Gå til innhold

10 tiltak/prinsipper for et bedre Norge


Anbefalte innlegg

Litt løst og fast. Kaster dette opp i lufta for å se hva som faller ned.

 

1. Ferskvarer skal alltid tilbys i løsvekt.

2. Det skal alltid lønne seg å jobbe.

3. Ingen diskriminering.

4. Gratis kursing i offentlig regi av mellomledere og ledere ang. mobbing, forebygging av sykefravær, og de ansattes rettigheter.

5. Innstramming av markedsføringsloven - tilbyder må kunne dokumentere at markedsføringen er sann.

6. Innstramming av markedsføringsloven - totalkostnad for forbrukerlån skal oppgis klart og tydelig i større skrift enn lånesummen, på samme side.

7. Alle vedtak på Stortinget skal følges av bevilgninger for deres gjennomføring.

8. Psykiatrien og rusomsorgen får umiddelbart tredoblet budsjett, samt at riksrevisjonen går over tiltakene deres og vurderer deres effektivitet.

9. Tredoblet budsjett til kreditt-tilsynet og økokrim.

10. Alle offentlige bygg skal overholde arbeidsmiljøloven innen 4 år.

 

Hva synes dere? Skal jeg stifte parti?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest medlem-141789

Kanskje, men det greiene der blir kanskje litt vanskelegt å gjennomføre.

Viss du ikkje sluttar å sponse afrika og andre vi gir pengar til så klart.

Endret av medlem-141789
Lenke til kommentar

Tja. Bare nr 10 er virkelig dyr.

 

Nr 8&9 er jeg ganske sikker på at vil betale seg selv på kort tid.

 

De andre er bare litt tricky å gjennomføre, og muligens en smule upopulære i deler av næringslivet.

 

Om punkt en skal kunne fullføres må antagelig prisene settes enda mer opp, svært få, om noen vil ha av de småbitene som ligger igjen til slutt.

 

Jeg ønsker å kunne kjøpe èn chili i nærbutikken. Det går veldig fint hos grønnsakshandlerne på Grønland..

 

Det er en skikkelig matvarekrise i verden, og butikkene tvinger oss til å kjøpe for mye mat. Det synes jeg er helt forjævlig..

Lenke til kommentar

1. Burde avgjøres av tilbud og etterspørsel. Og er ikke melk en ferskvare? Ikke praktisk å gjennomføre dette.

2. Hvilken endring mener du dette skal innebære?

3. Slutt på all kvotering?

4. Hvorfor kun mellomledere?

5. Gjelder allerede idag, men burde håndheves bedre. All "alternativ medisin" kan leve grunnet dårlig håndhevning.

6. Holder det ikke å oppgi prosenter som idag?

7. Hva om det viser seg å bli mye dyrere enn antatt? Skal man øremerke penger før man vet eksakt hva man skal gjøre og hva det koster? Om man venter til man får planene klare må man fremdeles bevilge penger om et nytt stortingsflertall har kommet i mellomtiden?

8 og 9. høres greie ut.

10. Den blir meget vanskelig å gjennomføre på 4 år med så stort vedlikeholdsetterslep vi har fått. Husk at dette for eksempel gjelder halvparten av skolebyggene. Det samme om man skal få europeisk nivå på veiene på 4 år.

Lenke til kommentar
1. Burde avgjøres av tilbud og etterspørsel. Og er ikke melk en ferskvare? Ikke praktisk å gjennomføre dette.

 

Er det vel. Bare skrive ett aldri så lite parantes ( en slik en ) der man skriver f.eks: "(Væske fritatt)", eller noe i den dur. Fleksibilitet? :p

Lenke til kommentar
"Diskriminering" på bakgrunn av kjønn, "rase"/hudfarge, religion etc er ikke tillat i dag, så vidt jeg vet.

Er ikke all kvotering diskriminering?

Jo. Også kvotering av hvite menn mellom 30 og 45 er diskriminering.

