Var spill virkelig bedre før i tiden?

[Selvin]

Ja, var de det? Jeg synes veldig mange spill i dag er flotte, veldig flotte! Veldig mange spill er også veldig dårlige, så dårlig at det er en skam at de betales for. Ofte ser jeg lister over internett der folk rangerer de beste spillene gjennom tidene, og nesten alltid, 80% av gangene, inneholder disse listene mindre enn 3 spill som kom etter 2004.

 

Hva er det som gjør dette? Dagens spill inneholder materiell vi bare kunne drømt om på 90-tallet, alikevel blir de gamle spillene rangert høyere i systemet. Hvorfor? Hva var det som gjorde spill så mye bedre før?

Endret 28. juli 2008 av Selvin

[Vrengtpolvott]

Det enkle er ofte det beste er det noe som heter

[Diceman]

de fleste som sier det "husker" bare de gode minnene, etttersom det var mye skit spill som kom du da og, men jeg har inntrykket av at det kom ut MYE flere spill på den tiden, og utviklerteam trengte ikke være så store, så mange som hadde gode kreative ideer klarte og lage mange spillperler dvs de vi husker nå. Det har også litt med at mange spill som kom ut på den tiden hadde noe helt nytt og komme med istedet for å bygge videre på noe, noe som gjorde WOW faktoren mye større.

 

Er noe av det jeg tror, men det er veldig mye diverse grunner.

[Avean]

Grafikk har utviklet seg, spillbarheten har ikke. Der ligger problemet.

Men det er logisk siden spillselskap nå skal tjene penger, og avansert spillbarhet betyr lengre utviklingstid noe som igjen betyr mindre penger i kassen tror dem.

Mirror's Edge er vel det eneste innovative spillet foruten Little Big Planet jeg har sett på 10-15 år.

Endret 28. juli 2008 av Avean

[Merk.]

Spill var ikke bedre før i tiden, det er bare nostalgien som overbeviser oss at de var det

Endret 28. juli 2008 av Yoghurtz

[Brutii]

Jeg tror også det er det at spillbarheten var like god før i tiden (om ikke bedre), og at det også har en hel del med nostalgi å gjøre. Om du, om ti år, ber en gamer født i 2000 sette opp en liste over de beste spillene han har spilt, er det vel liten sjanse for at noen av "klassikerne" står på den listen, eller hva?

[magnemoe]

Jeg tror også det er det at spillbarheten var like god før i tiden (om ikke bedre), og at det også har en hel del med nostalgi å gjøre. Om du, om ti år, ber en gamer født i 2000 sette opp en liste over de beste spillene han har spilt, er det vel liten sjanse for at noen av "klassikerne" står på den listen, eller hva?

Noen få spill hadde god spillbarhet, de fleste hadde dårligere spillbarhet en i dag: for vanskelige, for repeterende, dårlige save muligheter som gjorde at du måtte gjøre det samme 100 ganger osv.

Nostalgien er viktig og du husker de første spillene du spilte, du husker ikke den 15'ene real time strategy eller shooter du spilte selv om det var noe bedre en de andre.

Når du er ung er du også enklere å underholde, merker selv at jeg er mye mer kravstor.

[Pokero]

Jeg syns det har gått nedover med spillene de senere åra.

Det siste spillet jeg spilte som fenget meg skikkelig var Fable som kom ut i 2004.

Har vel spilt så å si alle de "store" spillene som har kommet ut etter det til pc, xbox 360 og Wii.

Kan vel nevne et drøss av spill Snes, Nes og N64 som jeg har likt bedre enn alle spilla jeg har spilt de siste 4 åra.

 

Men som andre har sagt så handler det vel mye om minnene du har av spilla, så om du spør en født i 1997 om hva den personen mener så ville du nok fått et annet svar.

Endret 28. juli 2008 av Pokero

[MatsAndreassen]

Tror ikke spill var bedre før, og muligens at spill har blitt bedre med tiden. Det jeg mener er grunnen til at spill er dårligere er mer kunnskap om spill, tilgang på info og "hype". Før i tiden gikk jeg inn i en butikk og kjøpte et spill jeg fikk lyst på (gjerne et gammelt) men nå til dags leser jeg om det gjerne flere år før spillet faktisk kommer og har store forventninger.

