Tråden om Kristendom [Les første post]

[Reeve]

Det er viktig å forstå at Gud elsker opprikighet, og et ærlig hjerte. At han står for sannhet og ikke løgnaktighet.

 

Det jeg da ikke forstår, er hvorfor jeg i slutten mest sannsynlig skal bli straffet, for å være ærlig med meg selv. Jeg kan dessverre ikke tro, bare fordi jeg vil tro, det er bare ikke slik jeg er.

[TSP]

1 innlegg er slettet da det utelukkende var ment som provosering og strider mot reglene i førstepost. Fremmet heller ingen diskusjon som er ønskelig i denne tråden.

 

Reaksjoner på moderering gjøres på PM, ikke i tråden.

[cyclo]

1 innlegg er slettet da det utelukkende var ment som provosering og strider mot reglene i førstepost. Fremmet heller ingen diskusjon som er ønskelig i denne tråden.

 

Reaksjoner på moderering gjøres på PM, ikke i tråden.

+1

 

Fra nå av _vil_ brudd på dette medføre strengere reaksjoner enn slettet post.

[Timeo]

Det er viktig å forstå at Gud elsker opprikighet, og et ærlig hjerte. At han står for sannhet og ikke løgnaktighet.

 

Det jeg da ikke forstår, er hvorfor jeg i slutten mest sannsynlig skal bli straffet, for å være ærlig med meg selv. Jeg kan dessverre ikke tro, bare fordi jeg vil tro, det er bare ikke slik jeg er.

 

Gud er rettferdig, og du vil ikke bli straffet for noe du ikke har gjort galt. Men hvis du ikke vil ha Han eller det evige livet Han ønsker å gi til alle, så vil du leve uten han. Det er og rettferdighet: De som ikke vil leve med Gud, får slippe det.

[leafblade]

Det er viktig å forstå at Gud elsker opprikighet, og et ærlig hjerte. At han står for sannhet og ikke løgnaktighet.

 

Det jeg da ikke forstår, er hvorfor jeg i slutten mest sannsynlig skal bli straffet, for å være ærlig med meg selv. Jeg kan dessverre ikke tro, bare fordi jeg vil tro, det er bare ikke slik jeg er.

 

Gud er rettferdig, og du vil ikke bli straffet for noe du ikke har gjort galt. Men hvis du ikke vil ha Han eller det evige livet Han ønsker å gi til alle, så vil du leve uten han. Det er og rettferdighet: De som ikke vil leve med Gud, får slippe det.

 

Untatt den lille greia med at jeg som ikke-troende blir sendt til helvete og evig pining:p

[Reeve]

Gud er rettferdig, og du vil ikke bli straffet for noe du ikke har gjort galt. Men hvis du ikke vil ha Han eller det evige livet Han ønsker å gi til alle, så vil du leve uten han. Det er og rettferdighet: De som ikke vil leve med Gud, får slippe det.

 

Det er jeg enig i, men jeg mener at det er en forskjell mellom å velge å ikke tro på han, eller å velge å leve uten han, og å etter å ha prøvd, ikke klare å tro på han, siden man ikke klarer å se/føle hans innflytelse. Ja, jeg vet det til slutt bunner ned i tro, men hva med personer som rett og slett ikke klarer å tro blind (blindt i den forstand at det ikke støttes av objektive fakta).

 

EDIT: Etter å ha sett utviklingen i de siste postene etter mitt innlegg, rapporterte jeg mitt første innlegg og spurte om det kanskje var lurt å splitte den ut i en egen tråd. Vi får se hva moderatorene velger.

Endret 8. januar 2009 av _Zeke

[Lionel_Luthor]

Gud er rettferdig, og du vil ikke bli straffet for noe du ikke har gjort galt. Men hvis du ikke vil ha Han eller det evige livet Han ønsker å gi til alle, så vil du leve uten han. Det er og rettferdighet: De som ikke vil leve med Gud, får slippe det.

 

Det er jeg enig i, men jeg mener at det er en forskjell mellom å velge å ikke tro på han, eller å velge å leve uten han, og å etter å ha prøvd, ikke klare å tro på han, siden man ikke klarer å se/føle hans innflytelse. Ja, jeg vet det til slutt bunner ned i tro, men hva med personer som rett og slett ikke klarer å tro blind (blindt i den forstand at det ikke støttes av objektive fakta).

 

Det er litt forskjellige meninger rundt akkurat det, noen snakker om ett 1000års rike der de som ikke tror skal leve sammen med satan. Altså satan skal styre jorden i denne perioden, og etter denne perioden. Så vil man få valget mellom og ta i mot Jesus og Gud og komme til himmelen eller og havne i flammene samme djevelen..

