Schæfer. Erfaringer og generell informasjon.

[WaterMarked]

Tidligere i sommer skjedde det jeg har ventet på, hunden døde. Ikke ta meg feil, jeg ventet ikke på at den skulle dø for å få ny. Men den var syk...

 

Jeg tenker litt på hva min neste hund skal være, og jeg har altid likt schæfer og tror det er en rase som passer for meg. Men jeg skulle gjerne hatt litt mer info om denne rasen.

 

Jeg er ute etter en rase som tåler litt. En tur venn og ikke minst en hund som kan være med på aktiviteter. En hund som må ha litt aktivitet, slik at jeg og får en grunn til å komme meg ut å bevege meg.

Men som sagt, jeg er ikke ute etter en hund som er aggressiv og farlig. Men oppdragelse spiller en stor rolle, og jeg har vært borti schæferer som er nesten for snille og lekne og motsatt. Noen kan bli fryktelig beskyttende ovenfor området de er på, men som sagt oppdragelse og måten eiere tar vare på hunden spiller en stor rolle.

 

Jeg har fått med meg at denne rasen kan være utsatt for problemer med bena, men kan dette utelukkes på noen måte eller er det noe hele rasen er utsatt for?

Er det noen andre ting jeg bør vite om helsa til denne rasen?

Er det noe de spesielt blir utsatt for når de blir gamle osv? Problemer med hjerte f.eks, som noen raser har. F.eks den rasen jeg hadde sist var utsatt for problemer med hjerteklaffen når de blir gamle, og det var grunnen til at den døde...

 

Håper noen kan gi meg litt generell info om schæfer og erfaringer er gull vært.

Hva må jeg være obs på viss jeg ser etter en slik hund og hva pleier en schæfer å koste?

 

Har og sett blandingsraser som faktisk er meget fine, og ikke minst litt billigere. Men er det smart å gå for ren rase eller betyr det ikke så mye om det er ren rase eller ikke? Kan en uren rase oppføre f.eks mer aggressivt enn ren?

 

Jeg har ikke tenkt å bruke hunden til utstilling osv, tenker kanskje hvor ren en rase er spiller størst rolle når man har det som hobby.

 

Ble litt lang post dette, men håper noen tar seg tid til å lese gjennom og ikke minst komme med noen svar.

Endret 2. august 2008 av The_Free_Man

[Svenni212000]

Er det ikke noe som heter, Alt fe er sin herre likt?

En hund blir med andre ord slik eieren vil den skal være. Vil man ha vakt hund, så blir det vakt hund. Vil man ha familie hnd, så blir det familie hund. Har selv tidligere hatt schæfer, og dette var en fantastisk familiehund. Dog ble den trent til å være familiehund fra den var en liten valp. Skal man ha schæfer, vil jeg anbefale man tar den som valp. Adoptere en 2år gammel schæfer vil jeg i de fleste tilfeller ikke anbefale.

 

Når det gjelder ren eller blandingsrase? Har ikke noe orakel svar, men min erfaring er at blandingsraser er litt mer robuste enn ren rase. Det er ikke noe jeg kan bevise, og sykdommer og skader kan forekomme på alle hunder. En ren rase koster ofte også en god del mer enn blandigsrase. For å gi et eksempel, schæferen var ren rase og denne ga jeg 10.000 for. Jeg har nå en blandignshund av Border collie og Norsk Buhund, denne hentet jeg gratis.

 

En schæfer, i det minste den vi hadde var veldig beskyttende for sitt teritorie.

Det er av denne grunn de fleste blir bitt og de fleste er små barn.

Når det gjelder agresivitet, så er det teoretisk sett ti ganger større sjanse for å bli bitt av en puddel enn å bli bitt av en schæfer. Dog er schæfer er utspekulert rase, så det kreves at man er på vakt hele tiden. For å sette det litt på spisen, så skal du stole på en schæfer så langt så du kan kaste den.

Som sagt så var vår schæfer en leken og kjær familiehund. Men jeg lot den aldri labbe rundt i hagen alene og det var skjeldent jeg tok den med til butikken og bandt den ute.

