"Åndenes Makt" Svada? Eller er det kanskje noe i det?

[pax1]

Hørte dere forresten om dette?

 

Beboere ved Blakstad sykehus har i et års tid meldt om uforklarlige og skumle hendelser. Nå har ledelsen tilkalt to klarsynte for å skape ro.

 

Klarsynte Lilli Bendriss, kjent fra tv-programmet «Åndenes makt» og Terje Flod, begge fra firmaet Next Europe, var hele tirsdag på jobb på sosialmedisinsk klinikk, Åsterud, som ligger i et hus på Blakstad sykehusområde i Asker.

....

 

I dag er 11 beboere innskrevet ved klinikken som behandler menn over 18 år med rusproblemer. Dette er en tverrfaglig behandlingsenhet som ikke ligger innenfor lov om psykisk helsevern.

 

Tidligere var det psykiatriske pasienter som ble behandlet i denne bygningen, men i august i fjor flyttet rusklinikken inn.

 

Ganske skremmende, egentlig... At Sykehuset velger å benytte dette (og dermed indirekte bekrefte pasientenes forestilling om at det er "overnaturlige" ting som skjer rundt dem). Er jo ikke så rart at folk med så store rusproblemer kan få hallusinasjoner o.l., men trist at sykehuset "behandler" disse ved å vise til ånder og spøkelser....

[DrPhlux]

Man går ikke gjennom noen IQ-test for å få administrativ eller ledende stilling på ett sykehus eller klinikker i Norge

Men er det egentlig noe bedre å f.eks be til gud?

 

For meg er det like skrullete å tro på ånder og spøkelsesvissvass, som det er å tro på gud.

[NikkaYoichi]

For meg er det like skrullete å tro på ånder og spøkelsesvissvass, som det er å tro på gud.

 

Selv om det er to forskjellige ting så har du helt rett, det er like skrullete. Akkurat som at det er like skrullete å tro på enhjørninger, alver, troll og tusser også.

[DrPhlux]

For meg er det like skrullete å tro på ånder og spøkelsesvissvass, som det er å tro på gud.

 

Selv om det er to forskjellige ting så har du helt rett, det er like skrullete. Akkurat som at det er like skrullete å tro på enhjørninger, alver, troll og tusser også.

 

Det er ikke to forskjellige ting. Den eneste forskjellen er antallet mennesker som tror på det ene og det andre. For noen hundre år siden var det kanskje flere som trodde på ånder, tusser og troll, enn på Gud.

 

Det gjør ikke troen på noe overnaturlig, mindre skrullete, at fryktelig mange mennesker tror på det.

[Leviath]

Den eneste forskjellen er antallet mennesker som tror på det ene og det andre. For noen hundre år siden var det kanskje flere som trodde på ånder, tusser og troll, enn på Gud.

 

"The difference between a cult and a religion is how much real estate they own"

[DrPhlux]

Den eneste forskjellen er antallet mennesker som tror på det ene og det andre. For noen hundre år siden var det kanskje flere som trodde på ånder, tusser og troll, enn på Gud.

 

"The difference between a cult and a religion is how much real estate they own"

Dumt vi ikke treffer riktig målgruppe med våre gode argumenter "preaching to the choir"

[Thlom]

Judas Priest! Jeg hørte denne Knut Sørli på P4, og fyren må ha alvorlige psykiske problemer! Ingen med vettet i behold kan mene at "ånder" er på en annen "frekvens" og at han selv kan sette seg i "modus", altså forandre "frekvensen" for å komme i "kontakt" med åndene. Videre så sier han at "ånder" finnes overalt rundt oss, men at bare 1-2% av alle hus er hjemsøkt?? Hva mener han egentlig? Slike folk burde nesten tvangsinnlegges, eller i det minste pålegges yrkesforbud så de ikke skader flere mennesker med galskapen sin.

 

http://www.p4.no/story.aspx?id=291330#

Endret 7. november 2008 av Thlom

[schtrongl]

Jeg er lettere frustrert ver denne tråden. Noe ser ut til å ha svaret på alt og støtter seg til vitenskapen som faktisk sliter med å forstå mye av det som de nå forsker på i LHC samt forskning som går på tid/rom, ekstra dimensjoner, kventefysikk og kvantedatamaskiner.

 

Ser man på mye av dette, vil det være, som noen påpeker på grensen av det som kan kalles vitenskap. For tro meg, de har ekstremt mye som enda ikke kan forklares med det lille vi vet om naturen enda. Man ser svært eksotiske ting skje på partikkelnivå, i våre egen hjerne, i høye hastigheter og i sterke gravitasjonsfelter som ikke uten videre kan forklares med den kunnskap og de modeller man orperer med i dag. Ta f.eks tidsproblematikken. Pr. i dag er det helt klart at tiden ikke går likt overalt i universet. Med det oppstår diverse problemer, som man må kunne kompensere for, med mindre man vil ha uorden i dette universet. For å klare dette, begynner det å bli mer og mer akseptert at man må operere med mange flerer dimensjoner enn de 3 vi er vandt med. Faktisk flere universer for hver tenkelige utfall av hendelser i tid som teoretisk kan oppstå er et vanlig virkemiddel.

