Bør det opprettes eliteskoler?

[Glennf]

Ingen er like. Ja til eliteskoler.

 

Jeg sier NEI til eliteskoler av samme grunn. Vi må lære oss å leve med hverandre.

 

så du må lære deg opp til og være sammen med personer som er mer kunnskapsrik en deg? :!:

Endret 23. september 2008 av Glennf

[Gnotten]

Vanskelig tema, å det på grunn av en ting: rettferdighet!

 

En eliteskole kan fort bli urettferdig. Det hele handler om hvem som får adgang! Det må ikke bli slik at rikfolk starter sin egen "klubb", som ingen andre har råd til å være med i.

 

Når det gjelder skole, er jeg helt klar i en ting. Alle skal starte likt! Alle elever skal ha like gode muligheter til å kunne komme inn på eliteskolene. Det skal være de flinkeste, uavhengig av finansiell bakgrunn, som skal få gå på disse skolene.

 

Dette vil jo innebære at alle skal starte ut likt. Så er det innsatsen (for det meste) som avgjør hvem som kommer inn på skolen(e). Så må jo selvfølgelig eleven ha lyst til å gå på skolen, ingen skal tvinges til å gå på eliteskole!

 

Altså, alle barn må starte ut på samme plass, slik at de får i mest mulig grad, like muligheter. Det må ikke være slik at rikmannsbarn begynner skolen på en langt bedre plass enn fattige. Slik at disse langt enklere kan komme inn på eliteskolene. Mens uheldige fattige/vanlige aldri får muligheten.

 

Det handler om belønning for innsats! Ikke belønning for flaks/uflaks for hvilke foreldre man har.

 

Til slutt må jeg bare si at skolen har langt mer å henge fingrene i. Ikke alle er flinke på skolen. Men noen er fantastiske med hendene. Vi er alle forskjellige. Det handler om at de som er fantastisk i praktiske ting heller ikke holdes igjen og ødelegges av for mye teori. Så vi må ikke bare ha fokus på de som er flinke i teorien.

[Gnotten]

Ingen er like. Ja til eliteskoler.

 

Jeg sier NEI til eliteskoler av samme grunn. Vi må lære oss å leve med hverandre.

 

så du må lære deg opp til og være sammen med personer som er litt smartere en deg? :!:

Jeg ønsker bare å kommentere det du her sier spøkefullt.

 

Folk forveksler det å være flink på skolen, med det å være smart. Jeg er slettes ikke enig i dette! Jeg mener det er meget feil å si! Smarthet handler IKKE om kunnskap! Kunnskap vil lette vår måte å tenke på, helt klart. Men å være kunnskapsrik, betyr langt fra med sikkerhet at man er smart. Det er faktisk mange snekkere som er langt smartere enn folk med lang utdanning.

 

Kunnskap handler om hukommelse. Smarthet handler om mulighet til å drøfte, å bruke fornuften bra. Folk som klarer å bryte opp med etablerte tankemåter, er som regel smarte. Ikke de som klarer å gjengi det som står i boka. For på skolen i dag er det faktisk nesten bare om hukommelse og kunnskap. Mange som får topp-karakter er slettes ikke fantastiske til å drøfte, vurdere.

 

Hvis det er en ting jeg virkelig føler forklarer godt om en person er smart eller ei, så er det humor! Ironi, sarkasme. Folk som benytter dette ofte, er som regel smarte. Jeg kan ikke fortelle deg hvor mange ganger jeg har møtt "6'er elever" som slettes ikke forstår humor. Man må være ganske intellektuell for å ta noen av de dypeste ironiske og sarkastiske utsagnene.

 

Men det finnes mange ulike typer av smarthet - ikke forstå meg feil! Man kunne sikkert skrevet en meget interessant masteroppgave om emnet.

 

Men bare ha i bakhodet - Hvis kunnskap = smart, så kan menneske aldri konkurrere med datamaskiner uansett. Husk at kunnskap er lett å oppdrive i dag, med hjelp av data. Men nytenkning/fundering/drøftning er langt mer nyttig i dagens samfunn.

[Glennf]

Godt poeng, og derfor er herved mitt inlegg endret fra "smart" til "kunskapsrik"

[Rata101]

Datamaskiner har brukt sarkasme og ironi i flere år nå. Det er bare vi som ikke er smarte nok til å forstå det.

