Idéen om én gud

[Abigor]

Hver eneste debatt om "gud" her på forument handler om en eneste enkelt gud. Er det ikke på tide å åpne opp for å spørre seg selv:

 

-Finnes det flere guder?

-Er gudene allvitende?

-Har gudene perfekt moral?

-Definisjonene av gudene?

-Ting du ikke forstår/liker med gudene

 

Alle går med idéen om at det bare finnes en gud, eller når man skal diskutere religion så tar man utgangspunkt i at det bare er en gud. Dermed stiller man utrolig mange religioner i skyggen av envher debatt. Er dette meningen? Er det kun interessant å diskutere monoteistiske religioner?

 

Slik jeg har forstått det så kommer den merkelige idéen om en gud fra midtøsten og har spredt seg derifra. Ingen andre folk i andre land delte oppfattningen. Stort sett over hele verden ser vi spor av religioner som forteller om et flertall av guder. Jeg synes det er på tide at flere forstår det, og ikke lever i den tro at religion kun handler om én gud.

Endret 30. juli 2008 av Abigor

[fargoth]

Interessante spørsmål vi kan stille oss dersom vi tar forbehold om at det finnes flere guder er hvilken form for interaksjon, om noen form i det hele tatt, de deler? Sett at de er allvitende, hvilken funksjon ville interaksjon dem i mellom tjene? Hvis det finnes mer enn en gud, hva skiller dem så fra hverandre? Hvis de alle er allvitende, hvilken betydning har da deres ulikheter? Og hvis deres ulikheter ikke er av betydning, hvorfor er de da ikke en og samme gud? Og hvorfor må guden(e) separeres ut som egne entiteter i utgangspunktet? Hvorfor skal de defineres, hvorfor skal man resonere seg frem til hvorvidt deres handlinger utføres med opphav i "perfekt moral"?

 

Og hva med "-Ting du ikke forstår/liker med gudene."? Spør du meg blir dette som å mentalt sett bygge seg et sett med forutsetninger, for så å sparkle å bygge på i håp om en gang å oppnå en ferdig mental konstruksjon som tåler sin egen vekt. Jeg kan ikke se at målet, om det en gang er oppnåelig, er verdt all tanketiden som kreves for å prøve å nå det. Nei riv heller ned alt sammen å invester energien på å legge ned solide premisser som ikke krever at man ikke må begynne å klistre stadig flere forutsetninger på det tankemessige missfosteret etterhvert som man prøver å få det til å gå opp. Hvis målet er å tømme sandkassen for sand, hjelper det ikke uansett hvor mye eller lenge man flytter sanden rundt, ei heller hjelper det om man tilfører mer sand.

[RWS]

Slik jeg har forstått det så kommer den merkelige idéen om en gud fra midtøsten og har spredt seg derifra. Ingen andre folk i andre land delte oppfattningen. Stort sett over hele verden ser vi spor av religioner som forteller om et flertall av guder. Jeg synes det er på tide at flere forstår det, og ikke lever i den tro at religion kun handler om én gud.

 

Hvor kommer ideen med guder fra? Hadde mennesker guder før vi begynte med hule malerier/kunst? Noen tror sogar at fordi mennesker har hatt en tro på gud/guder i så lang tid MÅ gud/guder være sant... men faktum er jo at vi bare har sklidd fra den ene guden til den andre, tredje og fjerde til dagens guder og det eneste som skiller en som tror fra en som ikke tror er at han som tror stoppet en gud før..

 

Etter hva jeg har forstått har ofte veldig primitive samfunn flere guder mens de litt mer avanserte har en, eller tre. (Mens de enda mer avanserte ikke har noen guder i det hele tatt ) Correct me if i'm wrong...

 

 

Har inntrykk av at det er mange unge i dag som søker seg et eller annet spirituelt å tro på, å søke seg til liksom. De forkaster kristendommen og andre dogmatiske religioner fordi de er fryktelig utdattert, eller rett og slett fordi det er kjedelige religioner med lite nytt og spennende, og velger seg nye mer spennende som ikke nødvendigvis inneholder guder, men sjele vandring foreksempel... (Hvordan de kan få seg til å tro at jorden har et lager av sjeler er jeg ikke riktig sikker på, for det må de jo gjøre da vi hele tiden blir flere her på jorden og de fleste har jeg'et, eller sjel.... ) Dette er litt interesant, for det viser at mange faktisk har et behov for å tro på noe utenfor en selv, noe større eller mektigere. Jeg har aldri savnet hverken gud eller noe annet spirituelt i mitt "sjeleliv" og kommer nok heller ikke til å søke etter det, men jeg registrerer at mange gjør det.

 