 

Ser man også på hjernen som noe mer enn bare en elektrisk boks som fungerer noenlunde som en vanlig prosessor (bare ekstremt kraftigere) så gir dette også rom for at hjernen kan oppfatte mer enn de 3 dimensjonenen folk flest tror vi er låst i. Dette er ikke teorier skapt ut fra new-age tankegang, men fra de som i dag jobber mot å kunne bygge verdens første kvantedatamaskiner og quantum-bits. I denne forskningen har man sett at hjernen faktisk har byggeklosser over hele linja som ser ut til å ha egenskaper som q-bits. En slik modell gir også rom for å forkalare hvorfor mennseket og dyr ser ut til å kunne dykke ned i en akkumulert kollektiv hukommelse av frykt, glede, instinkter og annet som er viktig for at dyr og andre skal kunne overleve. Det gir også rom for å forklare magefølelse, intuisjon, drømmer og det "å sove på" et problem. Kvantedatamaskiner oppfører seg nemlig ikke som vanlige datamaskiner, men kan utforske et helt annet univers enn det vi normalt er bundet til, ved å sondere alle mulige tilstander av et problem. De vil være ekstremt raske på sannsynlighetsregning på problemer som datamaskiner i dag har svært tungvindt for å gjennomføre. Andre ting vil være mønstergjennkjenning og annet som det viser seg at vår hjerne er ekstremt god på. Disse har mulgihet til å gå utenfor vårt normale tid og rom-perspektiv og i stedet dra nytte av snarveier ved å se på alle mulige tilstander av en sak.

Det har også vist seg at disse sannsynligvis vil være dårlige også på det hjernene våre er dårlig på, nemlig raske og nøyaktige kalkulasjoner, databaser og annet som ordinære datamaskiner er god på. Derimot å la de drive med sannsynlighetsberegning, problemløsning med eksrtemt mange variabler, vil de teoretisk komme med svært nøyaktige svar som en vanlig super-datamaskin kanskje aldri vil finne ut av med mindre man oppretter ekstremt kompliserte databaser, lover, regler og annet som den må være bundet til for å kunne takle dette. Da tenker jeg f.eks på å kunne høre slik vi gjør, altså å kunne forstå og plukke ut det man sier selv om dette skjer oppe et lydspor med både musikk og annen støy i bakgrunnen. Eller kunne gjenkjenne et ansikt på et bilde som er tatt i ulik vinkel, med forkskjellig farger, belysning, med eller uten hatt, sminke eller annet som kune gjort det svært vanskelig for en instruert datamaskin.

 

Det jeg vil frem til er at jeg selv alltid har helt til vitenskapen. Men jeg har også sett på mye som enda ikke kan forklares fult ut av vitenskapen. Her har vi big-bang, svart materie, vakuum, magnetisme, partikkel-spinn, tid, hjernen og annet som fysikerne enda ikke kan gi et definitivt svar på. Det viser seg også at teoriene blir mer og mer eksotiske jo lenger inn i materien de kommer. Der kan tiden stå stille, man operer gjerne opp i mot 11 dimensjoner (og over), rom er også løst forbundet og som sagt opererer man med millioner av universer som personer kan leve i.

 

Dette med multiple universer kommer av problemstillingen for hva som ville skjedd for observatører i nåtiden om noen gikk tilbake i fortiden og skjøt din far før han fikk mulighet til å treffe din mor. Her er det plutselig en mengde problemer som oppstår, og man har temmelig ville teorier som absolutt gir rom for gjenferd, for å forklare dette.

Det er også problemer som oppstår ved å resie fremover i tid, for denne skal jo ikke for oss ha eksistert enda, og kan derfor ikke være forutbestemt. Men allikvel er det lenge siden forskere sa at tidsreiser er fult mulig i teori og praksis - da dette er nært knyttet til relativitets-teorien til Einstein.

 

Det jeg vil frem til er at vi ikke dermed kan konkludere med at det folk kaller ånder og annet er umulig for mennesker å oppleve. Som sagt er det svært mye som tyder på at hjernene våre i høy grad opererer med, og har tilgang til kvante-verden. Det er faktisk slik at enkelte reaksjoner i hjernen skjer kortere enn det den elektriske hjerne-modellen kan forkalare. Det er også mye annet som man langt i fra klarer å forklare med en simpel elektrisk-impuls modell.

 

Derfor vil jeg ikke utelukke at noen hjerner kan tappe inn i både andre dimensjoner, andre universer eller andre tider. Om dette er en 'glitsj' hos noen, eller at noen kan være mer følsom for dette kan jeg ikke si noe om.

 

Men la meg gi noen eksepler på ting jeg har opplevd som jeg stiller spørsmål ved, og la meg understreke at jeg aldri tidligere har skjønt hvorfor mennsesker trodde på spøkelser, men bare konstatert det faktum at det ikke finnes en eneste lille befolkning i verden som ikke har et visst fohold til dette, på den ene eller andre måten, ei heller at vitenskapen har blitt kvitt dette.

 

