Hva er kjærlighet?

[Timeo]

Satt nettop og så på et videoklipp på dagbladet om et ektepar som hadde blitt forelsket under den forrige totale solformørkelsen i Norge i 1954, og som nå var på flytur for å se på den som var i dag (gikk forresten helt glipp av den selv, merket ingenting til den). Og da begynte jeg å tenke på kjærlighet. Mannen i videoen sa at konen var søt og fin den dagen, men i videoen var hun jo bare en gammel dame i en rullestol som knapt fikk med seg at de satt i flyet. "Sant det er helt utrolig Haldis?" - "Hvafforno?" - "Sant det er helt utrolig" - "Jo jo". Så er det kjærlighet de to hadde, eller bare vaner? Og hva er kjærlighet for noe? Er det kjærlighet å holde sammen på tykt og tynt, eller er kjærlighet forelskelsens rus?

[ColdMiner]

Det er vel en grunn til at det er skrevet 900 millioner sanger, bøker og filmer om tema, så dette er ikke enkelt.

 

Kjærlighet er å elske det du ønsker å gi opp.

Kjærlighet er å tro på det umulige.

Kjærlighet er å kjempe for det du tror på.

 

Forelskelse er å spise fruktene fra treet, kjærlighet er å passe på at treet bærer frukt hvert år.

Endret 2. august 2008 av ColdMiner

[HaterDiskus]

Kjærlighet er den betingelsesløse tilknytningen man får til noen personer her i verden.

[pekaman77]

Kjærlighet kan beskrives som en varm hengiven følelse for noe(n). (tatt fra ordboken)

Det brukes i forskjellige kontekster, men jeg regner med at det er snakk om forholdet mellom mann og kvinne i dette tilfellet.

 

Den beste mer dyptgående og logiske forklaring på fenomenet jeg har hørt går denne veien:

 

Kjærlighet (slik som definert over) består av flere faser i hjernen som oppstår i det mann og kvinne møtes og tiltrekkes av hverandre.

 

Forklart nærmere: Det begynner med at vi finner gode sider ved andre mennesker når vi møter dem, bevist og underbevist:

 

Forskjeller på imunsystemet, (kartlegges ved lukter vi sender ut) noe som fremer evolusjonen hvis man får barn (jo mer forskjellige imunsystem jo bedre blir neste versjon eller hva ?), best mulig kropslig symetri, selvtilit og mye annet er sterke kvaliteter som vil trigge flere kjemiske proseser i hjernen.

Disse gir oss lyst til å ta kontakten lengre.

Hvis en mann og kvinne passer godt nok sammen vil de muligens starte et forhold, hvor de etterhvert har sex.

Dette fører til flere nye kjemiske proserer i kroppen som gjør at forholdet styrkes. Noe som normalt varer i lang nok tid til at man burde ha greid å få barn. Etter dette kommer nye faser, men ikke like sterke og effektive. (vi vet jo hvordan folk skilles)

 

Kjærlighet = kjemiske stoffer som stimulerer hjernen til å føle velbehag med deg selv, når stilt overfor en av motsatt kjønn som du "faller" for, sagt på enda en måte.

[Comma Chameleon]

Kunne ikke sagt det bedre selv, -LE-.

[ColdMiner]

Kjærlighet = kjemiske stoffer som stimulerer hjernen til å føle velbehag med deg selv, når stilt overfor en av motsatt kjønn som du "faller" for, sagt på enda en måte.

Hvis du lever livet ditt slik kan du jo bare levere hele kroppen din til donasjon med en gang da du ikke har noe meningsfullt å tilby verden - utover det å spise og drite.

[athorb]

Greit at mange ikke liker å se noe slikt redusert til en vitenskaplig forklaring som kunne vært tatt ut av en naturfagbok, men det er jo faktisk den korrekte beskrivelsen.

Jeg for min del har ingen problemer med å vite at følelser er noe så aromantisk som kjemiske reaksjoner i hjernen, og jeg vil kalle meg selv et følelsesmenneske.

[pekaman77]

Slik jeg fårstår det ColdMiner, mener du at jeg er ubrukelig som menneske. Hvis jeg lever i den tro som jeg beskrev i min tidligere post.

 

Vel, hvordan en person tror at noe fungerer forandrer ikke alltid personens forhold til selve saken. Som i tilfellet med kjærlighet. Den største forandringen fra meg med et tidligere syn om kjærlighet som noe magisk, og den nye teori jeg la fram, er vel at nå har jeg et godt argument for mere sex når dama er kjip. Så hva er det galt med meg ?