 

Og det er hele poenget bak det punktet - at jeg ønsker et meritokrati der jobber blir utlyst (altså ikke går via vennekrets) og alle får en viss grad av vurdering av søknad og CV. Dette gjelder både kvinner, innvandrere og folk over 45. Status quo fungerte godt for det gamle Norge for 30 år siden da næringslivet ikke var så konkurranseutsatt og da fordommer var færre.

Lenke til kommentar
1. Burde avgjøres av tilbud og etterspørsel. Og er ikke melk en ferskvare? Ikke praktisk å gjennomføre dette.

Veldig praktisk å gjennomføre. Det betyr dog at Prior må selge en kyllingvinge i en pakke. De vil tape penger på det, men de penga tar de jo ut av lomma på både oss og sultne folk andre steder i verden.

Melk etc er ikke noe enormt problem, selv om jeg gjerne skulle hatt noe mindre enn 1/2 L.

2. Hvilken endring mener du dette skal innebære?

Muligens må man gi noe støtte til sykmeldte folk i lavtlønte stillinger for å få dem tilbake. I valget mellom 280 000 på trygd og 300 000 ved fulltidsstilling så er det ganske rasjonelt å velge trygd. Vår arbeidsdeltagelse på 70% reflekterer dette.

3. Slutt på all kvotering?

Tilslutt. Kvotering er et nødstiltak dersom markedet ikke fungerer fritt - for arbeidssøker. Alle har like mye krav på en fair sjanse for en jobb som arbeidsgiver har krav på kompetent arbeidskraft.

4. Hvorfor kun mellomledere?

Fordi mellomledere tar mange av beslutningene som får konsekvenser for de ansatte. Det er mye sykefravær takket være dårlig mellomledelse som heller legger for mye på børen for sine ansatte og får gode resultater, enn å sørge for tilstrekkelig bemanning. F.eks. Samt mobbing, som lever takket være (eller på grunn av) svak trening av mellomledere. HMS for den saks skyld, mange omsorgsyrker med unødvendig høyt fravær.

6. Holder det ikke å oppgi prosenter som idag?

Dessverre ikke. Folk lar seg lure, og en del av prosjektet mitt er å kutte ned i antall folk som lever av å lure folk som ikke forstår produktet de kjøper. Dagens system består ikke i sunn konkurranse mellom likeverdige parter om å levere et godt produkt, men mellom parter som kappes i å utvise dårligst mulig moral i hvordan de lurer kundene sine.

7. Hva om det viser seg å bli mye dyrere enn antatt? Skal man øremerke penger før man vet eksakt hva man skal gjøre og hva det koster? Om man venter til man får planene klare må man fremdeles bevilge penger om et nytt stortingsflertall har kommet i mellomtiden?

Om det viser seg dyrere enn antatt, så har man uansett gått et viktig første steg - at politikerne ikke bare trykker på stemmeknappen sin og tror de har gjort en endring.

10. Den blir meget vanskelig å gjennomføre på 4 år med så stort vedlikeholdsetterslep vi har fått. Husk at dette for eksempel gjelder halvparten av skolebyggene. Det samme om man skal få europeisk nivå på veiene på 4 år.

Mulig at dette er ambisiøst. Samtidig har jeg tro på at det har større effekt å sørge for sunne, gode arbeidsplasser og læringsplasser enn å prioritere veinettverket. Internasjonalt sett har vi faktisk ganske få ulykker per kjørte kilometer.

Lenke til kommentar
Jeg skjønner ikke hvor du vil med med punkt 1.? Skjønner ikke hvordan salg i løs vekt skal skape et bedre Norge?

 

Er det bare jeg som ikke ser sammenhengen?