[Camlon]

Lansky: Rikmanskoler har vi allerede. Det har vi f.eks. ved at skolene på vestkanten er mye bedre enn skolene på østkanten i Oslo. Vi har også privatskoler. Å danne eliteskoler vil faktisk føre til færre forskjeller mellom rike og fattige, siden nå har elever med fattige foreldre mulighet til å komme inn på en god skole, og det har de ikke idag.

 

De som ikke er akademisk flinke, men er f.eks. flinke med hendene kan gå på helt vanlig skole og ta yrkesfag når de starter på vidregående. Da vil de ikke bli overhemmet av stoff og de lærer det de skal.

 

2. Faktisk ikke. Smart betyr noe helt annet enn du tror. Smart er ikke et positivt ord, fordi du kan bruke det i negativ sammenheng som at han var så smart at han kunne rane en bank. Smart er et veldig diffust begrep, og jeg vil heller tro at du mener inteligent.

 

Jeg synes du har et veldig smalt begrep på hva inteligens er. Inteligens kan deles opp i mange områder, og en person som er inteligent er ofte en person som er veldig flink innenfor et av områdene. Det kan være språkforståelse. Det kan være logikk. Det kan være sosialisering og mer. Humor er på ingen måte en indikasjon på at man er inteligent. Einstein, var f.eks. inteligent, men jeg har ikke lest noe særlig om hans fremdragende humor.

 

En annen intelligensgren vil jeg si er hvor flink du er til å huske informasjon. Det er tydlig at du ser ned på denne inteligensgrenen, men det er viktig i mange yrker som f.eks. historie.

 

Det er riktig at kunnskap er ikke lik inteligens, men hva vil vi ha. En med masse kunnskap som ikke vil klare å finne noe nye kunnskap, eller en med mye potensiale men gidder aldri å utføre den. Inteligens handler bare om hvor fort du vil lære, mens kunnskap er resultatet. Generelt ser jeg på de som tenker utenfor boksen som dumme, fordi de tenker utenfor boksen på helt feil steder. Det vi faktisk trenger er folk med mye kunnskap som tenker utenfor boksen.

[Eppelsin]

...

Når det gjelder skole, er jeg helt klar i en ting. Alle skal starte likt! Alle elever skal ha like gode muligheter til å kunne komme inn på eliteskolene. Det skal være de flinkeste, uavhengig av finansiell bakgrunn, som skal få gå på disse skolene.

....

Til slutt må jeg bare si at skolen har langt mer å henge fingrene i. Ikke alle er flinke på skolen. Men noen er fantastiske med hendene. Vi er alle forskjellige. Det handler om at de som er fantastisk i praktiske ting heller ikke holdes igjen og ødelegges av for mye teori. Så vi må ikke bare ha fokus på de som er flinke i teorien.

(forkortet sitat)

 

Desverre så mener norsk skole at man skal komme ut helt like også...

 

Jeg er egentlig litt skeptisk til "elite-skoler" (men det kan jo være jeg er litt indoktrinert..) . Alle "flinke" er ikke nødvendigvis flinke i alle fag? Så får man det samme problemet med dem som ikke kommer inn på en eliteskole, men som har gode evner innen enkeltfag og må gå å vase på en vanlig skole. Jeg tror man må prøve å utfordre elevene der de er, på sitt nivå, ikke skille ut enkelte (med mindre man er savant?). Ihvertfall ikke i de første skoleårene? Etterhvert blir det jo, som flere påpeker, en slags "elite-skole"-ting med videre utdanning, universitet osv, allikevel. (Men nå blir jo det også ødelagt, leste noen innlegg om at man kun trenger erfarings-poeng for å komme inn på medisinstudie f.eks, istedenfor relevante fag).

 

...

Folk forveksler det å være flink på skolen, med det å være smart. Jeg er slettes ikke enig i dette! Jeg mener det er meget feil å si! Smarthet handler IKKE om kunnskap! Kunnskap vil lette vår måte å tenke på, helt klart. Men å være kunnskapsrik, betyr langt fra med sikkerhet at man er smart. Det er faktisk mange snekkere som er langt smartere enn folk med lang utdanning.

 

Kunnskap handler om hukommelse. Smarthet handler om mulighet til å drøfte, å bruke fornuften bra. Folk som klarer å bryte opp med etablerte tankemåter, er som regel smarte. Ikke de som klarer å gjengi det som står i boka. For på skolen i dag er det faktisk nesten bare om hukommelse og kunnskap. Mange som får topp-karakter er slettes ikke fantastiske til å drøfte, vurdere.

