Salg av testamentert hus

[Telyset]

Da min tante levde skrev hun og min onkel et testamente på huset deres, jeg fikk vite at jeg skulle arve dette.

For noen år siden døde min tante, og nå fikk jeg netopp vite at min onkel har solt det aktuele huset med innbo til sitt søskenbarn.

 

Spørsmålet mitt er om han har lov til å gjøre dette?

 

Slik som jeg forstår det har han også solgt nauset sammen med huset, og her må det vere noe galt, jeg har nemlig en kontrakt på at jeg har KJØPT naustet og båten, så jeg kan umulig sjønne at han kan selge dette sammens med huset i ettertid.

[frevild]

Først: Ble det skrevet et ordentlig testament med vitner og det hele? Hvis ikke, kan du uansett ikke ha noe arverettslig krav under henvisning til dette "testamentet."

 

Dersom det ble opprettet et ordentlig testament: Når den ene ektefellen dør, kan den andre etter omstendighetene kreve å få sitte i såkalt uskiftet bo. Det betyr kort sagt at arvegodset etter avdøde ikke fordeles blant arvingene, men istedet forblir i den gjenlevendes besittelse inntil denne dør. Gjenlevende kan dog ikke råde helt fritt over arvegodset, men han kan som hovedregel selge det. Jeg antar at din onkel sitter i uskifte etter din tante.

 

Det som er det sentrale for ditt vedkommende er om eiendommen testamentert bort til deg overhodet gikk inn i uskifteboet, slik at din onkel kunne råde over det som nevnt. Dette er regulert i § 11, som slår fast at uskifteretten kun går så langt "det høver med testamentet." Jeg antar at dette betyr at borttestamentert arv ikke blir del av uskifteboet (med mindre den tilgodesette aksepterer det).

 

Det er imidlertid ikke dermed sagt at han ikke kunne selge eiendommen. Dette beror nemlig på hvem som var eier av den. Dersom den fullt ut var hans, kan din tantes testamente betraktes som en nullitet: Man kan jo ikke testamentere bort eiendeler man ikke eier. Din onkel vil her stå fritt til å se bort fra din tantes testamentet.

 

Og selv om han selv har skrevet et tilsvarende testamentet om eiendommen, er han ikke bundet til det - men dette er visst litt komplisert: Loven aksepterer ikke at et testament bortfaller simpelthen fordi testator har handlet slik at det ikke kan oppfylles (typisk ved å selge eller gi bort det borttestamenterte). Et tilbakekall må gjøres i testaments form, jf. § 57. Samtidig kan man neppe kreve at et salg som gjør det umulig å realisere testamentet, reverseres; og man kan som regel ikke kreve penger istedet, jf. § 66. Mao. vil jeg anta at du neppe har noe krav hvis eiendommen fullt ut tilhørte din onkel.

 

Dersom eiendommen helt eller delvis var din tantes, blir saken en annen. Da har en å gjøre med en situasjon hvor din onkel råder over din nå avdøde tantes eie, og slik setter seg over hennes vilje om å la eiendommen tilfalle deg. Dette har han ikke rett til. Derimot ville du ha rett til å kreve testamentet oppfylt så snart din tante døde.

 

Hvordan det blir når to ektefeller eier en eiendom i fellesskap (sameie) og denne eiendommen er gjenstand for en testamentarisk disposisjon, er kanhende et vanskelig spørsmål. Jeg vil imidlertid anta at du har rett til den delen av eiendommen som tilhørte din tante, men ikke den delen som tilhørte din onkel. Dette forutsetter selvsagt at de begge var deleiere.

 

I så fall vil du og din onkel være sameiere, og din onkel vil kun ha rett til å selge sin andel av eiendommen. Hvorvidt du kan kreve din andel i kroner og øre betalt av ham som erstatning eller andelen tilbakeført av den han solgte hele eiendommen til, vet jeg ikke (her kan reglene om godtroerverv komme inn i bildet). Et krav vil jeg imidlertid anta at du har (så fremt det ikke er foreldet).

 

Når det gjelder naustet og båten, er saken på sett og vis den samme: Dersom dette virkelig er overdratt til deg gjennom en kjøpsavtale, kan ikke din onkel selge det til andre. Han kan jo ikke selge dine eiendeler. Men også her kan det bli vanskelig å si noe om hvem av din onkel og kjøperen du kan rette krav mot.

 

Til slutt: Arverett er komplisert og vrient, og loven inneholder en stor mengde småregler. Det kan derfor være en tanke å kontakte en advokat med god arverettslig kyndighet.

Endret 30. juli 2008 av frevild

[Telyset]

Det ble skrevet et ordentlig testamente, med advokat og vitne.

Han sitter i uskiftet bo, og jeg er ganske sikker på at allt av eiendomer og hus står i hans navn, men jeg er ikke helt sikker, hvordan finner jeg ut dette?

 

Slik som jeg forstår det betyr da testamentet som ble skrevet mens min tante levde ingenting? Han kan fritt endre dette og selge det han vil og testamentere det han vil uten noen andres samtykke eller å måtte gi beskjed.