For min del er det vel internett som har ødelagt spillbarheten for nye spill. Feks hadde jeg sett halve assassins creed (følte jeg) før det faktisk kom ut.

[Dark Fire]

Mange spill nåtildags, er beregnet på en viss målgruppe: pubertale, konformistiske tennåringer, som kun er ute etter god grafikk; spill-effekter.

Populous The Beginning, er mitt all-time-favoritt spill.

Aldri vært så forelsket i et spill noen gang, selv ikke Final Fantasy VII.

Spilte det hele dagen lang, 15timer/døgnet.

Men etter jeg hadde rundet spillet 20 ganger ble jeg lei ;P

Popu~ er til PSX (og PC)

[TheMaister]

Nostalgi, nostalgi <3

[Imaginary]

C&C Red Alert, Age of Empires og Heroes of Might and Magic er slagere. Lucas Arts-spillene var også knallgode; Monkey Island og Day of the Tentacles. Har bevisst unngått å spille dem noe særlig i senere tid for nettopp å bevare fordums minner.

 

Jeg tror nok mye av grunnen til at man fikk nærere forhold til spilltitlene tidligere, kommer av at det ikke ble produsert i like stort omfang. I dag drysses det ut versjoner innenfor alle sjangrene svært hyppig.

[BigRazer]

Mange slurver for mye..

[LMH]

Det er vanskeleg å seie, eg har sjølv fleire gode minner frå spel på f.eks. N64 enn på GC, Wii og 360 til saman. Kan også ha noko med at eg spelte mykje meir då. Det er sjølvsagt viktig å sjå det heile i perspektiv, dei var beitre i forhold til tida dei kom ut i. I dag skal det mykje meir til for at eit spel er bra, eller eigentleg skal det ikkje det, tetris hadde vore like genialt om det kom ut den dag i dag. Men generelt kan ein vel seie at det er forventa mykje meir av spel no for tida, der super grafikk er det største ankepunktet. Sidan forventningane er slik, blir det vanskelegare å tene pengar på spel som ikkje lever opp til dei. Då kan det, litt forenkla, skje tre ting: spelet blir superbra der grafikk, story, gameplay smeltar ihop til eit nydeleg kongespel(les: MGS4, GTA4 osv.), spelet blir også superbra, men baserar seg gjerne berre på ein grunnleggande genial gameplayide (les: Audiosurf, Darwinia o.l.) eller så kan spelet prøve på ein av dei og ikkje heilt få det til (sjå: nesten samtlege spel der ute). Og i den siste kategorien er det veldig mykje dårleg, mykje bra også så klart, men eg vil tippe at det meste ikkje klarer å nå så alt for høgt på skalaen. Det kan jo også vere at vi er bortskjemte og kun spelar AAA-titlar, så når vi ser eit spel vi ikkje er 100% nøgd med, dømmer vi det nord og ned. Veit ikkje om det her ga mykje meining, for no skriv eg nesten i søvne. God natt!

[Alt-Ctrl]

Føler at det var færre spille før i tiden, og at det tok lenger tid mellom hvert spill.

 

Men det er mulig det bare er meg. Nå kommer det jo storspill nesten hver eneste måned, enkelte måneder, gjerne før Jul så kommer det ofte flust med stortitler.

Det blir ikke like spennende og spesielt nå lenger.

[anotherzen]

Både og..

 

Men man har positive framganger, ActionRPG og RTS

spill mener jeg å være de sjangrene som har kommet lengst når det

gjelder utvikling av sjanger. Fra Final Fantasy 1 til

Final Fantasy 7, fra C&C og Dune til Ground Control og

World in Conflict. Fra Baldurs Gate til KOTOR (Dragon Age?) osv.

Her greier de å drar man inn gammel storytelling med nymotens action

og teknologi og vil gå ned i vår nyere historie som noen av de beste

spillene. Dette er de som greier å lage bra spill, tenker nytt og

har peilingen, men ikke driter i de klassiske elementene.

 

AdventurePuzzle sjangren er så godt som død, FPS er bortimot identisk

som den var når Wolf3D som høynet når Unreal kom ut.

Action, RPG og RTS har bare hatt positiv framdrift.

Slår man alle sammen får man også MMORPG "sjangren".

Noe som kanskje er det mest fantastiske som har kommet ut av

hovedsjangrene innen dataspill.

