problemet mitt er bare at det er ting jeg har opplevd som er uforenelig med dette, og da kan jeg spares for simple leksjoner av folk som ikke engang klarar å holde tunge beint i munnen når de går fra å lese min beskrivelse til å sjekke dette mot Wikipedia.

[schtrongl]

Angående programmet: En stund var det litt underholdende, men det blir for likt hver gang. Og vi får ikke svar på noe.

 

Mange sier at dette er bløff og tull, jaja. Dog kan jeg vanskelig tenke meg at alle som stiller opp kan stå å dikte og bløffe. Det får jeg ikke til å stemme

 

Det jeg tror, det er at det har med varierende tidsforskyvninger i ulike områder. Her kommer differansen i planetenes bane inn i bildet, og skaper vage misforhold også i temperatur feks. Det kan forklare relativ sterk senkning av temperatur i de mest berørte felter, som følge av at atmosfæreløse volumer kommer i overbalanse.

 

Ok, bare for å stille meg litt på kritikernes side, med rette, skulle vel disse atmosfæriske begivenhetene, temperaturforskjeller og tidsforkyvninger kunne måtles med henholdsvis et barometer, et termometer og en GPS.

 

Det lille jeg også har sett av dette programmet viser også at det som oftest bare er den synske som i programmet føler dette, og at de andre tusler ved siden av og lurer fælt på hva denne synske skal fortelle.'

 

på den annen side er dette forenelig med at enkelte hjerner, og enkelte tilstander kan åpne opp for at man blir motakelig for slikt. Jeg har bare hatt noen få akutte episoder av dette, og vil på ingen måte si at jeg kan føle eller se noe mer enn andre i det daglige.

Endret 17. november 2008 av galvhus

[kjeklulf]

Jeg mener de utbruddene er berettiget. Fordi det står ganske tydelig hva jeg mener å ha opplevd. Når man da prøver å tilskrive dette søvparalyse, blir dette for dumt, da jeg som beskrevet var fult ut mobil under hele seansen.

 

Det må du gjerne mene men det taler ikke akkurat til din fordel at du ikke er i stand til å føre en sivilisert diskusjon uten å komme med disse utbruddene. Bry deg eller la være.

 

Hvis du hadde lset mine tolkninger rundt dette i tidligere innlegg, ville du også sett at jeg fult ut mener dette bare foregår i hodene til folk, enten det er kvinneskikkelser ved sengekanten, trapper som knirker, eller andre sanseinntrykk men måtte få. Altså at spøkelsefenomenet er noe som manifesterer seg i hodene på folk, og derfor gjør de i stand til å både se, lukte, høre og føle ting som ikke skjer i virkeligheten. Så der er vi enig.

 

Flott. Da er vi enige om at det er noe som foregår i hodene på folk. At de tror det er virkelige hendelser endrer ikke på dette. Jeg er ikke i tvil om at mange av de som forteller disse historiene faktisk beskriver noe de tror de har opplevd.

 

Det vi kanskje er uenig i er om dette er ånder, eller paralelle tider/verdner man for et øyeblikk kan oppfatte med hjernen.

 

Det er ingen grunn til å tro at dette har noe med ånder eller parallelle verdner å gjøre. Jeg får gjenta det jeg har sagt tidligere. Dette er etter all sannsynlighet kun hendelser som er skapt av hjernen og som folk tolker som noe annet enn det det er. Det er overhodet ingen grunn til å tro at det har noe med virkelige, faktiske hendelser å gjøre.

[Gronko]

Har aldri sagt at wikipedia er noen sannet, men det er et leksikon som alle har tilgang til for å lese seg opp på et tema før man leser videre på det.

La oss si at det ikke var søvnparalyse. Fortsatt er ikke det spøkelset det mest sannsynlige forklaringen. Har du vært ordentlig avslappa før, like før du føler deg lam i kroppen. Når jeg er like før det kjennes ut som om jeg er lam så prikker det i musklene. Det er ikke noen umulighet siden du hadde lagt deg ned for å sove.

