Gå til innhold

Var spill virkelig bedre før i tiden?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Étt viktig poeng å huske på er det at før i tiden så var spill så utrolig mye enklere satt sammen. Fokuset på grafikk var ganske høyt den gangen også, men grafikken ble lagd på en annen måte og var mye enklere satt sammen. Ofte ble bakgrunner osv malt på forhold og deretter digitalisert og brukt som sprites og/eller bakgrunner i scener i spill som f. eks Monkey Island. Og øynene våre blir "lurt" til å se detaljer som faktisk ikke er der. Akkurat dette er jo malerteknikker som har blitt brukt i århundrer:

 

 

dl-photo-to-oil-painting-finished.jpg

 

 

Ettersom at grafikkteknologi har utviklet seg så radikalt de siste årene og med såpass stort fokus på pixelshaders, mapping-teknologier osv så blir vi nå langt mer observante til detaljer i spillene. Og ikke minst, det blir langt større fokus på detaljer i grafikken hos utviklerteamene også! Mange spill har jo nå såpass mye detaljer i grafikken slik at effekten nærmest blir reversert i forhold til denne teknikken som malerne bruker.

 

Resultatet blir mer at dersom grafikken er god nok så tenker vi ikke på akkurat det i særlig høy grad og spillbarheten kan da komme i fokus. Men dersom grafikken er dårlig så legger vi veldig merke til det og kan sitte og irritere oss over det. Da sier det seg jo selv at før i tiden så brukte utviklerteamene langt mindre tid på grafikken enn programmeringen og storylines og kunne utnytte kreativiteten langt mer enn i dagens krevende spill-tidsalder. Ingen utviklere tørr nesten å satse på et konsept de ikke garantert VET funker. Derfor har vi så mange piss-spill. Men utviklere som DICE som tør å satse på noe så "kontroversielt" som Mirrors Edge, disse skal vi sette stor pris på! Spill som IKKE inneholder store bole-karer med supervåpen.

Endret av Kenny Bones
Lenke til kommentar

Tror faktisk jeg spilte mitt første spill på pc så sent som i 1998 (har til gjengjeld vært hekta siden). Jeg husker mange av de spillene jeg spilte da, og mange av de husker jeg som svært gode. Om de er så mye bedre enn de spillene som kommer nå vet jeg ikke.

Men, det som gjør at jeg husker de spillene så godt, og syns de var gode er det faktum at mange av de ga meg den første opplevelsen av forskjellige ting i spill.

 

Tenker da på Quake, Unreal, Commandos, Forsaken, Half life, need for speed Hot Pursuit.

 

Jeg er sikker på at alle som har spilt Unreal husker den første gangen de kom ut av romskipet, så opp på himmelen og tenkte "wow". Eller hvem har ikke hatt det grisemorro i Half life med å sette ut disse minene på veggen? Du verden så gøy man kunne ha det.

Glemmer aldri hvordan det var å spille som green beret i commandos...grave seg ned i snøen mens sneiprøykene soldater så oppå meg og lurte på hvor jeg var.

 

Time etter time gikk med på å spille Hot Pursuit. Kunne nok kjørt de fleste banene med bind for øyenene. Det har nok siden 1998 kommet spill som er bedre enn de jeg har nevnt her, men det går veldig lang tid mellom hver gang jeg får denne "wow" følelsen. De fleste spill blir litt sånn "play and forget" for min del i dag. Desverre.

 

Beklager den dårlige kvaliteten på filmsnutten, men med en fil begrensning på 2mb så blir det sånn. Men, noen vil kanskje huske den..

Unreal.wmv

Endret av firberblad
Lenke til kommentar

Spill var generelt ikke bedre før i tiden. Enkelte sjangre har hatt gode perioder hvor kvaliteten jevnt over var høyere enn den er på tilsvarende spill i dag, men i det store og hele er spill langt bedre i dag enn de var for 20 år siden.

 

De som snakker om at spill var enklere før, eller at det var lettere å lage spill før slik at vi fikk mer variasjon, glemmer at det finnes et enormt marked for nettdistribuerte spill og at det kommer hundrevis av gratisutgivelser hvert år (mange av disse gratisutgivelsene holder dessuten en langt høyere standard enn åttitallsklassikerne de henter inspirasjon fra).

Lenke til kommentar
Spill var generelt ikke bedre før i tiden. Enkelte sjangre har hatt gode perioder hvor kvaliteten jevnt over var høyere enn den er på tilsvarende spill i dag, men i det store og hele er spill langt bedre i dag enn de var for 20 år siden.