Jeg kom i alle fall hjem fra skolen sånn midt på vårparten for en del år siden. Jeg pleier ofte å ta meg en siesta for å kunne være lenger oppe om kvelden/natten med knoting på data. Klokken var vel halv fire om ettermiddagen og jeg lå meg til å sove. Rommet var temmelig lyst, fordi jeg hadde elendige gardiner. Jeg la meg på siden og var vendt med hodet inn mot veggen. Men jeg fikk ikke sove. I stedet la jeg merke til noe jeg syntes var irriterende: nemlig en slags mild strobe-effekt når jeg hadde øynene lukket. Som om det flimret eller blinket svært raskt. Jeg tenkte at det sikkert ville gå over og at det kanskje hadde noe med pulsen eller tretthet å gjøre. Slik lå jeg i noen minutter og prøvde å sove. Plutselig kjente jeg tydelig at noen banket/dunket meg ved kne-regionen, altså halveis på siden av kneet og typisk slik dunking med fingrer som om man vil ha kontakt med deg. Jeg tenkte straks at dette måtte enten være min søster eller mor som hadde kommet inn og som ville si noe. Dette gav ingen mening, siden det aldri har hendt at de har vekket meg på et slikt vis eller kommet inn mens jeg sover. Allikevel var det denne tanken som slo meg de par sekundene det varte. Jeg snudde meg for å se hva personen ville, og jeg lover dere jeg fikk sjokk da jeg snudde meg. Det jeg så kan jeg best beskrive som en lav skikkelse som var svært mørk. I alle fall husker jeg bare konturenen av den, for det var ikke dette som dro mesteparten av mitt fokus. I stedet falt fokuset på øynene, som var krystallklare, mens resten av fjeset ikke hadde noen detaljer, som om det var totalt blurrete eller fult av støy. Men det var altså øynene som var helt fantastisk klare. Jeg holdt øyenkontakt med denne skikkelsen i et sekund eller to (vanskelig å si for når man får en slik støkk blir ofte tid fordreid) før den begynte å bøye seg mot meg. Og jeg mener det; på et sekkund eller to, dro jeg lungene full av av luft og klistret meg selv opp mot veggen og klarte å slå på nattlampen som hang på veggen. Jeg skjønte nemlig at dette faen ikke var noe mennseke og jeg ble som dere sikkert skjønner grepet av en utrolig frykt eller sjokk. I denne prosessen der jeg reiste meg opp, forsvant denne. Jeg klarer ikke å se for meg hvor den ble av eller hvordan jeg så at den forsvant. Fikk litt å tygge på, men av ulike grunner fikk jeg faktisk sove igjen etter en stund.

 

Oppi alt dette var det nemlig mange følelser som beskrev det jeg så. Jeg hadde et bestemt inntrykk av at dette var en gammel dame, med en form for hette over hodet. Jeg hadde også en klar følelse av at hun var like forvirret som meg, og prøvde å få kontakt eller spørre om noe. Hvis hun så min reaksjon skjønte hun kanskje selv hva hun var, for jeg tror hun var på ville veier og at det bare var tilfeldig at hun vekket meg. Siden vi bor i et relativ nytt hus er det lite som tilsier at det skal være noen her som går igjen. Alt i alt var dette min første og foreløpig siste gang jeg har møtt/sett noe slikt. Det tok flere år før jeg lot noen i familien få vite om dette, for jeg må ærlig si at det tok lang tid for meg å absobere dette. Jeg vil også presisere at dette ikke var noe jeg så i halvsøvne, selv om det var som å bli dratt inn i en ørliten verden som nesten kan sammenlignes med dette. Jeg sier dette, fordi denne flimringen jeg opplevde, så snart jeg hadde lagt meg i posisjon, og som startet startet straks jeg hadde lukket øynene hold meg våken og bevisst. Jeg vil tror jeg lå slik i ca. 5-10 minutter før det siste inntraff. Jeg presiserer også at jeg ikke var ruspåvirket, ei heller spesielt trett eller noe annet som skulle tilsi at dette var hallusinering. Det har som sagt heller aldri skjedd før eller siden.

 

Men også andre hendelser har fått meg til å lure på hvordan hjernen opererer. Spesielt på dette som går på intuisjon. En gang mens jeg var i Thailand og hadde vert litt ute på by'n, tok jeg og fruen en liten avstikker inn en sidevei fordi jeg syntes at det var en svært artig vei å kjøre på dagtid, med masse svinger og bakker. Kort fortalt fikk jeg, straks vi kjørte inn i gaten, en uvanlig bestemt frykt som tilsa meg at jeg burde snu og at dette langt i fra var en god idé å gjennomføre. Likevel trosset jeg denne ut i fra logisk ressonnering om at vi var to personer, at vi snart kom ut på vanlig vei igjen, og at klokken bare var 10 om kvelden. Det var i alle fall bekmørkt der, og mens vi putret oppover en bratt bakke, fikk vi en motorsykkel opp på siden. De to som satt på den skrek til oss meg høy og sint stemme, men siden jeg på den tiden ikke kunne et kvekk Thai, trodde jeg at vi kanskje bare hadde punktert eller glemt å ta opp støtten. Men da jeg snudde meg og så på de, stirret jeg rett inn i et pistol-løp og tenkte "i helvete, hva skjer nå!?". Vi var begge i fart og jeg hadde liten lyst å finne ut hva de ville. Jeg kunne heller ikke gi fart, da vi kjørte i en bratt oppoverbakke med to personer på en 125ccm. sykkel. Det endte i alle fall med at de tok vesken til damen, snudde og gav full pinne nedover igjen. Det som var interessant for min del var den krystallklare dårlige magefølelsen eller intuisjoenen jeg fikk bare minutter før dette skjedde.

 

I den elektriske, tredimensjonale og linjære tidslinje hjerne-modellen enkelte her opererer med, ville ikke dette gitt noen mening. Jeg vil også stresse at dette er langt i fra de eneste eksemplene jeg har på at jeg tydelig har følt merkelige ting komme før de har intruffet. Jeg har hørt mange forsøk på vitenskaplige forklaringer på hva intuisjoner/magefølelse er for noe, men langt i fra alle ekspemplene vil jeg subektivt si at en slik forklaring passer inn i.