 

Hvis det er en ting jeg virkelig føler forklarer godt om en person er smart eller ei, så er det humor! Ironi, sarkasme. Folk som benytter dette ofte, er som regel smarte. Jeg kan ikke fortelle deg hvor mange ganger jeg har møtt "6'er elever" som slettes ikke forstår humor. Man må være ganske intellektuell for å ta noen av de dypeste ironiske og sarkastiske utsagnene.

 

Men det finnes mange ulike typer av smarthet - ikke forstå meg feil! Man kunne sikkert skrevet en meget interessant masteroppgave om emnet.

 

Men bare ha i bakhodet - Hvis kunnskap = smart, så kan menneske aldri konkurrere med datamaskiner uansett. Husk at kunnskap er lett å oppdrive i dag, med hjelp av data. Men nytenkning/fundering/drøftning er langt mer nyttig i dagens samfunn.

 

Veldig gode poeng!

[Feltherre]

Bjørn (12) er for flink for lærerne

Bjørn Brodtkorb (12) er så god i matte at ingen av lærerne på skolen hans kan undervise han. Også sterke elever har krav på tilpasset undervisning, understreker Barneombudet.

 

Også sterke elever har krav på tilpasset undervisning, understreker Barneombudet.

 

Bjørn Brodtkorb (12) og lillebror Tor (10) er som mange andre på sin alder opptatt av fotball og lego. Det som er spesielt med brødrene i Bærum, er at de er ekstremt gode i matematikk.

 

- Hvis jeg skal derivere den funksjonen, da begynner jeg med å sette funksjon x - det er tegnet for deriverte -så =, og da skal tretallet hoppe foran - x-en, forklarer Bjørn ivrig.

 

Han regner pensum for 1. året på videregående med den største selvfølgelighet. Men Bjørn går bare i 6. klasse - og får ikke løse denne typen oppgaver på skolen. Der må han gjøre 6. klassematte. Hvis det blir noe tid til overs, får han sysle med 10. klassepensum. Det er slett ikke holdbart, mener Bjørns far Jan Brodtkorb.

 

Må gjøre «gammel» matte

 

- Det som opprører meg, er at han blir tvunget til å gjøre matematikk som han kunne for mange år siden, sier Jan Brodtkorb til TV 2.

 

Han har i flere år kjempet for at sønnen på 12 år skal få undervisning tilpasset hans evner og nivå, og mener Bærum kommune ikke har klart å komme fram til en akseptabel løsning. Etter et oppslag om saken i lokalavisen Budstikka i januar, tilbød Stabekk videregående skole Bjørn gratis undervisning på eget initiativ - noe Bærum kommune hittil har avslått.

 

I en periode hadde faren selv hjemmeundervisning med Bjørn i matte, men nå må 12-åringen være fysisk til stede i mattetimene på skolen - selv om skolen erkjenner at den ikke har lærere som er flinke nok til å undervise Bjørn i matte.

 

- I denne spesielle saken har ingen av skolens lærere kompetanse til å tilrettelegge undervisningen og å følge opp eleven, skriver kommunalsjef Solveig Juel i et brev til Fylkesmannen.

Invitert til Solhjells kontor

 

Faren har søkt om å få undervisning på høyere nivå og saken har vært behandlet både i storting og regjering - uten at det har hjulpet Bjørn. I januar ble både Bjørn og broren Tor invitert til kunnskapsminister Bård Vegar Solhjells kontor.

 

- Det er viktig at faglig sterke elever får undervisning på sitt nivå, slik at de får utfordringer og ikke mer av de samme oppgavene de allerede kan. Da blir de skolelei, sa Solhjell til Budstikka 22. januar.

Støtte fra Barneombudet

 

Nestleder Knut Haanes hos Barneombudet understreker at også flinke elever har krav på tilpasset opplæring.

 

- Det er mange elever som ikke får den opplæringen de har krav på. Det er mange elever med lærevansker som ikke får det de har krav på av tilpasset opplæring. Så er det noen elever i den andre enden av skalaen som kjeder seg på skolen, og ikke får den opplæringen som gir de nok utfordringer fordi de faktisk ligger foran gjennomsnittet, sier Haanes.

 

Han slår fast at opplæringsloven også gjelder for de særlig begavede elevene.

 

- Opplæringsloven sier at alle elever skal ha en undervisningssituasjon som de utvikler seg i. Det gjelder både de svake og de sterke elevene. Så har vi barnekonvensjonen som sier at alle har rett på god opplæring og alle har rett til å utvikle seg i tråd med evner og anlegg, utdyper Haanes.