[Notatblokk]

Jeg er ute etter en rase som tåler litt. En tur venn og ikke minst en hund som kan være med på aktiviteter. En hund som må ha litt aktivitet, slik at jeg og får en grunn til å komme meg ut å bevege meg.

Men som sagt, jeg er ikke ute etter en hund som er aggressiv og farlig. Men oppdragelse spiller en stor rolle, og jeg har vært borti schæferer som er nesten for snille og lekne og motsatt. Noen kan bli fryktelig beskyttende ovenfor området de er på, men som sagt oppdragelse og måten eiere tar vare på hunden spiller en stor rolle.

Først: Hvis du ikke er glad i å gå på tur eller være i skogen - så er det dessverre ikke sånn kjempestor sjanse for at en hund vil SKAPE interessen for det hos deg Ja, for mange hjelper det å få en hund sånn at de må ut, men ikke ta sjansen på det i tilfelle det ikke skjer, og hunden må lide for det. Dagens moralpreken.

Høres ut som du har opplevd litt forskjellige typer Schæfer, og det er bra. For det finnes mye forskjellig, og greit å være klar over de negative sidene også.

 

Jeg har fått med meg at denne rasen kan være utsatt for problemer med bena, men kan dette utelukkes på noen måte eller er det noe hele rasen er utsatt for?

Er det noen andre ting jeg bør vite om helsa til denne rasen?

Er det noe de spesielt blir utsatt for når de blir gamle osv? Problemer med hjerte f.eks, som noen raser har.

 

Hva må jeg være obs på viss jeg ser etter en slik hund og hva pleier en schæfer å koste?

Ja, rasen er utsatt for HD (hoftedysplasi, hvis du googler det finner du en del info, om du vil vite mer).

Schæferen har også blitt "delt", i bruksschæfer og utstillingsschæfer. Forskjellen er mentaliteten og utseendet den typiske utstillingsschæferen har den vanlige fargen, men mye mer vinkler i bakparten. Bruksschæferen er oftere grå/svart i fargen og har rettere rygg og ikke like heftig vinklede bakbein. De er ikke delt i forskjellige raser, men hvis du ser litt på det vil du ikke ha noe problem med å se forskjellen..

 

http://www.jolizi.no/var/plain/storage/ima...lt_lightbox.jpg

 

http://www.martesfoina.com/Diva7.JPG

 

Mentaliteten er også litt forskjellig, men skal ikke gå dypere inn i det da jeg ikke er SÅ kjent med rasen at jeg skal begynne å snakke om mentaliteten

 

De jeg kjenner som har hatt rasen har vært borti en del allergi og slike ting på sine hunder. Derfor er det veldig, veldig viktig å vite hva man kjøper! Fra hvem, og etter hvilke foreldredyr.

Vanlig pris for en renraset hund er fra 8-9000,- og oppover. Tviler på at Schæfer koster noe mer enn 12. 000,-.

 

Har og sett blandingsraser som faktisk er meget fine, og ikke minst litt billigere. Men er det smart å gå for ren rase eller betyr det ikke så mye om det er ren rase eller ikke? Kan en uren rase oppføre f.eks mer aggressivt enn ren?

 

Jeg har ikke tenkt å bruke hunden til utstilling osv, tenker kanskje hvor ren en rase er spiller størst rolle når man har det som hobby.

Jeg ville gått for renraset hund, uansett om jeg skulle "bare" ( ) ha en turkamerat! Du har tryggheten med at foreldrene er registrert, din hund er registrert, du kjenner eventuelle sykdommer bakover i stamtavlen osv.

 

Pluss.. jeg kjøpte min første hund fordi jeg skulle bare HA en hund.. ikke konkurrere, utstilling var teit osv. Du ser bildet.

Men, så gikk jeg valpekurs og fant ut at det i grunn var kjempegøy! Så det jeg mener, er at plutselig så er din hund kjempeflink til ett eller annet, eller du finner ut at utstilling er noe du kunne tenke deg å være med på. Da er det greit å ha en hund du kan bruke. Ja, man kan stille lydighet og agility med en blanding, men du vil aldri oppnå noe championat. Det er jo litt kjedelig hvis man først er knallgod?