 

De som snakker om at spill var enklere før, eller at det var lettere å lage spill før slik at vi fikk mer variasjon, glemmer at det finnes et enormt marked for nettdistribuerte spill og at det kommer hundrevis av gratisutgivelser hvert år (mange av disse gratisutgivelsene holder dessuten en langt høyere standard enn åttitallsklassikerne de henter inspirasjon fra).

 

Selvfølgelig er dagens spill generelt i høyere kvalitet enn spill for 15-20 år siden, men jeg får lissom ikke samme følelsen av spill nå som jeg fikk for 15-20 år siden. Det kan jo selvfølgelig ha noe å gjøre med at jeg har blitt litt eldre på den tiden. :) Uansett, spill før hadde veldig mye sjel, det kan ingen si noe imot på (bortsett fra 16-18 åringer som vokste opp ned playstation og nintendo 64).

Endret av dekar24k
Lenke til kommentar

Veldig mange bygger dette på nostalgi ser jeg, noe jeg godt kan forstå! Dessverre fikk jeg personlig aldri oppleve den nostalgien da jeg bare er 17 år, men jeg husker godt begeistringen av å spille Zelda: Ocarina of Time og Banjo Kazooie på N64 :)

Lenke til kommentar

Det beste spelet eg har spelt kom ut i 2000, Deus Ex. Siden den tid har det vært eindel gode spel, men ingen heilt fantastiske.

 

Det mange spel sliter med er kvantitet framfor kvalitet. F.eks GTA 4 er eit vanvittig svært spel, med mange vanvittig kjedelege oppdrag. Hadde dei kvitta seg med 80% av dritt oppdraga for å følge histioren så trur eg hadde spelt igjennom spelet og tenkt over kor fantastisk det er istadenfor å legge vekk til fordel for eit anna nytt spel som også trenger tid.

 

Passeleg lengde på eit spel er 5-10 timer, er det meir så er det som regel ganske mange av dei timane som er kjedelege. Zelda: Twilight Princess er eit unntak, det er det einaste spelet sidan Deus Ex som slukte meg heilt inn i ei ny verda ei heil veka.

Lenke til kommentar
Det beste spelet eg har spelt kom ut i 2000, Deus Ex. Siden den tid har det vært eindel gode spel, men ingen heilt fantastiske.

 

Det mange spel sliter med er kvantitet framfor kvalitet. F.eks GTA 4 er eit vanvittig svært spel, med mange vanvittig kjedelege oppdrag. Hadde dei kvitta seg med 80% av dritt oppdraga for å følge histioren så trur eg hadde spelt igjennom spelet og tenkt over kor fantastisk det er istadenfor å legge vekk til fordel for eit anna nytt spel som også trenger tid.

 

Passeleg lengde på eit spel er 5-10 timer, er det meir så er det som regel ganske mange av dei timane som er kjedelege. Zelda: Twilight Princess er eit unntak, det er det einaste spelet sidan Deus Ex som slukte meg heilt inn i ei ny verda ei heil veka.

 

Helt enig! Jeg mener at så lenge det ikke er et RPG med en sinnsykt god og variert handling/spillbarhet, så bør spille vare 5, maks 10 timer toppen! Jeg gidder aldri i verden å spill et singleplayer action/arcade-spill i mer enn 5-10 timer totalt.. De fleste spill nå til dags blir jeg lei etter 20 minutter.. :(

Lenke til kommentar

Mine preferanser er stort sett FPS-ere. Spill som klarer å blande sjangere på en vellykket måte, og har en engasjerende story. Favorittutviklerne har vært Looking Glass/Ion Storm, iD og Lucas Arts. I den senere tid Valve. Mine største spillopplevelser har jeg fått fra bl.a. System Shock (1 & 2), Deus Ex (1) og Thief-serien. Det siste Thief-spillet kom vel i 2004...Spill som S.T.A.L.K.E.R. og Assasins Creed har forsøkt noe av det samme, men fenger ikke like godt.

iD med de to første Doom-spillene. De to første Quake-spillene. Lucas Arts med Jedi Knight-spillene. X-Wing og Tie Fighter. De fleste av disse er jo gamle spill fra 90-tallet.

Selv Bioshock når ikke opp, selv om det er et bra spill. HL1 & 2 var meget bra, og jeg hadde det gøy med Episode 2 så lenge det varte.

Dette handler ikke bare om nostalgi.

