BK Serie: De små kan også ha store ideer?

[bjornast]

Hadde en lite fotosession med min 3 mnd gamle datter for en uke siden, og når jeg nå igjen ser igjennom bildene, så danner denne serien seg. Synes det ble en ganske morsom serie, hvor det virker som hun har en skikkelig aha-opplevelse.

 

Alle tre bildene er skutt som RAW, håndholdt med min Sigma 70-300mm APO og hovedsaklig etterbehandlet med temperatur og exposure før de er lagret som jpg.

 

Er klar over at fokusen ikke helt sitter 100% over alt, og lyset nok kunne vært bedre. Utsnittet har jeg ikke gjort noe med, det er helt originalt. Jeg synes det funker meget bra, men jeg vil gjerne ha deres meninger på bl.a. det tekniske, utsnitt og hvordan dette fungerer som en serie.

 

Exif: f/5 - 1/125 - ISO 320 - 195mm

Exif: f/5 - 1/60 - ISO 320 - 195 mm

Exif: f/5 - 1/125 - ISO 320 - 195 mm

[presjes]

Fin bildeserie og bilde 2 var spesielt kult syns jeg. På en måte der hun får AHA følelsen også blir hun happy på bilde 3

 

Syns det er godt fanget!

[PMnormal]

Estetisk er det andre bildet klart best. Det fyller ut bildeflaten på en måte som virker bevisst. De to andre fremstår bare som for nære, hvis du skjønner hva jeg mener. Skal du kutte haken må det fremstå som en bevisst kunstnerisk handling. Sett bort fra i det andre fremstår det som en tilfeldighet. Jeg ville faktisk har croppet bort øreflippen på det. Da vil det fremstå som helt bevisst, og jeg ville faktisk henvist de to andre til et liv i arkivet. De ser bare ut som et eksempel på å velge den enkle veien ut av portrettproblematikken ved å gå så tett at andre valg nesten er umulige. Og da blir det helt feil når det ikke treffer 100% med komposisjonen.

 

Men det er vurdert som fotografi som skal vises frem for fremmede. Som familiebilde er alltid menneskelige uttrykket mye viktigere enn det tekniske uttrykket. Men for meg trekker det tekniske såpass ned at de to andre bildene ikke er interessant som fotografier, kun som et bilde av en nydelig unge.