[schtrongl]

Har aldri sagt at wikipedia er noen sannet, men det er et leksikon som alle har tilgang til for å lese seg opp på et tema før man leser videre på det.

La oss si at det ikke var søvnparalyse. Fortsatt er ikke det spøkelset det mest sannsynlige forklaringen. Har du vært ordentlig avslappa før, like før du føler deg lam i kroppen. Når jeg er like før det kjennes ut som om jeg er lam så prikker det i musklene. Det er ikke noen umulighet siden du hadde lagt deg ned for å sove.

Jeg har heller ikke sagt at Wikipedia er noen usannhet. Men det var dette med paralyse jeg ville til livs, da jeg som sagt ikke under noen omstendigheter kan huske å ha følt meg paralysert.

 

Og ja, det er godt mulig jeg har følt prikking i muskler, uten at jeg kan huske dette. Jeg har heller aldri følt meg lam på den måten at jeg har hatt lyst til å gjøre en bevegelse uten å faktisk klare dette. Det er også en vesentlig faktor for å diagnostisere seg selv med søvnparalyse. Da må man altså ha vilje om å gjøre en bevegelse og ikke være i stand til å utføre denne.

 

Det jeg beskriver var derimot at når jeg lukket øyene, opplevde jeg straks at det var som om alt lys flimret på en ganske rask og tydelig måte. Jeg åpnet flere ganger øyenen for å sjekke at alt var normalt og da flimret ingenting. Derimot startet den markante flimringen straks jeg lukket de igjen. Til slutt lukket jeg de og ventet at det skulle bli forsvinne av seg selv. Men dessverre ble jeg avbrutt av denne hendelsen og jeg vil si det bare var snakk om minst fem, maks ti, minutter jeg lå der før dunkingen bak kneet kom. Denne var også helt tydelig og ikke noe som kunne forveksles med krampe eller rykkninger i muskler. Det var som om jeg tar fingen og dunker i deg på skulderen eller andre steder. Helt tydelig "Hallo, jeg vil at du skal snu deg for jeg vil ha kontakt med deg"-dunking.

Når jeg så gjorde var det altså noen der som så meg i øynene og lente seg over/mot meg. Dette var snakk om 180-graders snuing, noe som er nesten umulig for en som er lammet.

 

Kejkkulf: Slutt å vær så hårsår. Har du ikke rygg til å bære antydninger til utbrudd rettet mot andre her på forumet, er det ditt problem og ikke mitt. Om du derfor vil avskrive meg på det grunnlaget er også helt opp til deg.

 

At ingenting tyder på at dette kan ha med det jeg kort skisserer, er det ingen beviser for. At jeg ikke hallusinerte av en eller annen grunn kan jeg heller ikke se bort i fra. Så vi er like langt.

 

Det er som Gulars sier, svært dumt å komme til denne gjengen å servere mine teorier (oops..jeg mente selvsagt hypotese) som absolutt ikke kan bevises eller etterprøves. Derimot ser jeg på dette som en øvelse for meg selv, der jeg kunne få dette ned på papiret og få rettelser på denne og dermed formulere denne bedre i mitt hode. Siden dette går helt uteover det man til nå vet om fysikk og det motsatte ikke er bevist, trenger jeg heller ikke å forkaste ting man allerede vet om hejrnen eller fysikkens verden.

[Gronko]

Har ikke noe i mot deg selv om du tar feil.

 

Forskjellen er at du stiller andre krav til bevis og da bli det ikke så lett å holde debatten saklig siden de som tenker kritisk (ifølge dem selv etter en kritisk gjennomgang av deres egne evner til å tenke kritisk) blir sinte når du ikke tenker kritisk nok. Om alle var som deg ville gravitasjonskraften blitt beskrevet med at det var små feer som gjør alt og kanskje disse feene var forutsigbare og kunne beregnes matematisk.

