Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvordan bli mer sosial?


Gjest sjenert til tusen

Anbefalte innlegg

Gjest sjenert til tusen

Hei

 

Jeg velger å være anonym, fordi jeg er redd for at venner er pålogget forumet og narrer meg for spørsmålet:P

 

Jeg er en gutt på 17 år, som dessverre fokuserer litt feil for tia. Jeg sitter mye innendørs, og jeg spiller ofte data på LAN med gode kompiser. Men jeg spiller ikke mye data i hverdagen. Jeg er ganske tynn, og føler selv at jeg har litt større hode enn normalen:P Føler meg ikke særlig attraktiv.

 

Jeg har vel 3-4 venner som jeg er med i fritiden, og alle er gutter.

 

Nå tenker sikkert mange at jeg er litt lat eller tilbakeholden siden jeg ikke går ut og morer meg med alle de andre på min alder?

 

Men saken er den, at jeg har lovet mine foreldre at jeg skal være foruten alkohol og tobakk, hvertfall til min 18-årsdag. Jeg får sertifikatet dersom jeg overholder dette. Jeg har ikke samvittighet til å lyve for foreldrene mine, spesielt ikke når det gjelder sertifikatet som er så dyrt som de faktisk er.

Dermed har jeg aldri egentlig vært særlig interessert i disse festene, og fylla som følger med.

 

Men det er noe jeg savner i livet mitt, og det er egentlig å kunne være sosial. Kanskje få en kjæreste også? :)

Jeg er egentlig ganske utadvendt, når jeg bare føler meg trygg på selskapet rundt meg.

Problemet mitt, er vel bare at jeg er for sjenert til å ta kontakt med folk.

 

Dette tror jeg skyldes at jeg er redd for at folk skal avvise meg, eller fordi jeg er redd for hva folk tenker om meg og mitt utseende. Jeg har med andre ord litt dårlig selvtillit på dette området, og det er jo ikke akkurat heldig.

 

Eneste grunnen til at jeg 10 over halv 4 om morgenen sitter og skriver dette, er fordi jeg plutselig fikk det på hjertet, og tenkte at kanskje forumet kunne være et sted å lufte tankene mine, og kanskje få noen tips og råd til hvordan jeg kan bli mer sosial, og få et større sosialt nettverk?

 

Jeg ser ikke på meg selv som noen nerd, da jeg ikke er spesielt avhengig av en PC. Jeg interesserer meg for mye rart, alt fra fridykking til bil. Så interessene skulle det da ikke være noe galt med?

 

Jeg begynner nå til høsten i 3. klasse ved videregående skole, og skal da altså være russ. Litt kjedelig å være så og si alene i russetiden fordi jeg ikke har fått "innpass" hos andre, rett og slett fordi jeg er for sjenert til å ta kontakt med folk. Jeg er for redd for å møte deres reaksjoner på meg, mitt utseende og min fremtreden.

 

Tips og Råd?

 

På forhånd takk for alle svar!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hallo kjære deg! :)

 

Jeg må først si at jeg kjente meg veldig igjen i det du sa. Har selv hatt dårlig selvtillitt og sittet for det meste inne.

 

Men det første du må gjøre er rett og slett å få gjort noe med selvtilitten din. Får du den på gli, ordner vanligvis alt det andre seg av seg selv. :-) Jeg vet dette kanskje høres teit ut siden du er gutt. Men dra på byen da? Kjøp deg noen nye klær, klipp og farg håret. Gjør ting som gjør at du føler deg ny!

Og til slutt men ikke minst, prøv å si til deg selv hver dag når du ser deg i speilet at det ikke er noe galt med utseendet ditt. For det er det nok bare du selv som tror. :-)

 

Og når det kommer til det å ta kontakt med folk, start med et hei! ;)

 

Håper det ordner seg for deg!

Lenke til kommentar
Gjest sjenert til tusen
Hallo kjære deg! :)

 

Jeg må først si at jeg kjente meg veldig igjen i det du sa. Har selv hatt dårlig selvtillitt og sittet for det meste inne.

 

Men det første du må gjøre er rett og slett å få gjort noe med selvtilitten din. Får du den på gli, ordner vanligvis alt det andre seg av seg selv. :-) Jeg vet dette kanskje høres teit ut siden du er gutt. Men dra på byen da? Kjøp deg noen nye klær, klipp og farg håret. Gjør ting som gjør at du føler deg ny!

Og til slutt men ikke minst, prøv å si til deg selv hver dag når du ser deg i speilet at det ikke er noe galt med utseendet ditt. For det er det nok bare du selv som tror. :-)

 

Og når det kommer til det å ta kontakt med folk, start med et hei! ;)

 

Håper det ordner seg for deg!