Hadde en diskusjon med en ung "kristen" mann her om dagen jeg syntes var lærerik, for han trodde på gud, jesus og den hellige ånd, men påsto hard nakket at bibelen var tull, at den var skrevet av mennesker og at den inneholdt en masse feil og mangler. Han trodde på evolusjon, på big bang og en masse annet innen for vitenskap, så en kan vel nesten si at han på en måte er en moderne kreasjonist bortsett fra at han ikke forsøkte å dra noen av de lamme argumentene kreasjonister påstår ved å forsøke å sy gud inn i evolusjones teorien men satte likesågodt gud OVER alt sammen. Gud satte igang BB og satt nå bare og dømte de som døde og så etter sine "sims", om jeg får si det sånn....Jeg hadde vanskelig for å forstå HVORFOR han på død og liv måtte blande gud inn i ligningen, da vi på ingen måte har funnet noe som indikerer at det finnes noen gud, men skjønnte det da jeg spurte han om det og fikk svaret: Fordi gud er sant! Javel sa jeg, hvordan vet du det. Fordi han hadde sett gud og snakket med ham var svaret.. jeg tenkte , stakkars faan, men har i ettertid tenkt at skal kristendommen overleve er dette muligens veien å gå. Forkaste bibelen, som bare mer og mer klarer den jobben selv, og bare sette gud over alt vi finner vitenskapelig? Enkelt og greit liksom, og så tar det en god stund for vitenskapen kan blande seg inn og bevise at de ikke har rett? Alt du trenger er indoktrinering av dine foreldre, sunn nok fornuft til at du på egen hånd finner ut at bibelen er et utdattert falsum, noe som ikke skulle være vanskelig som nevnt, for så å sette guden din over alt det vi har funnet og finner ut vitenskapeg. Kan ikke gjøres enklere! En ny kristendom er født Men at gud var sannhet fordi han hadde sett gud var også den eneste kommentaren han hadde når alt var pelt av underveis i diskusjonen .... han innrømmet, om enn ufrivillig, at alt i den kristne tro var et falsum bortsett fra at han hadde sett og pratet med gud og visste at i guds himmel ventet med bløte senger, god underholdning, deilige damer (Jeg spurte om sex var greit og han svarte da at det var det, med flere damer om gangen til og med!) og på spørsmålet om kjedsomhet svarte han at det var jevnelig hjerne formatering for at tiden, som jo er jævla lang, skulle bli så lykkelig som mulig. Alt som trengtes var er bare at vi dør... Alle vil til himmelen men ingen vil dø og DET gjaldt for den unge mannen også.. Bevis trengte han ikke (Har vi hørt DEN før?) for han har sett gud.... Egentlig en merkelig type....

 

Men han kan være inne på hvor kristendommen er på vei dere

[ColdMiner]

Man kan også se på Gud o.l. som et nødvendig onde.

Det å tro på noe overnaturlig kan ha en positiv effekt - så lenge det ikke tar overhånd.

Det blir som om en fotballspiller er helt nødt til å ta den venstre skoen på først,

eller ikke barbere seg før en spesiell kamp - for at det skal gå bra.

Slike ting kan gi en person ekstra trygghet og kanskje til og med glede på et eller annet nivå.

 

Det at vi tror på noe høyere enn oss selv kan gjøre oss i stand til å utføre ting som vi ellers kanskje ikke ville klart. Tro kan flytte fjell.

Kanskje mennesker har behov for det overnaturlige/spirituelle rett og slett for å gi sitt eget liv/handlinger en større mening, og at det i de fleste tilfeller ikke er negativt.

Jeg tror også at mange mennesker innerst inne vet at det ikke fins noe overnaturlig og at de ikke behøver å utføre visse ritualer, men at ritualene har en praktisk og mental funksjon som gir et menneske balanse.

 

Kanskje vi alle trenger en Gud e.l. bare for å tilfredsstille det irrasjonelle og emosjonelle i oss?

Endret 30. juli 2008 av ColdMiner

[RWS]

Man kan også se på Gud o.l. som et nødvendig onde.

Det å tro på noe overnaturlig kan ha en positiv effekt - så lenge det ikke tar overhånd.

Det blir som om en fotballspiller er helt nødt til å ta den venstre skoen på først,

eller ikke barbere seg før en spesiell kamp - for at det skal gå bra.

Slike ting kan gi en person ekstra trygghet og kanskje til og med glede på et eller annet nivå.

 

Det at vi tror på noe høyere enn oss selv kan gjøre oss i stand til å utføre ting som vi ellers kanskje ikke ville klart. Tro kan flytte fjell.

Kanskje mennesker har behov for det overnaturlige/spirituelle rett og slett for å gi sitt eget liv/handlinger en større mening, og at det i de fleste tilfeller ikke er negativt.

Jeg tror også at mange mennesker innerst inne vet at det ikke fins noe overnaturlig og at de ikke behøver å utføre visse ritualer, men at ritualene har en praktisk og mental funksjon som gir et menneske balanse.

 

Kanskje vi alle trenger en Gud e.l. bare for å tilfredsstille det irrasjonelle og emosjonelle i oss?

 

Jeg også ser at dette kan ha en positiv effekt, men den effekten har vært forsvinnende liten i kritendommen før helt oppe i våre dager fordi det i det store og hele ble styrt hva hvermansen skulle tro på av prester og andre geistelige. I dag kan vi faktisk bestemme litt selv hva vi vil tro på, selv i religion.....

 

Disse ritualene er mest utbredt blandt barn, men dette gir seg etterhvert når du blir eldre og finner ut at det er hipp som happ om du gjør dette eller ikke.... Bare prøv å få en sekser med terning med og uten et rituale for god lykke, som å slenge salt over venstre skulder eller noe slikt. Tror ikke du øker antall seksere nevne verdig over en gang på ca 36 forsøk for det.... Men roer det deg ned såhversågod

 

Positive tanker derimot har jeg tro på. Ikke fordi det er noe overnaturig eller noe slikt med å tenke positive tanker, men det smitter på de rundt deg. Omtrent som en god gjesp smitter de rundt deg til også å gjespe...

[Spartan]

Troen på en gud er udemokratisk.

[Strappado]

Hver eneste debatt om "gud" her på forument handler om en eneste enkelt gud.

 

Det er et veldig betimelig spørsmål.

 

Du skal legge merke til at selv agnostikere, som setter sin ære på vitenskaplig tvil, snakker om Gud. De er aldri særlig i tvil om Odins eksistens eller Midgardsormens eksistens - men Guds eksistens, den er de i tvil om, for ellers er man bastant! Hvis de blir spurt, svarer de korrekt nok, men du vil aldri høre forbehold der man ramser opp muligheten for at 500-1000 mulige guder kan eksistere. "Gud" holder i massevis.