 

Åpner for løsning

 

Rektor ved skolen vil ikke kommentere saken, og viser til Kommunalsjefen i Bærum. Fungerende kommunalsjef Øyvind Wee mener tilbudet til Bjørn er godt nok og at kommunen har gjort det som er mulig innenfor grunnskolens ramme. Nå åpner han likevel for at Bjørn skal få lære matte på sitt nivå.

 

- Vi har satt i gang et arbeid videre med Stabekk videregående skole for å se om vi på en frivillig måte kan få i gang et samarbeid slik at Bjørn kan få undervisning på videregående skole, sier fungerende kommunalsjef i Bærum kommune, Øyvind Wee.

 

På spørsmål om hva som skal til for å gjøre Bjørns skoledag bedre, viser han fram pensumet fra videregående, og svarer:

 

- Jeg skulle ønske at jeg kunne ta med denne boken og holdt på med den i timene. Og at jeg hadde en lærer som kunne undervise meg.

 

[Aiven]

Bjørn (12) er for flink for lærerne

Bjørn Brodtkorb (12) er så god i matte at ingen av lærerne på skolen hans kan undervise han. Også sterke elever har krav på tilpasset undervisning, understreker Barneombudet.

 

Også sterke elever har krav på tilpasset undervisning, understreker Barneombudet.

 

Bjørn Brodtkorb (12) og lillebror Tor (10) er som mange andre på sin alder opptatt av fotball og lego. Det som er spesielt med brødrene i Bærum, er at de er ekstremt gode i matematikk.

 

- Hvis jeg skal derivere den funksjonen, da begynner jeg med å sette funksjon x - det er tegnet for deriverte -så =, og da skal tretallet hoppe foran - x-en, forklarer Bjørn ivrig.

 

Han regner pensum for 1. året på videregående med den største selvfølgelighet. Men Bjørn går bare i 6. klasse - og får ikke løse denne typen oppgaver på skolen. Der må han gjøre 6. klassematte. Hvis det blir noe tid til overs, får han sysle med 10. klassepensum. Det er slett ikke holdbart, mener Bjørns far Jan Brodtkorb.

 

Må gjøre «gammel» matte

 

 

- Det som opprører meg, er at han blir tvunget til å gjøre matematikk som han kunne for mange år siden, sier Jan Brodtkorb til TV 2.

 

Han har i flere år kjempet for at sønnen på 12 år skal få undervisning tilpasset hans evner og nivå, og mener Bærum kommune ikke har klart å komme fram til en akseptabel løsning. Etter et oppslag om saken i lokalavisen Budstikka i januar, tilbød Stabekk videregående skole Bjørn gratis undervisning på eget initiativ - noe Bærum kommune hittil har avslått.

 

I en periode hadde faren selv hjemmeundervisning med Bjørn i matte, men nå må 12-åringen være fysisk til stede i mattetimene på skolen - selv om skolen erkjenner at den ikke har lærere som er flinke nok til å undervise Bjørn i matte.

 

- I denne spesielle saken har ingen av skolens lærere kompetanse til å tilrettelegge undervisningen og å følge opp eleven, skriver kommunalsjef Solveig Juel i et brev til Fylkesmannen.

Invitert til Solhjells kontor

 

Faren har søkt om å få undervisning på høyere nivå og saken har vært behandlet både i storting og regjering - uten at det har hjulpet Bjørn. I januar ble både Bjørn og broren Tor invitert til kunnskapsminister Bård Vegar Solhjells kontor.

 

- Det er viktig at faglig sterke elever får undervisning på sitt nivå, slik at de får utfordringer og ikke mer av de samme oppgavene de allerede kan. Da blir de skolelei, sa Solhjell til Budstikka 22. januar.

Støtte fra Barneombudet

 

Nestleder Knut Haanes hos Barneombudet understreker at også flinke elever har krav på tilpasset opplæring.

 

- Det er mange elever som ikke får den opplæringen de har krav på. Det er mange elever med lærevansker som ikke får det de har krav på av tilpasset opplæring. Så er det noen elever i den andre enden av skalaen som kjeder seg på skolen, og ikke får den opplæringen som gir de nok utfordringer fordi de faktisk ligger foran gjennomsnittet, sier Haanes.

 

Han slår fast at opplæringsloven også gjelder for de særlig begavede elevene.

 

- Opplæringsloven sier at alle elever skal ha en undervisningssituasjon som de utvikler seg i. Det gjelder både de svake og de sterke elevene. Så har vi barnekonvensjonen som sier at alle har rett på god opplæring og alle har rett til å utvikle seg i tråd med evner og anlegg, utdyper Haanes.

