FrP til kamp mot elitekultur

[Naranek]

Det er et helt annet argument. Her ble det tatt opp elitisme.

Du kan godt vinkle det sånn, men det blir nokså meningsløst. Det er pengebruken som kommer som konsekvens av elitismen som er problemet.

 

Tror du de ulike skalaer og modi i musikkteorien var noe man bare snublet over? De er et resultat av omfattende studier, og slike studier foregår ikke i populærkulturen, men i den høyverdige kulturen. Jeg snakker ikke om inspirasjon, men om de fundamentale byggesteinene.

Vi får ingen slik forskning for pengene som er brukt på operabygget. Dette er ren teori, som kan gjøres hvor som helst. Det er heller ikke kunnskap som er absolutt nødvendig for å kunne lage eksperimentell musikk.

 

Hvordan i all verden vet du det? Er du synsk?

Man trenger ikke være synsk for å skjønne at det som har skjedd i alle år også vil skje i framtiden. Det meste av musikken som lages, uavhengig av genre, er ikke god nok til å overleve.

[Dotten]

[...snip...]

Du har mange gode poeng, og jeg er helt enig i at dagens kulturpolitikk er langt fra det optimale, men å konkludere med at politikere burde blande seg minst mulig i kultur blir helt feil.

 

Først og fremst er det viktig å støtte kultur på lik linje med idrett for å oppmuntre til kreativitet blant barn og unge. Men det er også viktig å tilby kulturell "utdanning" blant voksne. Det vil si bredde, og bredde betyr også høyverdig kultur, eller "elitens" kultur om du vil.

 

Dagens åndsverkslov bidrar også til økt behov for støtte, siden artistenes åndsverksmonopol hever terskelen for å delta i kulturproduksjon. Man må trå varsomt for å ikke tråkke noen på tærne, eller evt. innhente tillatelse mot et klekkelig vederlag og igjennom en innfløkt prosess som kan ta knekken på selv en erfaren advokat. Dette fører naturligvis til at kulturlivet snevres kraftig inn.

 

Politikerene har allerede blandet seg inn i kulturen ved å skape en økonomi av åndsverk, og må da i det minste kompensere for det. Å si at politikere burde blande seg minst mulig, og at kulturen heller burde styres av et marked skapt av de samme politikerene er absurd.

 

Du kan godt mene det er absurd, men jeg foretrekker for lite innblandelse av politikere fremfor for mye. Historien har lært meg det. Enhver som ønsker kontroll vet at veien til dette er å styre folkets oppfatning. Kulturen er essensiell der, enda mer enn mediene. Markedet overfører i langt større grad makten til "tilskuerne" og det medfører langt bedre kvalitetskontroll. "Elitens" kultur vil være mer beskyttet enn noensinne, da det særlig er kulturen for de med lommeboken. I et kapitalistisk samfunn så ivaretas derfor slik kultur trolig enda bedre enn hva som er tilfellet i vår egen samfunnsmodell (jeg ønsker ikke kapitalisme, bare for å få det på det rene). Og strengt talt er det nok "kultureliten" som trenger å "kurses" minst like mye i den vanlige manns kultur. Trangsyntheten og fordommene er gjensidig i så måte.

 

Politikerne i kulturnorge har alt for mye makt. De får den gjennom bruk av felleskassen. De styrer mer kulturtilbudet enn hva målgruppen gjør. Uønsket kultur lever videre i beste velgående og politikerne får effektivt fjernet den kulturen de ikke liker gjennom rett og slett å ikke subsidiere den. Hvor mye dette misbruker blir avhengig av hvem som styrer. For meg kan man bare si Trond Giske og Valgerd Svarstad Haugland og håret reiser seg. Her gjelder det å se det store bildet. Det er mange veier til Rom, det samme gjelder indoktrinering.

 

Eksempelvis er det en gruppe håndplukkede i "kultureliten" som sitter og avgjør hvilken norske filmer som skal bli laget, med en forhåndssydd "manual" fra kulturdepartementet å styre etter. Rett og slett gjennom filmfondet. Noe forenklet, selvfølgelig. Politikere på alle nivå har så mye de skulle sagt i hva du skal bli utsatt for av kultur at det er direkte skammelig at så mange innen norsk kultur forblir tause i sin kritikk. Det er jo ikke så rart da man ikke skal bite hånden som forer deg, som i dette tilfellet er staten. Nå er heldigvis ikke misbruket så alt for stort, annet enn at det trekker nivået ned. Men systemet er på plass. Det er en smal sak å bli "puppetmaster". Trøsten er at det var verre før. Det er ikke mange år siden man i Stortinget satt og diskuterte hvilken program som skulle være å finne på det (den gang) monopoliserte NRK. Og jeg er nå ikke særlig sikker på at et FRP i makt vil la vær å dra i tråder de ikke bør dra i.

 

Frykten fra mange kulturpersonligheter er at en endring betyr at man må prestere langt bedre, ellers må man finne seg noe annet å drive på med. Velkommen til resten av befolkningens verden, det er ikke synd på dem. Kultur vil ikke dø ut om statsstøtten "forsvinner". Den vil leve utmerket. Men det blir kunden som avgjør hvor midlene skal plasseres og ikke politikere. Landskapet vil absolutt endres. Men ser man på dagens norske kulturlandskap så er det pokker med ikke en negativ ting. For det er hovedsakelig et ganske traust landskap.

 

Uansett hva man lander på når det kommer til standpunkt, så håper jeg dette er faktorer man tar med når man vurderer saken. Finn forståelsen for synspunktet, slik at man virkelig er i stand til å avgjøre om dette er noe som er akseptabelt eller ei. Jeg er langt fra sikker på at FRP sin motivasjon er den samme som min og jeg er i tvil om at de gjør ord om til handling. Men jeg er i hvert fall enig i det meste som står på papiret fra dem i denne saken her. Og jeg elsker kultur. Har ikke engang campingvogn. Ikke det at en grillende campers kulturønske er mindre verdt enn mitt, for det er det så absolutt ikke.