 

Når det er sagt.. jeg tror Schæfer kan være en kjempehund. MEN det krever en del forarbeide, for det er en rase med en del sykdommer og ulumskheter. Så vær forsiktig, bli kjent med mennesker som har rasen, snakk med klubbmedlemmer osv.

 

Det er jo opprinnelig en gjeterhund, så den bør jo til en viss grad brukes til noe (syns jeg). Men kan nok helt fint leve som familiehund også, om den får stimulert seg på en og annen måte.

[WaterMarked]

Tnx for begge svar.

 

Først: Hvis du ikke er glad i å gå på tur eller være i skogen - så er det dessverre ikke sånn kjempestor sjanse for at en hund vil SKAPE interessen for det hos deg wink.gif Ja, for mange hjelper det å få en hund sånn at de må ut, men ikke ta sjansen på det i tilfelle det ikke skjer, og hunden må lide for det. Dagens moralpreken.

 

Må legge til at jeg ikke har noe imot å gå tur eller vase rundt i skogen, men litt ''kjedelig'' å gå alene. Det jeg mente med at det er fint med en hund som liker litt aktivitet. Så det blir ikke noe problem.

 

Hva bør alderen på en valp være igrunnen?

Og hva blir for gammelt?

 

Grunnen til at jeg ikke prioriterer ren rase så høyt er pris og det betyr ikke så mye for meg. Utstilling er utelukket, ikke pga jeg synes

det er teit osv men jeg interessere meg ikke i hund på den måten. Sliter litt med å forklare hva jeg mener, men det er ikke noe jeg kommer til å begynne med.

 

F.eks http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkod...amp;WT.svl=Link

 

Er har du blandingsrase, ikke verst pris ''er ikke så keen på å bruke 10-12k på hund'' men det ser ikke ut til at det står noe spesielt om vaksine og om de har blitt sjekket for HD. bruker bare disse valpene som et lite eksempel på at viss selger hadde hatt mer info om helse

osv så hadde jeg heller kjøpt en av disse istedenfor å kun gå etter ren rase. Kanskje jeg skal ta en tlf til selger. :\

 

Men viss jeg tar den annonsen som utgangspunkt. Hva bør jeg ta opp med selger? Det står ikke mye info, utenom blanding og de har fått markekur.

Hva tenker dere experter når dere ser den annonsen?

 

Takker igjen for fine svar, og kudos til Juliess som har gjort meg litt klokere. Selv om du virket litt tvilsom til at jeg liker å gå tur.

Endret 2. august 2008 av The_Free_Man

[Notatblokk]

Må legge til at jeg ikke har noe imot å gå tur eller vase rundt i skogen, men litt ''kjedelig'' å gå alene. Det jeg mente med at det er fint med en hund som liker litt aktivitet. Så det blir ikke noe problem.

Ah, sånn sett. Ja, altså, de fleste mennesker med et normalt aktivitetsnivå vil jo trives med å gå tur med hunden sin, det er klart Du vil ikke få noe problem sånn sett der. Jeg syns også det er ekstremt kjedelig å gå tur alene, men har man med hunden(-e, i mitt tilfelle), så er det selskap og underholdning.

 

Hva bør alderen på en valp være igrunnen?

Og hva blir for gammelt?

Tidligst 7 uker. Hvis du skal hente ved 7 uker vil jeg anbefale på det sterkeste at du får lov til å komme på besøk en gang FØR du skal hente, så du får sjekket ut valpene og slikt. Jeg hentet min da den var sju uker og var veldig skeptisk til hele valpekjøpet. Men hun er en tøff valp, og har ikke tatt noe "skade" av det. Det kan de gjøre om den er litt "skjøre" og kommer fra en oppdretter som da kanskje burde tatt jobben med å gjøre den litt tøffere før levering.