 

I mellomtiden får de historiebaserte spillene hard konkurranse fra nettbaserte spill, som blir en helt annen greie. Trist hvis single playerne forsvinner.

Endret av Zardoz
Lenke til kommentar

Husker at nintendo var jævlig kult! Det var noe av det første jeg spilte og har spilt siden den gang.

 

Nå som Diablo 3 og Srarcraft 2 kommer skal vi se at spill er bedre i framtiden og ikke i fortiden.

Endret av dotero
Lenke til kommentar

Ja, spill var bedre før. Ikke pga nostalgi, men fordi fokuset før i tiden var på spillbarhet og historie, ikke som nå for tiden hvor fokuset nesten utelukkende er på grafikk.

 

Spill har blitt en milliardindustri, og selskaper konkurrerer med hverandre om å vise de mest imponerende grafiske spillene, spill som koster ufattelig mye mer å lage enn på 90-tallet. Det er jo det spillere nå for tiden vil ha, så det er jo helt naturlig, siden det jo er så mange fler som spiller spill i dag. Mange av disse nye spillerene liker at ting ser pent ut, har store eksplosjoner og er lette å spille igjennom. Før i tiden var det jo bare "særinger" som spilte. Naturlig at disse har andre preferanser enn dagens spillere, og det har ingenting med nostalgi å gjøre.

Lenke til kommentar

Man er mindre kritisk jo yngre man er, derfor liker man ting bedre som barn enn som voksen. Jeg har prøvd å spille mange av de spillene jeg husker fra barndommen; SMB(1,2,3), Bionic Commando, Turtles, Captain Comic, Probotector, og de er selvsagt morsomme, men jeg legger de ikke øverst på listen over bra spill. Der ligger nyere titler som GoW, Oblivion, FFX osv.

 

Så jeg sier meg enig med de som mener det er nostalgi og lite annet :)

Lenke til kommentar

Det er litt både òg. Spel før i tida var betre på nokre måtar, dårlegare på andre. Dei var betre på nyskaping, og der var meir variasjon, det vil eg faktisk påstå. Eg trur der er fleire grunnar til det, men den største er nok at å lage eit spel før var eit vesentleg mindre prosjekt enn det er i dag. Dei tekniske krava til eit kommersielt spel er no so høge at det er svært dyrt å lage det. Dette trur eg gjer det vanskelegare å ta sjansar, og det gir "pengefolka" meir å seie i høve til dei kreative folka. Det gjer det òg vanskelegare for små utviklarar å komme seg inn i marknaden. Det held liksom ikkje med ein god idè, programmeringsferdigheiter og eit par likesinna kompisar.

 

Ein annan ting eg liker med eldre spel, er den visuelle stilen. I dag er nesten alt i teknisk god 3D, men eg føler at ting før ofte hadde litt meir...personlegdom og sjarm. Nostalgi er sikkert ein av grunnane til dette, men eg trur ikkje det er den einaste. Som sagt, spelprosjekt var mindre før, og eg trur kanskje i grafikarane hadde større kreativ kontroll over arbeidet sitt. I tillegg var ikkje dei tekniske føresetnadane for fotorealisme til stades på samme måte, noko som òg kan ha gitt meir fridom. I mine auge er spel som t.d. det originale Monkey Island, eller mange av Sierra sine Quest-spel, vesentleg penare å sjå på enn nye skytespel.

 

Men det er ikkje slik at alt var betre før. Når det gjeld produksjonskvalitet, og kvalitetskontroll, er der mykje av eldre spel som ikkje held mål etter dagens standard.

 

Kay (som for tida spelar igjennom Quest for Glory 2, frå 1990)

Lenke til kommentar
Ja, spill var bedre før. Ikke pga nostalgi, men fordi fokuset før i tiden var på spillbarhet og historie, ikke som nå for tiden hvor fokuset nesten utelukkende er på grafikk.

 

Spill har blitt en milliardindustri, og selskaper konkurrerer med hverandre om å vise de mest imponerende grafiske spillene, spill som koster ufattelig mye mer å lage enn på 90-tallet.

Som sagt tidligere i tråden: Du glemmer at dagens spillverden er så vanvittig mye mer enn spill med millionbudsjetter. Den inkluderer også en svært aktiv scene med uavhengige spillutviklere, som lager nettdistribuerte spill (både på PC og konsoll), og tusenvis av gratisspill hvert år. Mange av dagens gratisspill holder en høyere kvalitet enn de mest populære klassikerne fra åttitallet.