 

En annen dag jeg og damen kjørte motorsykkel der nede, kom vi også inn i en lang sidegate midt på natten uten noen biler eller folk. Det var veilys der, men som sagt lite aktivitet. Mens vi kjører oppover sier jeg til damen på kødd:"Tenk deg nå, mens vi kjørerer oppover, kommer det ut to karer med våpen på hver sin side og ber oss om å stoppe og enkelt og greit raner oss begge?" Jeg får et slag i skulderen og får beskjed om å holde kjeft og ikke si sånt. Vi kjører videre opp mot krysset og vi kommer oss gjennom gaten uten problemer. Vi legger oss, men når vi våkner og spiser frokost ser vi på nyhetene at samme kvelden før hadde en dame kjørt sykkelen sin oppeover en lang smal gate blitt stoppet av to personer med våpen som kom fra begge sider og som ranet hun for alt hun hadde.

Hva er sannsynligheten for slikt?

 

Et annet eksempel jeg stiller store spørsmålstegn ved og som jeg mener skulle likt å vite en sannsynlighets beregning på, er dette:

Vel inne på tema om spøkelser eller gjenferd, sitter min søster, typen hennes og min mor og diskuterer dette. De innrømmer for første gang at de begge har sett en person i vårt hus. For de var det en mann. De blir begge forundret over at den andre mener å ha sett en mann her; Min mor mens hun bar opp varer i trappen etter å handlet. Hun mistet begge posene da hun så denne mannen stå i trappe-oppgangen. Mens miin søster skal angivelig ha sett denne mannen stå utenfor sitt vindu (usikker på om han banket på også).

 

I alle fall, skeptisk som typen hennes er, ba han de straks om å ikke si noe som helst mer, og gav de oppgaven med å gå hver til sitt og tegne skikkelsen slik de husker han. Etter en stund kommer de tilbake med hver sin tegning, og typen hennes ble lettere sjokkert, for med få forskjeller tegnet begge to en mann med svært karakteristikske kjennetegn. Min søster hadde tegnet en mann i profil med cowboyhatt og temmelig høy krage, mens mor hadde tegnet en mann med cowboyhatt og høy krage forfra. Begge hadde bare tegnet overkroppen og likheten var svært slående på begge to. Mutter'n har tatt vare på disse to, og jeg kan gjerne scanne de til dere hvis noen vil se de. Fatteren kunne belyse dette yttterligere. Han mente ut i fra tegningene at dette kunne være hans bestefar som het Joacim, og at huset vårt er bygget på en sti der det i gamle dager var en port, og som ble brukt av ofte av Joacim for å gå til skogen, hente torv og gå til vannet, før de fikk brønn. Han er også svært skeptisk til slikt, men ytret med en gang at dette så ut som denne bestefaren hans, ut i fra de karakteristiske tegningene.

Jeg akter ikke å si hva jeg tror. Jeg bare konstaterer at det er svært liten samnsynlighet rundt disse tingene og at jeg ut i fra en objektiv forklaring finner det dumt å avfeie dette som utelukkende bare tilfeldigheter, ut i fra det vitenskapen i dag legger frem av teorier som forklarer de siste store mysteriene innen kvantefysikk.

Endret 8. november 2008 av galvhus

[Enki]

Den var laaaaaaaaang

meget bra skrevet foresten

 

Så det du altså mener er at de "overtroiske folk" kaller spøkelser, klarsynt, den andre siden, dejavu, kan ha en vitenskaplig forklaring?

 

Er ikke helt umulig det, men slik jeg ser det er dette et så vagt tema at det er uansett vanskelig å skille på fantasi, vrangforestillinger, tilfeldigheter og faktiske opplevelser.

Men en faktisk opplevelse kan også være en illusjon eller misoppfattet hendelse.

 

Det er vell mye "mystikk" vitenskapen frem til nå ikke har mye kunnskap om, men å sette ord på det i form av ånder, spøkelser, gud, gjør ikke saken mere oppklarende

[schtrongl]

Den var laaaaaaaaang

meget bra skrevet foresten

 

Så det du altså mener er at de "overtroiske folk" kaller spøkelser, klarsynt, den andre siden, dejavu, kan ha en vitenskaplig forklaring?

 

Er ikke helt umulig det, men slik jeg ser det er dette et så vagt tema at det er uansett vanskelig å skille på fantasi, vrangforestillinger, tilfeldigheter og faktiske opplevelser.

Men en faktisk opplevelse kan også være en illusjon eller misoppfattet hendelse.

 

Det er vell mye "mystikk" vitenskapen frem til nå ikke har mye kunnskap om, men å sette ord på det i form av ånder, spøkelser, gud, gjør ikke saken mere oppklarende

 

Takker :-) Fint om andre gidder å kommenter også.

 

Men for å si det enkelt. Det var min subjektive opplevelse, og jeg kan ikke under noen omstendigheter si om det var hjernen som spilte meg ett puss eller annet. Men som sagt var det ikke noe mer uvirkelig enn at jeg sitter å skriver forran PC'en nå.

 

Problemet med å måle noe som forgår i andre dimensjoner enn vår egen er at vi stort sett ikke har instrumenter som kan måle noe i de andre dimensjonene, siden vi faktisk lager og dermed låser instrumentene til vår 3. dimensjon. Dette sliter forskerne med når de vil bevise mange av kvante-teoriene sine også. Så det blir i praksis som å jage spøkelser for disse også.