Hva som er for gammel, det kommer jo litt an på hva du liker og hva du ønsker å få med deg. Noen mennesker vil ikke ha valp i det hele tatt, og kjøper kun hunder på litt over ett år, mens andre vil ha meg seg absolutt alt. Det som er, når de blir sånn ~5 mnd, blir de plutselig mer selvstendige og de er ikke avhengig av deg på samme måten som når de er mindre. Jeg utnytter det ofte at min valp er bittelitt pinglete sånn sett enda, hun tør ikke å løpe flere hundre meter vekk fra meg i skogen (enda ). Kommer jo også veldig an på menneskene som har hatt den frem til X antall måneder du overtar ved.. hvor bevisst de har vært på trening, sosialisering og miljøtrening! Noen litt eldre valper er ekle og kan ingenting, de bare herjer, mens andre har kanskje fått litt mer grunnleggende hverdagslige ting.

 

Grunnen til at jeg ikke prioriterer ren rase så høyt er pris og det betyr ikke så mye for meg. Utstilling er utelukket, ikke pga jeg synes

det er teit osv men jeg interessere meg ikke i hund på den måten. Sliter litt med å forklare hva jeg mener, men det er ikke noe jeg kommer til å begynne med.

 

Men viss jeg tar den annonsen som utgangspunkt. Hva bør jeg ta opp med selger? Det står ikke mye info, utenom blanding og de har fått markekur.

Hva tenker dere experter når dere ser den annonsen?

HD-røntge kan man uansett ikke gjøre på så små valper, så det som er "vanlig" å levere med er hvertfall vaksine og også evt. en ID-merking (eks. chip).

 

Det som hvertfall bør tas opp med selger er:

- Er foreldredyrene friske (den ene er jo renraset, hør om den har blitt f. eks mentaltestet), er det røntget, har noen av dem allergier eller eksemer

- Er foreldrene stabile i hodet?

- Hvordan er de sosialisert hos oppdretter (har de f. eks vokst opp inne i huset, har oppdretter barn, andre dyr osv)

- Har de fått noe miljøtrening annet enn den ene turen i bil til veterinæren?

 

Skal du ha en blanding, les deg opp på rasene! I den du linket til har du Buhund (som det er en del lyd i, de er heller ikke de enkleste å trene), Schæfer (en del sykdommer, gammel gjeterhund og kan ha en del lyd i seg) og BC (en av hundenes "arbeidsnarkomane"). Samt tenk litt over hva slags størrelse den kommer til å få. Er det St. Bernhard i blandingen kan du alltids risikere å få noe svært

[alfie70]

Som schæfereier har jeg noen synspunkter på dette. Rasen har fått ufortjent mye pepper, og "alle" vet at dette er en småskummel rase som man skal passe seg litt ekstra for.

 

Tingen er at scæferen er så utrolig lett å dressere. Dermed kan du få den akkurat slik du selv vil ha den. Vil du ha en sint, fæl og skummel vaktbikkje som går rett i strupen på alle som kommer, så klarer du nok å få til det. Min tispe er utrolig leken, og har ingenting i mot litt forsiktig lek med barna mine. Når min minste datter var ett år eller to, pleide hun og bikkja og dele på hundematen :!:

 

Min bikkje er ingen supersprek turkammerat. Hun er en hund som er en del inne, men har et par korte turer ut i nabolaget hver dag. Det holder for henne. Hun har aldri båret kløv. Men dette er måten hun er på. Hadde jeg kjørt en annen linje da hun var liten så hadde hun sikkert kunne vært en råtass i fjellet, og bært flere kilo i kløv.

 

Når det gjelder sykdommer: Ja, det stemmer at rasen er en del plaget med hudsykdommer, leddsykdommer osv. Derfor er det svært viktig at du kjøper hvalpen hos en oppdretter med et godt rykte, at alle tester og papirer er i orden osv. Bruk tid på det.

[WaterMarked]

Jeg drar litt offtopic nå, men fant navnet på en annen rase som jeg har tenkt på. Nevnte den ikke pga jeg ikke viste navnet på den.

 

Alaskan Malamute. http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=129

 

Jeg har ikke studert denne rasen noe spesielt, men har vert borti en som hadde denne typen.

Litt morsomt, men beskrivelsen som står på linken passer denne huden meget bra. Tenker på oppførselen.

