Telyset Skrevet 21. august 2008 Forfatter Del Skrevet 21. august 2008 Oppdatering, har vert å snakket med advokat idag, ifølge hun kan min onkel gjøre akkurat hva han vil siden han ikke er umyndiggjort, han kunne gi bort huset om han ønsket det. Hun mener at aldershjemmet ikke kan fraskrive seg allt ansvar for han og at de etter en situasjon ifjor burde ha hatt min onkel til sammtale med lege for å se på hans situasjon. Jeg har tatt 1 time til med advokaten foreløbig, hun skal ta kontakt med aldershjemet, statens karverk og undersøke noen ting. Når det gjalt båten så sa han at saken er slik at båten er min, MEN dersom kjøperen faktisk eier naustet slik som han påstår han gjør så kan jeg ikke på lovlig vis hente båten dersom han nekter meg det. Jeg synes saken virker ganske håpløs for øyebikket, allt avhenger egentlig av hva min onkel sier til å bli vurdert av lege (slik som jeg forsto det så kan ingen tvinge han til å bli vurdert) og hva resultatet av en slik vurdering blir, eller det eventuelle ansvaret til aldershjemmet, vi har ingenting å gå på kjøper med foreløbig selv om dette åpenbart er en svindel sier hun. Lenke til kommentar
Gaidaros Skrevet 22. august 2008 Del Skrevet 22. august 2008 Oppdatering, har vert å snakket med advokat idag, ifølge hun kan min onkel gjøre akkurat hva han vil siden han ikke er umyndiggjort, han kunne gi bort huset om han ønsket det. Nei, han kan ikke gi bort huset dersom han sitter i uskifte. Og han kan heller ikke gi bort, eller selge huset hvis han er bundet av et gjensidig testament som omhandler huset. Hva sa advokaten om disse sidene av saken? Lenke til kommentar
Telyset Skrevet 22. august 2008 Forfatter Del Skrevet 22. august 2008 Ifølge advokaten var testamentet alldri tinglyst, og han er ikke bundet av det siden det ikke foreligger en arvepakt, allt han trengte å gjøre var å rive det istykker, min onkel sa at kjøper var inne i huset, fant frem testamentet og ødela det, kjøper på sin side har påstått at han alldi viste noe om noe testamente, men det er 2 vitner på at kjøper var den som var der og fant det frem. Når det gjelder uskifte så har min onkel som sagt ingen slekt, og heller ikke testamente nå som hindrer han i å skifte boet. Advokaten jeg var med sa ganske klart ifra at huset var veldig vannskelig å gjøre noe som helst med, kjøperen kommer med stor sansynlighet til å sitte igjen med det uansett, hun hadde sett mange lignende saker før der eldre blir lurt til å først selge allt de eier, også gi bort alle pengene/ta opp lån til de som har kjøpt, min onkel er i en situasjon der han kan overtales til hva som helst og han aner ikke verdien av penger, om noen kommer til han og sier at han har lovt dem 80000 til maling så betaler han gladlig det. Advokaten stillte spørsmål ved den advokaten som hadde stått for testamentskrivingen og mente at han hadde optrådd svert uproffesjonelt når jeg tok kontakt med han, hun mener også at aldershjemmet har et ansvar siden de har fått inn besjeder ved 2 anledninger om absurde ting min onkel har foretatt seg tidligere, hun mener at det var hjemmet sitt ansvar å få han undersøkt av lege uavhenging av hvliken avdeling han bor på. Det advokaten anbefalte meg å fokusere på var å prøve å få min onkel til å innse at han trenger en verge som kan hindre at han blir tappet for penger/satt i gjeld, om dette ikke allerede har sjedd, å få han til å innse at han trenger hjelp kan bli svert vannskelig da dette vil gå på "eren" hans, han har alldi likt å ta feil. Ifølge advokaten ivertfall er arven min fullstendig tapt for meg, og dette med