 

Dette slo meg alldri som noe problem før i dag, jeg ble sjokkert over å få høre fra min mor som hadde snakket med de som hadde kjøpt huset (huset er nabohuset til min mors hus), har hatt god kontakt med denne onkelen, hjulpet han masse før, etter og ikke minst når hun døde. Var å besøkte han sist uke og pratet med han, hadde alldri fallt meg inn at han kom til å gjøre noe slikt, ivertfall ikke uten å si noe som helst.

[Telyset]

En liten bump og uppdate, har enda ikke fått snakket med han, men jeg skal kjøre inn en tur neste uke.

En liten missforståelse, fant frem igjen kontrakten, og det er båten jeg har kjøpt og ikke naustet, men i alle tilfeller eier vel jeg den når jeg har kontrakt, selv om den står i et naust han har solgt nå ?

 

Lurer fremdeles på hvordan jeg finner ut om hus og eiendom står i kun hans navn eller i både hans og min tantes.

 

Jeg lurer også på om det har noen betydning om han har solgt huset uten å endre testamentet først, vil dette ugjyldigjøre salget, eller er det bare for han å endre testamentet i ettertid?

 

Står han fritt til å endre et testamente de begge skrev i felleskap etter hennes død?

Og har det noen betydning at han har solgt dette til noen i slekt med han, har hørt at det har sansynlig vis blitt solgt SVERT billig, blir ikke dette en form for forskudd på arv eller noe da?

 

Vil takke frevild for et utfyllende og hjelpsomt svar

 

 

 

Edit:( la til spørsmål)

Endret 1. august 2008 av Telyset

[klilleng]

og det er båten jeg har kjøpt og ikke naustet, men i alle tilfeller eier vel jeg den når jeg har kontrakt, selv om den står i et naust han har solgt nå ?

Selvsagt kan han ikke selge din båt.

 

 

Lurer fremdeles på hvordan jeg finner ut om hus og eiendom står i kun hans navn eller i både hans og min tantes.

Mulig du kan ringe kartverket, det er de som driver med tinglysning. Uansett så vil jo dette huset nå være en del av uskifteboet (med mindre det ble skiftet da din tante døde?). Eventuelt kan det jo være hans særeie, men da er det jo snodig at han ville testamentere det til deg.

 

Jeg lurer også på om det har noen betydning om han har solgt huset uten å endre testamentet først, vil dette ugjyldigjøre salget, eller er det bare for han å endre testamentet i ettertid?

Står han fritt til å endre et testamente de begge skrev i felleskap etter hennes død?

Nei, han kan ikke endre din tantes del av testamentet. Sin egen "del" kan han endre. Tror jeg..

 

Og har det noen betydning at han har solgt dette til noen i slekt med han, har hørt at det har sansynlig vis blitt solgt SVERT billig, blir ikke dette en form for forskudd på arv eller noe da?

Gavesalg kalles det, og er forbudt etter arveloven §19.

Ved alvorlige tilfeller kan arvingene kreve boet skiftet (hvis det er et uskiftebo, altså), etter §24.

 

Du bør altså finne ut om han sitter i uskiftet bo.

 

Alt tyder foreløpig på at han har gjort noe som er både ulovlig og ikke minst utrolig dårlig gjort mot deg, som er testamentsarving.

[Telyset]

Takk for svar killeng, båten er min i alle tilfeller, den har jeg papir på og loven virker klar på dette ommrådet.

 

Litt av problemet her er at han havnet i uskiftet bo når min tante døde, og jeg er ganske sikker på at allt av eiendommer og hus står i hans navn, rett og slett fordi det var slik før i tiden, det var kun mannen som sto oppført som eier.

Han har også nesten ingen gjennlevende slekt, de hadde ingen barn sammen, og slik jeg forstår loven så står han fritt til å endre testamentet etter min tantes død dersom det ikke står spesefikt i testamentet at det ikke kan endres etter ektefelles død eller noe slikt.

 

Dette med gavesalg blir vel også noe komplisert på grunn av dette med arvinger og siden han har solgt det til min tantes søskenbarn.

 

Og jeg aner ikke om jeg har rett på noen arv i det hele tatt fra onkel, jeg har ikke noe serlig lyst å gå å kreve noe fra han heller, har hatt et godt forhold til han nå og såvidt jeg vet, så har ikke jeg gjort noe galt som skulle gjøre meg arveløs, ivertfall ikke uten å få beskjed, fikk vite dette igjenom tredjeperson etter at salget var gjennomført, frem til det trodde jeg at jeg skulle arve huset

.

Det virker så enormt merkelig han, en mann som nermer seg 90 og har en alvorlig sykdom går igjenom allt det arbeidet det må vere å endre et testamente og selge et hus til min tantes søskenbarn, som også er over 80år, jeg begynner å lure på hvem som faktisk har ordnet dette salget, for jeg blir mer og mer sikker på at han ikke har vert alene om å finne på dette.

[klilleng]

Litt av problemet her er at han havnet i uskiftet bo når min tante døde, og jeg er ganske sikker på at allt av eiendommer og hus står i hans navn, rett og slett fordi det var slik før i tiden, det var kun mannen som sto oppført som eier.