 

Det står værtfall at Satan skal styre jorden i en viss periode og at de som forsatt ikke tar i mot Gud etter denne perioden skal ende i flammene..

Hva som skjer i denne perioden vet jeg ikke..

 

Dette går inn under Johannes Åpenbaring og Dommedagen..

[RWS]

Det er litt forskjellige meninger rundt akkurat det, noen snakker om ett 1000års rike der de som ikke tror skal leve sammen med satan. Altså satan skal styre jorden i denne perioden, og etter denne perioden. Så vil man få valget mellom og ta i mot Jesus og Gud og komme til himmelen eller og havne i flammene samme djevelen..

 

Det står værtfall at Satan skal styre jorden i en viss periode og at de som forsatt ikke tar i mot Gud etter denne perioden skal ende i flammene..

Hva som skjer i denne perioden vet jeg ikke..

 

Dette går inn under Johannes Åpenbaring og Dommedagen..

Så vil du ikke så skal du? Det ser ut for meg, slik du sier det, at denne guden din er litt tilbednings syk av seg, om jeg får si det sånn...

 

Så la meg se om jeg har forstått dette riktig:

Jeg lever det livet jeg har nå som snill, grei og hjelpsom ateist, men jeg slipper altså ikke inn i noen himmel for dette, men må leve i tusen år sammen med en ond (halv)engel som heter djevelen før jeg igjen får valget: Enten så tror jeg nå på gud (eller jesus?) ellers så havner jeg for evig og alltid i helvette? Har jeg fått dette riktig med meg?

 

Høres jo, hmm fornuftig ut... Men altså, hvis jeg nå tror på gud i dette livet men lever som en drittsekk så er perleporten på vidt gap, er det så? Ingen tusen år med en ond halvengel som gud ikke er strek nok til å utrydde da?

 

Blir litt forvirret av logikken, eller mangelen på sådan, i dette jeg....

[Timeo]

EDIT: Etter å ha sett utviklingen i de siste postene etter mitt innlegg, rapporterte jeg mitt første innlegg og spurte om det kanskje var lurt å splitte den ut i en egen tråd. Vi får se hva moderatorene velger.

 

Kan ikke se noen grunn til at en saklig diskusjon der man deler tanker om tro og tvil ikke kan høre hjemme i denne tråden. Svarer mer enn gjerne på de som måtte han spørsmål om kristendommen, men kan ikke love at jeg har tilfredstillende svar på alt, siden det jo er mange ting jeg ikke forstår selv.

 

Noe helt annet er typisk "Gud er dum og teit fordi..." argumentering. Det fører ingen vei.

 

Det er jeg enig i, men jeg mener at det er en forskjell mellom å velge å ikke tro på han, eller å velge å leve uten han, og å etter å ha prøvd, ikke klare å tro på han, siden man ikke klarer å se/føle hans innflytelse. Ja, jeg vet det til slutt bunner ned i tro, men hva med personer som rett og slett ikke klarer å tro blind (blindt i den forstand at det ikke støttes av objektive fakta).

 

Jeg vet ikke helt hva ordet "tro" betyr for deg, men for meg så betyr det en visshet om det man ikke ser (i dette tilfellet Gud), og det er jo selvfølgelig ingen som forventer at du skal få denne vissheten helt av deg selv. Det er ingen som forventer at du må sitte deg ned å konsentrere deg veldig hardt for å produsere en slags følelse inni deg selv som overskygger tanken om at Gud ikke eksisterer. Det er ikke dette det handler om i det hele tatt.

 

Det handler heller ikke om ord. Det handler ikke om at jeg lager en elegant formulering som jeg bruker til å manipulere sinnet ditt til en sånn grad at du plutselig blir hjernevasket og sier halleluja. Og at fordi du tilfeldigvis ble påvirket av formuleringen min, så har du evig liv fremfor deg, mens de som ikke er fullt så påvirkelige desverre havner en helt annen plass.

 

Og det handler ikke om logikk og "objektive fakta". Det er ikke tilfelle at jeg bare ignorerer moderne vitenskap. Det er ikke enkel uvitenhet som gjør at jeg tror. Jeg vet en hel del om objektive fakta jeg også, og jeg vet hvilken planet jeg lever på. Jeg fornekter ikke at jeg lever i en menneskekropp og går omkring på en klode som snurrer rundt i universet i høy hastighet. Alt det er det samme for en som tror og en som ikke tror på Gud.