 

Hehe, takk for det du;) Alltid kjekt å se at folk svarer:)

Lenke til kommentar

Det er mange tips som kan rettes til deg, men de fleste er relativt ubrukelige hvis du ikke følger det Monicaott ga deg; si hei. Hvis du skal vente på at andre tar kontakt med deg, så kommer det til å bli veldig ensomt i lengden. Jeg har selv hatt varierende problemer med å være sjenert gjennom oppveksten, det man finner ut etterhvert er at man må nesten bare prøve.

 

Noe mange har problemer med er å være med en kamerat til en fest der man ikke kjenner en levende sjel. Alle andre kjenner hverandre godt, men selv så aner man ikke hvem noen er. Den er skummel for mange, men hvis man våger å stille opp på det, og ikke er veldig asosial på selve festen, så er det ofte en god inngangsbillett til nye vennekretser. I slike situasjoner, hvis jeg blir nervøs, så prøver jeg å forestille meg det verste som kan skje. Jeg klarer ikke å komme på noe troverdig som virker ille, så da er ikke det lenger et problem.

 

Ikke bry deg om hva folk synes, den fungerer veldig fint. Driter du deg ut med noe, og du får kommentarer på det; gjør det igjen. Ikke begynn å forsvar deg som om du gjorde noe dumt, drit deg ut på en annen måte nok en gang, og le av det selv. Ikke bry deg om hva andre mener, med mindre det er positivt... ;)

 

Vær deg selv. Den er så klisjé, men hvis du først tør å komme deg ut dit, så vær deg selv. Ikke bry deg om hva andre synes om personen du er, bare vær deg selv og fortell om deg selv. Hvis noen ikke liker det de hører, finn noen andre. Hvis du er uenig med noen, si ifra - ikke jatt med hele tiden.

 

Men ja, det fins hauger av ting å gjøre, men alle sammen bunner ut i at du må tørre å prøve. Du må ut av huset og inn i sosiale situasjoner der du ikke føler deg komfortabel. Begynn i det små og jobb deg oppover... :)

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

Har noe av det samme problemet at det er få som vil prate med meg på skolen å sånt. Vet ikke hva det kommer av jeg. Er alltid blid å har humoren på plass.

 

Er det utseende mitt? Syns jeg ser nogenlunde normal ut...

 

Jeg kan feks si noe morsomt, så de andre i klassen ler, men de gidder lissom ikke å begynne å prate med meg.

 

Litt frustrerende iblant.

Lenke til kommentar

Har snakket om dette i mange tråder, og jeg tar det i denne også, rett og slett fordi jeg syns det er noen kjempegode tips på hvordan få økt selvtilliten. :)

Dette er noen roughe tips til å forbedre selvtilliten og selvfølelsen din. Noe som er VELDIG viktig for ditt sosiale liv, men også arbeidsliv og andre deler av livet ditt.

Spesielt steg 1 er viktig! Ser at du skriver negativt om deg selv, noe du ALDRI må gjøre!

Steg 1.

Endre din indre dialog.

Alle her i verden snakker til seg selv inne i hodet sitt. Ikke mange tenker noe spesielt over det, men de fleste snakker negativt til seg selv. Bli oppmerksom på denne indre samtalen, og snu ALT negativt til noe positivt. Det SISTE du skal gjøre, er å snakke negativt til deg selv.

F.eks. hvis du får et avslag av ei jente, og begynner å tenke "hun liker meg ikke, jeg er ikke verdig til å få en sånn jente", så må du snu dette til "jaja, det er hennes tap at hun ikke blir kjent med en så rå fyr som meg"

Indre dialog er VELDIG viktig på veien til god selvfølelse og selvtillit.

 

Steg 2.

Utseende. Se bra ut! Gå til frisøren, sett deg ned i stolen og når hun spør om hvordan du vil ha det, svar: "Gjør akkurat det du vil. Få meg til å se bra ut!" Som regel veit frisøren mer om hva som kler deg, enn det du selv gjør. Er tross alt frisøren som har utdanna seg på hår og hva som passer til de forskjellige ansiktsformene.

Gå så inn i favoritt klesbutikken din, gå opp til kassa og spør ekspeditøren "hei, kan du hjelpe meg å finne klær som passer til meg?"

Prøv masse forskjellige klær, og ikke gi deg før du har et antrekk som passer så bra at du kan se deg selv i speilet og smile av hvor bra du ser ut.

Ikke vær redd for at ekspeditøren syns du er masete eller kresen. Hun/han vil faktisk sette pris på at de kan hjelpe deg, og at du er den som gir litt variasjon i hverdagen dems i forhold til "nei takk, jeg bare titter"-menneskene som strømmer inn og ut av butikkene dems.

 

Steg 3.

Holdning. Bygg opp en fysisk holdning som oooooser av selvtillit. Rett deg opp i ryggen, opp med hodet, og skuldrene bakover (ikke overdriv ;) ) så brystkassa kommer frem.