Så vidt meg bekjent er det helt uvesentlig hvem sitt havnet huset "står i". Det er en del av uskifteboet nå. Dvs, var, hvis det nå faktisk er solgt.. Noe annet er det hvis det er snakk om særeie, men det er vel ikke tilfellet her?

 

Han har også nesten ingen gjennlevende slekt, de hadde ingen barn sammen, og slik jeg forstår loven så står han fritt til å endre testamentet etter min tantes død dersom det ikke står spesefikt i testamentet at det ikke kan endres etter ektefelles død eller noe slikt.

Hvor står det hen? Jeg finner ikke umiddelbart noe i arveloven som støtter den oppfatningen.

 

Dette med gavesalg blir vel også noe komplisert på grunn av dette med arvinger og siden han har solgt det til min tantes søskenbarn.

Nja, kanskje..

 

Og jeg aner ikke om jeg har rett på noen arv i det hele tatt fra onkel, jeg har ikke noe serlig lyst å gå å kreve noe fra han heller, har hatt et godt forhold til han nå og såvidt jeg vet, så har ikke jeg gjort noe galt som skulle gjøre meg arveløs, ivertfall ikke uten å få beskjed, fikk vite dette igjenom tredjeperson etter at salget var gjennomført, frem til det trodde jeg at jeg skulle arve huset

Om du har rett på arv fra din onkel, kommer an på om det finnes noen arvinger som er "nærmere". F.eks. om de har barn/barnebarn, eller gjenlevende foreldre eller søsken.

 

Det virker så enormt merkelig han, en mann som nermer seg 90 og har en alvorlig sykdom går igjenom allt det arbeidet det må vere å endre et testamente og selge et hus til min tantes søskenbarn, som også er over 80år, jeg begynner å lure på hvem som faktisk har ordnet dette salget, for jeg blir mer og mer sikker på at han ikke har vert alene om å finne på dette.

Det vil isåfall ikke være første gang noe slikt skjer...

Hvis det er snakk om større verdier, vil jeg anbefale å ta kontakt med en advokat spesialisert på arverett ASAP.

[frevild]

Vedrørende båten:

 

Dersom det er så at det er inngått en bindende, gyldig avtale om overdragelse av båten til deg, er det to muligheter som begge gir deg krav:

 

Dersom kontrakten allerede var oppfylt, var båten din da din onkel solgte den. Det hadde han ikke rett til. Det er imidlertid ikke dermed sagt at du kan kreve båten utlevert av tredjemann. Slik det følger av lov om godtroerverv § 1, vinner tredjemann rett til løsøregods selv om den som overdrog det ikke hadde rett til å gjøre så. Dette er bl.a. betinget av god tro og dessuten overlevering.

 

Det betyr at du ikke kan gå på søskenbarnet ditt og kreve båten dersom han 1) var i god tro mht. din onkels rett til å selge båten til ham, og 2) han har fått overlevert båten. Derimot vil du kunne kreve erstatning av din onkel.

 

Dersom kontrakten IKKE var oppfylt da din onkel solgte båten videre til ditt søskenbarn, antar jeg at saken stiller seg annerledes fordi det da fremdeles var din onkel - og ikke du - som eide båten. Her vil lov om godtroerverv antagelig ikke gjelde, selv om jeg ikke kan si det sikkert. I så fall vil du ikke kunne noe krav mot ditt søskenbarn. Det betyr imidlertid ikke at du må avfinne deg med at båten er blitt solgt. Poenget blir imidlertid at du har å gjøre med et *kontraktsbrudd* fra din onkels side. Her vil du måtte kreve erstatning av ham pga. det.

 

Altså: Dersom du eide båten, kan du ha krav mot søskenbarnet ditt. Hvis båten derimot var i din onkels eie, må du antagelig nøye deg med å avkreve ham erstatning.

 

Så til testamentet.

 

Som sagt tidligere, og som klileng påpeker, vil din tantes testamentet ha sin egen rettskraft uavhengig av hva din onkel måtte mene. Han har på ingen måte noen rett til å endre det. Imidlertid er det ikke gitt at eiendommen helt eller delvis var din tantes. Hvis dette ikke er tilfelle, vil hennes testamente ikke kunne oppfylles. Det man derfor må gjøre, er å bringe på det rene hvem som eide hva.

 

Som du er inne på, vil registrering i grunnboken (eller såkalt GAB?) være relevant her. Slik registrering kan gi en pekepinn om eierforholdene. Imidlertid er det ikke slik at man uten videre eier fullt ut det som er registrert i ens navn. Å vurdere eierforhold er en mer kompleks affære enn som så.

 

For å forenkle det noe kan man si at eiendommen helt eller delvis tilhørte din tante dersom hun gjennom årene bidrog til eiendommens erverv ved husarbeid og barnestell, og/eller dersom hun bidrog ved økonomiske bidrag. Dersom eiendommen var din onkels - og var nedbetalt - idet ekteskapet ble inngått, vil man derimot lettere slutte at den er fullt ut i hans eie.

 

Til slutt kan jeg gjenta mitt råd om å søke advokatbistand.

[Telyset]

En liten missforståelse her, kjøperen er min avdøde tantes søskenbarn, ikke mitt søskenbarn.