 

Jeg tror heller du kan donere bort alt din kropp har å by på, ved untak av din mest sannsynlig feilbyggde hjerne.

 

Nå et spørsmål.

 

Hva slags meningsfulhet er det du egentlig snakker om ?

Meningen med livet = livet. Dermed blir all mening: Mest mulig evolusjon.

[ColdMiner]

Slik jeg fårstår det ColdMiner, mener du at jeg er ubrukelig som menneske. Hvis jeg lever i den tro som jeg beskrev i min tidligere post.

Vet meget godt at du ikke er det, men det er en klinisk sannhet (eat, shit and die).

Poenget er at den kliniske sannheten er uten interesse (i denne sammenheng), det er din personlige mening som betyr noe og som skiller din mening fra andres. Den er unik og har høy kvalitet, og er også av interesse for andre. Den definerer deg som menneske og utvikler deg videre. Om den er "sann" etter vitenskapelig definisjon er sekundært.

 

Den kliniske sannhet - i dette tilfellet - er av ingen interesse - for den gir mer eller mindre samme svar fra alle. Det er min personlige mening, kan godt hende jeg er total idiot fordi jeg mener det - og alle har rett til å mene jeg evt. er det.

 

Hva skal en slik kjemisk sannhet gi meg? Det er av interesse, på samme måte som fordøyelsesprosessen er det, men utover det, hvilken verdi har den?

Endret 3. august 2008 av ColdMiner

[pekaman77]

Slik jeg fårstår det ColdMiner, mener du at jeg er ubrukelig som menneske. Hvis jeg lever i den tro som jeg beskrev i min tidligere post.

Vet meget godt at du ikke er det, men det er en klinisk sannhet (eat, shit and die).

Poenget er at den kliniske sannheten er uten interesse (i denne sammenheng), det er din personlige mening som betyr noe og som skiller din mening fra andres. Den er unik og har høy kvalitet, og er også av interesse for andre. Den definerer deg som menneske og utvikler deg videre. Om den er "sann" etter vitenskapelig definisjon er sekundært.

 

Den kliniske sannhet - i dette tilfellet - er av ingen interesse - for den gir mer eller mindre samme svar fra alle. Det er min personlige mening, kan godt hende jeg er total idiot fordi jeg mener det - og alle har rett til å mene jeg evt. er det.

 

Hva skal en slik kjemisk sannhet gi meg? Det er av interesse, på samme måte som fordøyelsesprosessen er det, men utover det, hvilken verdi har den?

 

Hva slags høy kvalitet ligger i at jeg f.eks. sier kjærlighet er den beste følelse av alle, en total hengivenhet til en annen.. Eller noe i den retning.

Skikkelig personlig.. Men helt uinteresang, synes jeg. Fordi det har ingen betydning utenom komunikasjonen i seg selv og følelsen av at man forstår noe. Det er mine egne definisjoner, jeg prøver bare å utrykke noe jeg ikke kan forklare. Og det gir ikke andre mennesker annet en en slags ide om hva jeg mener. Den iden har ingen sikkerhet bak seg. Hele greia er bare svevende tomprat.

Vitenskapelige forklaringer på kjærlighet er kansje enkle og sjedelige, siden det ikke høres veldig personlig og magisk ut. Men det er faktisk mange som ikke tror på disse forklaringene eller de har ikke fått dem med seg engang. Desuten er det mye å gå i dybden på som kan gi nye kunskaper som f.eks. kan forbedre et forhold og forståelse av ikke bare kjærlighet men menneske generelt.

 

Med egne tanker kan vi forstå omtrent hvordan de andre oppfører seg og kopiere det.

Med vitenskap kan vi forstå hva som ligger bak og finne svar.

 

Jeg konkluderer med at du tar helt feil den kliniske sannhet er viktig. Mens den personlige mening bare beskriver en personlighet.

Det er et diskusjonforum. Kom vi hit for å finne ut mest mulig om alle menneskers personlighet eller får å oppnå mer viten ?

[ColdMiner]

Jeg konkluderer med at du tar helt feil den kliniske sannhet er viktig. Mens den personlige mening bare beskriver en personlighet.

Det er et diskusjonforum. Kom vi hit for å finne ut mest mulig om alle menneskers personlighet eller får å oppnå mer viten ?

Du går på en nettavis for å finne ut hvordan det gikk i fotballkampen Stabæk og Viking.

Fakta kan være at Stabæk vant 1 - 0, Nannestad scoret, det ble spilt 4 minutter på overtid etc. etc. Du kan trekke ut all slags mulige fakta fra denne kampen, om det så er hvor høyt gresset var - og hvilke knotter som ble brukt.

Men får å forstå kampbildet - og hvordan kampen var er du nødt til å trekke inn personlige opplevelser og beskrivelser som totalt sett gir deg det mest riktige bildet av kampen, på en mye bedre måte enn all statistikk, fakta og bilder kan gi deg.

Endret 3. august 2008 av ColdMiner

[Timeo]

Høres jo ut som et fint bilde på kjærlighet:

"Hallo, skal vi stimulere utvekslingen av kjemiske hormoner sammen?"

"Å ja, du er så romantisk, skal vi gifte oss?"

"Ok, men når det ikke er mer kjemiske hormoner å hente, så skiller jeg meg fra deg"

"Helt greit, det er jo det ekte kjærlighet er"

[pekaman77]

Godt sagt ColdMiner fårstår lit mer av hva du mener nå...

Alikevel mener jeg at begge sider skal frem

Problemet med de personlige beskrivelser er at folk bryr seg mer om å si hva de har lyst til en å informere andre om, en hva som er virkelighet.. Dette kan føre til mindre detaljerte og mindre korrekte fremstillinger.

Men det gir jo perspektiv. Så hvorfor ikke. Men jeg betviler at folk får med seg for lite av den slags egentlig.

Jeg mener fortsatt det vitenskapelige er noe å sette seg mer inn i. Spesielt fordi det går litt lenger en kjemikalier.

 

Bellicus du vet ikke så mye om det undrbeviste gjør du vel, det er den delen som skjer uten at du er klar over det. Det trenger ikke å være snakkeemnet dit. Og ekte kjærlighet ... Hva menes, hva er den falske i så fall.

hvorfor ikke komme med en komentar der du sier noe selv om tema. Istedefor å lage dårlig parodi.

[ColdMiner]

Problemet med de personlige beskrivelser er at folk bryr seg mer om å si hva de har lyst til en å informere andre om, en hva som er virkelighet.. Dette kan føre til mindre detaljerte og mindre korrekte fremstillinger.

Men det gir jo perspektiv. Så hvorfor ikke. Men jeg betviler at folk får med seg for lite av den slags egentlig.

Jeg mener fortsatt det vitenskapelige er noe å sette seg mer inn i. Spesielt fordi det går litt lenger en kjemikalier.

Det har du rett i, vitenskapelige undersøkelser og konklusjoner er viktige momenter når man skal prøve å definere oss selv. Vi snakker hele tiden om arv, miljø, gener, kjønn etc. som utgangspunkt for å prøve å forklare hvem vi er, og hvorfor vi gjør som vi gjør.

 

Men det som er flott er jo når vi frigir oss fra alt dette. Når vi velter ut våre personlige meninger og tro på hva livet og kjærligheten er. Da får man poesi og kunst, som er byggestenene i våre liv. Det blir som om du hører en sang som gir en spesiell lykkefølelse for deg, som du kan høre om igjen og om igjen. Eller en film/bok som gir deg stadig nye opplevelser selv om det er de samme ordene og bildene som går igjen og igjen.

 

Lykken og kjærligheten er en stor illusjon som vi må ta godt vare på, ellers "dør" vi som mennesker

[pekaman77]

Problemet med de personlige beskrivelser er at folk bryr seg mer om å si hva de har lyst til en å informere andre om, en hva som er virkelighet.. Dette kan føre til mindre detaljerte og mindre korrekte fremstillinger.

Men det gir jo perspektiv. Så hvorfor ikke. Men jeg betviler at folk får med seg for lite av den slags egentlig.

Jeg mener fortsatt det vitenskapelige er noe å sette seg mer inn i. Spesielt fordi det går litt lenger en kjemikalier.

Det har du rett i, vitenskapelige undersøkelser og konklusjoner er viktige momenter når man skal prøve å definere oss selv. Vi snakker hele tiden om arv, miljø, gener, kjønn etc. som utgangspunkt for å prøve å forklare hvem vi er, og hvorfor vi gjør som vi gjør.

