Litt jeg har å si om helse generelt :)

[dronjom]

Jeg tror veldig mange både psykiske og fysiske problemer man har skyldes at man anspenner seg mye når man tenker på problemene man er redd for. Mitt råd er: slapp av, ta det rolig og tenk på noe du kan og vær positiv. Etter at jeg forstod dette har både allergien for grass og angsten for å ikke tåle melk og mel forsvunnet, pluss en haug med småting slik som plattfothet og arr og vondt i ryggen osv, og jeg kan gå hele dagen i strekk uten å bli spesielt fysisk sliten. Jeg jobber tross alt i butikk og bor 5 km fra byn uten bil.

Dersom man ikke tåler melk og mel kan det jo bare være fordi man ikke har spist det nok til at kroppen har lært å bryte det ned på riktig måte ennå.

 

Jeg har også litt å si generelt om medisiner: mye av det er nok laget for å tjene penger, og legene finner opp sykdommer i hytt og gevær. Medisiner er nok mye de samme stoffene som i melk og mel, derfor tenker mange som går på medisiner at de er allergiske osv, fordi de får i seg for mye laktose gjennom medisinene, og når de evt skal slutte på medisiner så får de i seg for lite, og havner kanskje på kjøret igjen e.l. og det hele blir en uendelig sirkel. Unger drikker tross alt melk for å roe seg ned, så hvorfor kan ikke leger gi det samme rådet til pasienter istedet for å ruinere dem på fargerike mikkemus drops? Jeg synes noe burde gjøres.

 

Nå har jeg også lest et sted at sultfølelsen kan gjøre at man mestrer ting bedre og får bedre konsentrasjon, men samtidig blir man jo roligere av å spise. Okay, derfor får mange spiseforstyrrelser så alle som irriterer seg over dem kan ta seg en bolle, men det er likevel bedre å spise. Mange tenker at de er redde for å miste seg selv dersom de spiser, eller at de har en dårlig vane med å spise. Jeg for min del propper i meg mat så ofte jeg kan. Var tidligere i en periode i tenårene hvor jeg ikke trodde jeg burde spise så mye, men da ble jeg bare fastsittende i mine egne tanker og datt litt ut av meg selv, og har lært av det nå. Overvekt er ikke noen sykdom, det er bare at kroppen har lagret energi man senere kan bruke på fysisk aktivitet. Jeg gikk ned 10 kilo på et par uker for ei beite siden, og liker å ligge i overkant av ideal vekt. Jeg liker kjempegodt å være i bevegelse, enda jeg i min barndom var overhekta på dataspill, men siden jeg fikk vilja mi til å nå mine spillende mål så ble jeg tilslutt lei og tilsluttet meg mer det sosiale liv. Jeg synes man bør la barna få lov til å skape det livet de ønsker og nå sine mål. Alle har før eller siden behov for å bli en litt større del av verden.

 

Noen innspill?

eller sier jeg mye galt?

 

daniel

Endret 31. juli 2008 av dronjom

[freerun]

mitt innspill er iallfall at psyke og fysisk helse henger nøye sammen.

[Timeo]

Virker som du er sunn og frisk, både fysisk og mentalt, og derfor har et naivt syn på hva som skal til for å være sunn og frisk.

[Manfred]

Han har et naivt syn på det å være sunn og frisk fordi han er dette selv? Det har ikke slått deg at det er en grunn til at han er sunn og frisk?

 

Det er en ganske viktig link mellom psykisk og fysisk helse.. Tenker man positivt, så går ting bedre

[Timeo]

Jo, kanskje det. I bibelen står det at "Som man tenker i sitt hjerte, slik er man" eller noe lignende. Er jo faktisk, ærlig talt, svært pessimistisk selv. Jeg ser ikke mange lyspunkter i livet og hele verden er rimelig formørket slik jeg ser det, og jeg sliter riktignok med psykiske lidelser og er avhengig av medisiner for å ikke helt tippe over mentalt sett.

