Jeg trenger råd.

[Gjest Guest_Ola_*]

På forhånd unnskyld for eventuell dårlig norsk, jeg sliter med dysleksi.

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, but here goes. Jeg ble ifjor kjent med en jente på allmenfaglig påbyggning. Jeg følte med engang at vi fungerte veldig bra sammen, vi hadde helt samme humor, og kunne snakke sammen i timesvis uten å kjede oss. Men jeg så aldri på hun som noe mer enn en venn.

 

Jeg merka ettervært at hun begynnte og bli mer nærgående( ville klemme osv), men tenkte egentlig aldri at hun var innteressert i noe mer enn et vennskap (akuratt som meg). Så var vi på fest sammen i mars elr no, det var selvfølgelig alkohol med inne i bildet, og det endte opp med at vi rota.

 

Etter den kvelden endra plutselig alt seg, vi prata ikke på ukesvis. Og når vi først prata var det i en sikkelig trykka stemmning. Akuratt i denne perioden når, vi ikke prata, fant jeg ut hvor mye hun faktisk betydde for meg. Hvor mye jeg savnet henne, og at jeg kanskje var forelsket i henne.

 

Så på en fest for et par månder tilbake møttes vi, og det endte opp med at vi snakka om hva som egentlig hadd skjedd mellom oss. Da fikk jeg vite at hun faktisk hadde vært forelsket i meg, og hvordan hun følte at jeg var avvisende osv. Jeg tror det var der og da at jeg forsto at jeg også var forelsket i henne, og fortalte henne det. Men, tingen er. Jeg skal til høsten studere i tromsø, hun skal til stavanger. Så hun var ikke interessert i noe forhold(hun trodde ikke langdistanseforhold kunne fungere). Hun mente vi bare skulle være venner.

 

Sakte men sikkert begynnte jeg å godta det, men i sommer har følelsene mine for henne bare blomstret enda mere.

Når vi først møtes ender det ofte med at jeg overnatter hoss henne, vi snakker på telefon i timesvis, men fra hennes side virker det ikke som hun er noe interessert i noe mer. Akuratt nå er vi liksom "bestevenner"

 

Er dette en tapt sak? Bør jeg bare gi opp å bli sammen med hun? Vi vil med meget stor sannsynlighet være bosatt i samme by i framtiden. Tror noen av dere det er mulig å finne tilbake til værandre senere i livet. Fra min side føles det værtfall som ekte kjærlighet.

 

Det var ekstremt mye vanskligere å skrive dette enn jeg trodde. Jeg har aldri vært flink til å ordlegge meg, men håper dere forstår litt av situasjonen. Det var værtfall godt å bare få lettet hjerte litt.

 

Mvh Ola.

[Mirann]

Kanskje du kan prate med henne en gang til om å prøve et forhold?

[sxs]

Hmm. Dette hørtes ikke lett ut. Du kan jo være "bestevennen" hennes, slik at du er i gamet helt til dere flytter til samme by? Eller du kan gi slipp på henne? Sannsynligheten for at dere glir fra hverandre iløpet av et år er ganske stor, sorry mac.

 

Men snakk med henne, så får du bare rette deg i det som hun sier. Hvem vet, kanskje hun egentlig vil være sammen med deg, men bare er redd for å føle savn å frustrasjon over å ikke få møtt deg?