 

Men det som er flott er jo når vi frigir oss fra alt dette. Når vi velter ut våre personlige meninger og tro på hva livet og kjærligheten er. Da får man poesi og kunst, som er byggestenene i våre liv. Det blir som om du hører en sang som gir en spesiell lykkefølelse for deg, som du kan høre om igjen og om igjen. Eller en film/bok som gir deg stadig nye opplevelser selv om det er de samme ordene og bildene som går igjen og igjen.

 

Lykken og kjærligheten er en stor illusjon som vi må ta godt vare på, ellers "dør" vi som mennesker

 

Fantasien er det den du snakker om for jeg er glad i den. Selv om noen drar fantasien lit langt. Foresten kan du definere kunst ? Lykken og kjærlighet er fine illusjoner, vi kan godt ha dem med og uten vitenskap mener jeg dog.

Jeg lurer på hvor lenge verden varer som den er nå da. Hvis vi finner opp KI på vårt nivå innen 25-40år som spådd har vi i teorien muligheten for å lage robothjelpere, lage matrix verdener å leve i og skape robotservere som kan ta vare på hjernen vår. Altså vår bevisthet puttet inn i maskiner slik at vi kan leve evig. Blir ikke så mye sex da men vi kan simulere istede

[ColdMiner]

Foresten kan du definere kunst ?

Burde vel kanskje kunne det da jeg gikk på kunstskole da jeg var yngre, og siden min samboer er kunstner.

 

Men det er vel ikke så enkelt. Ser veldig opp til Marcel Duchamp sine spekuleringer

Karakteristisk for Duchamps kunst er kritikken av kunstverkets tradisjonelt opphøyde status. Han blandet kunst og trivialkultur gjennom sin bruk av readymade-objekter, ofte kombinert med ordspill og en subtil humor. For eksempel tegnet han barter og flippskjegg på en plakat av da Vincis Mona Lisa, og satte teksten «L.H.O.O.Q.» under. Uttalt på fransk blir tittelen elle a chaud au cul, eller «hun har en heit rumpe» på norsk. Han spilte også på ideen om identitet gjennom å opptre som kvinne i noen sammenhenger, under navnet Rrose Sélavy (kan uttales Eros, c'est la vie, eller «eros, det er livet»).

Jeg er av den oppfatting at kunst er å sette oss ut av spill og få oss til å tenke "out of the box" - og konfrontere/reflektere oss med våre egne oppfatninger av livet. Tror også at kunst er vitenskapens og fornuftens/logikkens nødvendige satan - som alltid må være der og stikke kjepper i hjulene.

[Lafs]

Kjærlighet = kjemiske stoffer som stimulerer hjernen til å føle velbehag med deg selv, når stilt overfor en av motsatt kjønn som du "faller" for, sagt på enda en måte.

Hvis du lever livet ditt slik kan du jo bare levere hele kroppen din til donasjon med en gang da du ikke har noe meningsfullt å tilby verden - utover det å spise og drite.

 

Hva har du som er meningsfylt å tilby?

[ColdMiner]

Hva har du som er meningsfylt å tilby?

Kjærlighet

[Trynemjoel]

Så fordi du legger en emosjonell verdi til beskrivelsen av kjærlighet snarere enn en kjemisk så har hva du har å tilby mer meningsfullt? Følelsene en har av kjærlighet endres ikke ved en definisjon, en av definisjonene er bare mer ærlig om hva vi vet hender når vi føler hva vi kaller kjærlighet. Det gjør ikke følelsen mindre ønskelig, mindre verdifull, mindre sann enn hva du føler under din definisjon.

Endret 9. august 2008 av Rexinor

[ColdMiner]

Så fordi du legger en emosjonell verdi til beskrivelsen av kjærlighet snarere enn en kjemisk så har hva du har å tilby mer meningsfullt? Følelsene en har av kjærlighet endres ikke ved en definisjon, en av definisjonene er bare mer ærlig om hva vi vet hender når vi føler hva vi kaller kjærlighet. Det gjør ikke følelsen mindre ønskelig, mindre verdifull, mindre sann enn hva du føler under din definisjon.

Er dere virkelig så tette i pappen? Forsto dere ikke at jeg uttalte meg slik for å få frem et poeng og fremtvinge en mening, i stedet for bare en faktaformulering.

 

Lidenskap for faen