er logikk og rasjonalitet ugyldig i religion?

[nostrum82]

det har blitt nevnt minst en gang, fra en kristen, at logikk pg rasjonalitet ikke hører til kristendommen.

 

1. hvordan skal man følge religioner om man ikke kan basere seg på logikk og rasjonalitet?

 

2. hvorfor bruker man ikke logikk og rasjonalitet?

 

3. hva er grunnlaget til de forskjellige tolkningene, og hvordan vet man at det er en bra/gylding eller dårlig/ugyldig tolkning?

[kjetil02]

2. hvorfor bruker man ikke logikk og rasjonalitet?

 

Man bruker logikk og rasjonalitet etter at det grunnleggende premiss, Guds eksistens og Jesu frelserfunksjon, er akseptert. Å tro noe slikt er å underkaste seg, og også å kjempe mot tvilen med Det gode™ som mål.

[isbit]

det har blitt nevnt minst en gang, fra en kristen, at logikk pg rasjonalitet ikke hører til kristendommen.

 

1. hvordan skal man følge religioner om man ikke kan basere seg på logikk og rasjonalitet?

 

2. hvorfor bruker man ikke logikk og rasjonalitet?

 

3. hva er grunnlaget til de forskjellige tolkningene, og hvordan vet man at det er en bra/gylding eller dårlig/ugyldig tolkning?

 

1. Spørsmålet er ikke hvordan, men om man skal følge religioner som ikke bygger på logikk og rasjonalitet. Svaret er nei.

 

2. Som kjetil02 sier.

 

3. Grunnlaget er at religionene ikke lenger passer med vitenskapelige observasjoner, samtidig som de religiøse nekter å gi slipp på livsløgnen sin. Da blir eneste utvei å tolke.

[ColdMiner]

det har blitt nevnt minst en gang, fra en kristen, at logikk pg rasjonalitet ikke hører til kristendommen.

 

1. hvordan skal man følge religioner om man ikke kan basere seg på logikk og rasjonalitet?

 

2. hvorfor bruker man ikke logikk og rasjonalitet?

 

3. hva er grunnlaget til de forskjellige tolkningene, og hvordan vet man at det er en bra/gylding eller dårlig/ugyldig tolkning?

 

1 og 2. Logikk er en konklusjon som gir et svar. Religion er et spørsmål som fører til tro.

3. Du kan se det på den måten at alle spørsmål om mennesker er speilbilder av svaret, således vil/kan du finne svaret uansett hvor du går.

Endret 29. juli 2008 av ColdMiner

[Timeo]

Det er ikke mulig å bli klok på Gud nei. Man må, som Søren Kierkegaard sa, kaste seg ut på de 70 000 favners dyp, hvis man vil ha håp om å skjønne noe av det.

[____________]

Som kjetil og isbit understreker: Religion har sine aksiomer, som de fleste konsepter som orienterer seg over i det abstrakte. Religion har en intern logikk ut i fra disse aksiomene, noe som kan f.eks. føre til a og b her:

 

a. Kognitiv dissonans - som er æsj.

b. Rasjonalisere mine aksiomer - som er nam.

 

 

Da ulyden sprer seg, kreves det mer av b.

[ColdMiner]

Jeg er en sjakkspiller av hjertet, og en programmerer av yrke.

Mitt liv domineres av logikk og struktur hvor alt kan og skal forklares.

Men det er ikke min logiske teft eller søken etter struktur som er den skapende kraft,

den skapende kraft domineres av intuisjon, kreativitet og abstrakt vilje.

 

Logikk og rasjonalitet kan forklare hva som skjedde, og til en viss grad hvorfor.

Men uansett hvordan man prøver å forklare den skapende kraft vil man på ett eller annet tidspunkt ty til bilder og metaforer som ja har en viss form for logikk, men som like fullt gir rom for flere tolkninger - og som til slutt vil ende opp i en eller annen form for tro.

 

Min opplevelse er at intuitiv forståelse er vel så viktig som det som kan forklares logisk og rasjonelt. Noe bare "vet/aner" man på et abstrakt nivå, og man innfinner seg med at denne kunnskapen er nyttig, ekte - og har flere tolkninger.

 

Kan være at noen kun forholder seg til rasjonelle logiske konsepter i livet sitt, men har enda til gode å oppleve slike mennesker.

[isbit]

således vil/kan du finne svaret uansett hvor du går.

 

Så utrolig naivt...

[kjetil02]

Min opplevelse er at intuitiv forståelse er vel så viktig som det som kan forklares logisk og rasjonelt. Noe bare "vet/aner" man på et abstrakt nivå, og man innfinner seg med at denne kunnskapen er nyttig, ekte - og har flere tolkninger.

 

Selv det som forklares logisk og rasjonelt velges av en hjerne som foretrekker å ha kontroll over sin bærer.

 

I et eksperiment lot 50 psykologistudenter seg hypnotisere. Under hypnosen fikk de instruks om å bli opphisset når de hørte en spesifikk lyd. Én gruppe visste at det var hypnosen som var grunnen til opphisselsen, og i den andre gruppen fikk noen hint om at det kanskje var andre mennesker som kunne være skyld i deres agiterte tilstand, noen ble tipset om at det kunne være deres egen kropp som var årsaken, og noen fikk høre at det kunne være det fysiske miljøet som gjorde dem opphisset. Alle de 50 hypnotiserte studentene tok så en rekke psykologiske tester som er designet for å finne ut hvor den testede befinner seg på en skala mellom "frisk" og "sprø", før de hadde et kvarters samtale med psykologen som var ansvarlig for forsøket.

 

Samtalen med studentene ble filmet, og senere analysert av andre psykologer som ikke kjente til prosjektet. Studentene som husket hvorfor de var opphisset oppførte seg rasjonelt og "normalt" under samtalen. Den andre gruppen var det verre med. De som hadde fått tips om at det kunne være omgivelsene som var årsaken, lette febrilsk etter årsaker ("det må være projektoren... den sender ut giftig damp..."), og scoret likt som mennesker som lider av klinisk fobi. De som trodde det kunne være deres egen kropp som gjorde dem opphisset, ble karakteriserte som hypokondriske av de analyserende psykologene. Den siste gruppen, de som trodde opphisselsen skyldtes andre mennesker, var imidlertid de mest ekstreme. De koblet følelsen av opphisselse til tidligere konflikter, gammel sjalusi og uvennskap, selv om de var alene i laboratoriet da opphisselsen deres ble aktivisert av lydsignalet. De uinformerte psykologenen som analyserte videoopptaket, klassifiserte 80% av denne gruppen som patologisk forstyrrede; altså klinisk syke! (Zimbardo 1991)

 

Alt dette for å påpeke at intuisjon er upålitelig. Bakgrunnen er at emosjon kan sies å være sammensatt av en helt enkel ligning, nemlig:

 

emosjon=opphisselse+emosjonelle tanker

 

Det er påvist gjentatte ganger at emosjonelle utslag i hjernen er de samme, uansett om det er redsel, kjærlighet eller noe annet (Ax 1953), og det er også påvist at valg tas ved ubevisste, emosjonelle utslag (se her og Damasio, Tranel og Damasio 1990). Derfor er intuisjonen vår av vital viktighet når vi skal ta valg, men vi kan ikke velge hvordan denne velger for oss. Det er flettverket av våre erfaringer, rasjonaliseringer, ønsker, frykter, gleder og sorger — all vår mentale og genetiske bagasje — som utgjør intuisjonen vår, og som vi alle avhenger av. Men er den virkelig til å stole på?