Definisjonen av Gud?

[Sempercogitare]

Har lest litt om René Descartes i det siste og han mente at alle har en forestilling om et fullkommet vesen, i og med at en kan forestille seg dette vesenet så må det eksistere i føllge Descartes. Dette vesenet kaller han Gud.

Jeg er uenig med han i det for jeg klarer ikke å forestille meg et fullkommet vesen, jeg klarer faktisk ikke å forestille meg noe fullkommet som f.eks. en fullkommen sfære, uendelighet osv. men jeg kan definere det så har tenkt at kanskje det går ann å definere hva Gud er, min konklusjon er at Gud defineres som et vesen som består av alle umulige/perfekte definisjoner som menneske har og kan komme på. Jeg har alltid lurt på hva monoteistisk religiøse snakker om når de forteller om Gud, så lurer jeg på om denne definisjonen funker?

[Timeo]

Hvordan kan du snakke om det hvis du ikke forestiller deg det?

[Sempercogitare]

Det er jo ikke så vanskelig, det er jo bare å snakke om noe og kalle det gud/perfekt/fullkomment.

Som er det inntrykket jeg har at mange religiøse gjør. Klarer du å forestille deg en perfekt sfære eller tenker du bare igjennom definisjonen av en sfære for å så se for deg ei uperfekt kule? Men poenget mitt er at jeg vil ha en god definisjon av gud noe jeg aldri har følt jeg har fått. foresten, mener du at du ikke kan snakke om uendelighet eller en perfekt sfære i og med at det er noe som er umulig å forestille deg?

 

(p.s. har du en god definisjon av gud, Bellicus?)

Endret 29. juli 2008 av Sempercogitare

[Timeo]

(p.s. har du en god definisjon av gud, Bellicus?)

 

Nei, å gi en definisjon av Gud er nok noe som er utenfor mine evner. Det blir å bruke ting fra bibelen, som f.eks. "Allmektig" "allvitende" "kjærlighet" "lys" osv. men alt dette er jo bare tomme ord. Det blir som Buddha sa om Nirvana, hvordan kan man forklare en blind mann hva fargen rød er for noe. Antar at selv om vi hadde fått se Gud, så hadde han måtte forklare seg selv for at vi skulle kunne forstå han, og vi måtte fått fjernet barrierene vi har i sinnet.

[Timeo]

Har lest litt om René Descartes i det siste og han mente at alle har en forestilling om et fullkommet vesen, i og med at en kan forestille seg dette vesenet så må det eksistere i føllge Descartes. Dette vesenet kaller han Gud.

Kanskje det blir litt som Platons ideverden. Selv om Gud ikke er noe fysisk, så har jo alle kulturer alltid hatt religiøse forestillinger. Hvor kommer disse foresillingene fra. Det blir som huleteorien, der man ser skyggebilder, forestillingen har er et skyggebilde av det vi prøver forgjeves å gripe fatt i med fornuften.

[RWS]

* Selv om Gud ikke er noe fysisk, så har jo alle kulturer alltid hatt religiøse forestillinger. Hvor kommer disse foresillingene fra. Det blir som huleteorien, der man ser skyggebilder, forestillingen har er et skyggebilde av det vi prøver forgjeves å gripe fatt i med fornuften.

 

Det var/er menneskets måte å forklare verden på. Det har altså ingenting med at det MÅ finnes en gud bare fordi vi har hatt en eller annen form for guder med oss i oppover i tiden, men søken etter noe som kunne forklare noe vi selv ikke er/var i stand til å lage/skape. Noen, som deg selv bellicus, tror jo på denne forklaringen ihvertfall delvis den dag i dag, enda vi i dag har langt bedre og mer underbygget materiale om hvordan og hvorfor enn gamle uttdatterte skrifter.....

 

Men noen velger trøstens vei ser det ut til og tror på guleroten om evig liv isteden... The easiest way is sometime the hardest.....

[Timeo]

* Selv om Gud ikke er noe fysisk, så har jo alle kulturer alltid hatt religiøse forestillinger. Hvor kommer disse foresillingene fra. Det blir som huleteorien, der man ser skyggebilder, forestillingen har er et skyggebilde av det vi prøver forgjeves å gripe fatt i med fornuften.