Når du går, _aldri_ se ned i bakken med mindre du prøver å unngå å tråkke i noe. Se fremover, oppnå øyekontakt med de du passerer og smil.

En riktig holdning vil gjøre underverker for selvfølelsen din. Den fysiske holdningen som er beskrevet over vil automatisk få deg til å føle deg høyere, kraftigere og mer balansert. Noe som går rett inn på psyken og skaper god selvfølelse. smile.gif

Når selvtilliten er på plass, er det bare å tørre å ta kontakt med mennesker. :) Snakk med alle du treffer om alt og ingenting.

Tro meg, det er MYE bedre å få et avslag og sitte igjen med "jeg turte"-følelsen, i stedet for å ikke gjøre noe som helst, og sitte igjen med "hvorfor turte jeg ikke?"-følelsen.

 

La andre få gleden av å bli kjent med deg! :)

Lenke til kommentar

Trist å lese at du føler det slik, for du har neppe noe grunn til det. Det eneste som hjelper er å presse seg tl og omgås andre. Selv om du drar på en fest så trenger du ikke drikke, og du trenger i alle fall ikke å røyke. Jeg har selv aldri tatt en røyk i hele mitt liv :p

 

Når det gjelder utseendet ditt, så er jeg sikker på at ingen oppfatter deg på den måten du tror. Det er lett å bli påvirket av media når det gjelder hvordan man burde se ut. Når jeg leser i et jenteblad, så er det lett å føle seg stygg, og jeg er sikkert ikke alene om det. Jeg kan tenke meg at det er sånn for dere gutter også.

 

Jeg er sikker på at du er alminnelig pen, og det du skriver at du er tynn er bare fint! Jeg syns i alle fall at det er veldig pent ;) Det er ikke alle som har sansen for mye muskler, men det er kanskje det mange gutter tror. Du nevner på at du har stort hode, det tipper jeg er noe bare du har lagt merke til. Uansett - hvorfor skulle det være et problem å ha et "stort" hode? Det fins ingen fasit på hva som blir sett på som attraktivt. Hvis du ser rundt deg så ser du mennesker i forskjellige størrelser og fasonger, som er kjærester.

 

Problemet ditt er at du gjør deg selv utilgjengelig hvis du bare sitter på pc'en. Gå ut, og snakk med jenter hvis du ønsker deg en kjæreste. Jeg er 99% sikker på at du ikke har noe å bekymre deg for.

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...
Gjest Guest_Tesa_*
Har noe av det samme problemet at det er få som vil prate med meg på skolen å sånt. Vet ikke hva det kommer av jeg. Er alltid blid å har humoren på plass.

 

Er det utseende mitt? Syns jeg ser nogenlunde normal ut...

 

Jeg kan feks si noe morsomt, så de andre i klassen ler, men de gidder lissom ikke å begynne å prate med meg.

 

Litt frustrerende iblant.

 

Hei, jeg kjenner meg helt igjen i det du sier,det er virkelig frustrerende! Selv er jeg en helt normal jente mener jeg, og jeg var nesten som alle andre når jeg gikk på videregående, for utenom at jeg ikke gikk ut på fester eller andre sammenhenger. ettersom det var det alle andre gjorde, oppfattet de kanskje meg som merkelig og annerledes og våget derfor kanskje ikke få for mye kontakt? ikke vet jeg.. Jeg mener jo det, at det ikke skal være nødvendig å gjøre som alle andre. gå på fester og alt som følger med, for å få venner, man må jo også få være seg selv. Grunden til at jeg aldri har vært den typen som går så mye ut er ikke av samme årsak som deg. Noen påstår at det er fordi jeg er kristen, men det er det ikke for meg, for fest og hygge går virkelig ikke mot kristendommen, det var vel mer det at jeg ikke hadde så mye interesse for det helt enkelt, men veldig mye annet som kanskje ikke de andre i min klasse likte, eller det vet jeg jo ikke, ettersom de veldig sjeldent pratet med meg... helt merkelig, men i blant var det som om jeg bare var luft når jeg kom og gikk. I dag studerer jeg på universitet, og det har bedret seg, men jeg skulle ønske jeg kunne bli mer sosial. så, hvorfor er det slik og hvordan endre det? det som har hjulpet for meg er blant annet det å slutte å ta meg selv så høytidelig, prøve å ikke tenke på hva andre tenker om det jeg sier, hvordan jeg ser ut, hvordan jeg prater osv, rett og slett slutte å tenke så mye, men framfor alt slutte å være redd for å feile. det er min største frykt, jeg er så redd for å gjøre noe feil, for å mislykkes, selvom jeg kanskje ikke gjør det så opplever jeg små detaljer som det og gjør det tydelig når ingen andre legger merke til det. da er det bedre og le litt av det og gå videre. det er også viktig å vise seg tidlig i en sosial sammenheng har jeg lært meg. når jeg kom inn i klasserommet sier jeg sjeldent noe, og da stivner man for resten av dagen. det beste er å bryte isen med en gang, bare slenge ut noen ord. for meg har det hjulpet veldig. anstrengende, men det funker bra. og så tor jeg det er viktig å være litt yes-man, men ikke gjør ting bare for å passe inn. ikke drikk eller røyk bare for att, for det skal ikke være nødvendig. om man blir mislikt for å ikke henge på slepet, er det slepet det er noe feil med ikke deg eller meg eller noen andre som ikke vil henge på. ja dette ble mye tanker, men det er fordi dette med det sosiale er et problem jeg har hatt og har fremdeles, men jeg har også lært meg det att jeg får akseptere at jeg ikke er super utadvent og sosial, men jeg har andre kvaliteter som andre personer vil like og det er sånne personer man skal lete etter, for det er sånne som vil reflektere deg selv, og bygge opp deg og den personen du er, med andre ord, det er med sånne personer du vil trives med. så lykke til! heldig du er som får lappen! Fine foreldre du har :)