 

Når det gjelder vitenskap så er dette rett og slett ikke relevant når det kommer til å beskrive Gud, for vitenskapen handler ikke om Gud i det hele tatt, men er bare en samling av kunnskap om den verdenen vi lever i. Og Gud er ikke del av denne verdenen i det hele tatt. Så da kan vi ikke bruke vitenskap hverken til å avkrefte eller bekrefte Gud, og heller ikke til å komme til tro.

 

Jeg har prøvd litt som Sherlock Holmes å fjerne ting som ikke er relevant for å komme til sakens kjerne, men jeg har fremdeles vanskeligheter med å gi noe klart svar på hvorfor noen mennesker tror og andre ikke gjør det, eller å definere tro helt konkret. Så jeg kan bare si at i mitt tilfelle så er det en visshet jeg har. Jeg vet like sikkert som at det regner ute i dag, at Gud virkelig eksisterer. Og jeg vet at denne vissheten er noe jeg ikke hadde som barn. Det er noe som startet i meg på ett eller annet punkt, og til slutt ble vissheten så sterk at det resulterte i en klar tro, og derfor snakker jeg også om det, fordi jeg vet dette og erfarer at det er sant, at Gud er en Gud som lever. Jeg kan si det med nytestamentlige forklaringer: Søk, så vil du finne, bank på, så vil det bli lukket opp for deg, be så skal du få. Men jeg vet at dette ikke var tilfellet med meg selv. Jeg vet at jeg ikke søkte etter å finne Gud, men at jeg likevel måtte innrømme at han eksisterer.

 

Men jeg mener ganske bestemt at det som omsider fikk meg til å tro var ren ærlighet. Jeg måtte enkelt og greit innrømme at jeg visste at Gud eksisterer, jeg måtte si til meg selv at jeg ikke kunne kalle meg ærlig og jeg kunne ikke si at jeg søkte etter sannheten når jeg kjente så sterkt inni meg selv at Gud var noe virkelig.

 

Og jeg vet ikke hvilket punkt du er på i livet, men jeg er overbevist om at dersom du oppriktig talt ikke kan si at du kjenner denne vissheten inni deg, om at Gud er virkelig eller ikke, så vet jeg ikke om jeg kan overbevise deg i det hele tatt. Men jeg er 100% sikker på at dersom du har et ærlig hjerte og oppriktig søker etter sannheten, så vil du til slutt komme til den samme troen som meg.

 

Det høres antageligvis absurd ut, men det er altså hva jeg mener. At dersom du vil det som er godt og elsker sannheten, så vil du før eller siden finne Gud.

 

Bare mine tanker

[RWS]

At dersom du vil det som er godt og elsker sannheten, så vil du før eller siden finne Gud.

 

 

 

Det du faktisk sier, på en skjult og indirekte måte, er at ingen andre enn kristne som tror på gud som kan være gode og sanne.... Er det å tro slikt en del av opplæringen i kristen tro å tro eller tar du uttalelsen på egen kappe?

 

For du tror ikke på alvor at du er mer verdt eller bedre enn andre selv om du er kristen? Eller tror du det? Er det derfor du skriver det slik?

 

Dere kristne forteller oss andre hele tiden hvor sinte dere er fordi vi påstår at dere sier ditt og datt, men jeg syntes dere er veldig flinke til åbevise hva dere egentlig syntes om dere selv jeg.... Så når vi påstår at dere tror bedre om dere selv er det ikke hentet HELT ut av løse luften, er det vel?

 

[Timeo]

At dersom du vil det som er godt og elsker sannheten, så vil du før eller siden finne Gud.

 

 

 

Det du faktisk sier, på en skjult og indirekte måte, er at ingen andre enn kristne som tror på gud som kan være gode og sanne.... Er det å tro slikt en del av opplæringen i kristen tro å tro eller tar du uttalelsen på egen kappe?

 

For du tror ikke på alvor at du er mer verdt eller bedre enn andre selv om du er kristen? Eller tror du det? Er det derfor du skriver det slik?

 

Dere kristne forteller oss andre hele tiden hvor sinte dere er fordi vi påstår at dere sier ditt og datt, men jeg syntes dere er veldig flinke til åbevise hva dere egentlig syntes om dere selv jeg.... Så når vi påstår at dere tror bedre om dere selv er det ikke hentet HELT ut av løse luften, er det vel?

 

 

RWS hvis du leser slutten av det jeg sa, så nevner jeg jo helt klart "bare mine tanker". Jeg påroper meg ikke å være en talsmann for kristelige sannheter, men bare uttaler meg utfra min egen begrensede kunnskap og fornuft.