Og jeg er ganske så sikker på at han viste at jeg sto som arving på huset ( dette var ganske godt kjent, liten bygd osv), men her blir det vel bare ord mot ord i alle tilfeller, han kan bare nekte for å ha vist noe.

Begynner å se at dette blir allt for komplisert for meg å takle alene, men det virker som om huset er tapt for alltid, siden salget allerede er gjennomført, er vel umulig å få salget annulert?

 

Huset er det som er mest bittert for meg, det har ingen enorm pengeverdi akkurat på grunn av beliggenhet og tilstand ( det trenger en komplett oppussing før det går ann å bo der), men en stor affeksjonsverdi siden jeg tilbrakte svert mye tid der når jeg vokste opp, og siden er nabohuset til min mor.

 

Skal ta kontakt med advokaten som var der når testamentet ble skrevet etter at jeg har snakket med min onkel, regner med dette kansje blir lettest, siden han allerede har en liten insikt i saken.

 

Takk Klilleng og frevild for at dere forklarer ting til en som alldri har vert borti noe slikt før

[klilleng]

En liten missforståelse her, kjøperen er min avdøde tantes søskenbarn, ikke mitt søskenbarn.

Og jeg er ganske så sikker på at han viste at jeg sto som arving på huset ( dette var ganske godt kjent, liten bygd osv), men her blir det vel bare ord mot ord i alle tilfeller, han kan bare nekte for å ha vist noe.

Begynner å se at dette blir allt for komplisert for meg å takle alene, men det virker som om huset er tapt for alltid, siden salget allerede er gjennomført, er vel umulig å få salget annulert?

Hvis de har skrevet felles testamente, så vet han jo dette.

Uansett kan han ikke disponere slik i et uskiftebo.

Det er ett års frist for omstøtelse.

 

Arveloven:

§ 19. Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.

 

Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

 

Blir kravet om omstøyting gjort gjeldande medan buet er under offentleg skifte, kan det avgjerast av tingretten i samsvar med lov om skifte § 11 andre ledd. Kravet må være sendt inn til tingretten innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

 

Det som framanfor er fastsett om gåver, gjeld og for sal eller anna som inneheld ei gåve.

 

Edit: Dette som står om at gavemottaker må skjønne at ektemaken ikke har rett til å gi gaven, mener jeg er oppfylt. Fordi; det er tale om personer som presumtivt står din onkel ganske nær, og nesten må være klar over at han sitter i uskiftet bo.

 

Huset er det som er mest bittert for meg, det har ingen enorm pengeverdi akkurat på grunn av beliggenhet og tilstand ( det trenger en komplett oppussing før det går ann å bo der), men en stor affeksjonsverdi siden jeg tilbrakte svert mye tid der når jeg vokste opp, og siden er nabohuset til min mor.

Skal ta kontakt med advokaten som var der når testamentet ble skrevet etter at jeg har snakket med min onkel, regner med dette kansje blir lettest, siden han allerede har en liten insikt i saken.

Ja, det høres ikke dumt ut. Men ikke vent for lenge!

Endret 2. august 2008 av klilleng

[frevild]

En liten missforståelse her, kjøperen er min avdøde tantes søskenbarn, ikke mitt søskenbarn.

Og jeg er ganske så sikker på at han viste at jeg sto som arving på huset ( dette var ganske godt kjent, liten bygd osv), men her blir det vel bare ord mot ord i alle tilfeller, han kan bare nekte for å ha vist noe.

Begynner å se at dette blir allt for komplisert for meg å takle alene, men det virker som om huset er tapt for alltid, siden salget allerede er gjennomført, er vel umulig å få salget annulert?

 

Huset er det som er mest bittert for meg, det har ingen enorm pengeverdi akkurat på grunn av beliggenhet og tilstand ( det trenger en komplett oppussing før det går ann å bo der), men en stor affeksjonsverdi siden jeg tilbrakte svert mye tid der når jeg vokste opp, og siden er nabohuset til min mor.

 

Skal ta kontakt med advokaten som var der når testamentet ble skrevet etter at jeg har snakket med min onkel, regner med dette kansje blir lettest, siden han allerede har en liten insikt i saken.

 

Takk Klilleng og frevild for at dere forklarer ting til en som alldri har vert borti noe slikt før

 

Som nevnt: Dersom A selger en ting til B, men selger den videre til C før B får den i hende, kan B etter omstendighetene kreve tingen utlevert av C. Det vil si at du vil kunne ha krav mot din tantes søskenbarn, som din onkel har overdratt båten til. Og det kan tenkes å bli tilsvarende for eiendommens vedkommende: Dersom det viser seg at din onkel ikke eide eiendommen fullt ut, men at den helt eller delvis tilhørte din tante (og følgelig deg idet hun døde), kan du etter omstendighetene fremsette krav mot dette søskenbarnet. Alternativet i begge tilfelle - altså både hva gjelder båten og eiendommen - er så vidt kan skjønnes å kreve erstatning av din onkel. Jeg skjønner at det ikke er den mest hyggelige løsningen.