 

Dermed er det ikke sagt hva som er hva om hvilke dimensjoner ånder og spøkelser opptar eller hvorfor de evt. finnes. Men at hjernen vår teoretisk er i stand til å operere utenfor våre tre dimensjoner er det svært mye som tyder påi dag, spesielt når man lærer litt om hvordan det går med utviklingen av kvante-prosessorer og de funn man har gjort i hjernen i den senere forskning.

 

Jeg vil også presisere at jeg selv var såpass skeptisk til dette da jeg var yngre som andre her inne. Men disse opplevelsene har aboslutt satt dette på prøve. Jeg mente også at det måtte være en blanding av hallusinasjoner, håp, dødsfrykt, fantasi, penger og oppmerksomhetstrang som gjorde så mange trodde på dette. Useriøse aktører og fryktelig dårlig manipulerte bilder, samt at jeg ikke kunne finne noe sted i vitenskapen å plassere dette, gjorde det også umulig å tro på.

 

Så jeg skjønner alle skeptikere svært godt. Selv ble jeg altså vekket på den mer brutale måten synes nå jeg selv, samt at ny viten også har gitt grunnlag for å kalle dette plausibelt.

Endret 8. november 2008 av galvhus

[Gronko]

Hva er det med hjernen som krever flere dimensjoner?

[schtrongl]

Hva er det med hjernen som krever flere dimensjoner?

 

Vel, dette innlegget som jeg skrev tidligere i natt, kan jo belyse dette:

 

Jeg synes også dette blir en smule diffust, for det finnes nok av oss som har på diverse måter har brutt ned vårt ego til å ikke lenger frykte døden, men heller akseptere den. det vil ikke si at man vil dø, eller at man ikke bør strebe litt etter å leve. Men jeg ser du har en ego-frykt som du burde slippe taket på for på den måten å komme deg videre. Mange som har opplevd ego-død ved nær-døden opplevelser, svært dyp meditasjon eller ved hjelp av sterke psyko-stimulerende stoffer som LSD, Psilocybin, Ketamin, opplever ofte at livet plutselig før en helt annen mening og verdi utover det å frykte døden og leve lengst mulig. Dette oppleves forksjellig fra person til person, men for min del var det en fantastisk opplevelse, som har gjort meg totalt fryktløs i forhold til det meste. Jeg tok en snarvei, noe som kan være farlig og forvirrende, men la oss si det slik: det var hverken ved å bli buddhist-munk i åresvis eller noen nær døden opplevlese wink.gif

 

Jeg mener de fleste bør blir flinkere til å utøve sin frihet. Jeg baserer meg på at jeg vil ha prøvd så mye som mulig i den tiden jeg er her. Jeg frykter ikke døden, men vil innenfor de fleste rammer leve. Jeg tror veien til full frihet og potensial er å gi slipp på alt man har å tape. Man kan alltids knytte seg til ting, som hjemplass, trygghet, jobb, familie, venner, ting, livsstil, livet og ære. Men klarer man å gi slipp på dette, tror jeg man virkelig kan oppleve full frihet. Det er dette som binder folk i sin tilværesle og som gjør at man kanskje ikke kan eller vil ta skrittet fult ut. Gir du en faen i hva folk tenker om deg eller hva som vil skje med deg og aksepterer at alt kan gå galt, så har du ikke lenger noe å tape heller. Se på deg selv om et individ, men det er forstatt noe som heter god og dårlig karma. Går du over stokk og stein for å få ting som du vil, kan du lett komme i problemer.

 

Meningen med livet til både dyr og mennesker, setter derimot ingen grenser for hva som er godt eller vondt. Om du vil være en mor Theresa eller en massmorder har du allikevel bidratt positivt til meningen med livet. For meningen for alle dyr og mennesker er etter min mening bare å tilføre hendelser i vår kollektive hukommelse. Lærdommen i denne poolen av hukommelse vil derfor bidra til at samfunnet og verden stadig vil være i utvikling og at resten av oss kollektivt vil dra lærdom av den samlede dyriske erfaringen vi samler. Hva en manét driver med er stort sett irrelevant for de fleste i denne sammenheng, og hjernene våre er innstilt på noenlunde vår egen frekvens, slik at vi ikke blir bombadert med erfaringer fra alle livets vesen. Men de har bidratt med sitt, og vi bidrar med vårt og jeg tror dyr etthert som de blir mer avansert automatisk får input fra en høyere og mer avansert bit av denne poolen.

Jeg er også uenig i klare avgrensninger for hva som bør være fokuset. For min del er det ikke noe hiearki for hva denne lærdommen bør være. Det kan ligsågodt være vitesnkap som å prøve nye bær og se om de er giftig.

 

Det som i dennne sammenhengen da vil være en synd er å leve et repetitivt liv. Jo mer du utforsker, lærer, reiser, prøver ut nye ting og samler på erfaringer jo klokerer blir vi som dyr. Ved at dyr gjennom millioner av år har falt og drept seg utfor stup, skjønner både en hund et menneske innstinktivt at dette kan være farlig. Det kan også forklare hvorfor vi som lever i norge, der det stort sett ikke finnes gifitige edderkopper ofte har sterke fobier mot dette. Vi kan avlære mange av disse, men alt i alt har vi gjennom vår pool lært å kjenne farer og hva som er bra. Jeg tror vi alle er knyttet til samme pool, men bånd som familie og som art er vi delvis splittet opp. Dette er hensiktsmessig fordi vi har mest nytte av det som ligger oss nermest. Hadde vi vert direkte knyttet til fuglenes erfaringspool ville de færreste fryktet å hoppe utfor et høyt stup. Det er også gunstig for oss at vi er knyttet til en pool som er familiær slik at både vi mennsker og dyr er konsentrert innenfor det miljø vi lever i. Derfor vil en hjort her i Norge kanskje frykte mennesker, mens en fugl på Galapagos som ikke er kjent med oss, foreløpig ikke frykter så mye.

