Tråden om åsatru og norrøn religion!

[tilskuer]

Hei..

Jeg er en bare en undrende tilskuer til verden.

Når jeg leser denne fantastiske tråden om åsatru blir jeg fasinert over deres iver og kunnskap. Jeg ser på slik tro og religion som en del av vår kultur og det er bra at den blir holdt ved hevd.

 

Men når det er sagt er gudetro og gudehistorier noe dynamisk som endres med tiden. Har prøvd å se på forskjellige gudeverdner og sammenligne dem. Det slår meg at det i de de fleste religioner har de samme figurene, men de har bare forskjellig navn. Finner igjen den samme "symbolbruken" rundt de samme personene fra religion til religion. Åsatru er nært beslektet med en Slavisk gudelære. De har nesten de samme persongaleriet, men de har naturlig nok slaviske navn. Dersom man leter i Gresk og romersk persongaleri finner vi igjen de samme personlighetne. Historiene rundt personene er ofte av karakter. Men vi må huske på historien om fjæren som blir til fem høns og vandrehistorier som gudefortellinger blir ofte preget av lokale kulturer før de blir dokmentert.

 

Jeg startet egentlig dette studie med å sammeligne alle de "flyvende" Gudene med vogner , som Tor med vognen. Tilsvarende personer finner vi i jødedommen , gresk , astetisk , romersk gudefortellinger. Histoien om Noa og flommen finnes i de fleste gamle religioner fra Kina til middelhavsområdet. Noa har også beholdt navnet i flere av dem.

 

Paralell løp med gudelærer som forflytter seg på denne måte er f.eks folkevandringer. Påstanden om at de første sidene i Snorre beskriver "Odin-folkets" reise fra Azarbadjan og sjøreisen ut middelhavet og til Skåne som et godt eksempel. Asene og Odin folket eksisterer forsatt den dag i dag i Azarbadjan (oversatt blir navnet : Asenensland.). De har forsatt mange av de gamle norøne skikkene rundt båtbygging og begravelser i gravhauger.

 

All religion utvikler seg i takt med samfunnet rundt dem. Det at mange søker tilbake til en mest mulig orginal form er naturlig og nødvendig for å beholde identiteten. Uten å vite hvor vi kommer fra er det vanskelig å vite hvor vi skal.

 

Er det noen som har sett noen sammenlignings bøker om dette tema ?

[tilskuer]

Vi har knesetting, et alternativ til dåp hvor barnet blir "godkjent" av familien og får navn.

 

Bifrost om seremonier

 

 

Kjenner til det Abigor.

 

Men jeg har vært litt i tenkeboksen.

 

Knesetting kjenner vi til, men hvis vi leser Rigstula, så kommer det fram at "..det østes med vatn...

 

Vil ikke dette bety at man i den tiden hadde en form for seremoni som inkluderte øsing av vann over hodet, slik som vi kjenner igjen fra kristprestenes barnedåp?

 

Kristendommen har arvet denne skikken fra Mithraismen. Det var egentlig overøsing av regnguden vann for å beskytte barnet fra de onde gudenes kraft.

Tilsvarne kombinasjonsskikker rundt barns navgiving og vann finner vi helt tilbake til Faraoenes tid.

Ikke noe spesielt for åsatru eller kristentru rundt dette, men bare en fin markering av starten på et liv.

[SirEmanon]

Hei..

Jeg er en bare en undrende tilskuer til verden.

Når jeg leser denne fantastiske tråden om åsatru blir jeg fasinert over deres iver og kunnskap. Jeg ser på slik tro og religion som en del av vår kultur og det er bra at den blir holdt ved hevd.

 

Men når det er sagt er gudetro og gudehistorier noe dynamisk som endres med tiden. Har prøvd å se på forskjellige gudeverdner og sammenligne dem. Det slår meg at det i de de fleste religioner har de samme figurene, men de har bare forskjellig navn. Finner igjen den samme "symbolbruken" rundt de samme personene fra religion til religion. Åsatru er nært beslektet med en Slavisk gudelære. De har nesten de samme persongaleriet, men de har naturlig nok slaviske navn. Dersom man leter i Gresk og romersk persongaleri finner vi igjen de samme personlighetne. Historiene rundt personene er ofte av karakter. Men vi må huske på historien om fjæren som blir til fem høns og vandrehistorier som gudefortellinger blir ofte preget av lokale kulturer før de blir dokmentert.