 

Når det gjelder arveloven § 19, som klileng er inne på, er jeg ikke helt sikker. Uskifteretten er en rett som gjøres gjeldende overfor avdøde ektefelles arvinger etter loven, jf. § 9. Dette er viktig i to henseender:

 

For det første betyr det at du, dersom du ikke er arveberettiget etter lovens regler (altså dersom du ikke ville ha mottatt noen arv hvis en holder testamentet utenfor), ikke er blant dem som kan kreve omstøtelse.

 

For det annet betyr det at din onkel aldri har hatt noen rett til å sitte i uskifte med eiendom som etter testamentet skal tilfalle deg. (Dette har jeg vært inne på i mitt første innlegg.) Eiendommen var aldri i uskifteboet, iallfall ikke rettmessig, og §§ 18 og 19 gjelder da formodentlig ikke.

 

Derfor vil jeg anta at også problemet med eiendommen vil måtte løses ut fra godtroervervlovens regler. Og som nevnt: Du vil kunne kreve din rettmessige del av eiendommen - evt. hele, dersom hele eiendommen var din tantes - fra søskenbarnet hvis han 1) ikke var i aktsom god tro eller 2) ikke ennå har overtatt eiendommen.

 

Til det første, om god tro: Det er aldeles ikke slik at det blir ord mot ord og at du av den grunn må oppgi din rett. Dersom det var godt kjent i den lille bygda at du var innsatt som testamentsarving, kan det være sannsynlig at søskenbarnet også kjente til dette. I så fall er han på tynn is.

 

Du får høre med din onkel, evt. med en advokat, og evt. også si noe om hvordan saken går videre. Lykke til!

[Gaidaros]

Hei.

Kompliment til Frevild og Klilleng for ypperlig redegjørelse.

 

Ikke for å spekulere i faktum, men jeg vil gjerne spørre om trådstarter er helt sikker på at onkelen hans virkelig sitter i uskifte. Eller om han kanskje heller sitter som arving etter sin ektefelle ifølge et gjensidig testament. Et gjensidig testament med klausul om at lengstlevende rår over formuen også ved (eget) testament gir mye bedre vern og handlefrihet for gjenlevende enn hva uskifteordningen gir. (forutsatt at det ikke er arvinger som kan kreve pliktdelsarv).

 

Det er dessuten flere ting som er uklare her. Jeg har forstått at det ikke er livsarvinger (barn) etter din onkel og tante. Da vil det være ok å få stadfestet om trådstarter befinner seg i arverekka som blir berørt av uskifteordningen, se 1.ledd 2. punktum:

Arvelovens § 6.

Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

Og § 9 1. ledd sier jo det samme:

§ 9. Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven.

Det er disse nærmeste arvingene som uskifteordningen gjelder. Hvis du er i denne arverekka så kan du protestere for gavesalget av eiendommen, som jo er i strid med uskifteordningen, slik flere har nevnt.

 

Deretter ville det være greit å få rede på hva slags testament vi snakker om her. Var dette et testament som tilgodeså deg ut fra din tantes midler, eller var det et gjensidig testament fra både din tante og onkel og som skulle tilgodese deg etter lengstlevendes død. Testamentets ordlyd er første bud i tolkningen av arvelaters ønske.

 

Hvis vi nå antar at din onkel virkelig sitter i uskifte, så skulle eventuelt testament (uansett hva slags) ha vært forelagt skifteretten for vurdering om det var en hindring for å utstede uskifteattest da din tante døde. Du kan kontakte skifteretten for å få fastslått om et slikt testament ble forelagt, og du kan kreve kopi av det. Hvis det ikke er blitt fremlagt et slikt testament så kan det skyldes at det enten ikke finnes noe testament, eller testamentet er blitt tilbakekalt mens din tante var i live, eller din onkel ikke har fremvist testamentet til skifteretten. Ditt problem er da ikke om din onkel har gått utover uskifterettighetene sine. For gitt at det ikke finnes noe testament, så er han i sin fulle rett til å handle som han gjør, i alle fall ovenfor deg (gitt at du ikke er i ovennevnte arverekke). Ditt problem er først og fremst å få fastslå at det virkelig finnes et testament. Ifølge din redegjørelse finnes det både en advokat og vitner til at det ble skrevet et testament til din gunst. Finn dem! Det er jo nettopp derfor det skal være vitner til stede ved opprettelse av et testament. Hvis de bekrefter at det finnes et testament så kan du få skifteretten til å kreve kopi av dette, eventuelt at vitneerklæringer om innholdet fremlegges dem. Deretter kan du og skifteretten vurdere om dette testamentet er til hinder for at din onkel kan selge eiendommen.

 

Jeg mener at reglene om godtroerverv vil ikke tre i kraft før det er fastslått at det virkelig finnes eller har eksistert et gyldig testament. Rykter om at det finnes et testament er ikke nok.

 

G.

edit: en liten presisering.

Endret 3. august 2008 av Gaidaros

[Telyset]

Jeg er en av de nermeste gjennlevende slektningene ja, han har ingen nermere slekt en nevøer og nieser igjen.

 

Dette med skifte og uskifte blir jeg mer usikker på, jeg har som sagt alldri vert borti slike saker før men jeg håper en telefon til advokat kan oppklare mye her.