 

Det er også lett å glemme at man ikke nødvendigvis brukte en mindre andel av utviklingstiden på grafikk tidligere enn man gjør nå. Man må huske på at spillutvikling tok kortere tid og at spill ble laget av færre personer. Man hadde kanskje bare én grafikkansvarlig, men man hadde ikke særlig mange programmerere eller brettdesignere heller (på åttitallet hadde man generelt ikke designere i det hele tatt, slikt var det stort sett programmererne som tok seg av - med mer eller mindre hell).

 

Så det er ikke nødvendigvis riktig at man fokuserte mindre på grafikk før i tiden.

Endret av Joachim_F
Lenke til kommentar

Går ikke en dag at jeg ikke mimrer tilbake til spill som Delta Force 1 hvor jeg og en kamerat satt i 15 minutt og venta på hverandre med Barret .50Cal sniper. Kulene hadde kulebane og alt var jævlig realistisk egentlig. Omgivelser på flere mil bokstavelig talt.

 

På konsoll dominerte jo resident evil og tomb raider, de første spillene er jo faktisk en av de beste fortsatt sammen med FFVII så helt klart, spill var mye bedre før pga fokuset var ikke grafikk. Det var gameplay. Vi hadde hoppet fra Nintendo NES til PSX og kraftige Pentium 2 maskiner. Nå er fokuset grafikk pga alle utviklere er under tidspress og bruker bare eksisterende konsept. Har jo noen spill idag som prøver på noe nytt innen gameplay som Force Unleashed eller Mirrors Edge. All cred til dem.

Lenke til kommentar
Ja, spill var definitivt bedre før i tiden. :)

 

Etter 6min 30sec slo jeg av den filmen. Kjente igjen stort sett hvert eneste spill frem til da, og det er veldig mange spill jeg gjerne skulle ha spilt om igjen nå om jeg hadde hatt sjansen. Cannon Fodder, Dune 2, Superfrog, Sensible Soccer, Maniac Mansion, Loom, Indy & The Fate of Atlantis, Moon Stone... så mange klassikere... ;)

Lenke til kommentar

det fantes mange spill som var nyskapende og utrolig morsomme... trenger ikke være spess gamle heller. Deus ex er kron-exemplet på en trend som gir meg skikkelig angst.

 

Deus kom ut og var antakelig en av de beste spillene jeg har spillt noensinne jeg husker det bedre enn mine gamle Amiga barndomsminner tilogmed. Så lagde man toern. Og vi gledet oss... og hjelp jeg ble skuffa.. dårligere story (er ikke den messias-greia oppbrukt snart?), simplifisert gameplay- personlig syntes jeg level designet slet litt iforhold.

De hadde lagd en oppfølger som antakelig skulle ha bredere apell eller noe i den gata(alienate thine customer not!) Huff.

 

Denne masseappell greia er utrolig irriterende, assassins creed var for meg utrolig kjedelig.. spilte det i en time, og følte jeg hadde trykket på to knapper med jevne mellomrom. Fordømt slideshow, har ikke rørt det siden, skulle sikkert gitt det en sjanse til...

 

Mange spill jeg virkelig har likt og følt(subjektiv egendefinert oppfatning) har vært svært nyskapende, har også floppa salgsmessig.. så ingen lager flere av den sorten. Quake: the medal of halflife XXXVII og Far-from-final fantasy 20 selger mye bedre... ...jeg nevner ifleng: vampire tm: Bloodlines, Citizen Kabuto, Groundcontrol serien ænd de list gåos ånn ænd ånn.

 

er vel en grun til at de aller fleste spillene jeg hatt håp for idet siste har vært mmo'er- Og de når heller ikke opp *sukk*.

 

 

Ps: kan de som fant ut at siden folk liker rpg elementer i spill, og demed fant ut at gta burde ha det iform av endeløse besøk på erdens kjedeligste minigames være så snill å melde seg ved nærmeste terminerings-kiosk?

Lenke til kommentar

Kanskje den siste biten er noe å tenke på. Rollespill er populært. Vanlige spill er bra, men ofte for lineære. Tja, hvorfor ikke innføre "rollespill elementer" i vanlige spill for å late som om de blir mindre lineære? Og der med har vi "stats" i alt fra Fifa til GTA uten at det gjør noe fra eller til. Det neste blir vel å få xp fordi vi scoret i Fifa eller loote keeperen... :p Er det rart spillene var bedre før? ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...