 

La merke til at denne rasen sliter mindre med sykdommer, og er forventet til å leve litt lengre.

 

Noen som har litt info om denne?

 

Dette er altså de 2 rasene jeg hovedsakelig er interessert i.

 

Jeg tar gjerne imot linker som forteller litt om schæfer eller Alaskan Malamute.

 

Beklager for å dra litt offtopic, men som sagt så fant jeg nettopp ut hva selve rasen heter.

[Turtlis]

jeg har snakket med folk som har sagt at hvis de skal ha schæfer, så skal det være import!!

Og da kreves det også en del kunnskaper om rasen, og du er avhengig av samarbeid med andre schæferoppdrettere for å få kontakt med seriøse i utlandet.

En slik hund bør du hvertfall ikke kjøpe på finn.no til 7 tusen

Du bør kontakte raseklubben. Bruk god tid. Ikke ta den første og beste.

 

 

Heller schæfer enn malamute. Det er en stor hund som krever sitt. De ligger heller ute i snøen enn i stua Ikke en sofahund med andre ord.

Malamuten til noen jeg kjenner drepte hunden til datra. En Yorkie. Den har ekstremt med jaktinstinkt i seg, og har drept flere ganger (kanin, hund, høns. og er en jævel på å lukte seg fram til døde dyreskrotter). Veldig territorial. Hun hadde drept hunden min hvis hun hadde vært løs da vi var der. Og jeg har en hannhund(normalt går en hann og hunn godt sammen).

Utrolig SNILL hund, glad i mennesker og er super kosete. Det er en av de hundene jeg virkelig har respekt for.

Så, nei, jeg vil ikke anbefale deg å kjøpe en så sterk hund.

 

Alle har noe negativt å si om en rase, samme pokker hvilken en det greier seg om

[WaterMarked]

Import faktisk. Blir ikke det fryktelig dyrt?

 

Skal innrømme det du sier om malamut'en gjør at schæfer er mest sannsynlig. I og med schæfer er noe jeg har hatt lyst på lenge så satser jeg på at jeg finner en som har bra gener osv...

Men det virker som at det er vanskelig å finne en schæfer som er sykdomsfri, eller man gambler viss man ikke bruker mye tid på research. Litt synd at denne rasen har blitt så ''dårlig'' pga det er en flott rase, synes jeg.

 

Alt i alt, schæfer virker som en risikabel rase angående gener og det krever en del av kjøper for å finne en seriøs oppdretter...

Som jeg nevnte tidligere, jeg bryr meg ikke om det er ren rase. Så jeg prøver meg på et lite spørsmål til angående dette.

 

Finnes det noen schæfer blandinger som har bedre gener eller som er mindre utsatt for sykdommer? F.eks den jeg linket til ovenfor.

Vil en blanding generelt sett få de beste sidene fra foreldrene ''generelt sett'' eller er det gamble? Tenker mest på helsa til dyret...

 

Det ser ut til at jeg får finne mer lesestoff om schæfer. Trodde ikke det krevde så mye research, og at rasen er så utsatt for helseproblemer. Selv om jeg har visst at rasen er utsatt for problemer med bena så er det jo mye jeg har funnet ut etter jeg startet tråden som er helt nytt for meg.

 

Oppsummert litt av inntrykket jeg sitter med, så viss det ikke stemmer så brøl ut.

 

Uansett.. Takk til dere som har svart, selv om jeg gjentar meg litt... :!:

[Notatblokk]

At blandingshunder har så veldig mye bedre helse enn rasehunder er en myte. Ja, klart de kan arve det beste fra begge sider! ..men også det verste Er dessverre ikke sånn at om du parrer Schæfer med Labrador så "skraper" du vekk sykdommer og dårlig mentalitet

[alfie70]

At blandingshunder har så veldig mye bedre helse enn rasehunder er en myte. Ja, klart de kan arve det beste fra begge sider! ..men også det verste Er dessverre ikke sånn at om du parrer Schæfer med Labrador så "skraper" du vekk sykdommer og dårlig mentalitet

 

Jeg var muligens med på å skremme deg bort fra schæfer nå, og det var overhodet ikke meningen. Kjøper du hvalpen hos en seriøs oppdretter, som kan vise til gode papirer på foreldrene så er du langt tryggere enn om du kjøper hvalpen til en "tjuvparet" bikkje.

