Tråden om åsatru og norrøn religion!

[kjeklulf]

Julen stammer jo fra lenge før kristendomen, og grunnen til at vi feirer jul når vi gjør er jo nettopp på grunn av at dette var en høytid for "åsatrua".

 

Det var vel litt upresist. Det har vært tradisjon i alle samfunn på den nordlige halvkule å markere vintersolverv. Derfor feirer vil jul når vi gjør.

[Angloth]

Åsatru er flott! Skal muligens melde meg inn i Forn Sed

[HaterDiskus]

Nå skal det nevnes at Forn Sed er en ganske død organisasjon for tiden. Er ihvertfall det inntrykket jeg har fått.

[Beges]

Litt spirituell musikk for oss åsatruere. Wardruna, av Kvitrafn fra Gorgoroth ++:

 

http://wardruna.com/

 

EDIT: Noen kan kanskje også være interessert i billedkunst. Har en del bilder her, som kanskje kan interessere enkelte, i det minste

Endret 16. desember 2008 av Beges

[Beges]

God solsnu, folkens! Håpe dere har holdt uhellet vekke i dag.

[Skugga]

Heidra Valfar.

[Junien]

For en spennende tråd! Oppdaget den nettopp, positiv overraskelse en ellers vanlig onsdag formiddag :!:

[HaterDiskus]

Velkommen. Håper jo på at du kanskje har litt å bidra med, for denne tråden er litt død for tiden.

[Wartom]

Hehe, la oss opprette en orginasjon som arbeider for å reintrodusere norrønt som hovedspråk :!:

[HaterDiskus]

Tror nok vi hadde møtt en del motstand, men litt artig hadde det jo vært.

[Rata101]

Argumentet mange bruker for nynorsk er jo at det ligger nærmere gammelnorsk, så hvorfor ikke.

[HaterDiskus]

Vi kan jo styrte statskirken når vi først er i gang. Av-kristne landet. Hvis det er noen kverulanter der ute; det er ment som en spøk.

 

EDIT: Tenkte jeg skulle lage en bokliste i førstepost, så hvis dere har noen forslag på hvem som skal med så send en PM eller post i tråden. Navnet på den som anbefalte den vil komme med.

Endret 7. januar 2009 av Mimir

[Mikkel™]

Må si jeg hele livet har tatt avstand fra en kristen tro. Men jeg fulgte med i Kristendomstimene (som det het) og var veldig våken der. Det som intereserte meg mest var mytologi. Jeg begynte ikke å "studere" åsatrua før i 2003 da jeg kom over band som hadde norrønske sangtekster.

 

Nå begynner jeg å helle mer over på åsatrua istede for ateisme.

[Wartom]

Jeg kan ikke si at jeg har noen som helst egentlig tro på åsatru eller noen som helst annen religion, men interessant og morsomt å studere det er det.

[HaterDiskus]

Må si jeg hele livet har tatt avstand fra en kristen tro. Men jeg fulgte med i Kristendomstimene (som det het) og var veldig våken der. Det som intereserte meg mest var mytologi. Jeg begynte ikke å "studere" åsatrua før i 2003 da jeg kom over band som hadde norrønske sangtekster.

 

Nå begynner jeg å helle mer over på åsatrua istede for ateisme.

 

Jeg fulgte også ivrig med når mytologien var oppe. Men vi ble aldri gjort oppmerksom på at dette faktisk var kildene til en hel religion.

 

 

Jeg kan ikke si at jeg har noen som helst egentlig tro på åsatru eller noen som helst annen religion, men interessant og morsomt å studere det er det.

 

Man trenger ikke å tro for at dette skal være fascinerende. Det er jo helt fantastiske historier.

Endret 7. januar 2009 av Mimir

[Abigor]

Ser det er snakk om språk, der synes jeg islandsk er mest aktuelt. Et levende språk idag som har forandret seg minst fra norrønt.

 

Kan slenge med et par bøker jeg selv har lest og synes var gode:

 

Torgrim Titlestad - Kampen om Nordvegen (om politikk under vikingtiden)

Lars Magnar Enoksen - Vikingenes stridskunst (om hva som gjorde skandinavere så gode i kamp)

 

Ellers er romanen Røde Orm av Frans G. Bengtsson ypperlig, til og med som tegneserie av Charlie Christensen (om noen liker tegneserier så er det skaperen av Arne And).

Endret 7. januar 2009 av Abigor

[HaterDiskus]

Kunne godt tenkt meg et par år på Island.

 

Bokanbefalingene dine er lagt til i førstepost forresten.

[freke]

Ser det er snakk om språk, der synes jeg islandsk er mest aktuelt. Et levende språk idag som har forandret seg minst fra norrønt.

Om det er språket som har forandret seg minst vil jeg ikke uttale meg om, men islandsk og færøysk er vel det nærmeste vi kommer "old tounge". Som wikipedia skriver: Færøysk er, sammen med islandsk og noen norske målfører, det eneste nordiske målet, som ennå har de fire germanske kasusene: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv.

[Abigor]

Vil du være vennlig å gi en forklaring på kasusene? Lenge siden jeg har hatt norsk nå. Kom med noen eksempler om du klarer - spennende!

[freke]

Bare å kose seg

 

Nominativ er et grammatisk kasus. Det sentrale bruksområdet til nominativ er å skille subjektet fra objektet i setninga. I språk med små kasussystem (f.eks. bare nominativ og akkusativ) blir nominativ brukt til å markere subjektet og subjektspredikativet, og akkusativ blir brukt til de fleste andre syntaktiske funksjoner.

 

Nominativ i norsk

Norsk har kasusdistinksjon bare for pronomen, der nominativformer er jeg, du, vi, de, i motsetning til akkusativformene meg, deg, oss, dem

 

 

Genitiv er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.

 

Bruk av genitiv i norsk

Vanligvis er genitiv i norsk markert med endelsen «–s». For eksempel Oles bok. S'en på slutten av Oles forteller oss at det er Ole som eier boka, altså et eiendomsforhold. Man kan også uttrykke eiendomsforhold på norsk ved hjelp av preposisjonen til. Eks. Boka til Ole istedenfor "Oles bok". Dersom ordet i genitiv allerede slutter på s,x eller ch, legger vi til en apostrof: Lars' bok, Marx' teori.

 

I de senere år er det særlig i muntlig norsk blitt vanlig å erstatte s-endelsen med pronomet «sin» («Ole sin» for «Oles») – såkalt garpegenitiv. Det er også blitt vanlig med bortfall av genitiv i ordsammensetninger («sinnsyk» for «sinnssyk»).

 

Norsk har også såkalte «gentivsuttrykk» stryrt av preposisjonen til. Disse er i vanlige setninger som: Velkommen til bords, Endre kommer til fots og De er til fjells.

 

Dativ (av lat. dare, «gi») er betegnelsen på en morfologisk kasus. Syntaktisk er dativ ofte kasus for indirekte objekt, eller den kan være styrt av preposisjoner og adjektiver. Dativ kan også forekomme som (oblikt) subjekt.

 

Kasus dativ finnes i flere moderne språk, som f. eks. i de germanske språkene tysk, færøysk og islandsk. Dativ fins også i enkelte norske dialekter og må sees som rester fra gammelnorsk.

 

Rester av dativ i moderne norsk skriftspråk fins i faste uttrykk som i live, av gårde, gå mann av huse og tatt av dage . Folk som jobber i varehus, bruker sannsynligvis også ofte dativsuttrykket på lager.

 

Dativ i norske dialekter

Et eksempel fra hedmarksmålet ved Hamarområdet:

 

For den utenforstående har setningene Guren går på Foss-skula og Guren går på Foss-skulen akkurat samme betydning. For den innforståtte har disse setningene ulik betydning. Den første setningen forteller at Guren er på veg til skolen (fordi her er skula akkusativ av skolen), mens den andre forteller at Guren er elev ved skolen (fordi her er skulen dativ av skolen)

 

Dativ brukes som regel i språk og dialekter som har fire eller mindre kasus, som tysk og hedemarksmålet, for når man er i eller på et område. Det er også visse preposisjoner som styrer bruken (som nevnt i begynnelsen). Det er derfor vi ser at dativsuttrykkene i moderne norsk har en preposisjon foran seg. Med dette i bakhodet kan man så og si omskrive den første setningen fra eksempelet om Guren til Guren går mot/til Foss-skolen, og den andre setningen til Guren går på Foss-skolen.

 

 

Akkusativ er en grammatisk kasus. Det sentrale bruksområdet til akkusativ er å skille objektet fra subjektet i setningen. I språk med små kasussystemer (for eksempel med bare nominativ og akkusativ) blir nominativ brukt til å markere subjektet og subjektspredikativet, og akkusativ blir brukt til de fleste andre syntaktiske funksjoner.

 

Akkusativ i norsk

I norsk har bare pronomener kasusbøying, jeg, du, han, hun, vi, de er nominativformer, mens meg, deg, han/ham, henne, oss, dem er akkusativsformer. Mange språkbrukere har kasusdistinksjon bare i første og andre person.

 

Akkusativ blir brukt som kasus for:

 

det direkte objektet: Jeg ser deg

objektet til preposisjoner: Jeg tenker på deg

 

Edit: Norrønt har; som færøysk, islandsk og norsk, fire kasus: Nominativ, genitiv, dativ og akkusativ. Det har alle de tre grammatiske kjønnene, men bare to tall: entall og flertall.

Endret 7. januar 2009 av freke