[Rata101]

Privat styring av kultur finnes allerede. Stort sett alle tv og radiokanaler som ikke er NRK er i stor grad med på å manipulere kulturen i Norge. Er det fornuftig å gi dem fullstendig kontroll istedenfor? Hvor mye er NRK med på å styre ungdomskultur i forhold til MTV for eksempel? Og enda viktigere: hvor store muligheter har norske ungdommer til å påvirke kulturen som fremmes på MTV? Det er jo ikke sånn at man kan velge hva slags kultur du blir servert av kommersielle tilbydere. Du kan bare velge å akseptere det de selger deg, eller la være. Den kulturen som kommersielle tilbydere ikke kan tjene penger på, vil du aldri ha mulighet til å oppleve med et system der kommersielle krefter i praksis har monopol på å tilby kultur.

 

Hvis kultur skal styres av markedskreftene, så forutsetter det at all kultur kan kjøpes og selges. Kan den det?

 

Dotten snakker om statlige "puppetmasters" - hva med de kommersielle puppetmasterne der ute? Disse eksisterer jo også. Skal vi ikke ha en motvekt til dem?

 

Filmfondet deler ut penger til å lage norsk film. Men folk har fremdeles mulighet til å lage film med andre finansielle metoder. Hvis vi fjerner filmfondet, er vi egentlig kommet noe lenger da? Vil ikke dette bare resultere i at det blir lagd mindre film?

 

Kulturpostene på statsbudsjettet er forsvinnende små såvidt jeg vet. Er det riktig å fjerne alternativet til kommersiell monopolisme på kultur for å spare inn et par kroner hver i året på skatt? Og, kan kommersielle interesser ivareta vår kultur skikkelig på egenhånd? Det er jo dette som blir bottom line her. Det er ikke slik at staten dikterer kulturen i Norge, den er kun med på å bevare en del av den.

 

Man får dårligere valgfrihet med bare kommersielle kulturtilbud. At man skulle få noe større mulighet til å påvirke er bare tull. Kommersielle tilbydere legger opp sitt kulturtilbud først og fremst etter hva de kan tjene mest penger på. Et konsept som for mange er uforenelig med ideen om kultur.

 

Selvfølgelig er ikke alle enige i hva staten velger å støtte, men dette sikrer hvertfall at vårt demokrati er med på å forme vår kultur til en viss grad.

 

[edit: Jeg vil gjerne også legge til at Dotten motsier seg selv når han påstår at staten fjerner kultur ved å ikke subsidiere den. Han hevder også i samme post at kultur ikke vil dø ut om statstøtten forsvinner? Bestem deg Dotten.]

 

PPS: Hvorforfor er det ingen som nevner at den kommersielle delen av norges kulturtilbud er MYE ivrigere på å inndoktrinere oss nordmenn enn det politikere er?

Endret 31. juli 2008 av Rata101

[reichspöbel]

Du kan godt vinkle det sånn, men det blir nokså meningsløst. Det er pengebruken som kommer som konsekvens av elitismen som er problemet.

Du har til gode å vise til at Operaen er et resultat av elitisme.

 

Vi får ingen slik forskning for pengene som er brukt på operabygget. Dette er ren teori, som kan gjøres hvor som helst. Det er heller ikke kunnskap som er absolutt nødvendig for å kunne lage eksperimentell musikk.

Det blir helt meningsløst å diskutere med en som åpenbart ikke innehar seærlig med kunnskap om kultur. Selvfølgelig kan man få fremgang ved å ren eksperimentering, men da ville vi vært på nivå med apenes kulturelle uttrykk.

 

Jeg har aldri nevnt Operaen i denne sammenheng.

 

Man trenger ikke være synsk for å skjønne at det som har skjedd i alle år også vil skje i framtiden. Det meste av musikken som lages, uavhengig av genre, er ikke god nok til å overleve.

Åpenbart ikke, men god fantasi er visst en fordel. Vis meg tall er du snill.

 

Det burde være ganske åpenbart at det er mer klassisk musikk enn det er samtidig folkemusikk som har overlevd til idag. Kan du nevne ett eneste populærkulturellt verk som har overlevd fra Beethoven og Mozarts tid til idag?

[Tabris]

phear00, jeg er for det aller meste enig med deg i denne tråden, men ang. overlevelse av populærkultur - er ikke denne sangen egentlig en flere hundre år gammel drikkevise fra England/Irland? (Det er hva jeg har hørt, det kan være feil).

 

http://www.youtube.com/watch?v=4TQK_grM1DY

 

Edit: Det ser ut til at det stemmer - her er forfatteren av sangen: http://en.wikipedia.org/wiki/Pierre_Attaingnant

Endret 31. juli 2008 av Tabris

[Rata101]

Det å terpe så mye på kultur og åndssnobberi har fått så mye fokus av FrP og medieoppmerksomhet kontra hvor liten utgiftsposten til kultur egentlig er, noe som vitner om at dette egentlig er en del av et enormt PR-stunt for å trekke flere velgere på en ellers rimelig uviktig sak i norsk politikk.

Det er jo ustyrtelig morsomt, da, å se alle diskusjonene som dukker opp rundt dette, og hvordan åndssnobbene nærmest står i kø for å slå mynt på Frps utspill. De gjør alt de kan for å lyve om Frp og rakke ned på partiet og dets velgere. Alt for å sanke stemmer og sympati på bekostning av disse fæle Frp-velgerne som er ondere enn satan selv i følge venstreraddisene.

 

Dette er en stor del av FrP's strategi for å skaffe seg velgere. FrP passer nøye på å skape medieoppmerksomhet rundt visse saker i håp om at de kan provosere fram "ovenfra og ned"-holdninger fra sine meningsmotstandere.

 

FrP tjener fett på at folk synes synd på dem fordi de av "de høye herrer" blir behandlet som det lettere tilbakestående sorte fåret i familien av norske politiske partier.

 

Mange holder ikke med FrP fordi de er så enige med politikken deres, men fordi de er misfornøyde med partiet de stemte på tidligere. FrP vet å fyre oppunder denne misnøyen.

 

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.2253231

[SirEmanon]

Jeg er veldig opptatt av arkitektur og det er viktig å bygge monumentale bygg som kan bestå langt inn i fremtiden. Derfor er det godt at vi får bygg som operaen i Oslo (var motstander før bygging, men nå har vi den).

 

Snøhetta har gjort en god jobb og dette har vi råd til. Alexandria har sitt bibliotek, Bilbao sitt museum (Frank Gehry), Magdeburg har sitt Hundertwasserhaus, Barcelona sitt Casa Mila (Gaudi), så vi bør kunne få flere slike bygg som setter sitt særpreg (men muligens andre plasser enn Oslo). Vi skal alltid bygge så kjipt. Som igjen fører til at bygningene må totalrenoveres etter 20 år eller at de må rives.

 

Dette var muligens litt utenfor dette med elitekulturen, men jeg er for flere monumentale bygg i Norge, selvfølgelig ikke bare statlige.

[reichspöbel]

Du kan godt mene det er absurd, men jeg foretrekker for lite innblandelse av politikere fremfor for mye. Historien har lært meg det. Enhver som ønsker kontroll vet at veien til dette er å styre folkets oppfatning. Kulturen er essensiell der, enda mer enn mediene. Markedet overfører i langt større grad makten til "tilskuerne" og det medfører langt bedre kvalitetskontroll. "Elitens" kultur vil være mer beskyttet enn noensinne, da det særlig er kulturen for de med lommeboken. I et kapitalistisk samfunn så ivaretas derfor slik kultur trolig enda bedre enn hva som er tilfellet i vår egen samfunnsmodell (jeg ønsker ikke kapitalisme, bare for å få det på det rene). Og strengt talt er det nok "kultureliten" som trenger å "kurses" minst like mye i den vanlige manns kultur. Trangsyntheten og fordommene er gjensidig i så måte.

 

Politikerne i kulturnorge har alt for mye makt. De får den gjennom bruk av felleskassen. De styrer mer kulturtilbudet enn hva målgruppen gjør. Uønsket kultur lever videre i beste velgående og politikerne får effektivt fjernet den kulturen de ikke liker gjennom rett og slett å ikke subsidiere den. Hvor mye dette misbruker blir avhengig av hvem som styrer. For meg kan man bare si Trond Giske og Valgerd Svarstad Haugland og håret reiser seg. Her gjelder det å se det store bildet. Det er mange veier til Rom, det samme gjelder indoktrinering.

 

Eksempelvis er det en gruppe håndplukkede i "kultureliten" som sitter og avgjør hvilken norske filmer som skal bli laget, med en forhåndssydd "manual" fra kulturdepartementet å styre etter. Rett og slett gjennom filmfondet. Noe forenklet, selvfølgelig. Politikere på alle nivå har så mye de skulle sagt i hva du skal bli utsatt for av kultur at det er direkte skammelig at så mange innen norsk kultur forblir tause i sin kritikk. Det er jo ikke så rart da man ikke skal bite hånden som forer deg, som i dette tilfellet er staten. Nå er heldigvis ikke misbruket så alt for stort, annet enn at det trekker nivået ned. Men systemet er på plass. Det er en smal sak å bli "puppetmaster". Trøsten er at det var verre før. Det er ikke mange år siden man i Stortinget satt og diskuterte hvilken program som skulle være å finne på det (den gang) monopoliserte NRK. Og jeg er nå ikke særlig sikker på at et FRP i makt vil la vær å dra i tråder de ikke bør dra i.

 

Frykten fra mange kulturpersonligheter er at en endring betyr at man må prestere langt bedre, ellers må man finne seg noe annet å drive på med. Velkommen til resten av befolkningens verden, det er ikke synd på dem. Kultur vil ikke dø ut om statsstøtten "forsvinner". Den vil leve utmerket. Men det blir kunden som avgjør hvor midlene skal plasseres og ikke politikere. Landskapet vil absolutt endres. Men ser man på dagens norske kulturlandskap så er det pokker med ikke en negativ ting. For det er hovedsakelig et ganske traust landskap.

 

Uansett hva man lander på når det kommer til standpunkt, så håper jeg dette er faktorer man tar med når man vurderer saken. Finn forståelsen for synspunktet, slik at man virkelig er i stand til å avgjøre om dette er noe som er akseptabelt eller ei. Jeg er langt fra sikker på at FRP sin motivasjon er den samme som min og jeg er i tvil om at de gjør ord om til handling. Men jeg er i hvert fall enig i det meste som står på papiret fra dem i denne saken her. Og jeg elsker kultur. Har ikke engang campingvogn. Ikke det at en grillende campers kulturønske er mindre verdt enn mitt, for det er det så absolutt ikke.

Politikerene vil ikke kunne styre folket nevneverdig igjennom kultur uten å bruke vesentlig mer av statsbudsjettet på det. Kulturbudsjettet er en dråpe i havet i forhold til omsetningen i kulturindustrien. Det er en ikke-sak.

 

Allikevel er jeg enig i at politikerene har for mye makt over kulturen, men å gå derfra til at poplitikere ikke burde blande seg overhodet er drøyt. Vi har ikke mulighet til å endre nevneverdig på dagens opphavsrettsbeskyttelse, på grunn av forpliktelser vi har igjennom internasjonale avtaler. Vi har derfor politisk føringer i kulturen uansett om vi vil eller ikke.

 

Opphavsretten favoriserer kultur med komersiellt potensial, altså populærkultur, og hindrer artister i å stå på skuldrene til tidligere kjemper. Dermed vil vi få både en snevere kultur og en tregere utvikling, hvis det ikke kompenseres.

 

Når du sier at mnist mulig innblanding er bedre uansett, er det i prinsipp det samme som å si at vi burde avskaffe politiet fordi minst mulig innblanding i folkets individuelle frihet er bedre. Du ignorerer alle ytre faktorer.

[reichspöbel]

phear00, jeg er for det aller meste enig med deg i denne tråden, men ang. overlevelse av populærkultur - er ikke denne sangen egentlig en flere hundre år gammel drikkevise fra England/Irland? (Det er hva jeg har hørt, det kan være feil).

 

http://www.youtube.com/watch?v=4TQK_grM1DY

 

Edit: Det ser ut til at det stemmer - her er forfatteren av sangen: http://en.wikipedia.org/wiki/Pierre_Attaingnant

Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt den, men da har vi étt verk, mot flere hundre klassiske

[Dotten]

Må bare beklage på forhånd at dette blir ganske så oppstykket. Var så mange spørsmål. Har forsøkt å ikke ta ting ut av sin sammenheng, får håpe jeg lykkes.

 

Privat styring av kultur finnes allerede. Stort sett alle tv og radiokanaler som ikke er NRK er i stor grad med på å manipulere kulturen i Norge. Er det fornuftig å gi dem fullstendig kontroll istedenfor?

 

Dette er ikke noe enten/eller spørsmål. Det finnes helt klart kommersielle aktører som blander seg inn i kreative prosesser med sine formler for hvordan enkelte kulturtilbud bør være for maksimert inntjening og så finnes det de som ikke gjør det. Danmark fikk sin Opera finansiert privat, idretten i Bergen og det ungdomstilbudet som er der er langt mer takket være Trond Mohn enn det er stat og kommune osv. Men jeg liker mer tanken på at noen lager kultur utifra hva jeg er ute etter fremfor at en politiker skal drive og (indirekte) diktere hva jeg skal se eller ikke. Jeg er sjeldent trangsynt når det kommer til kultur og vet selv å finne frem til varierte tilbud som jeg kan støtte direkte, fremfor at det skal gå via den byråkratiske felleskassen. Nå er jeg fortsatt tilhenger av at staten sørger for kulturen som er der i undervisningssammenheng og til dels for å verne historiske verk. Bare for å få det på det rene. Men kommunale kinoer, sposning av operabilletter, fastpris på bøker osv. er jeg motstander av.

 

Hvor mye er NRK med på å styre ungdomskultur i forhold til MTV for eksempel? Og enda viktigere: hvor store muligheter har norske ungdommer til å påvirke kulturen som fremmes på MTV?

 

MTV kjører markedsanalyser for å finne tilbud til seeren som vil falle i smak. Så kundene (deg og meg) har nok å si vi, da vi har muligheten til å skifte kanaler. Så sent som på 80-tallet var det forbud mot parabolantenner her til lands og NRK hadde monopolsituasjonen. Slik det er i dag klarer ikke NRK å tilby noe som helst som vi ikke finner hos andre kommersielle aktører, med unntak av nyheter på tegnspråk. Som enkelt kunne vært ordnet med en liten endring i konsesjonsavtalen.

 

Det gjelder å ikke sette seg helt på bakbena, man må være løsningsorientert. Det er ikke nødvendig å male fanden på veggen helt enda. Et paradoks er jo at Hollywood, trass alle sine mangler og feil, eksempelvis er en industri som har et langt mer variert tilbud enn noen andre filmindustrier. Du finner mer spesialiserte filmindustrier med et bedre tilbud på det området (England, Sør-Korea osv) men bredden er Hollywood best i. Noe å tenke over.

 

Det er jo ikke sånn at man kan velge hva slags kultur du blir servert av kommersielle tilbydere.

 

Visst kan man det. Det kunden etterspør har enorm effekt på hva som blir tilbudt. Dette syntes jeg var en veldig merkelig påstand fra deg.

 

Du kan bare velge å akseptere det de selger deg, eller la være. Den kulturen som kommersielle tilbydere ikke kan tjene penger på, vil du aldri ha mulighet til å oppleve med et system der kommersielle krefter i praksis har monopol på å tilby kultur.

 

Du går utifra at kommersielle krefter kun er ute etter profitt for å satse på noe. Det medfører ikke riktighet, overhodet. Om du setter deg inn i finansieringen av mange forskjellige kulturelle verk vil du nok bli ganske overrasket.

 

Dotten snakker om statlige "puppetmasters" - hva med de kommersielle puppetmasterne der ute? Disse eksisterer jo også. Skal vi ikke ha en motvekt til dem?

 

Å øke på med puppetmasters er ikke å bekjempe et problem, det er å bli en del av det. Like meningsløst som å bekjempe kjønnsdiskriminering med statlig kjønnsdiskriminering (kvotering).

 

Filmfondet deler ut penger til å lage norsk film. Men folk har fremdeles mulighet til å lage film med andre finansielle metoder. Hvis vi fjerner filmfondet, er vi egentlig kommet noe lenger da? Vil ikke dette bare resultere i at det blir lagd mindre film?

 

Jeg er ingen spåmann, men det kan godt være det blir tilfellet. Det kan godt være at vårt kulturlandskap vil bli rasert med FRP ved makten. Men når jeg ser på vårt kulturlandskap så trengs det nok strengt talt en liten rasering for å gjøre det bedre og fylt med mer integritet. Men smaken er som baken.

 

Kulturpostene på statsbudsjettet er forsvinnende små såvidt jeg vet.

 

Det statlige budsjettet er vel på 7-8 milliardær. I tillegg er det en god del av de 70-80 milliardene som går til kommunene som går med til kultur, men der er det vanskelig å finne eksakte tall. "Forsvinnende små" er for meg ikke en formulering som passer til beskrivelsen. Kulturdepartementet alene får mer enn hva Miljødep og fiskedep. får tilsammen. Og da er ikke midlene som går via kommunene medregnet. Med forbehold om at tallene er tatt fra hukommelsen, det er noen uker siden jeg studerte revidert nasjonalbudsjett.

 

Er det riktig å fjerne alternativet til kommersiell monopolisme på kultur for å spare inn et par kroner hver i året på skatt?

 

Seriøst? Monopol innen kultur forsvant den gang kommersielle aktører fikk innpass. Dette minner om en stor floskel. Og om du leste hva jeg faktisk skrev så er ikke motivasjonen redusert skatt. For å slippe å gjenta meg selv så kan du bare lese mitt forrige innlegg en gang til

 

[edit: Jeg vil gjerne også legge til at Dotten motsier seg selv når han påstår at staten fjerner kultur ved å ikke subsidiere den. Han hevder også i samme post at kultur ikke vil dø ut om statstøtten forsvinner? Bestem deg Dotten.]

 

Du misforstår hva jeg skriver. Det er snakk om at staten er med på å utkonkurrere kultur den ikke liker, til fordel for den kulturen de ønsker. Jeg trodde nå dette var ganske så forståelig.

 

Når du sier at mnist mulig innblanding er bedre uansett, er det i prinsipp det samme som å si at vi burde avskaffe politiet fordi minst mulig innblanding i folkets individuelle frihet er bedre. Du ignorerer alle ytre faktorer.

 

Jeg beklager, men jeg er ikke istand til å føre en konstruktiv diskusjon om du skal ta ting så til de grader ut av sin sammenheng. Å avskaffe politiet er å avskaffe beskyttelsen av samfunnets borgere. Å minske støtte til kultur er ikke det samme som å avskaffe kultur, det er å endre kulturlandskapet og hvem som skal kontrollere det. For meg er det viktigst at borgerne styrer dette og det gjøres bedre gjennom direkte påvirkning gjennom hvor man plasserer sine penger, fremfor et byråkratisk system hvor noen utvalgte gjør valgene for meg og andre. Jeg håper du ser den vesentlige forskjellen (noe jeg har inntrykk av at du faktisk gjør, men eksempelet ditt var bare så merkelig).

 

Det er så enkelt at når staten bruker penger på noe, så må de sette krav. De regulerer hvilken kultur som skal få støtte og hvilken som ikke skal det. Det er en grunn til at Rocco ikke bare kan valse opp og få støtte til den neste russefilmen sin. Spørsmålet veldig få setter seg inn i er jo hvilken verk som får tommel ned og hvorfor. Jeg har langt større påvirkningskraft gjennom markedet kontra gjennom stemmeseddelen.

 

Det mest skremmende med denne debatten er kulturpersonlighetene. De har så liten integritet og er så redd for å kritisere dagens system at jeg nærmest skjemmes. Det er merkelig at et parti som FRP, som er så ute på viddene i andre viktige saker, så til de grader feier gulvet med de reguleringskåte som er redd for å bite hånden som forer dem.

[reichspöbel]

Hvor mye er NRK med på å styre ungdomskultur i forhold til MTV for eksempel? Og enda viktigere: hvor store muligheter har norske ungdommer til å påvirke kulturen som fremmes på MTV?

MTV kjører markedsanalyser for å finne tilbud til seeren som vil falle i smak. Så kundene (deg og meg) har nok å si vi, da vi har muligheten til å skifte kanaler. Så sent som på 80-tallet var det forbud mot parabolantenner her til lands og NRK hadde monopolsituasjonen. Slik det er i dag klarer ikke NRK å tilby noe som helst som vi ikke finner hos andre kommersielle aktører, med unntak av nyheter på tegnspråk. Som enkelt kunne vært ordnet med en liten endring i konsesjonsavtalen.

Reklamefinansierte TV-kanaler har først og fremst som mål å tiltrekke seg annonsører, ikke å gi et godt tilbud til seerene. Et godt eksempel på hvor bra det fungerer er tabloidiseringen av mediene.

 

Og er ikke konsesjonskrav like mye en politisk innblanding som finansiell støtte? Nå er jeg fullt klar over at det er tekniske årsaker til behovet for konsesjon, men det er som sagt også ytre årsaker som ligger til grunn for behovet for støtte også.

 

Jeg beklager, men jeg er ikke istand til å føre en konstruktiv diskusjon om du skal ta ting så til de grader ut av sin sammenheng. Å avskaffe politiet er å avskaffe beskyttelsen av samfunnets borgere. Å minske støtte til kultur er ikke det samme som å avskaffe kultur, det er å endre kulturlandskapet og hvem som skal kontrollere det. For meg er det viktigst at borgerne styrer dette og det gjøres bedre gjennom direkte påvirkning gjennom hvor man plasserer sine penger, fremfor et byråkratisk system hvor noen utvalgte gjør valgene for meg og andre. Jeg håper du ser den vesentlige forskjellen (noe jeg har inntrykk av at du faktisk gjør, men eksempelet ditt var bare så merkelig).

 

Det er så enkelt at når staten bruker penger på noe, så må de sette krav. De regulerer hvilken kultur som skal få støtte og hvilken som ikke skal det. Det er en grunn til at Rocco ikke bare kan valse opp og få støtte til den neste russefilmen sin. Spørsmålet veldig få setter seg inn i er jo hvilken verk som får tommel ned og hvorfor. Jeg har langt større påvirkningskraft gjennom markedet kontra gjennom stemmeseddelen.

 

Det mest skremmende med denne debatten er kulturpersonlighetene. De har så liten integritet og er så redd for å kritisere dagens system at jeg nærmest skjemmes. Det er merkelig at et parti som FRP, som er så ute på viddene i andre viktige saker, så til de grader feier gulvet med de reguleringskåte som er redd for å bite hånden som forer dem.

En analogi må ikke nødvendigvis passe perfekt, men jeg beklager at jeg antok at ville se relevansen. Poenget var å illustrere at det ofte er nødvendig å ta en middelvei når det kommer til regulering.

 

Det du ikke ser ut til å forstå er at kulturlandskapet allerede er regulert av åndsverksloven. Det er et behov for en motvekt, og selv om ikke statlig støtte er det perfekte virkemiddel kan jeg ikke se at du har kommet med et bedre forslag for å opprettholde bredden. Det er ikke akkurat slik at det er første gang i historien at vi bruker et kompromiss.

 

Nå skal det også sies at jeg er veldig enig i mye av det du sier, men jeg synes du misser poenget litt.

[Naranek]

Du har til gode å vise til at Operaen er et resultat av elitisme.

Så hvorfor har vi den? Det kan ikke akkurat sies å ha vært et folkekrav, og det er ikke spesielt vanlig at såpass snevre grupper får bygninger til 4 mrd. Vi har den fordi de "riktige" personene ønsket den.

 

Det blir helt meningsløst å diskutere med en som åpenbart ikke innehar seærlig med kunnskap om kultur. Selvfølgelig kan man få fremgang ved å ren eksperimentering, men da ville vi vært på nivå med apenes kulturelle uttrykk.

Argumentert som en sann elitist. Folk som ikke liker den riktige musikken er på apenivå.

 

Jeg har aldri nevnt Operaen i denne sammenheng.

Diskusjonen går i bunn og grunn på hvordan kulturmidler blir fordelt, og da er Operaen en uungåelig del av diskusjonen.

 

Åpenbart ikke, men god fantasi er visst en fordel. Vis meg tall er du snill.

Det blir i praksis de samme tallene som du vil måtte finne for å dokumentere påstanden om at all eller en veldig stor andel av klassisk musikk overlever. Siden det var du som kom med den påstanden først regner jeg med du tar jobben med å finne tallene.

 

Det burde være ganske åpenbart at det er mer klassisk musikk enn det er samtidig folkemusikk som har overlevd til idag. Kan du nevne ett eneste populærkulturellt verk som har overlevd fra Beethoven og Mozarts tid til idag?

Jeg kan ikke si jeg bryr meg, men genren heter folkemusikk. Utøvere av den later til å ha nok å ta av, i alle kulturer.

Endret 31. juli 2008 av Naranek

[reichspöbel]

Så hvorfor har vi den? Det kan ikke akkurat sies å ha vært et folkekrav, og det er ikke spesielt vanlig at såpass snevre grupper får bygninger til 4 mrd. Vi har den fordi de "riktige" personene ønsket den.

Det er en kulturarena som enhver annen kulturarena. I tillegg har den estetiske kvaliteter man sjeldent finner i byggmassen idag. Det er et nasjonalsymbol som samler folket, gir massevis av god reklame i utlandet og trekker turister.

 

På de første to og en halv månedene har Operaen hatt 300.000 besøkende og per 17. juni var 7 av 10 billetter for høstsesongen solgt. Er det hva du kaller en "snever gruppe"?

 

Argumentert som en sann elitist. Folk som ikke liker den riktige musikken er på apenivå.

Personangrep sømmer seg aldri når man går tom for argumenter. Men nå vet jeg ihvertfall (med sikkerhet) hva jeg har med å gjøre.

 

Diskusjonen går i bunn og grunn på hvordan kulturmidler blir fordelt, og da er Operaen en uungåelig del av diskusjonen.

Operaen er bare én liten del av kulturbudsjettet. Og du har fortsatt ikke klart å vise til at den er elitisk og dermed har relevans for denne diskusjonen.

 

Det blir i praksis de samme tallene som du vil måtte finne for å dokumentere påstanden om at all eller en veldig stor andel av klassisk musikk overlever. Siden det var du som kom med den påstanden først regner jeg med du tar jobben med å finne tallene.

Jeg har kommet med tall. Jeg nevnte to komponister fra rundt 1800. Mozart har over 600 komposisjoner, og Beethoven har over 650. Det finnes vel også knapt et menneske på jorden som ikke vet hvem de er. Hittil har vi ett populærkulturellt verk fra samme tid.

 

Jeg kan ikke si jeg bryr meg, men genren heter folkemusikk. Utøvere av den later til å ha nok å ta av, i alle kulturer.

Nettopp. Du vet ikke.

Endret 1. august 2008 av phear00

[Dotten]

Reklamefinansierte TV-kanaler har først og fremst som mål å tiltrekke seg annonsører, ikke å gi et godt tilbud til seerene.

 

De to henger sammen. Ikke det at jeg føler NRK er noe reklamefri kanal. Og de "tabloidiserte" mediene presterer å gi langt bedre kvalitet, bare til å se hvordan man gikk fra å kunne se en tippekamp i uken til å kunne se hvilken som helst tippekamp man ønsket. Se på hvordan tilskuertallet har eksplodert siden TV2 tok over der. De kommersielle aktørene er langt dyktigere til å skape engasjement. Konkurransen skjerper sansene. Selv NRK er blitt bedre, men de halter fortsatt og er utrolig lite effektiv. For prisen av kringkastingsavgiften kunne man fått seg et dusin kanaler. Men det er litt off topic, men bare for å illustrere at det ikke skader å tenke alternativt.

 

Og er ikke konsesjonskrav like mye en politisk innblanding som finansiell støtte? Nå er jeg fullt klar over at det er tekniske årsaker til behovet for konsesjon, men det er som sagt også ytre årsaker som ligger til grunn for behovet for støtte også.

 

Det er så absolutt politisk innblanding ja. Når det kommer til tv-biten av kulturlandskapet så er jeg helt for at svakere grupper som faller utenfor i et kommersielt hensyn (som døve) må sikres et tilbud. Men jeg er ikke tilhenger av den detaljestyringen som eksisterer i dagens konsesjonsavtale, den går alt for langt.

 

En analogi må ikke nødvendigvis passe perfekt, men jeg beklager at jeg antok at ville se relevansen. Poenget var å illustrere at det ofte er nødvendig å ta en middelvei når det kommer til regulering.

 

Det du ikke ser ut til å forstå er at kulturlandskapet allerede er regulert av åndsverksloven. Det er et behov for en motvekt, og selv om ikke statlig støtte er det perfekte virkemiddel kan jeg ikke se at du har kommet med et bedre forslag for å opprettholde bredden. Det er ikke akkurat slik at det er første gang i historien at vi bruker et kompromiss.

 

Nå skal det også sies at jeg er veldig enig i mye av det du sier, men jeg synes du misser poenget litt.

 

For det første er jeg fullt klar over åndsverksloven sin betydning, jeg har ikke sagt annet noe sted. Jeg har vel strengt talt ikke nevnt den før i denne tråden.

 

Når det kommer til bredde så undres jeg over hvilken bredde du snakker om? Den norske? Innen både litteratur, medie, film og musikk har Norge en tunnel og intet bredt landskap sett mot andre land. Man trenger ikke kikke lenger enn til Sverige. Internett har bidratt til at vi nærmer oss litt mer enden av tunnelen, så vi kanskje kan få oss et landskap. Men det er langt å gå og det skyldes den konservative tankegangen innen kultur, spesielt fra kulturpersonligheter. Jeg er bare glad for at vi har et globalisert samfunn og såpass frihet i vårt land at jeg får tilfredsstilt det meste av kulturønsker via utenlandske bidrag. Norge er som en nål i en høystakk som befinner seg i en dråpe i havet i så måte. Jeg skjønner ikke hva folk er så redd for skal bli rasert, vi har fint lite å veive med. Kravene blir tøffere om støtten minsker, noe som vil medføre at kvaliteten bedres. Det trengs.

 

Minner meg om en historie jeg ble fortalt av en ung mann som ergret seg over at kommunen ikke hadde støttet byggingen av en scene. Det hele hadde endt med at folk jobbet dugnad på sin egen fritid og bygget scenen. Han så tydeligvis ikke at behovet for kommunal støtte ikke var tilstede, nettopp fordi det lot seg løse på alternative måter.

 

Slike ting som dette her er smått skremmende:

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/12/471289.html

En artikkel som fint illustrerer det hele.

 

Folk blir vel imponert hvis en liker at staten skal styre eller peke ut kulturretninger. Det gjelder ikke meg. Hadde det vært FRP som hadde foreslått noe slik ville det blitt ramaskrik, men siden det er Rød-grønne så vakler det i kritikken.

[reichspöbel]

De to henger sammen. Ikke det at jeg føler NRK er noe reklamefri kanal. Og de "tabloidiserte" mediene presterer å gi langt bedre kvalitet, bare til å se hvordan man gikk fra å kunne se en tippekamp i uken til å kunne se hvilken som helst tippekamp man ønsket. Se på hvordan tilskuertallet har eksplodert siden TV2 tok over der. De kommersielle aktørene er langt dyktigere til å skape engasjement. Konkurransen skjerper sansene. Selv NRK er blitt bedre, men de halter fortsatt og er utrolig lite effektiv. For prisen av kringkastingsavgiften kunne man fått seg et dusin kanaler. Men det er litt off topic, men bare for å illustrere at det ikke skader å tenke alternativt.

Nå tenkte jeg mer på den delen som faktisk går under begrepet "tabloid" i anvendt betydning, altså journalistikken. Det er nærmest umulig å finne dyptgående journalistikk, og ikke så rent lett å finne noe som ikke er sensasjonalistisk, sladder, eller generellt overfladisk stoff heller.

 

Dette preger også TV-mediet generellt, til og med NRK, men nå er TV-en død allikevel (selv om den ikke vet det selv enda), så jeg gråter ikke så veldig over det.

 

Det er en generell trend mot at medienes funksjon hovedsakelig er tidsfordiv, og det er det jeg frykter vil skje med kultur også.

 

Det er så absolutt politisk innblanding ja. Når det kommer til tv-biten av kulturlandskapet så er jeg helt for at svakere grupper som faller utenfor i et kommersielt hensyn (som døve) må sikres et tilbud. Men jeg er ikke tilhenger av den detaljestyringen som eksisterer i dagens konsesjonsavtale, den går alt for langt.

Kan de ikke bare lese aviser da? Hvorfor mener du at TV skal tilbys grupper uten kommersiellt potensiale, mens kultur generellt ikke skal det? Ser du på kultur kun som unyttig tidsfordriv?

 

For det første er jeg fullt klar over åndsverksloven sin betydning, jeg har ikke sagt annet noe sted. Jeg har vel strengt talt ikke nevnt den før i denne tråden.

Nei, det er jeg som har nevnt det en god del ganger, og du som har ignorert det, som om det var et ugyldig argument.

 

Når det kommer til bredde så undres jeg over hvilken bredde du snakker om? Den norske? Innen både litteratur, medie, film og musikk har Norge en tunnel og intet bredt landskap sett mot andre land. Man trenger ikke kikke lenger enn til Sverige. Internett har bidratt til at vi nærmer oss litt mer enden av tunnelen, så vi kanskje kan få oss et landskap. Men det er langt å gå og det skyldes den konservative tankegangen innen kultur, spesielt fra kulturpersonligheter. Jeg er bare glad for at vi har et globalisert samfunn og såpass frihet i vårt land at jeg får tilfredsstilt det meste av kulturønsker via utenlandske bidrag. Norge er som en nål i en høystakk som befinner seg i en dråpe i havet i så måte. Jeg skjønner ikke hva folk er så redd for skal bli rasert, vi har fint lite å veive med. Kravene blir tøffere om støtten minsker, noe som vil medføre at kvaliteten bedres. Det trengs.

Ikke misforstå meg. Jeg har aldri argumentert for å beholde status quo i kulturpolitikken. Jeg mener det er behov for å stimulere kulturell bredde, ved, av mangel på bedre forslag, statlig finansiell støtte. Det betyr ikke at jeg er enig i hvordan det gjøres idag.

 

En rent markedsstyrt kultur vil føre til høyere kvalitet i den populærkulturelle periferien, men mye av det mest populære vil ha lavere kvalitet, altså den kulturen vi blir påtvunget gjennom massemediene. Kvaliteten vil nok ikke bli høyere i gjennomsnitt (justert for eksponering) og samtidig går det på bekostning av bredden.

 

Bredden jeg snakker om er den kulturen som ikke eksisterer på grunn av opphavsretten. Det er litt vanskelig å finne eksempler på det som ikke eksisterer, men det finnes eksempler på kultur som ikke burde ha eksistert, hadde opphavsretten blitt respektert og håndhevet slik den er ment. Sjangerene Hip-Hop/Rap og Jungle, artistene Danger Mouse og Gnarls Barkley, og den brasilianske Techno Brega bevegelsen ville aldri ha eksistert hvis opphavsretten hadde blitt respektert. Hvis du enda ikke forstår hvorfor forklarer jeg det gjerne igjen.

 

Minner meg om en historie jeg ble fortalt av en ung mann som ergret seg over at kommunen ikke hadde støttet byggingen av en scene. Det hele hadde endt med at folk jobbet dugnad på sin egen fritid og bygget scenen. Han så tydeligvis ikke at behovet for kommunal støtte ikke var tilstede, nettopp fordi det lot seg løse på alternative måter.

 

Slike ting som dette her er smått skremmende:

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/12/471289.html

En artikkel som fint illustrerer det hele.

 

Folk blir vel imponert hvis en liker at staten skal styre eller peke ut kulturretninger. Det gjelder ikke meg. Hadde det vært FRP som hadde foreslått noe slik ville det blitt ramaskrik, men siden det er Rød-grønne så vakler det i kritikken.

Jeg er helt enig. Trond Giske er en katastrofe for kulturen, og jo fortere han forsvinner, jo bedre.

[Alinoe]

Den saken er jo fra 06 og er helt krise. Jeg skjønner heller ikke hva man baserer seg på når man hevder at giske er en katastrofe for kulturen. han har jo gjort mye mer for norsk kultur en f. eks sin forgjenger. Katastrofe er et stort ord, som krever en stor begrunning.

[Benor]

Under skoledebatten på Olav Duun VGS i Namsos i fjor høst ble det spurt hva FRP syntes om at det ble delt ut kulturspipend til unge kunstnere i Namdalen. Det ble svart omtrent slik: "FRP er ikke åpen for å gi penger til ungdom som sitter hjemme og klatter på et ark."

Virkelig profesjonelt FRP.

[Dotten]

Benor: Merkelig forespørsel i det hele tatt, jeg ser ikke hvorfor "kulturstudenter" skal ha noe mer stipend enn det som allerede gis studenter. Det finnes studieretninger innen kultur, der får man sin støtte.

 

Phear00: Først og fremst så undrer jeg på om du sitter med et inntrykk av at jeg ikke ønsker noen regulering eller noe støtte til kultur i det hele tatt. Om du har et slikt inntrykk så stemmer ikke det. Bare for å få det på det rene. Jeg ønsker en politikk som ikke diskriminerer noen fra tilgang til kultur, derfor skal selv døve ha rett til nyheter via fjernsyn og handikappede skal ha mulighet til å gå på kino osv. I krisesituasjoner er jeg også for at regjering kan bryte inn i hvilken som helst sending, dette bør være del av en konsesjonsavtale.

 

Når det kommer til tabloid journalistikk så misforstod jeg deg litt. Dyptgående journalistikk finner man der ute, men det er jo klart at eksempelvis bloggere har overtatt mye av dette. Korte oppsummeringer er dørgende kjedelig, men det er veldig mange som vil ha det. Men det er ikke som om det er vanskelig å finne dybde om man ønsker det. Noe google sørget for.

 

Når det kommer til bredde innen kultur så er det verdt å nevne at å satse på å bli gode på alt, vil medføre at vi sitter med en middelmådig kvalitet på alt. Rent personlig er jeg mer for at vi prøver finne noen nisjeområder slik at vi kan bidra med noe i det globaliserte samfunnet. Se eksempelvis filmindustrien. Selv svenskene klarer å komme med noe som supplerer det internasjonale markedet, Sør-Kore er en mester til det. Norge skaper ikke noe som ikke allerede er gjort bedre. Dette gjenspeiler seg i en god del områder innen kultur. Når vår mest kjente "regissør" internasjonalt går under navnet Rocco, vel det er ikke særlig pent ...

 

Når det kommer til Trond Giske så vil jeg gjerne ha han vekk. Men skal vi se på FRP som alternativ så kan jeg ikke akkurat si at deres kulturpolitiske talsmann er en som frister mer. Mannen gikk på Stortinget og krevde at regjering skulle gripe inn i redaksjonell avgjørelse i NRK. Snakk om gufs fra fortiden. Så har man siste sak hvor FRP visstnok har uttalt at de vil fjerne pressestøtten til medier som ikke er "objektive", som om det er mulig å definere.

 

Kulturpolitikken til FRP er på papiret et stort steg i riktig retning. Men jeg har mine tvil om at ord vil følges opp i handling.

[reichspöbel]

Den saken er jo fra 06 og er helt krise. Jeg skjønner heller ikke hva man baserer seg på når man hevder at giske er en katastrofe for kulturen. han har jo gjort mye mer for norsk kultur en f. eks sin forgjenger. Katastrofe er et stort ord, som krever en stor begrunning.

Rent bortsett fra den hårreisende saken som allerede er nevnt, viser han total mangel på forståelse for problematikken rundt piratkopiering. Alle uttalelser han kommer med dreier seg om å slå ned på piratene, og nå sist foreslo han å kutte nettilgangen. Hadde det ikke vært for at det virker som han ønsker å kontrollere alt av kultur, skulle man tro at han er kjøpt og betalt av kulturindustrien.

 

Han er helt på bærtur når det gjelder NRK, og har uttalt at han ønsker at NRK skal være størst, heller enn å oppfylle en funksjon. Han har også uttalt et ønske om å kreve lisens for TV-mottakere i PC-er, men synes det blir for komplisert når nesten alle allikevel har TV. Men han tviholder fortsatt på lisensen, selv om samme argument kan brukes for å flytte den over på statsbudsjettet.

 

Giske har gått hardt ut mot poker, og sammenlignet det med narkotika. Han ønsker importavgift på dataspill, og ser ikke ut til å evne å redde The Gathering og ligneende arrangementer, selv om han faktisk støtter dem. Og sist men ikke minst ønsker han kvotering i Norsk film.

 

Til hans forsvar skal det sies at han har klart å øke kulturbudsjettet kraftig, men det er en kjent sak at få problemer løses ved å kaste penger på det. Det blir som med U-hjelp; Gir man dem bare masse gratis mat, gidder ingen å lage det selv.

[Mastema]

Giske har gått hardt ut mot poker, og sammenlignet det med narkotika. Han ønsker importavgift på dataspill, og ser ikke ut til å evne å redde The Gathering og ligneende arrangementer, selv om han faktisk støtter dem.

Giske har sannsynligvis gjort mer for den norske spill industrien enn noen annen kulturminister. Stortingsmeldingen om dataspill har vekket internasjonal oppsikt og det ser ut til at Norge er et av få land som aktivt jobber for å få en stor spill industri. Den avgiften du snakker om skal gå rett til spillselskapene som vil bety at spillselskapene kan lage flere og bedre spill. jeg ville også blitt overrasket om ikke Giske klarer å redde TG all den tid han har definert den som et kulturarrangement som skal være momsfritt. Hva gjorde Valgerd for spill industrien bortsett fra å klage over all de voldelige spillene?