[Snublefot]

Jeg tror det fysiske og psykiske henger sammen. De påvirker hverandre på godt og vondt. Men jeg tror også at verden og menneskesinnet er mye mer komplisert enn at en treningstur eller et åpent og positivt syn hjelper mot alle problemer.

[Manfred]

...jeg mener også at medisinering er komplett feil måte å behandle 99% av alle psykiske lidelser på...

[Jangi91]

Jeg vel litt uenig med trådstarter, hvor har du fek.s lært at man får bedre konsentrasjons evne av å være sulten?

 

Og at folk som ikke tåler melk og mel, bare trenger å få nokk i seg slik at de begynner å tåle det? kilder!?

 

og er litt enig med ellicus og synes du har ett litt naivt syn på helse.

[Manfred]

laktose-teorien er helt bak mål, og at sult øker konsentrasjonen er bullshit. Men hovedpoenget med at psykisk og fysisk helse er tett knyttet er det mer i enn de fleste vil tro.

[Snublefot]

...jeg mener også at medisinering er komplett feil måte å behandle 99% av alle psykiske lidelser på...

 

Slik jeg har skjønt det så tar svært få medisiner for å bli frisk, men for å gjøre veien til å bli frisk lettere. Basert på mine egne personlige erfaringer så er bivirkningene for store for at jeg fikk noe ut av det. Men jeg dømmer likevel ikke dem som føler de trenger det for å kunne takle hverdagen.

[freerun]

Hvorfor tror du at medisinering er feil i 99% av tilfellene i psykiske lidelser?

 

tror du virkelig alle som jobber innen psykisk helsevesen er så dumme at de tar feil i 99% av tilfellene? De har nok gjort en del undersøkelser, og det viser seg blant annet at de som er villige til å ta antidepressive har mye større sjanse til å komme seg ut av en depresjon enn de som ikke er villige.

 

Hvor kommer alle påstandene dine ifra?

[Manfred]

Jeg mener det er en litt for "enkel" løsning, bare...

 

Men siden vi alltid har gjort det slik, så er det nok best... Kanskje vi bare skulle gjeninnført årelating også...

[jultomten]

Jeg mener det er en litt for "enkel" løsning, bare...

 

Men siden vi alltid har gjort det slik, så er det nok best... Kanskje vi bare skulle gjeninnført årelating også...

Medisinering er kanske en "enkel" løsning, og sannsynligvis er effekten begrenset. Men for mange er det bedre enn ingen løsning. Det er i mange tilfeller vanskelig eller umulig å finne en løsning som fungerer bra eller optimalt...

[Manfred]

Medisinering vil i de aller fleste tilfeller bare skyve problemene foran, og også i mange tilfeller gjøre det værre.

 

Men så går det også litt på innstilling, og ønske fra det psykiske helsevernet du er i kontakt med om å gjøre en ekstra innsats...

[Snublefot]

Medisinering vil i de aller fleste tilfeller bare skyve problemene foran, og også i mange tilfeller gjøre det værre.

 

Men så går det også litt på innstilling, og ønske fra det psykiske helsevernet du er i kontakt med om å gjøre en ekstra innsats...

 

Mange ulike grunner til å ta medisiner. Om noen tar det for å bare klare seg gjennom dagen, eller om de tar det for å virkelig jobbe med problemene de sliter med er deres personlige valg. Når folk kan utsette "småting" som lekser, og husarbeid i ukesvis kan jeg også skjønne at mennesker som i bunn og grunn er langt nede ikke nødvendigvis har energien eller viljen til å jobbe med noe de sliter alvorlig med samme dagen.

[marlboro!]

Jeg tror veldig mange både psykiske og fysiske problemer man har skyldes at man anspenner seg mye når man tenker på problemene man er redd for. Mitt råd er: slapp av, ta det rolig og tenk på noe du kan og vær positiv. Etter at jeg forstod dette har både allergien for grass og angsten for å ikke tåle melk og mel forsvunnet,

 

Da kan du ikke ha vært mye allergisk?