 

Jeg vet ikke noe om hvilken type testament det er, men jeg vet hvilken advokat som har ordnet det og jeg skal ringe til han før jeg drar inn og snakker med min onkel, testamentet er også mer en et rykte vil jeg påstå, det var jeg som ringte og bestillte advokaten for de, men jeg var ikke tilstede under skrivingen, og jeg har heller alldri sett testamentet i ettertid, men ble fortalt at jeg skulle arve hus og eiendom uten innbo og løsøre.

 

Jeg er også ganske sikker på at testamentet eksisterer og er gyldig, det jeg fikk høre var at advokaten hadde vert inne hos dem med sin kone som vitne og skrevet testamentet, og at han tok med seg testamentet til sorenskriver, testamentet ville alldri blitt tilbaketrekt mens min tante levde, hun hadde alldri godtatt det, hun ble rasende nok når huset ble skrevet uten innbo.

 

Å få tak i vitnet blir nok relativt let siden jeg heldigvis vet navnet på advokaten, og vitnet var hans kone, jeg skal prøve å få tak i han så fort som mulig for å prøve å få noe greie på ting her, det er så mye i denne saken jeg ikke vet enda.

 

 

Gaidaros:Deretter kan du og skifteretten vurdere om dette testamentet er til hinder for at din onkel kan selge eiendommen.

Problemet er at ifølge kjøperen er eiendomen allerede solgt, og det er dette som forvirrer meg mest, det burde da vere umulig å selge en eiendom med en slik heftelse på?

 

Jeg tror jeg må lese alle disse svarene og relevante lover en gang til ivertfall, ser at det er viktig med detaljer i slikt.

 

Vil igjen takke for alle svar.

Endret 3. august 2008 av Telyset

[Telyset]

Nå har jeg netopp snakket med advokaten som satte opp testamentet, han sa at det eneste min onkel trengte å gjøre når det ikke eksisterte en arvepakt for å oppheve testamentet var å rive istykker den delen han hadde.

 

Utover dette virket det ikke som han var interesert i å snakke med meg, han avviste meg totalt når jeg begynte å spørre om han viste noe om denne saken og ville ikke snakke med meg.

 

Bør jeg ta kontakt med en annen advokat, eller har han rett i at min onkel kan gjøre akkurat som han vil?

[klilleng]

Nå har jeg netopp snakket med advokaten som satte opp testamentet, han sa at det eneste min onkel trengte å gjøre når det ikke eksisterte en arvepakt for å oppheve testamentet var å rive istykker den delen han hadde.

Utover dette virket det ikke som han var interesert i å snakke med meg, han avviste meg totalt når jeg begynte å spørre om han viste noe om denne saken og ville ikke snakke med meg.

Bør jeg ta kontakt med en annen advokat, eller har han rett i at min onkel kan gjøre akkurat som han vil?

Dette høres merkelig ut.

Som det påpekes av skarpingene ovenfor, så er det jo litt uvisst akkurat hvordan eierforholdet på huset er.

Er det uskifte? Var det et gjensidig testamente? Står du i det hele tatt i dette testamentet? Du har jo bare hørt det, aldri sett testamentet?

 

Så vidt jeg vet, så kan din onkel ikke kan gjøre noe med _din tantes_ testamentariske disposisjoner.

Spørsmålet er jo bare hvordan disse faktisk var.

 

Ja, du burde kontakte en annen advokat. Dere må nesten finne ut hva som faktisk stod i testamentet, tror jeg.

[Telyset]

Jeg har egentlig ikke fått svar på noe enda, ser ut som jeg må ta kontakt med noen andre siden han overhode ikke var interesert i å svare på noen spørsmål, eller å snakke med meg i det hele tatt, han sa det ikke rett ut, men det var ganske tydelig på han.

 

Jeg fikk spurt han om testamentet eksisterte, og det gjorde det, min onkel hadde orginalen og en kopi var blitt sendt inn, etter dette spurte jeg om han kjente noe til denne saken, og da kunne han plutselig ikke snakke med meg mer.

 

Det er da ganske uproffesjonelt å vere så avvisende når noen ringer og spørr noen spørsmål?

Dersom det ikke passet kunne han sagt at jeg skulle ringe senere, det virker på meg som om han vet om denne saken ut ifra måten han reagerte på når jeg spurte om det.

 

Edit: En annen ting han sa når jeg spurte om jeg kunne se testamentet var at jeg ikke hadde noen rett til å vite hva som sto i testamentet, eller noen som helst rett til å få se testamentet.

Endret 4. august 2008 av Telyset

[Gaidaros]

La oss nå se på loven en gang til.

Arvelovens § 6.

Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

Etter loven så er du ikke i rekka av arvinger som kan kreve uskifteordningen opprettholdt. Hvis din mor eller far derimot er bror eller søster til din avdøde tante, så kan de protestere på gavesalget i henhold til uskiftereglene. Det er de som er forbigått i denne prosessen. Du har kun krav i henhold til det antatte testamentet. Det som først og fremst er viktig, er å få fastslått hva slags testament som er blitt oppsatt. Hvis det for eks. er et gjensidig testament mellom din tante og onkel som binder begge, så kan det være beskyttet mot endringer av arvepakt. I den forbindelse er det §56 som binder partene.