 

Åpner for løsning

 

Rektor ved skolen vil ikke kommentere saken, og viser til Kommunalsjefen i Bærum. Fungerende kommunalsjef Øyvind Wee mener tilbudet til Bjørn er godt nok og at kommunen har gjort det som er mulig innenfor grunnskolens ramme. Nå åpner han likevel for at Bjørn skal få lære matte på sitt nivå.

 

- Vi har satt i gang et arbeid videre med Stabekk videregående skole for å se om vi på en frivillig måte kan få i gang et samarbeid slik at Bjørn kan få undervisning på videregående skole, sier fungerende kommunalsjef i Bærum kommune, Øyvind Wee.

 

På spørsmål om hva som skal til for å gjøre Bjørns skoledag bedre, viser han fram pensumet fra videregående, og svarer:

 

- Jeg skulle ønske at jeg kunne ta med denne boken og holdt på med den i timene. Og at jeg hadde en lærer som kunne undervise meg.

 

Høres kjent ut dette. Ikke like gøy med matte når man kunne alt for flere år siden. Men de fikk da dummet meg ned til de andres nivå før videregående.

[Astralnoise]

Javist bør det opprettes eliteskoler! Vi bør legge til rette for at de med talent og evner VIRKELIG får brukt det de har, slik at vi utvikler høyt kompetente mennesker. Det er noe Norge trenger sårt i flere sektorer her til lands.

 

I og med at den offentlige skolen er i såpass dårlig forfatning rent læringsmessig og sosialt, så dette er et supert forslag.

[Isbilen]

Det er i hvert fall helt klart at de høyt begavede skal ha et tilbud. Om det trenger å skje i form av eliteskoler er en annen sak. Da er det en fare for at det vil oppstå nok en gruppe som faller mellom to stoler: de som er for smarte for vanlige skoler, men som av en eller annen grunn ikke kommer inn på eliteskolen.

[Aiven]

Det som er sikkert er at utfordringene jeg fikk fra 1-10 klasse var elendig og jeg har forstått på flere andre som gikk i samme periode at jeg ikke var alene om dette. Siden dette nå er 10 år siden, så skal jeg ikke uttale meg bastant om hvordan det er i dag, men utifra det lille jeg vet, så er det ikke blitt bedre. Selv har jeg stor tro på å ruste opp lærerbestanden, få inn mer og bedre kompetanse. For å få til dette så er skolenes økonomi og lærerlønninger viktig. Jeg registrerer at antall søknader på lærerhøyskolen har økt mye i år (30%), det er en gledelig utvikling.

[Feltherre]

Nå rasar debatten om eliteskular

Dyktige elevar i matte og fysikk kan få eigne eliteskular i Rogaland. Utdanningsforbundet er overraska og skeptiske.

– Kvifor skal ikkje talentar i realfag få eigne tilbod når dette allereie finnes for idrettstalent og musikktalent?

 

Det er spørsmålet leiar i Stavanger Høgre, Erlend Jordal, spør om når dei møter motstand hjå Utdanningsforbundet.

 

Leiar for Utdanningsforbundet i Rogaland, Sigrunn Håland, på si side meiner at toppgymnas for realfagstalent kan gå utover andre elevar.

[Red Frostraven]

Alle jeg kjenner som fikk 6-ere i mange fag brukte mesteparten av fritiden sin på lekser.

Her var det TID og DEDIKASJON som stod bak de gode karakterene.

Noe foreldrene i bunn og grunn stod bak, da disse barna ble lært opp til (og tvunget) til å gjøre det bra på skolen.

Jeg er både glad, og bitter, for at foreldrene mine ikke gjorde like mye for meg som disse foreldrene her, som passet på at barna gjorde og forstod alle leksene sine i alle fag og leste neste kapittel i alle bøkene måneden før.

 

Elite-foreldre vil komme til å presse barna sine til å komme seg inn på elite-skoler.

Da kommer man til å få en elite-kultur, hvor en gruppe presser barna sine mer enn ikke-elite barn.

Ressurssterke, da gjerne pengesterke, foreldre vil få barna sine inn på elite-skoler i mye, mye større grad enn ressurssvake, da gjerne fattige, foreldre -- som ikke oppdrar barna sine til å gjøre det godt på skolen.

 

Jeg er motstander av prestasjonsskoler for barn som får gode karakterer, av den grunn at dette skaper et klasseskille mellom barn med "gode" foreldre og barn med "dårlige foreldre" (i skolesammenheng).