[Manfred]

Allergi kan egentlig komme og gå litt... Jeg var kraftig allergisk mot pollen i 3 år. Gikk på antihistaminer og sleit fortsatt... Da jeg flyttet til et sted jeg trivdes mye bedre, og livet generelt sett ble litt bedre forsvant også allergien, så du skal ikke avskrive det helt, marlboro!

[dronjom]

Takk for svar, nettet har vært nede her pga været så jeg har ikke kunnet svare før nå

dessuten skriver jeg mest for å starte litt diskusjon, om ikke alt jeg sier stemmer så er poenget iallfall å starte litt nytenking.

 

med allergien: jeg har hatt utrolig mye allergi for grass og burot opp gjennom åra. Hadde en test i ungdomsskole alder hvor hele handa håvna opp når jeg tok noe grasspollen stoffer i en stift mot armen, og har brukt endel allergi medisiner og øyedråper i mange år. I begynnelsen av sommeren i år var øynene mine helt røde osv, men nå i den siste heteperioden merket jeg ingen ting etter jeg begynte å slappe mer av og heller tenke på noe annet enn at jeg var allergisk, og da ble det iallfall ikke værre. har ikke merket noe som helst.

 

Når det gjelder medisiner så har jeg gått en stund på zyprexa som er et stoff som øker sulthets følelsen, men de sier at stoffet er ufarlig, og det tror jeg igrunn på, men problemet er at det forvirrer kost innskuddet mitt og matvanene mine. Jeg trodde jo en periode jeg ikke tålte laktose for jeg ble så ekkel i magen, og da jeg slutta på medisiner ble jeg straks mye bedre og fikk mer lyst på melk og mel. Blir drit forbanna når jeg ikke har lyst på det jeg har lyst på, om dere skjønner

Jeg tror det er slik at melk gjør en mer trøtt og avslappet mens koffein og varme har motsatt effekt. Noen ganger trenger man det ene og andre ganger det andre. Medisiner tror jeg forvirrer dette veldig slik at mange medisinbrukere tror at de ikke tåler melk, når de egentlig gjør det. Tenk på spebarn som får melk for å roe seg når de skriker. Hvorfor skal man da gå rundt og ikke tåle melk når det er det første man får i seg etter at man er født?

 

At psyke og helse henger nøye sammen har jeg forstått helt selv nå, men brukte en tid på det, men det har Mye å si hvor mye man annspenner seg for en sak. Jeg srubba opp Hele ansiktet da jeg stupet i bånn på en badestrand for et par uker siden. Da merket jeg straks at hvis jeg ble stressa så bare fossa blode ut, mens når jeg roet ned så stoppet det, så da var ikke valget så vanskelig heldigvis hadde en kamerat av meg tidligere tipset meg om at man ikke bør pelle på sår når det skal gro, og dermet slapp jeg arr i ansiktet, og såret grodde på 3 dager.

 

Dette med at sult øker følelsen for å klare ting leste jeg i en artikkel i VG som fort forsvant, men jeg er sikker på at det ligger noe i dette, og at det er derfor mange spiser lite. Når man har mye mat i magen så jobber jo kroppen med å bryte ned maten, mens har man lite der kan man fokusere lettere på noe annet, eller noe. Jeg har jo vært veldig variabel med kost holdet mitt selv, men har funnet ut at jeg totalt elsker mat!

 

 

Beklager at jeg skriver litt rotete, men jeg bare vil fortelle hva jeg brenner for akkurat nå, jeg har jo tenkt en del på dette når det har plaget meg.

 

[freerun]

er jo sant at blodet forflytter seg til organer som har med fordøyelsen og gjøre.

[Catkin]

Jeg har intoleranse mot kumelkproteiner. Så heh, tviler sterkt på at det er så mye å få gjort med.