 

For noen er det sterke indikasjoner på at det nettopp fungerer slik, for historien opp gjennom tidene har vist at mennesker gang på gang tilfeldigvis har funnet opp ny teknologi på nesten samme tid på forskjellige kontinenter. Dette før vi hadde internett, telefoer eller noen som helst annen inter-kontinental kommunikasjon å vise til.

Det er også skjedd i nyere tid, der man har drevet med dyrking av krystaller i laboratorier. Når en av disse uavhengige labratoriene først har funnet ut hvordan de skal dyrke den, klarer plutselig de andre også å få dette til og begge møtes på målstreken. Dette kan også forklare hvorfor dyr med mye mindre eller ingen kjent hjerne kan fungere så komplisert som de gjør. Se f.eks på dyrs instinkter, som med disse sammen kan utføre kompliserte oppgaver langt utover deres egen hjerne. Dette kan sees hos maur, bier, fiskestimer og mange mange andre dyr.

I kvantefysikkens verden støter man ofterer og foterer på problemer som bare kan forklares med eksotiske teorier som absolutt gir rom for en slik filosofi. Altså at det er vitenskapelig sannynlighet for at dette er tilfellet. Bare se på forskningen med kvantedatamaskiner og du vil se hvordan de er nødt til å ha en forklaring på hvor de henter informasjonen som disse skal dra nytte av.

 

Så driv med hva dere vil, men ikke repeter alt vi allerede har i denne poolen. Finn nye løsninger på ting, erfar alt dere vil, men la det være noe nytt - noe vi kan bli flinkere til. Det trenger ikke være positivt eller negativt, bare så lenge det gir oss alle et nytt erfaringsgrunnlag.

 

Slik hjernen vår er bygd opp, er det store muligheter for at den oppførerer seg som en kvantedatamaskin og ikke en som en dum transistor-PC som mange tror. Dermed er det vi kaller underbevissthetene vår muligens den delen som hele tiden er i kontakt med denne kollektive kunnskapen og hukommelsen, og som gjør at vi ofte kommer frem til de samme løsningnene, forstår hverandre, drømmer, har intuisjon og kan utføre komplekse ting som vi egenltig aldri har måttet lære. Alternativ må man forklare dette ut i fra at alt er forhådnsprogrammert i vårt DNA, og det er det enda ingenting som tyder på.

 

Hvor mange ganger sier man ikke at man sover på en ting. Man blir gjerne satt fast i ett problem, men etter en natts søvn kan løsningen virke krystallklar. Da har kanskje hjernen arbeidet med dette, leitet litt i poolen og sett på alternative løsninger som sannsynligvis vil være den beste til å løse dette.

 

Så min filosofi er å gjøre hva du vil egentlig, men samtidig prøve å gjøre det bra og positivt. Det er grunner til dette, men som sagt vil denne poolen samle all informasjon uansett om den er positiv eller ikke, og vi kan da dra nytte av den for å kunne ta knekken på slike negative elementer og kanskje intuitivt bedre skjønne når noen lyver, har dystre planer for oss, eller hva vi best bør gjøre om vi er i livsfare.

 

Men som sagt, stig ut av det store hamster-løpehjulet og gjør noe nytt.

 

Altså at vi i stedet for å lære alt vi kan av basics, kan dra nytte av en felles data-pool over ting som kan være nyttige å kunne for vår overlevelse, samt hjelpe oss til å løse problemer mye raskere i stedet for å prøve og feile gang på gang.

[Gronko]

Hva er det som får deg til å tro at det finnes en slik delt bevissthet når det finnes andre like gode forklaringer som det er bevis for?

[schtrongl]

Hva er det som får deg til å tro at det finnes en slik delt bevissthet når det finnes andre like gode forklaringer som det er bevis for?

 

 

Wow! La meg få høre disse gode forklaringene som du mener det finnes bevis for. Nå er jeg ufattelig spent!

Gleder meg som en unge! Du skal forløpig slippe å komme med bevisene, vi kan begynne med at du redegjør for de gode forklainringene først.

 

Men først av alt: Hva er det du mener å kunne forklare? Hvis du leser det som står er det ikke snakk om en bevisthet i første omgang. Dette foregår primært i underbevistheten for deretter å bli fremsatt til vår våkne bevissthet når et resultat foreligger; det er dette som ER underbevisstheten.

Hvis det er underbevisttheten du nå vil forklare og mener å kunne fremlegge bevis for, så kom an. Hvis ikke kan du jo prøve å forklare det andre som står nevt der.

 

Du mener vel ikke at forskerne har forstått hjernen vår enda?

Ei heller magnetisme, mørk-matterie, vakuum-energi, tids-dilemmaer og kvantefysikk?

Endret 8. november 2008 av galvhus

[Gronko]

Nei, jeg er klar over at hjernen er noe vi mangler mye kunnskap om, men jeg er ikke så glad i teorier som ikke kan bevises eller motbevises. For å gjøre det enklere så er det noen ting som jeg lurer på.

 

Hva mener du med underbevisstheten?

Hva vil du at jeg skal forklare? Sånn at jeg slipper å lese det du har skrevet alt for mange ganger

[GeirGrusom]

Men først av alt: Hva er det du mener å kunne forklare? Hvis du leser det som står er det ikke snakk om en bevisthet i første omgang. Dette foregår primært i underbevistheten for deretter å bli fremsatt til vår våkne bevissthet når et resultat foreligger; det er dette som ER underbevisstheten.