 

§ 56. Testator kan med arvepakt binde seg til ikkje å gjere, endre eller tilbakekalle testament.

 

Om korleis arvepakt skal gjerast, gjeld reglane i §§ 48-52. Vil nokon som er umyndig gjere arvepakt, krevst dessutan samtykke frå overformynderiet i den mon arvepakta gjeld midlar som den umyndige ikkje rår over sjølv.

 

Eller det kan være et gjensidig testament som binder partene etter § 57. Kjekt å legge merke til at gjenlevende slettes ikke kan endre eller overse testamentet etter at testator (førstavdøde, altså din tante) er død.

 

§ 57. Om tilbakekalling og endring av testament gjeld reglane i kapittel VIII. Regelen om stadfesting i § 48 gjeld likevel ikkje når nokon som er under 18 år vil tilbakekalle eit testament.

 

Når ein testamentarisk disposisjon kan kallast tilbake utan stadfesting, fell disposisjonen dessutan bort når dokumentet er øydelagt eller overstroke så det er truleg at disposisjonen ikkje skal gjelde. Vidare fell ein testamentarisk disposisjon bort når det på grunn av tilhøve som seinare er komne til, er tvillaust at han ikkje skal gjelde.

 

I tillegg til reglane i første og andre ledd gjeld for gjensidig testament at tilbakekalling eller endring berre er gyldig når den andre testator har fått kunnskap om det før arvelataren døydde, med mindre det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle den andre testator.

Dermed er det ikke sagt at gjenlevende ikke kan gjøre endringer, men kun ovenfor sine egne arvinger ikke avdødes arvinger. I den forbindelse er det Arvelovens § 58 som kan være av interesse for deg.

§ 58. Har attlevande ektemake tatt over arven etter eit gjensidig testament som fastset noko om fordelinga av arven når båe er døde, kan attlevande ektemake tilbakekalle eller endre det som er fastsett om at arven eller ein del av den skal gå til arvingane til attlevande ektemake etter loven. Men attlevande ektemake kan ikkje tilbakekalle eller endre det som er fastsett om arverett til andre arvingar.

Attlevande ektemake kan likevel tilbakekalle eller endre alt som er fastsett om arv til nokon som er innsett til arving etter særskilt ønske frå den attlevande ektemake, eller som ein må gå ut frå er innsett etter slikt ønske.

 

I kalrtekst vil det si at et gjensidig testament verken kan endres eller overses til ugunst for førsteavdødes arvinger.

 

I denne prosessen er du å regne som en legatar. Du er legatar hvis du, gjennom en konkret angivelse, er tilgodesett med et bestemt beløp og/eller en eller flere objekter, det være seg gjenstander, verdipapirer, konti eller andre ting. Som legatar har du som hovedregel ingen innflytelse over bobehandlingen. Det fine er at du, i motsetning til en arving, heller ikke har noe ansvar for gjelden i boet eller for at de andre legatarene får sitt.

Arvingene i boet plikter å gjøre opp med legatarene umidelbart etter at de har fått rådigheten over boet. Hvis det oppstår forsinkelser kan det bli aktuelt for deg å kreve å bli holdt skadesløs. Dette er altså hovedregelene, som vil tre i kraft når din onkel dør. Forutsatt at testamentet kan fremvises eller dets innhold bekreftes. Og det er jo det som er ditt problem, nemlig å få fastslått hva testamentet sier. Du er jo allerede kommet et stykke på vei i og med at advokaten har bekreftet at testamentet eksisterer og at det finnes en kopi i andre hender enn hos advokaten eller din onkel. Det er jo også antatt at det er et gjensidig testament som binder din onkel fra å endre til ugunst for din tantes arvinger. Den letteste veien hadde nok vært om de personene som din onkel sitter i uskifte med (din far eller nor, jfr. ovenfor) hadde reagert ovenfor din onkel ved å kontakte og protestere til skifteretten over gavesalget. I den prosessen kunne du ha fremmet ditt eget krav i boet ifølge det angivelige testamentet. Hvis det ikke finnes noen som binder din onkel i henhold til uskiftet, så må du først og fremst kontakte en advokat for at han kan ta de nødvendige skritt for å få kopi av testamentet (som jo eksisterer) fremlagt. Advokaten til din onkel har ingen forpliktelser ovenfor deg som privatperson. Det er jo din onkel (og tante) som er hans klienter og han skal for det første ivareta deres interesser og samtidig forholde seg proffesjonelt ovenfor utenforstående. Det vil si at han slettes ikke kan buse ut med taushetsbelagte opplysninger. Men en rettslig kjennelse vil tvinge ham til å fremlegge kopien. Jeg tror at det ville vært veldig lurt å kontaktet skifteretten med dine spørsmål? Det kan godt være at de fikk kopi av testamentet da din onkel søkte om uskifte, og da blir jo spørsmålet løst. Salget reverseres og du får eiendommen utlagt til deg eller får den båndlagt så den ikke kan selges igjen (tror jeg). Så lenge du er en lagatar er du ikke tvunget til å motta kompensasjon i form av penger. Du skal ha eiendommen. Men uansett, det kan lite nytte å diskutere tingene her på forumet. Våre uttalelser gir ingen tyngde. Kontakt en advokat og kontakt skifteretten. De kan handle med autoritet på dine vegne.