 

Jeg er derimot for skoler for barn med høy IQ -- naturlig begavede barn.

Einstein, Røkke og Bill Gates ville ikke kommet inn på prestasjons-eliteskolene.

Einstein, Røkke og Bill Gates ville kommet inn på IQ-eliteskolene.

 

Forskjellen er at barna i mye mindre grad kan TVINGES til å få høy IQ, slik som de kan tvinges til å gjøre det bra på skolen, i tillegg til at barn med "dårlige" foreldre (når det kommer til opplæring og oppfølging av skolen) får like muligheter som barn med "gode" foreldre (når det kommer til opplæring og oppfølging av skolen).

Endret 19. august 2010 av Red Frostraven

[samba123]

Ikke særlig smart. De norske privatskolene er i ferd med å ødelegge hele det norske karaktersystemet. Erfaring tilsier at nivået ved de private skolene er lavt, og kvaliteten varierende. Dette burde i så fall skje i offentlig regi.

 

Karakterene kollapset (BI):

http://www.dn.no/talent/2015/06/18/2152/Utdannelse/karakterene-kollapset

 

Karakterene til privatskoleelever (NTG) stupte på eksamen:

http://www.nordlys.no/nyheter/karakterene-til-privatskoleelever-stupte-pa-eksamen/s/1-79-7000779

 

NTG er ikke som eliteskole å regne.

Endret 3. januar 2016 av nilssonn

[Gjest Bruker-95147]

Svar: Nei!

 

Årsak: økt konkurranse og større grad av ulikhet

[del_diablo]

 

Spennende lesing.

[zeebra]

Skoler med særdeles høye inntaktskrav og standarder som hjelper de begavede med å nå sitt fulle potensial, hvilket en vanlig skole ikke klarer tilstrekkelig?

 

Her blander du eliteskole for dumme og eliteskole for intellektuelle.

 

Å være barn av en som er rik er ikke det samme som å være elite i moderne forstand. Elite i moderne forstand er særs begavede individer. Disse kommer fra alle samfunnslag.

 

Slike individer bør skilles ut fra samfunnet i forskjellige alderstrinn ved at alle barn bedømmes helhetlig (f.eks ikke bare matte eller naturfag) slik at disse individene kan få oppfølging slik at de kan oppnå sitt fulle potensial i en skole tilpasset slike individer.

 

Slik gjør vi jo også for tilbakestående individer og bør gjøre for tilbakestående individer. De bør gå på en egen skole som tilpasses deres behov, slik at de kan oppnå sitt fulle potensiale, slik at de best kan leve i samfunnet. F.eks er det inget poeng i at disse skal forsøke å lære mattematikk eller naturfag når de har problemer med å kle på seg eller håndtere dagligdagse ting. De bør fokusere på slike ting for å oppnå sitt fulle potensial.

 

Alles fulle potensial er forskjellig, og det finnes mange varianter av både begavet og ubegavet. Det finnes også mange varianter av "normal". Skolen bør legge til rette for at alle skal få ut sitt maksimale potensial, idag er det dessverre slik at begavede ikke får ut sitt maksimale potensial tidlig nok slik som skolesystemet fungerer idag.

 

Skole for begavede vil uansett aldri skje før samfunnet innser at folk er forskjellige og at noen er mer begavet enn andre. Likhetstyrraniet fører faktisk ikke bare til at potensialet ikke blir tatt ut, men at de fleste mennesker begraves i middelmådig lort og et forsøk på å diktere at "alle er like", selv om det overhode ikke er sant.

Endret 4. januar 2016 av zeebra

[Skatteflyktning]

Tja, om man hadde en skole hvor elevene var smartere enn lærerne kunne kanskje lærerne ha lært noe av det.

[Camlon]

Jeg føler at eliteskoler er feil vei å gå. Det er ikke fordi jeg tror det vil ødelegge for de andre elevene, fordi de beste elevene er ikke en positiv drivkraft for de andre elevene. Jeg tror det er feil, fordi mange vil falle mellom to stoler, det vil være mange som ikke er flinke nok til eliteskolen, men de har forsatt ikke nok utfordringer. 

 

Jeg tror en bedre løsning å la elever få lese universitetsfag på videregående, og la grunnskoleelever hoppe over et trinn. På den måten kan man inkludere alle, og vi trenger ikke å dele klasser etter nivå. Dette er ikke noe som bare finnes i mitt hode, i New Zealand så hopper flinke elever over klasser, og i USA kan elever ta AP subjects.