båten var svert forvirrende og irriterende for meg, siden jeg ikke kan hente båten uten å bryte loven, jeg vet at kjøper kommer til å nekte meg adgang, han ble svert defansiv når jeg spurte han om han viste at noen andre hadde papirer og var eier av båten han vistnok hadde kjøpt og om han viste at huset var testamentert. Jeg lurer mer og mer på hva kjøperen gjør på, han skal tydligvis flytte inn imorgen, han flytter fra østlandet til vestlandet til et hus som egentlig er et dødsbo uten å rydde det først :S Men det kan jo hende at han bare har sagt at han skal flytte til noen, alle som har snakket med han har fått motstridende historier og svert lite av det han har sagt har vist seg å vere sannheten i ettertid. En litt rotete post skrevet i frustrasjon, om noe er svert uryddig eller feil skrevet gi en besjed på pm. Lenke til kommentar
Gaidaros Skrevet 23. august 2008 Del Skrevet 23. august 2008 (endret) Ja, det er litt av en situasjon du er kommet opp i. Det føles vel nærmest som å stampe i sirup. Jeg er for tiden omtrent i samme situasjon som deg. Du nevnte innledningsvis at din onkels advokat hadde innrømmet at kopi av testamentet var "sendt inn". Det tyder på at det finnes en kopi som ikke er i hendene på noen av de involverte partene. Selv om originaltestamentet er blitt ødelagt så vil en kopi gjøre nytten, først og fremst for å få fastslått hva slags testament vi snakker om og dernest å avgjøre om dets innhold hindrer din onkel i å handle slik han har gjort. Jeg svelger ikke ukritisk påstanden om at han (lovlig) bare kan rive testamentet i stykker. Poenget er jo å få fastslått testators vilje, selv om originaltestamentet er ødelagt. Og testator er i dette tilfellet din tante. Arveloven sier: § 69. Kan eit testament ikkje finnast når testator er død, skal det likevel gjelde når innhaldet kan klårleggjast, med mindre ein må gå ut frå at testamentet er kalla tilbake eller at det har vore ugyldig. Jeg mener at du ikke må slippe testamentsporet så lett. Hvis du finner testamentet, så vil det gi deg adskillig bedre kort på hånden enn forsøket på å umyndiggjøre din onkel. Du sier jo selv at advokaten har dårlig erfaring med disposisjoner som er gjennomført av senile personer. Enda vanskeligere er det å omgjøre slike disposisjoner hvis den senile blir diagnostisert i ettertid. Så derfor har kanskje advokaten rett i at dere bør forsøke å begrense de fremtidige skadene for din onkel. Jeg vedlegger en link til en haug med lagmannsrettdommer som blant annet tar for seg omgjørelse og ugyldighet av avtaler. De tar for seg press, svik, utnyttelse, skrivefeil, forvanskning og andre forhold. Du vil finne beslektede saker som den du er involvert i under kategorien, svik, og du vil se at resultatet kan slå begge veier i tilsynelatende sammenliknbare saker. http://www.jur.uib.no/Ansatte/jprjg/Materi..._avtalerett.htm Det er for eks. ingen automatikk i at disposisjonene reverseres selv om vedkommende i ettertid blir diagnostisert som senil. Jfr: LG-2004-08378-§§31, 33 og 36 Gulating lagmannsrett. Kjennelse. ”Lagmannsretten stadfestet kjennelse om å fremme tvangssalg av fast eiendom. Skyldneren var begjært umyndiggjort, men kravet var ikke tatt til følge av vergemålsretten eller lagmannsretten. Lagmannsrettens dom er påanket til Høyesterett, men anken er ikke avgjort. I spørsmålet om tvangssalget kunne gjennomføres, la lagmannsretten avgjørende vekt på at en evt. avgjørelse om umyndiggjørelse ikke har tilbakevirkende kraft og heller ikke reglene i avtaleloven gav grunnlag for å sette gjeldsavtalen til side.” Blant mye annet