 

Min tispe er ikke oppdrettshund. Kullet var på hele 9 hvalper, og nå 5 år etterpå er det vel bare 2 igjen i live tror jeg. Min er i kjempeform og har aldri hatt noen problemer. De som fikk problemer med hvalper fra dette kullet opplevde først og fremst allergi som er arvelig. Dette ville blitt avslørt på forhånd dersom hvalpemoras eier hadde sjekket litt egen hunds sykdomshistorikk og hannhundens.

 

I ettertid ser jeg at det er nettopp slike kull som det jeg har hund fra som er med på å ødelegge rasen. Konklusjon: Kjøp hos oppdretter!

[Pezo]

Jeg synes du burde kjøpe Schæfer så du får en like fin hund som jeg og samboeren min har:)

Har altid hørt at schæfere skal være "farlige" men vår 1,5 år gamle hann er bare en kosebamse. Han er veldig leken og det eneste han jakter på er folk som kan klø, kose og klappe han. En gang da vår 1 år gamle nevø plutselig puttet en finger så langt han fikk den oppi nesa til hunden. Var det eneste hunden gjorde å slikke fingeren ren før han fant seg et annet sted å ligge. Sier ikke at alle hunder er slik og at det går så bra neste gang altså, men er ikke redd for at han kommer til å spise opp noen. Man skal være forsiktig uansett hvilken rase det er. (Hender ofte at jeg lurer på hvem som fant ut at det var en god idé å dra 40kg muskler, tenner og klør inn i stua:P )

Nå er ikke hunden vår gammel så jeg kan ikke si om vi kommer til å bli plaget av sykdom, men ser ikke slik ut enda i allefall *banke i bordet*.

 

Edit: Om du ikke skal stille ut eller avle, så kan du kjøpe langhåret billigere en vanlig korthåret siden disse ikke kan brukes til utstilling eller avl. Personlig synes jeg at de er penere.

Endret 5. august 2008 av Pezo

[Turtlis]

Import faktisk. Blir ikke det fryktelig dyrt?

 

Men det virker som at det er vanskelig å finne en schæfer som er sykdomsfri, eller man gambler viss man ikke bruker mye tid på research. Litt synd at denne rasen har blitt så ''dårlig'' pga det er en flott rase, synes jeg.

Import trenger ikke å bli så mye dyrere. De koster jo som regel litt mindre enn her i norge. Men hos noen kan de faktisk koste like mye som her.

 

Slik er det jo med mange raser, som feks miniatyrer. De har blitt avlet på av feile personer.

eks:

Min forige hund fikk epilepsi. Det ble ikke flere kull på foreldrene.

Det er en del epilepsi på svarte(groenendael), og da er det ikke noe triks å avle på foreldre som har hatt en syk valp.

Dette hadde aldri en useriøs gjort. For dem er det penger.

Eller at de bare vil ha valper, og sjekker ikke foreldrene for HD osv.

[WaterMarked]

Om du ikke skal stille ut eller avle, så kan du kjøpe langhåret billigere en vanlig korthåret siden disse ikke kan brukes til utstilling eller avl. Personlig synes jeg at de er penere.

 

Skal innrømme at jeg og liker best de med langt hår.

Men leste en eller annen plass at de var mer utsatt for helseproblemer forholdt til korthåret.

 

Angående import.

Hvordan blir det med frakt og slik da?

Er litt skeptisk til å importere, har de bedre gener i utlandet forholdt til norge. Generelt sett.

Har lest litt om disse miniatyr hundene, aka paris hilton rotte

Er virkelig mange personer der ute som skulle blitt satt på plass når man ser på måten de driver oppdrett og hvor dårlig de behandler dyrene

pga de tenker kun på en ting. Penger.