 

Jeg startet egentlig dette studie med å sammeligne alle de "flyvende" Gudene med vogner , som Tor med vognen. Tilsvarende personer finner vi i jødedommen , gresk , astetisk , romersk gudefortellinger. Histoien om Noa og flommen finnes i de fleste gamle religioner fra Kina til middelhavsområdet. Noa har også beholdt navnet i flere av dem.

 

Paralell løp med gudelærer som forflytter seg på denne måte er f.eks folkevandringer. Påstanden om at de første sidene i Snorre beskriver "Odin-folkets" reise fra Azarbadjan og sjøreisen ut middelhavet og til Skåne som et godt eksempel. Asene og Odin folket eksisterer forsatt den dag i dag i Azarbadjan (oversatt blir navnet : Asenensland.). De har forsatt mange av de gamle norøne skikkene rundt båtbygging og begravelser i gravhauger.

 

All religion utvikler seg i takt med samfunnet rundt dem. Det at mange søker tilbake til en mest mulig orginal form er naturlig og nødvendig for å beholde identiteten. Uten å vite hvor vi kommer fra er det vanskelig å vite hvor vi skal.

 

Er det noen som har sett noen sammenlignings bøker om dette tema ?

 

Vi kan ikke la denne tråden dø ut?

 

Det er vel dette som kalles komparativ mytologi og det er ikke ukjent at all mytologi og religion har en del likhetstrekk. Teorien om den norrøne religionen er at dette har kommet med folkevandringen gjennom den indoeuropeiske språkslektskap. Den grunnleggende tanken er at slektskapet i språket innebærer også slektskap i kulturen.

 

Blant annet har vi den norrøne guden Ty som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord. På sydgermansk blir navnet hans Tiwaz og dette betyr dag eller himmel. Dette er igjen i slektskap med det gamle Dyaus, den greske Zevs og den latinske Jupiter. Argumentasjonen er derfor at Ty er en yngre variant av en urgammel indoeuropeisk himmelgud.

 

Det finnes også mange andre likheter, f.eks. guddom Loke som i gresk mytologi opptrer som Prometheus. Vi har også Tor som kjemper mot Midgardsormen, indernes Indra kjemper med dragen, og grekernes Apollon med slangen Python.

 

Jeg selv vil strekke det så langt å si at all religion og overtro stammer fra tiden vi startet vår vandring og karriere som homo sapiens på de afrikanske savannene.

[Vale]

Quoted for truth, som det heter..

 

Mennesker tilpasser sin religion etter hvor de er og sine omgivelser. Men det er nok basert på de samme greiene, ja... Vi undrer jo på de samme tingene alle sammen, og da er det naturlig at vi lager oss slike myter som er nevnt her, for å få det hele ned på et nivå som er forståelig for en vanlig bonde. Min norrrøne arv er noe som gjør meg stolt, og det er med på å gi meg identitet. Jeg tilber verken Odin eller noen andre, men jeg har respekt for dem, og for de som virkelig trodde på dette. Jeg har tilpasset det hele til min verden slik den er i dag.... Og alle kan vi lære noe av Håvamål:) Og jeg tror nok at det også i fremtiden vil være plass til vår norrøne arv

[Hamnli2]

Hvor går det an å lese om norrøn mytologi? Hvordan bøker er det som omhandler mytologien?

 

Når jeg var liten leste jeg en tegneserie på biblioteket som fortalte historiene fra edda (tror jeg), er det noen som vet hva den heter?

[Ceridwen]

Hvor går det an å lese om norrøn mytologi? Hvordan bøker er det som omhandler mytologien?

 

Når jeg var liten leste jeg en tegneserie på biblioteket som fortalte historiene fra edda (tror jeg), er det noen som vet hva den heter?

 

Norrøne guder og myter pleier jeg å anbefale å begynne med. Veldig bra bok. Du har den eldre edda og den yngre edda, den yngre edda har Snorre Sturlason som har skrevt, og sikkert den du tenker på.

 

Edit: linken funka ikke, la til ny

Endret 19. august 2009 av Ceridwen

[Vale]

Hvor går det an å lese om norrøn mytologi? Hvordan bøker er det som omhandler mytologien?

 

Når jeg var liten leste jeg en tegneserie på biblioteket som fortalte historiene fra edda (tror jeg), er det noen som vet hva den heter?

 

Les førsteposten... Tipper det er denne, jeg.... Artig den da

Endret 19. august 2009 av Vale

[holar]

Og som nevnt tidligere i tråden så finnes også mye på nettet.

 

Heimskringla er et brukbart sted, selv om mye av tekstene er på nynorsk.

 

De fleste bibliotek har også Eddadikt og andre utgaver av Eddaen, mange har også div. bøker om norrøn kultur eca.