 

Det var ikke ment som noe angrep på deg som person, bare en måte å vinkle det på.

[IntelAmdAti]

Gronko, Det du tenker er kanskje at hvis noen mer kritiske personer hadde opplevd det samme som galvhus da ville de ikke ha sagt det dreide seg om noe overnaturlig?

 

Jeg tror heller det blir omvendt. Hadde det vært kjeklulf som hadde opplevd det istedenfor galvhus kunne det vært galvhus som prøvde å overtale kjeklulf om at det bare var søvnparalyse eller lignende.

 

At noen blir overtroiske trenger ikke å ha noenting å gjøre med at de ikke er kritiske eller skeptiske nok, det kan ha å gjøre med noe spesielt de opplevde som ville overbevist hvilken som helst person eller skeptiker.

[schtrongl]

Har ikke noe i mot deg selv om du tar feil.

 

Forskjellen er at du stiller andre krav til bevis og da bli det ikke så lett å holde debatten saklig siden de som tenker kritisk (ifølge dem selv etter en kritisk gjennomgang av deres egne evner til å tenke kritisk) blir sinte når du ikke tenker kritisk nok. Om alle var som deg ville gravitasjonskraften blitt beskrevet med at det var små feer som gjør alt og kanskje disse feene var forutsigbare og kunne beregnes matematisk.

 

Det var ikke ment som noe angrep på deg som person, bare en måte å vinkle det på.

 

Den er fair, men jeg vil ikke si jeg er ukritisk til bevis. Problemet er bare at det ikke ligger noen forutsetninger tilstede for å bevise dette på noe vis. Det er heller ingen naturlige forklaringer som fult ut klarer å bortforklare dette. I alle fall ikke som jeg har kommet over. Om man i ytterste konsekvens sier at dette BARE var en hallusinasjon, er det likevel nye spørsmål som oppstår i forhold til hvofor denne hallusiansjonen finner sted. Hvorfor den har en bestemt rød tråd gjennom bunken av spøkelse opplevelser som finnes, eller hvorfor det i mitt tilfelle var en sammenhengende historie som fulgte hallusineringen. Jeg mener; jeg kunne jo hallusinert om så fryktelig mange andre ting og gjenstander, og disse burde da bare kunne poppe ut av intet for så å forsvinne uten at det ville gitt noen som helst mening.

 

Jeg kunne også snudd på det du sier om feer og gravitasjon, og si at hadde det ikke vert for oss, ville slike som dere faktisk ha trodd på den vedtatte konsensus om feer og gravitasjon, fordi dere av og til ser ut til å ha et ferdigutviklet og urokkelig vitenskapelig syn på ting, der alt annet enn konsensus er overtro og verre. Vi ville derimot være kjætterene som stille sprøsmål og som tar inn over oss at en sak kan ha flere sider.

 

Jeg har ikke landet på en konklusjon om dette enda og jeg diskuterer dette innenfor spøkelser fordi jeg mener det jeg så best kommer under denne samle-kategorien - i og med at jeg så en menneske-skikkelse manifestere seg forran øynene mine for deretter å fordufte på mystisk vis. Hadde nå hun bare hold seg der og beveget seg ut gjennom døren som normale folk, ville ikke dette vert noe mystisk. Men det fstøyete fjeset og den uvanlige forsvinningen gjorde at det kom under denn kategorien.

 

Det skal også sies at jeg aldri har sett for meg et 'spøkelse' seende slik ut. Jeg har hatt et litt sånn hollywood-syn på hva en måtte vente å se. A´la en liten jente med en kniv i hodet, eller en gubbe som går gjennom vekker med hodet sitt hengende i nevene. Derfor tok det meg noen sekunder før jeg skjønte at det jeg så ikke var noe vanlig mennekse. Som sagt stirret jeg på øynene først, men med sidesynet så jeg som sagt at ansiktet ikke hadde noen detaljer men bare var teksturert med støy. Det var da jeg ble grepet av en ufattelig frykt.

 

Men men...