 

Og nei, jeg tror ikke kristne er noe mer gode og sanne enn andre mennesker. Men jeg har en tro på at de som oppriktig søker sannheten, vil finne ut at Gud er sannheten. De som søker det gode, vil finne Han. De som derimot elsker livet de har i denne verdenen, vil ikke finne han og vil gå fortapt. Jeg har en oppfatning om at fortapelsen består av å både miste dette livet i denne verdenen og også å miste det livet man kunne fått i den neste, om man hadde søkt etter å finne det.

[RWS]

Kommer jo, som du sier, helt an på hva diu legger i fortapt..

[Timeo]

Kommer jo, som du sier, helt an på hva diu legger i fortapt..

 

Er ikke godt å si nøyaktig hva det vil si å være fortapt, eller å befinne seg i helvete. Noen ganger tenker jeg at mennesker allerede befinner seg i helvete, bare at denne verdenens rikdommer er noe som skjuler hva som egentlig er sannheten. Dersom en person hadde vært uten kroppen sin og fremdeles eksistert i all evighet, så kan det vel ikke være særlig behagelig, siden det jo bare er denne kroppen vi har som gir oss gode ting fysisk sett. Og åndelig sett er jo Gud kilden til fred, glede osv. Og dersom noen er seperert fra denne kilden, i tilegg til å være separert fra livet de en gang hadde, så kan man jo forestille seg at det ikke er helt greit.

 

Personlig føler jeg hvertfall ikke at jeg har noe å miste. Om noen få år vil jeg og livet jeg har her være forbi, og da er det greit å ha noe annet som kan fortsette. Føler at jeg har funnet noe i kristendommen som ikke kan sammenlignes med noe annet, og at det har gitt meg noe som jeg ikke lenger vil leve uten. Det er noe godt i det som jeg bare vil ha mer av. Og jeg tror at jeg bare har sett små glimt av hva det egentlig er for noe.

 

Jeg er ærlig når jeg sier alt dette, og prøver ikke meg på noe lureri, så kan ikke si annet enn at jeg oppfordrer til å søke Gud, og jeg er sikker på at alle vil erfare det samme.

[Gjest Slettet+981287349]

Fint med en tråd for kristne, takker

[RWS]

Neida Bellicus, så langt kan jeg med hånden på hjertet si at du er en av de ALLER ærligste kristne jeg har møtt på nett

 

..men jeg er fremdeles ikke enig med deg, da det ga og gir meg langt mer å ikke være kristen enn da jeg faktisk var kristen. Dette kan ha noe med at jeg husker min kristne tid som et forferdelig tankefengsel.... der alt var synd og skam....

[Timeo]

..men jeg er fremdeles ikke enig med deg, da det ga og gir meg langt mer å ikke være kristen enn da jeg faktisk var kristen. Dette kan ha noe med at jeg husker min kristne tid som et forferdelig tankefengsel.... der alt var synd og skam....

 

Jeg vet hva du mener. Og det du beskriver er heller ikke kristendom, men moralisme og oppbyggelse av selv-rettferdighet. Ting som f.eks. fariseerne var kjent for, og som Jesus advarte om med sin lignelse om surdeigen. Altså hvis en liten fariseisk surdeig får kommet seg inn i sinnet, så sprer den seg overalt. Og da ender man opp i et tankefengsel som slett ikke fører til noe godt.

 

Kol 2, 20 Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som 21 «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? 22 De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer. 23 Slikt har riktig nok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre vårt kjøtt og blod tilfreds.

 

Ved å gjøre som det så blir man kanskje svært tilfreds med seg selv for å være en veldig moralsk og lovlydig person, men det gir ingen velsignelser. Tvert imot så er man under en forbannelse ved å følge moseloven:

Gal 3, 9 Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham. 10 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier.

 

Så jeg vet hvor du kommer fra og hva du mener, og det er altså ikke et tankefengsel jeg snakker om som gir meg noe godt, men livet i den Hellige Ånd. Jeg har sagt farvell til mitt eget liv, og gitt meg selv til Gud, for at Han skal kunne føre meg til noe bedre enn det jeg selv er i stand til. I meg selv har jeg jo bare sykdom og død fremfor meg, men i Han finner jeg velsignelser og til slutt evig liv.

 

Og dette er et liv i frihet, ikke en slaveeksistens med lenker og begrensninger. Den kristne friheten sier: "Kor 10,23 Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. 24 Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste." Altså det handler ikke lenger om «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke», men om å la seg lede til det som er til velsignelse både for en selv og andre.

 

Gal 5,16Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. 17 For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. 18 Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. 19 Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!

 

Håper du så noen sammenheng i noe av dette