Hvis det er underbevisttheten du nå vil forklare og mener å kunne fremlegge bevis for, så kom an. Hvis ikke kan du jo prøve å forklare det andre som står nevt der.

 

Du mener vel ikke at forskerne har forstått hjernen vår enda?

Ei heller magnetisme, mørk-matterie, vakuum-energi, tids-dilemmaer og kvantefysikk?

 

Wow! hvordan kan du sammenligne en hjerne med kvantedatamaskin som ikke krever noen flere dimensjoner for å fungere, og deretter hevde at en vanlig gjerne krever en ekstra dimensjon for å fungere?

 

Men hvis forskere ikke vet hvordan hjernen fungerer, hvordan kan du da hevde at den krever "flere dimensjoner" for å fungere? dette utsagnet er basert på null og niks.

[NikkaYoichi]

Alle de siste postene hans/hennes i denne tråden er basert på svada og ønsketenkning. Det er greit nok å drømme og filosofere, da det er det som bringer forskningen videre. Problemet er når man begynner å fremstille drømmene sine som sannheter uten å fremlegge noen bevis for drømmene sine. Å drømme er enkelt, å bevise drømmene er vanskelig. Posteren med de lange postene forlenget livet mitt, for dere vet hva de sier: "En god latter forlenger livet."

[pax1]

Ja.. det var en skikkelig tung dose anektodiske bevis og spekulasjoner...men ikke veldig mye å gripe tak i, egentlig.....virker som poster (bl.a) prøver å gjøre en slags argumentasjon rundt "det er mye man ikke forstår i vitenskapen, derfor er det mye som ikke kan forstås i vitenskapen"..

[schtrongl]

Ja.. det var en skikkelig tung dose anektodiske bevis og spekulasjoner...men ikke veldig mye å gripe tak i, egentlig.....virker som poster (bl.a) prøver å gjøre en slags argumentasjon rundt "det er mye man ikke forstår i vitenskapen, derfor er det mye som ikke kan forstås i vitenskapen"..

 

Er det alle som har lest det jeg har skrevet? Jeg poengterer at dette ikke er noe jeg kan bevise eller sier at definitivt er slik. Det er en teori og bare dette. Det er Gronko som begynner å snakke om at han kan bevise det motsatte, og spør meg etterpå om hva jeg vil han skal bevise? Ikke vet jeg for det er ikke jeg som påstår å kunne bevise noe.

 

Pax1. Jeg sier ikke at vitenskapen aldri vil komme lenger innen de feltene jeg nevner, man hadde du kunnet litt om hva forskerene har møtt på og som gir de problemer, vil du også forstå at det enda kan ta svært lang tid før man definitivt kan bevise teoriene man nå bygger opp for å forklare disse. Det er de som bruker paralelle universe for å forklare seg, og det er dette jeg poengterer.Hvis du syntes dette var tung lesning viser det i aller høyeste grad hvor lite du er villig til å lese før du gjør deg opp en mening. Svaret ditt viser også at du ikke har giddet å lese det som står der, eller at du rett og slett ikke makter å forstå det. Det er skrevet på et barnehage-nivå, om du vil, i forhold til hvordan forskere ofte legger dette frem. Så les litt før du uttaler deg med dumme og og lite innsiktsfulle kommentarer.

 

TamaGotchi:

Du har tydeligvis ikke peiling på noe og det viser som oftest postenen dine. Du gjør ingen research og kommer aldri med god argumentasjon ut over at ting ikke passer inn i din enkle verden. Så om du kaller dette svada og ønsketenkning så støtter jeg meg heller til det forskere rundt om i verden nå bruker til å forklare sine funn. De har ikke, som deg, satt seg fast i et visst paradigme og utelukker alt som høres for rart ut, men tar inn over seg at verden kan være mye mer en den lille du lever i.

 

GeirGrusom:

Kan du litt om kvantemekanikk og datamaskiner som fungerer på et kvantenivå vil det du med en gang skjønne at disse nødvendigvis opperer i en kvanteverden der man faktisk tapper informasjon utenfor de 3 lingjære dimensjonene vi er vant til.De mener jo at disse vil fungerer i høyere dimnesjoner og dra nytte av kvantesprang som umulig kan forklares ut i fra lingjær tid og rom, da disse tar snarveier som absolutt foregår i en høyere dimensjon. At disse blir bygget i en 3 dimensjonell verden, som vår hjerne også er, vil ikke si at disse ikke kan reflektere høyere dimensjoner ved å se på tilstandenq-bits befinner seg i så snart man måler disse og avgjør deres tilstand.

 

Mine utsagn er absolutt ikke basert på null og niks, og jeg så en mer eller mindre grundi dokumentar som viste mye av hva som gjør at hjernen kan kvalifiserer som en kvantedatamaskin ved at man har funnet strukturer i hjernen som absolutt teoretisk kan operere som q-bits.

 

Husk også at hjernen har transistor-prosessor lignende funksjoner også, og det man ser i oppbygningen av kvantedatamaskiner og deres teoretiske virkemåte er at man får best resultat om disse er koblet til en vanlig datamaskin slik vi kjenner de i dag.

 

Det er mange foredrag på video.google.com om kvantedatamaskin-teori som også tar for seg hjernen, og jeg håper de av dere som vil lære mer om dette spennende tema, utdanner dere litt innen emnet før dere forkaster det som står her.