 

 

Nå ser jeg ikke for meg at finn.no er den beste plassen å kjøpe hund, men er det mye mer risikabelt å kjøpe av en som virker seriøs på finn forholdt til å leke detektiv og kontakte klubber osv? Virker da som det er noen som er seriøse, skriver en del info om valpene,foreldrene og at de har gjennomgått helsekjekker osv.

 

BTW. Tnx for alle svarene jeg har fått.

Synd med den hunden som hadde epilepsi, vet om noen som har en hund som har dette. Men den greier seg relativt bra. Bare utrulig nærgående og totalt vims. Men alltid i utrulig godt humør. Men tror den er usikker på seg selv eller litt stresset.

 

Men nok offtopic..

[Notatblokk]

Det som er, er at de fleste klubbene har noen krav til dem som får stå som "godkjente" oppdrettere på oppdretterlisten. I en del klubber har gode oppdrettere dessverre meldt seg ut av klubben, men som oftest, så finner du ok oppdrettere gjennom raseklubben. Bare ikke stol blindt på noen uansett! Få låne passord og brukernavn til DogWeb av noen du kjenner, da har du muligheten til å sjekke litt historie på f. eks mamman og pappan til kullet du er interessert i.

 

Hvis oppdretteren har linket til hjemmesiden til noen av tidligere valper, så kikk gjerne, send mail til noen som har kjøpt derfra tidligere og hør om deres erfaring osv.

[Pezo]

Hvis oppdretteren har linket til hjemmesiden til noen av tidligere valper, så kikk gjerne, send mail til noen som har kjøpt derfra tidligere og hør om deres erfaring osv.

 

Det var et bra tips! Om du finner en aktuell valp i nærheten så burde du bruke en del til sammen med mor til valpen. Det kan gi en liten indikasjon på hvordan valpene blir uten at det er helt sikkert.

 

Spent på hva slags hund du kjøper deg

[WaterMarked]

Takker for alle tips!

 

Ja. Skal bli morsomt å se hva jeg havner opp med.

[Optimistisk]

Uansett hva slags rese du velger, om det er en blanding eller en renraset, vil jeg råde deg til å dra for å hilse på valpen først. Ikke bare for å se hvor utrolig nydelig den søte lille valpen er, men for rett å slett å sjekke ut hva slags type oppdrettere du har dratt til. Det beste er å avtale møte hjemme hos dem, ikke på halvveien.

 

Ville egentlig si at uansett hvor mye du sjekker opp foreldrene er det alltid en mulighet for at valpen din er syk. Selvfølgelig er det lurest å sjekke, er jo større sjansje for at hunden har en arvelig sykdom, hvis slekta har det. Selv kan jeg bare si at vi sjekka stamtavla til valpen vår (renraset), ingen som hadde noe tegn til HD, men joda. snusket vårt har sterk grad av HD, oppdaget tidlig. Valpene blir jo sjekka i ett årsalderen, men Emma fikk diagnosen en god stund før... Nå er hun operert og er mye bedre =D

[Blindgate]

Jeg har for det meste negative erfaringer med rasen, men som det blir sagt får du nok hunden slik du oppdrar den. Har et eksemplar i hus, og det er en i nabohuset også. Klikker for dem begge når de ser andre hunder.

 

Den vi har er nok fryktelig usikker og nervøs, sånn jeg tolker signalene. Hårene reiser seg hele tida og hun går rundt med hanekam, t.o.m. steder hun bare vet at det bor hunder.

 

Vet for lite om oppveksten siden jeg ikke var inne i bildet da, men vet at det var sistemann i kullet og at hun har vært plassert hos en alkoholiker og en dame som knapt kan ta vare på seg selv.

 

Er også et vennepar som har Schäfer, som jeg tror blir brukt som tjenestehund i HV, og den er visstnok aggressiv mot barn så dama i forholdet tør ikke å gå tur med han. Ellers skal det være bra kustus på han.

 

Jeg har gått med han, og han er som en drøm sammenlignet med hun vi har her. Bortsett fra at han kan være ganske dominant og "småbiter" på vår.

[Turtlis]

Over her har du et typisk eksempel på dårlige linjer. Nervøs, og usikker.

En dominant og selvsikker hannhund reiser ikke bust og skal ta andre hunder