 

 

Alt i alt, mener jeg det er vært en svært positiv utvikling

innenfor dataspill. Nostalgien vil være der for mange av oss fordi

vi var der når de første ble laget, og forskjellen på de nå er ikke

gigantisk tatt i betraktning. Noen av de fantastiske seriene vi

vokste opp med har blitt ødelagt av at folk skulle oppdatere de.

Noe vi ikke liker spesielt godt, og det er lett å kaste piss på

mange nye spill pga det.

 

For min del spiller jeg ikke konsoll spill, untatt noe wii på jobb

Jeg luker ut de få spesielle spillene som virker som de har noe å gi

meg, jeg liker å bli fortalt en grandios story, jeg liker så stå fast

til tider og jeg liker å måtte tenke mens historien går framover.

Men også at det er action.

 

 

Avslutter med en liten tankevekker <- lol

 

Det er en grunn til at Michael Bay filmer, reality shows og

Super Mario 39 er så poppis for tiden...

 

Generasjonen her er rett og slett ikke like kravstore til

underholdning som generasjonen før de :>

Endret 29. juli 2008 av anotherzen

[Khogn]

Nyere spill er som regel bedre. Men gamle spill har en sjarm som de nyeste bare kan drømme om...

 

Spillindustrien er blitt nettopp det: en industri. Nå er det visse regler og markedsføringsteknikker som er obligatoriske... en oppskrift som gir mindre plass til originalitet og kreativitet. Det er også betydelig større summer som er involvert for å utvikle et spill, derfor er det utrolig viktig at spillet skal selges til flest mulige eksemplærer.

Før var det enklere for spillutviklerne å våge seg på helt sprøe idéer, siden det var kun spillnerd som kjøpte spill uansett. I dag kjøper hvem som helst spill, derfor må de være mer "brukervennlige" og passe bedre til en større kundegruppe. Det gjør de fleste nye spillene litt kjedeligere enn "før i tiden".

Endret 29. juli 2008 av Khogn

[Jankee]

Er nok ikkje berre nostalgi sjølv om det er inne i bildet også.

 

Tre viktige poeng.

1) Gamle spel definerte sjangerene / oppfant sjangerene.

2) Det var storyen i spelet som gav spelet , ikkje eyecandy

3) Dritten som blei produsert før er gløymt, det er ikkje dagens dritt.

 

Dagens spel er ikkje så nyskapande som eldre spel hadde muligheiten til då muligheitene har blitt mindre og fleire kombinasjoner utprøvd.

Dermed blir det eyecandy som blir hovudfokuset, då det er her ein har mest å gå på iforhold til gamle spel.

 

 

Ein kan sjå litt det same iforhold til musikkproduksjonen. Det finnes utall gamle klassikere men ser ein på VG-lista akkurat no så er det mykje "dritt" Problemet er at det blir berre produsert ein viss mengde mulige klassikere, og dette utgjer ein liten andel av det totale kvantumet musikk produsert.

[dolg]

Ja spillene var helt klart bedre før i tiden hehe.

 

Problemet med spillebransjen idag, er kostnadene. Vi ser flere og flere virkelig store selskaper som står for majoriteten av produksjoenen av spill, mest på grunn av den økende fokusen på grafikk. Så siden vi får mye mindre utviklere og lengre produksjonstider og kostnader, så blir utvalget mindre, nesten ingen selskaper tørr å risikere sine penger på å utvikle noe nytt, som publikum kanskje ikke liker.

 

Så nytenking og skape noe nytt blir avvist, det er rett og slett lettere å lage et fps med bra grafikk som millioner av kvisete 14tiser som ikke vet hva en god historie er, og bare vet hvordan man skal skyte på alt som rører på seg (som f.eks halo 2 og 3, verdens mest overvurderte spill)

 

jeg savner den gode gamle tiden med black isle og lucas arts jeg...

[vikingkylling]

Den korte versjonen? Activision og Vivendi har slått seg sammen. Resultatet er at spill som Brutal Legend, Wet, World in Conflict: Soviet Assault og Leisure Suit Larry har blitt kansellert, og Ghostbusters er kansellert til noen andre tar over utviklingen. Derimot vil de fortsette å gi ut Crash Bandicoot, Spyro og Ice Age. Det sier jo litt.