[hennanhennan]

Er ikke VELDIG interessert i nørrøn mytologi/tro, men så klart det er jo en del av vår kulturarv, og derfor er jo interessen der. Så jeg besøkte tråden.

 

Jeg ville egentlig bare vise beundring over at det ikke er latterliggjøring/personangrep på denne religiøse tråden, som det er på tilnærmet alle andre religiøse tråder. Blir glad av å se at argumentasjonen går rolig for seg. Ofte kommer bare noen "stalkers" inn å sprer litt dritt for å ødelegge stemningen på tråden, men det virker ikke som dette forekommer her. Good

[Vale]

Om det er noen som har ungått å legge merke til dem, tillater jeg meg å anbefale Wardruna. En gruppe musikere som bruker gamle, norrøne instrumenter sammen med tekster, skrevet og fremført, på norrønt... Kvitrafn fra gamle Gorgoroth er primus motor i bandet, sammen med Gaahl og Lindy Fay Hella...

 

Hva skal jeg si? Ord blir fattige... Personlig blir jeg nesten rusa av dem.

 

Slenger med en video fra youtube. Håper det går bra....

[freke]

Siden vi er i det musikalske hjørnet kan jeg jo nevne en gruppe som bærer i seg essensen av moderne menneskers åsatru. Altså at man tar litt nytt og litt gammelt, og fører tradisjonen videre. Värttinä - Liigua. Jeg vet ikke om disse folka er hedninger, men de er tradisjonsbærere, og det er en del av norrøn tro for mange mennesker.

[Wyrd]

Jeg ser det er lenge siden noen skrev i denne tråden nå, men jeg kommer med et lite bidrag som kan være av interesse.

 

Folk har postet nettlenker til et par av de største norske organisasjonene, men førkristen nordisk/germansk paganisme/hedendom har også hatt en relativt stor gjenoppvekkelse blant andre folk i både kontinentale Europa, de brittiske øyene og USA (hovedsakelig blant folk av europeisk avstamning, har jeg fått inntrykk av).

 

Mange nordmenn og andre skandinaver pleier å reagere med undring når de hører dette, da man ofte er av den oppfatning at det man kaller "norrøn mytologi" er noe unikt for Norden. Dette er også til en viss grad sant, i og med at de aller beste mytologiske kildene våre ble nedskrevet på Island. Saken er dog at alle de 'germanske' folkene hadde en meget beslektet kultur og religion, og dette kan understrekes ved det faktum at alle germanske språk har utviklet seg fra proto-germansk. Alle før-kristne germanere hadde i bunn og grunn den samme troen, selv om det er sant at det fantes visse regionale forskjeller, siden verden den gang var mye mer sentrert rundt det lokale (stamme)samfunnet.

 

Den nordiske guden Odin ble kalt Wotan av de kontinentale, 'tyske' stammene, og Woden av angelsakserne som innvaderte England en gang på 400-tallet etter Kristus (begge versjonene veldig beslektet med det svenske Oden).

De germanske stammene hadde altså veldig mye til felles, foruten de samme gudene, hadde de ofte lignende 'instanser' som tinget på Island; Familebånd, lojalitet og edssverging var meget viktig i samfunnet; runer ble brukt til magiske formål; kvinner var ofte ansett som seersker og iblant t.o.m. rådgivere (noe som også gjenspeiles i mytologien); dyreofring var utbredt ved de årlige høytidene - menneskeoffer adskillig sjeldnere, men dette var også mer utbredt under krigstid, og da spesielt med krigsfanger og fiender.

 

Den romerske historikeren Tacitus har nedskrevet en del om de kontinentale germanerne og deres gjøren og laden. Jeg har hørt at Tacitus aldri reiste til Germania personlig, så det meste var basert på historier fra andre som hadde vært der, andre som hadde hørt om andre som hadde vært der, rykter etc. Altså bør det tas med en klype salt, men mye av det er nok helt sikkert sant, og noe har man også kunnet bekrefte gjennom arkeologien.

- Link: Tacitus 'Germania' -

 

Her er en annen side, med mange interessante historiske fakta, og også en del informasjon om runene:

- Link: Arild Hauge's Runer -

 

Noen av de større organisasjonene for Germansk hedendom utenfor Skandinavia, er bl.a. amerikanske Asatru Folk Assembly, The Troth, Asatru Alliance, og engelske The Odinic Rite.

 

Her er noen video-intervjuer med Stephen McNallen fra Asatru Folk Assembly:

 

Her snakker han om forskjellen mellom Folkish og Universalist hedninger:

 

http://www.youtube.com/watch?v=DytR9o4LeFI&feature=related

 

http://www.youtube.com/watch?v=HqpbK4BExiI&feature=related

 

Mange flere med ham er å finne HER, hvor han snakker om andre aspekter, inkludert ritale og "offer", forskjellige høytider etc.