 

Jeg kaster mye mat, bl.a. på grunn av at enhetene er for store og fordi man må kjøpe to kyllingfilet'er av gangen. Jeg tjener greit, men for andre folk med mer anstrengt økonomi så er dette et reelt problem. Dessuten tjener selskapene kunstig penger ved å ikke gi oss et valg i hvor mye mat vi skal kjøpe - det betyr mere penger til dem og mindre til oss.

 

Og til sist så har vi altså denne matvarekrisen. Om vi i vesten sløser mindre med maten så blir det rimeligere råvarer andre steder i verden. Det er iallefall umoralsk å kaste mat når matvareprisene er høye pga underproduskjon..

Lenke til kommentar
Jeg kaster mye mat, bl.a. på grunn av at enhetene er for store og fordi man må kjøpe to kyllingfilet'er av gangen. Jeg tjener greit, men for andre folk med mer anstrengt økonomi så er dette et reelt problem.
Det er arbeidskraft som koster i Norge. Ferdigpakkede ferskvarer er en arbeidseffektiv måte å selge på. Om man skulle ha en betjent ferskvaredisk overalt hvor man selger ferskvarer ville dette bety økte priser og/eller sterkt reduksjon i steder hvor man kan kjøpe ferskvarer.
Dessuten tjener selskapene kunstig penger ved å ikke gi oss et valg i hvor mye mat vi skal kjøpe - det betyr mere penger til dem og mindre til oss.
Fri konkurranse vil sørge for at tilbudet er så godt tilpasset etterspørselen som mulig. Her er det 2 mulige situasjoner alt etter type vare:

1. Det er fri konkurranse og salg i større kvanta er billigere. Forbrukerne foretrekker å kjøpe større kvanta enn de faktisk trenger fordi kilopris da er lavere. Om du sier du ikke finner det du trenger tilhører du en marginal del av markedet. Tilbudet er rett og slett tilpasset majoriteten, men om mineoriteten du tilhører er stor nok vil det lønne seg å også ha et tilbud tilpasset deg.

2. Det er ikke fri konkurranse. Enkelte selskaper tvinger utssalgssteder til avtaler hvor de utelukker konkurrenter og de kan da paketere varene på en måte som gjør at folk kjøper mer enn de trenger og ønsker.

Lenke til kommentar
Jeg kaster mye mat, bl.a. på grunn av at enhetene er for store og fordi man må kjøpe to kyllingfilet'er av gangen. Jeg tjener greit, men for andre folk med mer anstrengt økonomi så er dette et reelt problem. Dessuten tjener selskapene kunstig penger ved å ikke gi oss et valg i hvor mye mat vi skal kjøpe - det betyr mere penger til dem og mindre til oss.

Denne kjøper jeg absolutt ikke. Det er generelt folk med dårlig økonomi som kjøper store enheter, fordi dette har lavere kilopris enn små enheter. Har du hørt om økonomipakker?

Er det noe problem at du ikke får kjøpt en kyllingfilet? Det billigste er jo å kjøpe en pakke på 1 kilo. Det er jo ikke verre enn å fryse de du ikke spiser?

 

At folk kaster mat er greit nok, men ikke dra 'fattige' inn i dette.

Lenke til kommentar
Denne kjøper jeg absolutt ikke. Det er generelt folk med dårlig økonomi som kjøper store enheter, fordi dette har lavere kilopris enn små enheter. Har du hørt om økonomipakker?

Hva er pakkekostnadene på en kilospakke med kyllingfilet'er vs en pakke med en kyllingfilet?

 

Ikke så stor forskjell, nei. Dette gjøres maskinelt, det er kun selve fileteringen som er arbeidsintensiv og den er jo en konstant pris, for det tar like lang tid å filetere en økonomifilet som en singel-filet.

 

Så, jeg kjøper ikke analysen din. Den viktigste grunnen til at økonomi-pakkene er billigere er altså at det er styrt fra toppen at det skal være dyrere å kjøpe små enheter.

Lenke til kommentar
Hva er pakkekostnadene på en kilospakke med kyllingfilet'er vs en pakke med en kyllingfilet?