 

Lengre versjon? Jeg har fortsatt mareritt fra tid til annen om to filer kalt autoexec.bat og config.sys. Dere som er gamle nok vet hva jeg snakker om og husker dem med gru. Det har mildt sagt blitt noen timer med å flytte den filen dit, ta den filen ut, erstatte den med den og.... neeeeeesten få nok minne til å kjøre spillet. Nå for tiden har vi kun ett tall å forholde oss til når det gjelder minne, men i gamle dager måtte vi forholde oss til både conventional og emotional RAM, eller hva den å het, i tillegg til den faktiske størreslen på RAM. Alt av drivere måtte lastes opp i de første 625kb eller noe sånt (er mange år siden), så det var svært ofte man ramlet litt over der, så vi måtte omorganisere alt sammen og velge hva vi ville ha med.

 

Dette gjorde ganske ofte spilling til et mareritt, og det før vi faktisk kunne starte spillet. Men likevel, vi valgte å gjøre det dag ut og dag inn, bare for å få noen timer til med yndlingsspillet vårt.

 

Dere unge lurer nok på hva som var vitsen, men jeg vil påstå spillene i seg selv var verdt det i motsetning til dagens spill. Førstepersons rollespill var som regel meget pene å se på (med visse unntak som Eye of the Beholder), men til gjengjeld bestod de av enkeltbilder. Man trykket på en pil og gikk et steg forover og fikk et nytt bilde. Man kunne kun snu seg nitti grader, og alle kampene var selvsagt turbaserte. For å få opp tempoet litt hadde vi derfor en hel gruppe folk, noe som igjen førte til flere fiender.

 

I løpet av årene ble spillene stadig bedre, og jeg husker ennå da jeg spilte Ultima Underworld for første gang. Det var også et førstepersons rollespill, men nå kunne vi faktisk bevege oss helt fritt som i Wolfenstein 3D. Da Doom kom ble det en revolusjon fordi det "skapte" en helt ny sjanger. Teknisk sett var Wolfenstein 3D det første FPS-spillet, men Doom var det aller første som virkelig tok av og blir regnet som starten. Uten Doom hadde dere ikke spilt Crysis i dag.

 

Dune 2? I dag et heller dårlig RTS spill, men det var det aller første "ekte" RTS-spillet. Dune 1 hadde RTS-biter, men det var langt mer et adventurespill.

 

Lemmings? Noe så idiotisk som hundre lemen som spaserer rett bortover til de enten dør eller kræsjer inn i noe og snur. Det var et latterlig konsept, men det ble en klassiker som den dag i dag ikke er overgått i noe annet spill med unntak av Lemmings 2.

 

Og ikke engang nevn LucasArt / LucasFilm. Indy & The Fate of Atlantis, Day of the Tentacle, Full Throttle og så videre er nesten perfekte adventurespill, men i våre dager er sjangeren nesten død. Nesten, men heldigvis ikke helt. Det kommer ett og annet bra adventurespill selv i våre dager, men det er svært lenge siden jeg har spilt noe i samme kvalitet og med like bra humor.

 

Dette er bare noen få eksempler på nye spill som har kommet i løpet av årene, men av en eller annen grunn stoppet utviklingen. FPS spill ble populært, så folk bare fortsetter å gi ut flere uten å gjøre noe særlig mer med sjangeren. Half-Life 1 introduserte historie, men siden den gang har jeg ikke sett ett eneste nyskapende FPS-spill, inkludert Half-Life 2 og Crysis.

 

RTS? Bygg base, bygg hær, knus fienden, fortsett til du får en beskjed om at du har vunnet spillet. Gratulerer. Supreme Commander prøvde å gjøre noe nytt med å utvide kartet, men bortsett fra det er det stort sett et hvilket som helst RTS spill.

 

Vil nok ikke si dagens spill er gjennomsnittlig dårligere en spillene i gamle dager, men de er ikke i nærheten av like nyskapende. Uten å være nyskapende blir vi sittende med samme spill om og om og om igjen med ett nytt navn nå og da, og det er fort å bli lei.

 

Fikk Okami til Wii for en stund siden, og det burde være bra nyskapende. Du styrer en ulv og bruker en malepensel for å gjøre mye rart som å bygge broer, få trær til å blomstre, banke fiender og så videre. Det burde som sagt være nyskapende, men de aller fleste er enige om det samme. Det er Zelda med en ulv.