G

[M`kululu]

Kontakt statens kartverk for å finne ut hvem som i grunnboka er tinglyst som eier(e). Som påpekt over trenger ikke dette å stemme med virkeligheten, men det er en start. Ikke bruk GAB da det ikke er knyttet rettsvern til opplysningene der.

[Telyset]

Update: Har vert inne å snakket med min onkel, og samtalen min med han bekreftet misstanken min om at han ikke helt vet sit eget beste lenger, han har solgt huset, 2mål tomt, naust og båt, med allt innbo for 200.000kr, han stillte seg heilt uforstående til at dette var latterlig lavt og påsto han skulle bruke pengene til å pusse opp huset sitt, når jeg påpekte at han hadde solgt dette huset sa han bare "åja...".

 

Og testamentet påsto han ikke var blitt tinglyst, men han hadde heller ikke ødelagt det, men orginalen av testamentet ligger i huset han har solgt.

 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre nå, han som har kjøpt huset er svert velstående og har penger til å drive sak, det har egentlig ikke jeg, og jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre, skal jeg ta advokat mot min onkel?, mot kjøperen?

 

Jeg skal ha meg en allvorsprat med alldershjemmet han bor på også, de skal jo ha full kontroll over pengene til de som bor på avdelingen, de har full oversikt over kontoer og kontanter ivertfall, og de skal også følge med om noen får symptomer på demens/alzheimer osv. Og jeg lurer på hvordan salget har foregått, at ingen av de involverte partene reagerte på et slikt salg fra en gammel mann til den summen.

 

Min onkel påstår at han ikke husker om han solgte nauset og båten, kjøper påstår han har kjøpt det, men nauset går ikke ann å selge, naustet er et sammeie mellom min mor, min tante og min onkel, alle 3 naustene er 1 bygning med skillevegger i på 1 tomt salg uten de andre eierene sitt sammtykke er umulig. Båten har jeg som tidligere nevnt en gyldig kvitering på.

 

Er helt klart at jeg må ta kontakt med advokat, men jeg lurer litt på hvordan ting stiller seg når min onkel har mistet deler av vettet sitt, er det ingen lover mot å lure folk som har demens/alzheimer eller noe slikt?

[frevild]

Dette ser visst ut til å være en stygg sak. Fremdeles vil jeg anbefale deg å kontakte advokat, med mindre du egenhendig klarer å overtale kjøperen om å gå fra avtalen frivillig. Jeg vil anta at det er flere i familien/slekten som er interessert i at din gamle onkel ikke utnyttes og bedras (hvilket dog ikke nødvendigvis er tilfelle), slik at dere kan spleise på regningen. Jeg kan ikke se at du har noe å vinne ved å avvente. Men foreløpig får du vel nøye deg med dette forumet.

 

Først: ER det overhode inngått avtale? Kan kjøperen bevise at avtalen er inngått? Antagelig vil han det hvis han har kontraktsdokument og/eller har betalt pengene. Men hvis ikke, har han lite å fare med.

 

Dernest, dersom avtalen er inngått: Er den gyldig? Dette spørsmålet melder seg siden din onkel kanskje ikke er i tipp topp stand rent mentalt.

 

Hovedregelen er riktignok at en inngått avtale skal holdes slik den er inngått. Men det finnes visse unntak fra dette, idet en avtale som i og for seg er inngått, likevel kan underkjennes fordi den erklæres ugyldig. De fleste ugyldighetsreglene er lovfestet.

 

Én slik regel finner vi i avtaleloven (avtl.) § 31:

 

§ 31. Har nogen utnyttet en andens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham, til at opnaa eller betinge fordele, som der ikke skal ydes vederlag for, eller som staar i aapenbart misforhold til vederlaget, blir den anden part ikke bundet ved sin viljeserklæring.

 

Altså: Dersom din onkel har såkalt "forstandssvakhet," som er blitt "utnyttet," og denne utnyttelsen ledet frem til en handel med "aapenbart misforhold" mellom ytelsene, er avtalen ugyldig.

 

Hvorvidt disse vilkårene er oppfylte, kan jeg ikke si. Jeg vil imidlertid være tilbøyelig til å anta at så er tilfelle dersom din onkel vitterlig er mentalt svekket og kjøperen skjønte/burde skjønne dette, dersom eiendommen var verdt langt mer, og dersom man ikke har holdepunkter for at din onkel f.eks. var i det gavmilde hjørnet.

 

Et annet, lignende grunnlag for ugyldighet er i § 33:

 

§ 33. Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende.

 

Du synes kanskje § 31 var komplisert, men denne er nok verre i så måte. Jeg kan imidlertid forenkle det slik: Dersom kjøperen skjønte/burde skjønne at prisen var for lav og/eller at din onkel var mentalt svekket, er avtalen ugyldig dersom det pga. dette ville stride mot "redelighet og god tro" å kreve den oppfylt.

 

For øvrig: Så vidt jeg husker, er avtaler inngått av personer med demens eller lignende mentale svekkelser ugyldige uten videre dersom visse vilkår er oppfylt. Hva disse vilkårene består i, husker jeg dog ikke.