 

Det var/er menneskets måte å forklare verden på. Det har altså ingenting med at det MÅ finnes en gud bare fordi vi har hatt en eller annen form for guder med oss i oppover i tiden, men søken etter noe som kunne forklare noe vi selv ikke er/var i stand til å lage/skape. Noen, som deg selv bellicus, tror jo på denne forklaringen ihvertfall delvis den dag i dag, enda vi i dag har langt bedre og mer underbygget materiale om hvordan og hvorfor enn gamle uttdatterte skrifter.....

 

Men noen velger trøstens vei ser det ut til og tror på guleroten om evig liv isteden... The easiest way is sometime the hardest.....

 

Verden forklarer jo fint seg selv. Alle som har levd vet jo både hvordan mennesker kommer fra og hvor de går hen. Så hvorfor skulle man ha forestillinger om et liv etter døden eller en Gud når man med sine egne øyner kan se en stamme-frende ligge og råtne på bakken, sånn som dyret man drepte forrige uke også gjør. Hvordan skulle primitive samfunn av mennesker på forskjellige deler av verden, adskilt av hav og fjellkjeder kunne ha mistenkelig like forestillinger om åndelig ting?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Mircea_Eliade#The_High_God

According to some "evolutionistic" theories of religion, especially that of Edward Burnett Tylor, cultures naturally progress from animism and polytheism to monotheism.[170] According to this view, more advanced cultures should be more monotheistic, and more primitive cultures should be more polytheistic. However, many of the most "primitive", pre-agricultural societies believe in a supreme sky-god.[171]

 

Jeg tror også vi kan like godt si at guleroten ligger i å forkaste gudene og leve som vi lyster istedenfor, å være vår egen Gud, slik mange gjør i dagens samfunn. Du vet vel også at f.eks. kristendommen snakker om en smal vei og en trang port.

[RWS]

Var det gude dyrkning før vi begynte med kunst eller kom dette etterpå?

[Timeo]

Var det gude dyrkning før vi begynte med kunst eller kom dette etterpå?

 

Er ikke sikker. Så et program der en fransk vitenskapsmann som hadde tilbragt store deler av livet på å utforske hulemalerier mente at det var religiøse grunner til f.eks. alle hånd-avtrykkene. Husker dog ikke argumentene han brukte for å begrunne dette med.

 

Men vi har jo de australske urinvånerne som fremdeles holder veldig godt på den kulturen de hadde. De tradisjonene de har er ca 50,000 år gamle, og hos dem har hvertfall kunst og religion en nær sammenheng:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Australian_Aboriginal_art

Traditional Aboriginal art almost always has a mythological undertone relating to the Dreamtime of Australian Aborigines. Many modern purists will say if it doesn't contain the spirituality of Aborigines, it is not true Aboriginal art.[citation needed] Wenten Rubuntja, an Aboriginal landscape artist says it's hard to find any art that is devoid of spiritual meaning;

 

"Doesn't matter what sort of painting we do in this country, it still belongs to the people, all the people. This is worship, work, culture. It's all Dreaming. There are two ways of painting. Both ways are important, because that's culture." - source The Weekend Australian Magazine, April, 2002

 

Drømmetiden er jo en interessant ting å lese om:

http://en.wikipedia.org/wiki/Dreamtime_(mythology)

Aboriginals believe in two forms of time. Two parallel streams of activity. One is the daily objective activity ... The other is an infinite spiritual cycle called the "dreamtime," more real than reality itself. Whatever happens in the dreamtime establishes the values, symbols, and laws of Aboriginal society. Some people of unusual spiritual powers have contact with the dreamtime.

 

Det ser jo ut til at mennesker har vært åndelige skapninger så langt tilbake vi kan spore ting som kultur og stamme-samfunn, og som sagt ovenfor, så har de hatt veldig mange svært like ritualer og forestillinger.

 

Mange sier jo at kristendommen er noe som har likheter i mange religioner, og dette er jo helt sant. Til og med innfødte nord-amerikanere snakker om Den Store Ånd, altså skaperen av alt og en mindre mektig skikkelse kalt Gamlemann eller lignende som driver med skurkestreker.