 

Ellers vet jeg om mange gode bøker og nettsider. Har det litt travelt nå, men kommer tilbake til dette om noen er interessert.

 

Ha det godt

Endret 1. mars 2011 av Wyrd

[Wyrd]

For de som lurer på hva jeg har tatt brukernavnet mitt fra, så er wyrd (fra angelsaksisk) et gammelt konsept som er veldig viktig i det germanske (og nordiske) verdensbildet.

Her er det en ganske bra artikkel om emnet:

 

What is Wyrd?

[Rata101]

Bakgrunnen for mitt brukernavn:

 

 

"Ratatoskr heitir ikorni,: er renna skal: at aski Yggdrasils;: arnar orð: hann skal ofan bera: ok segia Niðhöggvi niðr."

[Abigor]

Jeg vil gjerne høre med dere kloke på forumet her om en sak som ble til munnhuggeri mellom meg og en bruker som heter Fesker. Hans sak er at Snorres fortellinger i Heimskringla såvel som den yngre Edda er nøyaktige. Det viktigste vi strides om er hvorvidt de norrøne gudene, æser og vaner, originalt var mennesker som ble opphøyet til guder.

 

Jeg mener at dette er noe Snorre har funnet opp. Jeg mener også at mye av det Snorre skrev er unøyaktig. Han var en fantastisk forfatter, ja, men han kunne ikke vite med sikkerhet det han skrev om, som skjedde mange århundrer før hans tid.

 

Jeg ser frem til gode lærerike innlegg enten de støtter det ene eller det andre synet.

Endret 25. juni 2011 av Abigor

[holar]

Hei Abigor.

 

Jeg ser ikke på det som usannsynlig at Snorre har videreført en eldre tradisjon som siden har gått tapt.

Snorre skrev ned de kjente muntlige kildene, men dette var først etter at kristendommen var kommet.

Sannsynligvis så baserer han sine tekster på overleveringer i en periode hvor åsatroen, som vi kaller den, er på vei ut, og det er færre tilhengere å høre historiene fra.

 

Forskere i dag mener at Heimskringla ikke er vitenskaplig dokumentert.

Helt greit, det er ikke mulig å dokumentere vitenskaplig disse gamle historiene.

Vi får ta dem for det de er verd.

 

Som en analogi kan jeg jo nevne at for drøye 100 år siden mente vitenskapsmennene våre at Heimskringla var korrekt, men de hevdet også at Troja var fiktivt. Situasjonen er snudd, kan man si.

[TbøS]

Historie læreren min i fra Påbygg( som er forfatter av en eller annen historie bok) mente når kristendommen kom til norge, fikk de norrøne gudene, æser og vaner til å virke som vanlige mennesker som hadde levd før. En måte å snik-kristne norge uten å lage for mye bråk, da Gud er den eneste allmektige..

[sespela]

Nå har jeg lest gjennom hele denne tråden og lært utrolig mye.

Takk til alle dere som har gitt meg god lesning via poster, sitat og lenker. Håper og vi kan bringe litt liv tilbake i tråden.

 

Slik jeg forstår det er den største gruppen Åsatruere i Norge universalister, derfor lurer jeg på hvordan dere stiller dere til dette: http://odinsvolk.ca/new/ancestry/

[malmanomar]

Men eg ser den dimme draken, han flyg over dalen - jo, den ormen glitrar - han kjem ned frå fjella. Nidhogg ber lik i vengene sine med´ han flyg over denne væne dalen. No lyt eg søkka att.

Siste vers fra Voluspå som beskriver det norrøne Ragnarok, og ligger i fullversjoner her:

http://heimskringla.no/wiki/Volusp%C3%A5

Link til en ganske artig nettside der Åsatru står sentralt:

http://valkyria.smokepit.net/

Og en klassiker i norsk musikkhistorie. Da MayheM, Burzum, Emperor og andre tidlige Black Metal-band rettet tekstene sine inn mot satanisk innhold, seilte Enslaved opp som fanebæreren av av den norrøne arven, med det samme lybildet som Black Metal. Denne blir aldri for gammel:

[sespela]

Etter å ha lest skapelsesmyten en gang til sitter jeg igjen med et spørsmål jeg håper noen kan svare meg på: Hvordan Æsene kom til å bli er godt beskrevet, men hvor Vanene fra? Plutselig er dem bare der og erklærer krig så å si.