 

Ikke så stor forskjell, nei. Dette gjøres maskinelt, det er kun selve fileteringen som er arbeidsintensiv og den er jo en konstant pris, for det tar like lang tid å filetere en økonomifilet som en singel-filet.

 

Så, jeg kjøper ikke analysen din. Den viktigste grunnen til at økonomi-pakkene er billigere er altså at det er styrt fra toppen at det skal være dyrere å kjøpe små enheter.

Feil. La oss veldig si det koster 15 kr å produsere en filet. 5 kroner å pakke den inn, 5 kroner å transportere og at hylleplassen og andre butikkkostnader kommer på 5 kroner.

-Singelpakken din vil da koste 30 kr.

-Økonomipakken med 2 fileter vil koste 45 kr.

 

Om omsetningen av økonomipakkene i tillegg er mye større er det ingen tvil om hvilke pakker butikkene ville foretrekke å gi hylleplass til.

Lenke til kommentar
Hva er pakkekostnadene på en kilospakke med kyllingfilet'er vs en pakke med en kyllingfilet?

 

Ikke så stor forskjell, nei. Dette gjøres maskinelt, det er kun selve fileteringen som er arbeidsintensiv og den er jo en konstant pris, for det tar like lang tid å filetere en økonomifilet som en singel-filet.

 

Så, jeg kjøper ikke analysen din. Den viktigste grunnen til at økonomi-pakkene er billigere er altså at det er styrt fra toppen at det skal være dyrere å kjøpe små enheter.

Feil. La oss veldig si det koster 15 kr å produsere en filet. 5 kroner å pakke den inn, 5 kroner å transportere og at hylleplassen og andre butikkkostnader kommer på 5 kroner.

-Singelpakken din vil da koste 30 kr.

-Økonomipakken med 2 fileter vil koste 45 kr.

 

Om omsetningen av økonomipakkene i tillegg er mye større er det ingen tvil om hvilke pakker butikkene ville foretrekke å gi hylleplass til.

 

5 kroner å pakke inn? Det er her feilkildene kryper inn. Innpakking koster neppe mer enn 50 øre. Når det skjer på en maskin så går kostnadene ned mot energi+innpakkingsmateriale. Transport betales vel per palle, så ja det blir litt dyrere å frakte enkeltfileter, selv om de nok kan pakkes mer effektivt. En pakke kyllingfilet er jo 75% luft.. Hylleplass kjøper jeg ikke som noe argument, det tilpasser seg automatisk. 75% økonomipakke og 25% enkeltfilet'er, tipper jeg blir resultatet.

 

Men hva med strømper med løk? Har du noen tilsvarende regnestykker som tilsier at løk MÅ komme i strømper?

Lenke til kommentar
5 kroner å pakke inn? Det er her feilkildene kryper inn. Innpakking koster neppe mer enn 50 øre. Når det skjer på en maskin så går kostnadene ned mot energi+innpakkingsmateriale. Transport betales vel per palle, så ja det blir litt dyrere å frakte enkeltfileter, selv om de nok kan pakkes mer effektivt. En pakke kyllingfilet er jo 75% luft..
Jeg ga bare et veldig forenklet eksempel. Om innpakning koster 50 øre eller 5 kroner endres ikke poenget, med små pakker er:

-innpakning dyrere

-transport dyrere

-håndtering og lagring i butikk dyrere

 

Dette betyr mye i en bransje som har små marginer.

Hylleplass kjøper jeg ikke som noe argument, det tilpasser seg automatisk. 75% økonomipakke og 25% enkeltfilet'er, tipper jeg blir resultatet.
Tror du virkelig hylleplass er en ubegrenset ressurs? Dette er noe leverandørene betaler mye for. Om du skal ha små pakker i tillegg til store pakker i kjøledisken betyr det dobbelt så mange varetyper der. Det betyr mere plass og ekstraarbeid.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...