dukker også disse dommene opp: LG-2001-01745-§§31, 33 og 36 Gulating lagmannsrett. ”En 82 år gammel, barnløs og senil dement enke hadde bedt sin bank overføre til sammen kr 1,6 millioner som gaver til to familiemedlemmer, men etter å ha kontaktet overformynderiet og fått opplyst at det skulle oppnevnes hjelpeverge for kvinnen, nektet banken å utføre transaksjonen. Hjelpevergen som ble oppnevnt, godkjente ikke gaven og de to familiemedlemmene reiste sak og krevet forgjeves dom for at banken skulle overføre pengene. Både herredsrett og lagmannsrett la til grunn at gaveløftet var ugyldig grunnet alvorlig mental svekkelse som hadde vært motiverende for løftet. Gavene ville ellers være i strid med et gjensidig testamente.” LG-1993-00624-§§31, 33 og 36 Gulating lagmannsrett. En person var psykisk utviklingshemmet. Lagmannsretten kom til at overdragelse av eiendom og noen fullmakter måtte kjennes ugyldig og føres tilbake fordi vedkommende ikke forsto rekkevidden av disposisjonen og de andre kjente til dette. LH-1993-00140-§§31 og 36 Hålogaland lagmannsrett. ”En 78 år gammel enke solgte huset sitt til naboene for en symbolsk pris. Etter avtalen skulle hun bo i huset vederlagsfritt mot å dekke egne utgifter, og naboene skulle pusse opp huset samt gi henne tilsyn og pleie. Hun var på avtaletidspunktet begynnende aldersdement. To dommere underkjente avtalen etter avtaleloven §36. Dissens.” RG-1981-56-§§31 og 33 Hålogaland lagmannsrett. Et eldre ektepar solgte sin eiendom til betydelig underpris. Lagmannsretten kom til at kjøper hadde utøvd utilbørlig påvirkning at det ville stride mot redelighet og god tro å gjøre avtalen gjeldende Lykke til Endret 23. august 2008 av Gaidaros Lenke til kommentar
frevild Skrevet 25. august 2008 Del Skrevet 25. august 2008 Ja, for en røre. Nå har en sak alltids to sider (om ikke flere), men basert på det du skriver, virker det som om kjøperen er en regulær kjeltring. Jeg for min del finner det merkelig at testamentet må være tinglyst. Hvorvidt er tinglysning en betingelse for et testaments gyldighet? Så til det advokaten sier om arvepakt. Etter § 56 kan man binde seg til ikke å endre/tilbakekalle testament ved såkalt arvepakt. Det betyr imidlertid IKKE at man ellers står fritt til å gjøre så. Så vidt jeg skjønner, krever nemlig § 56 at tilbakekallelse skjer i testaments form. Det skulle bl.a. si at tilbakekallelsen må være skriftlig og bevitnet. Og uansett kan man vel ikke tilbakekalle ANDRES testamenter? Dersom det var din *tante* som skrev testamentet, evt. sammen med din onkel, er adgangen til tilbakekallelse antagelig veldig snever. Man kan jo ikke uten videre gå tilbake på andres rettslige disposisjoner. Men dersom det var din tante som skrev testamentet, må det som tidligere nevnt redegjøres for om hun virkelig eide huset (helt eller delvis). For øvrig: Jeg er ikke sikker på om din onkel hadde rett til å selge huset dersom det var testamentert til deg av din tante. Da antar jeg at det i realiteten var ditt hus han solgte. I så fall må man vel anvende reglene om godtroerverv, og her tror jeg du vil ha en god sak overfor kjøperen. Til slutt: Din onkel vil antagelig komme langt med å påstå at avtalen er ugyldig, eventuelt at den pga. hans åpenbare åndelige svekkelser overhodet ikke kan anses inngått. Jeg viser her til tidligere nevnte regler fra avtaleloven samt til Gaidaros´ utlegning om rettspraksis. Et problem vil imidlertid lett være om DU kan påberope deg dette overfor kjøperen. Jeg vil tippe at det er din onkel som må gjøre så. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå