Påstand: Man blir ikke forelsket over nettet.

[AnaXyd]

Man kan jo såklart prøve å forhindre det?

[Lord Britishface]

Hvordan er det relevant? Påstanden var "man kan ikke bli forelsket på internett." Det kan man. Punktum.

[AnaXyd]

Men ikke i den personen du tror. Folk kan jo bli forelska i alt mulig, så ja, om man skal se så i overflaten på det så er det jo et ja.

 

Personlig liker jeg å dykke litt dypere i dette. Da har vi jo også mer å diskutere?

[Lord Britishface]

Men ikke i den personen du tror. Folk kan jo bli forelska i alt mulig, så ja, om man skal se så i overflaten på det så er det jo et ja.

Ikke forelsket i den personen du tror? Det er jo akkurat det man blir.

 

Alle har på seg forskjellige "sosiale masker" alt etter hvilken situasjon man er i. Du oppfører seg ikke likt på arbeid, hjemme og ute på byen, men betyr det at bare én av disse karakterene er den sanne "deg"?

[Liquidkey]

Man blir vel strengt tatt forelsket i det bilde man har lagd seg av han/hun og ikke i selve personen?

[Lord Britishface]

Man blir vel strengt tatt forelsket i det bilde man har lagd seg av han/hun og ikke i selve personen?

Hvem er "selve personen"?

[WideBoy]

Den man kan lese kropspråket til mens man prater med. Da ikke hver settning er gjenomtenkt men bare faller ut av kjeften (da man skriver kan man redigere til det uendlige til det høres perfekt ut). Da man sitter med persjonen i lengre tid og ser alle uvaner og irritasjoner mensket må ha.

 

Disse får man bare ikke ut av internett komunikasjon. Internett fungerer bare som startkabler, men skal forholdet vokse og bli en ekte forelskelse må man nesten møte noen i virkligheten ute i det ville.

[Liquidkey]

Den man kan lese kropspråket til mens man prater med. Da ikke hver settning er gjenomtenkt men bare faller ut av kjeften (da man skriver kan man redigere til det uendlige til det høres perfekt ut). Da man sitter med persjonen i lengre tid og ser alle uvaner og irritasjoner mensket må ha.

 

Disse får man bare ikke ut av internett komunikasjon. Internett fungerer bare som startkabler, men skal forholdet vokse og bli en ekte forelskelse må man nesten møte noen i virkligheten ute i det ville.

Nettopp.

[Lord Britishface]

Den man kan lese kropspråket til mens man prater med. Da ikke hver settning er gjenomtenkt men bare faller ut av kjeften (da man skriver kan man redigere til det uendlige til det høres perfekt ut). Da man sitter med persjonen i lengre tid og ser alle uvaner og irritasjoner mensket må ha.

Du mener det er umulig å kontrollere kroppsspråket sitt? Hva med PUA-er, som har lært seg hvordan man fremstiller seg selv best mulig? De er ikke "ekte personer"?

 

Og man opptrer jo uansett ulikt fra setting til setting, så, mener du at bare en av disse karakterene er "ekte", eller er man det så lenge man blir observert i person?

 

Det spiller absolutt ingen rolle hvor sannferdig den utvalgte er; det forandrer ikke noe ved forelskelsen.

Endret 9. mai 2009 av Gapwick

[AnaXyd]

PUA går jo omtrent ut på det samme, nemlig viske ut sine feil. Right?

[Lord Britishface]

Og så? Det forsøker jo alle å gjøre når de befinner seg sammen med noen de liker, det bare varierer hvor flink man er.

[WideBoy]

Jeg er meg selv rundt de jeg liker, og det er de jeg liker rundt meg også. Noe annet ville bare følt feil og slitsomt.

[AnaXyd]

Og det lønner seg ikke å dekke over sine feil i det lengre løp. Til slutt vil du røpe deg.

[Lord Britishface]

Jeg er meg selv rundt de jeg liker, og det er de jeg liker rundt meg også. Noe annet ville bare følt feil og slitsomt.

Så du oppfører deg likt under en familiemiddag som, si, en filmkveld med kamerater? Det har jeg vanskelig for å tro. Men har forskjellige personaer for forskjellige situasjoner.

 

Men dette er uansett ikke relatert til trådens tema.

[Gjest Slettet-77do0b]

Har blitt forelsket 3 ganger over internett. Første gangen hadde vi kontakt et halvt år før jeg oppdaga at hu ikke var riktig nagla sammen og nekta å høre på hva jeg sa. Andre gangen med ei jeg kjente i "RL", men ikke ble noe særlig. Tredje gangen ble jeg sammen med henne og vi har vært sammen i to år nå.

Jeg er en person som har større problemer med å uttrykke meg verbalt i sosiale sammenhenger og derfor har lettere for å snakke med folk via nettet.

 

Nå skal det sies at nr.2 og 3 ble jeg så og si kjent med i RL før vi pratet mye på internet, så det hadde nok en vesentlig større innvirkning.

 

Man lærer seg minst like godt å kjenne hverandre via f.eks msn som å møtes fysisk, ergo mener jeg at det er fullt mulig å bli forelsket over internett. Dette forrutsetter at begge er helt åpen og ærlige med hverandre. Ikke begynner å spinne seg et nettverk av løgner.

Endret 9. mai 2009 av Slettet-77do0b

[WideBoy]

Jeg er i hvert fall glad det finnes dem som våger å trosse strømmen. Uten dem hadde vi jo aldri kommet oss noen vei.

 

Jo, dere jenter kunne løftet en finger selv, men det gjør dere faen meg aldri. Jeg har aldri blitt forsøkt sjekket opp, og jeg tror ikke at jeg er så jævla stygg og ufordragelig at det skulle være totalt uaktuelt for ei jente å like meg. Likevel så har det aldri skjedd at ei jente har tatt kontakt på den måten og de gangene jeg har forsøkt meg, så har jeg enten blitt lagt flat i gjørma og blitt brukt som bro, slik at denne jenta slapp å bli skitten på skoa sine, ellers å har jeg fått betegnelsen søt.

 

Problemet mitt er tydligvis at jeg oppfører meg som folk og prater til folk på en skikkelig måte, prøver å bli kjent med jenta før jeg prøver å få henne med meg i senga. Det er tydligvis ikke det jenter vil ha. I mine 28 år på denne kloden, så har jeg sett og opplevd dette så mange ganger at jeg er nær ved å spy. Den jenta som kalte deg søt, kaster seg i armene på byens største idiot og drittsekk, han behandler henne som søppel og hun kommer sutrende til den søte, snille og tydligvis uinteressante gutten for å prate om den idiotiske kjæresten sin. Nå har jeg funnet medisinen, jeg skal gi faen - jeg skal ikke løfte en finger for å sjekke opp jenter lenger, jeg gidder faen meg ikke bli tråkka på lenger. Jeg skal være meg selv, smile og prate normalt - slik jeg bestandig har gjort, nå er det faen meg deres tur til å sjekke opp meg. Jeg liker å tro, selv om jeg gang på gang har fått stadfestet at jeg ikke er noe å samle på som kjæreste, at jeg har mange gode kvaliteter og at jeg ikke har et direkte ufyselig utseende. Derfor, er det ei jente som vil ha meg, så kan hun faen meg gjøre såpass at hun forteller meg det - for jeg, gidder faen ikke mer dritt.

 

Nå har det seg slik da, at hvis det er nødvendig for meg å sjekke opp, dulle og fôre egoet til ei jente for at hun skal like meg og falle for meg, ja da er det faen meg ikke verd det. Jeg vil ikke ha ei dame som tar meg for at jeg oppfører meg som en tjener, jeg vil heller ikke ha ei dame som tar meg for at jeg oppfører meg som et rasshøl heller. Ta meg for den jeg er, eller gi faen. Dra til helvete alle jenter, enten dere tror det selv eller ikke - dere er manipulerende bitches hele gjengen, i alle fall - alle de jeg har vært borti så langt i mitt liv.

 

Problemet er at dere sier dere vil ha en snill og søt gutt. FU! Når jeg blir kalt søt, så vet jeg at slaget er tapt, i det øyeblikket vet jeg at det ikke er noe jeg kan gjøre for at den jenta skal falle for meg, jeg er da stuck på stedet hvil. Det er mulig at du, "TheMartine" er helt unik, og skiller deg fra alle andre jenter, men jeg tror det er heller tvilsomt. Jeg har også fått høre noen ganger: "Nikka, jeg forstår ikke hvorfor du ikke har dame." Nei, det gjør ærlig talt ikke jeg heller, men nå gir jeg faen - nå får det bare være. Føler meg bedre med meg selv uten å bli tråkket på faktisk, så vil du ha meg, du søte, hyggelige og smarte jente - så får du komme å si det, for JEG kommer ikke til deg, det har jeg gitt opp.

 

 

Jeg er meg selv rundt de jeg liker, og det er de jeg liker rundt meg også. Noe annet ville bare følt feil og slitsomt.

Så du oppfører deg likt under en familiemiddag som, si, en filmkveld med kamerater? Det har jeg vanskelig for å tro. Men har forskjellige personaer for forskjellige situasjoner.

 

Men dette er uansett ikke relatert til trådens tema.

 

 

Jeg oppfører meg ikke anderledes. Jeg er den jeg er uansett. Rett og slett fordi det er familien min og venner som har gjort meg til den jeg er i dag. Så begge grupper akksepterer meg for den jeg er. Og det var du som nevnte at man skjuler feila sine.

[InToRv]

Av det jeg har lest så sier alle at alle på internett bygger opp den profilen man vil at motparten skal se. Slik vil det jo alltid være. Men om man derimot prater lenge nok med personen, så skal det mye til for at ikke begge åpner seg og blir seg selv. Jeg ser ikke poenget med å late som man er enn annen en den man er..

[-Léon-]

Nå har jeg ikke lest alle innleggene her men kan vel svare utav mine egne erfaringer.

 

Til TS så vil jeg svare nei, men alikavel så vil jeg si at det kan bli veldig 'betatt'.

Men så er jeg litt usikker selv hvordan det er å være dønn forelska i noen eller bare like de veldig godt.

Enig med en som sa at å bli forelsket trenger ikke å bare være fysisk.

[motdelavie]

Det som skjer når du forelsker deg over internett er at du lager deg et bilde av jenta gitt utifra de verbale* beskjedene hun sender deg. Ved mangel på kroppspråk og ikke-verbal kommunikasjon* vil du i tankene dine lage disse selv etter egne premisser og ønsker. Dette betyr jo som dere kan se at det er veldig lett å bli betatt eller til og med forelsket over nett.

 

Verbal kommunikasjon går kun for 7 % av beskjeden som blir sendt! Tenk over det neste gang du skal bruke ironi, sarkasme eller humor over nettet.

 

Jeg falt selv i denne fella for ca. 1 års tid siden og var derfor veldig nysgjerrig på hva som skjedde. Selvfølgelig kan jenta/gutten være kjempegrei, men sånn var det ikke i mitt tilfelle.

 

 

*Verbal kommunikasjon er det skrevne og det muntlige ordet.

 

*Innenfor ikke-verbal kommunikasjon har vi gester, tegn, ansiktsuttrykk, stemmebruk og annet. Ofte regner en både hygiene og påkledning som en del av denne kommunikasjonen. Språkforskere vil ellers si at det ikke er kommunikasjon dersom en ikke har en bevisst hensikt med det en sier eller gjør.

[Dorian Gray]

"Verbal kommunikasjon går kun for 7 % av beskjeden som blir sendt!"

Dette høres egentlig ut som en "Vi bruker bare 10% av hjernene våre"-statistikk, det virker ikke logisk at det stemmer.