 

Og som sagt er dette postet i Livssyn, Filosofi og Religion, så ikke vent å få noen beviser på at slik og lsik er dette. Jeg er ingen kvante-fysikere eller besitter andre høyere udanningsgrader innnen disse feltene, men jeg er våken og åpen for at det enda er mye forkserne ikke vet.

 

At forkerne ikke vet hvorfor en kjøleskapmagnet fungerer burde få dere til å revurdere deres bastante avfeielser om at dette er svada og ønsketenking. Men akk sier jeg bare til dere også, for det er slike som dere som ville argumentert for at jorden var flat i den rette tidsperioden.

Endret 8. november 2008 av galvhus

[Pricks]

Noe ser ut til å ha svaret på alt og støtter seg til vitenskapen som faktisk sliter med å forstå mye av det som de nå forsker på i LHC samt forskning som går på tid/rom, ekstra dimensjoner, kventefysikk og kvantedatamaskiner.

Herregud. "Vi kan ikke forklare alt, derfor spøkelser"? Bra argumentasjon. Typisk vitenskapshatere å gripe etter slike halmstrå samtidig som hele livet deres er basert på direkte resultater av vitenskapen.

 

Ser man på mye av dette, vil det være, som noen påpeker på grensen av det som kan kalles vitenskap.

Nei, det vil ikke det. Tomme påstander og ubegrunnede forklaringsmodeller er på ingen måte "på grensen av det som kan kalles vitenskap". Det er rett og slett overtro.

 

Ser man også på hjernen som noe mer enn bare en elektrisk boks som fungerer noenlunde som en vanlig prosessor (bare ekstremt kraftigere)

Eh, hva er det du snakker om her? Det virker som du er ekstremt opptatt av å bruke stråmannargumenter.

 

En slik modell gir også rom for å forkalare hvorfor mennseket og dyr ser ut til å kunne dykke ned i en akkumulert kollektiv hukommelse av frykt, glede, instinkter og annet som er viktig for at dyr og andre skal kunne overleve.

Hæ? "Kollektiv hukommelse"? Hva er det?

 

Det jeg vil frem til er at jeg selv alltid har helt til vitenskapen. Men jeg har også sett på mye som enda ikke kan forklares fult ut av vitenskapen.

Det er ikke noe MEN her. At det er noe man ikke kan forklare betyr ikke at man bør gripe til første og beste overnaturlige forklaring.

 

Det jeg vil frem til er at vi ikke dermed kan konkludere med at det folk kaller ånder og annet er umulig for mennesker å oppleve.

Nå roter du fælt. Spørsmålet er ikke om folk opplever ting de ikke kan forklare. Det skjer hele tiden. Det er sikkert mange som lyver om "overnaturlige opplevelser", men de som faktisk opplever mystiske ting kan fortsatt ikke bare bestemme seg for en eller annen tilfeldig og ubegrunnet forklaring.

 

Derfor vil jeg ikke utelukke at noen hjerner kan tappe inn i både andre dimensjoner, andre universer eller andre tider.

Alle forsøk på å påvise dette har feilet totalt. Alt, 100% av det som er forsket på, blir avslørt som bløff.

 

Men la meg gi noen eksepler på ting jeg har opplevd som jeg stiller spørsmål ved, og la meg understreke at jeg aldri tidligere har skjønt hvorfor mennsesker trodde på spøkelser, men bare konstatert det faktum at det ikke finnes en eneste lille befolkning i verden som ikke har et visst fohold til dette, på den ene eller andre måten, ei heller at vitenskapen har blitt kvitt dette.

Så du har altså opplevd noe du ikke kan forklare, og du griper til første og beste overnaturlige forklaring, selv om det ikke finnes et fnugg av bevis for at slike forklaringer har noe for seg?

 

Det er ekstremt trangynt.

 

Det er mye ærligere og redeligere å bare innrømme at man ikke vet.

 

klistret meg selv opp mot veggen og klarte å slå på nattlampen som hang på veggen

Sa ikke du nettopp at det var helt lyst i rommet?

 

Jeg skjønte nemlig at dette faen ikke var noe mennseke

Hvordan vet du at det var noe der i det hele tatt?

 

Men også andre hendelser har fått meg til å lure på hvordan hjernen opererer.

Hjernen kan spille oss puss.

 

Kort fortalt fikk jeg, straks vi kjørte inn i gaten, en uvanlig bestemt frykt

Ok, så du beveget deg altså i en mørk bakgate sent på kvelden? Wow, så rart!

 

I den elektriske, tredimensjonale og linjære tidslinje hjerne-modellen enkelte her opererer med, ville ikke dette gitt noen mening.

Hæ? Hva babler du om? Tomme anekdoter skal liksom ikke kunne forklares av vitenskapen? For noe fantastisk tull.

 

Jeg har hørt mange forsøk på vitenskaplige forklaringer på hva intuisjoner/magefølelse er for noe

Eh, nå roter du igjen. Vi vet hva "intuisjon" er. Det er en del av menneskets evolusjon, og har vært ekstremt nyttig for å overleve i hardere tider.

 

Hva er sannsynligheten for slikt?

Eh, hva sannsynligheten for at noen blir ranet på steder der mange blir ranet, og at du legger merke til det fordi du tenkte på ran kvelden før? Den er veldig stor den, lille venn.

 

Vel inne på tema om spøkelser eller gjenferd

Hvilket grunnlagg har du for å konkludere med spøkelser eller gjenferd?