Lenke til kommentar

Jeg vil anbefale deg å rett og slett snakke med foreldrene dine. Forklar at det vil være mye lettere å være sosial om du kan drikke en boks cider eller to en gang i blant. Bare gjør det klart at det er snakk om et svært beskjedent inntak og at du vil holde avtalen om de ikke vil forandre den. Rasjonelle argumenter fungerer faktisk noen ganger. :)

 

Om du virkelig sliter med å være sjenert/engstelig, så er medisiner en mulighet. Har selv vært der at jeg har latt være å gå på fester osv jeg var invitert til, pga angst; og jeg vil anbefale deg å behandle dette så tidlig som mulig om det er et problem. Om du venter for lenge så blir det enda vanskeligere å komme inn i et godt miljø igjen.

Lenke til kommentar

Det å unnskylde seg med at du ikke kan være sosial fordi du ikke kan drikke eller røyke, blir bare rett og slett for dumt. Ja, alkohol gjør deg mer sosial, men det er ikke noe du MÅ gjøre for å bli mer sosial. Kom deg ut, press vennene dine til å gjøre noe annet enn å sitte inne hver helg. Du har alltids en venn eller fler som har bedre ting å gjøre i helgene enn å spille.

 

Selvitillit er litt vanskeligere, men som nevnt over her, så handler alt om hvordan selvfølelsen din er. Noe som kan fikses. Spør deg selv; Hva gjør du for å være mer sosial?

Lenke til kommentar

Mange foreldre har faktisk forståelse for at ungdommer drikker, og hvilken icebreaker det var da de selv var unge. Jeg kjenner foreldre som spanderer en pils eller to til tenåringen sin når de er sånn 16/17 fordi det har klare positive effekter, + at det minsker sjansene for at barna skaffer alkohol på eget vis (og da blir det ofte mer enn et par pils).

 

Det kan godt hende foreldrene dine vil løsne litt på reglene og la deg pilse, men du kjenner dem best, så bedøm selv :)

 

Anyways kjenner jeg meg igjen i situasjonen din, og alkohol var faktisk redningen. Var bare derfor jeg ville anbefale det.

Lenke til kommentar

jeg og var ekstremt sjenert på ung/vgs. det hele bedret seg gradvis etterhvert som årene gikk, og da jeg begynte på folkehøyskolen, så endret livet mitt seg totalt. Jeg gikk fra å være en usikker gutt til å bli en breial trønder ( snill sådan) :p

 

så mitt råd til dere som kanskje sliter litt på ungdomskola og vgs. ta et år på folkehøyskole. det kommer til å forandre livet til 95% av dere som prøver, om dere vil det eller ikke :p

Lenke til kommentar

Har ikke prøvd FHS selv (var nr 1 på ventelista.. grrr) Men har fått høre av kamerater som har testet det, at det absolutt er en livsendrede opplevelse. Så på vegne av mine kamerater, så kan jeg anbefale FHS for de som er litt sjenerte og usikre. Og ikke minst får man haugevis av nye venner, uansett hvor sjenert man er. :)

Lenke til kommentar
+ at det minsker sjansene for at barna skaffer alkohol på eget vis (og da blir det ofte mer enn et par pils).

 

Well, om man drar ut på fylla som 17 åring, så ender det ikke med et par pils uansett om foreldrene bare gir deg 3-4. Dette er da noe de aller fleste foreldre vet uansett, hehe.

 

Støtter forsåvidt forslaget om å høre med foreldrenen dine om du kan ta deg noen flasker vis du skal ut med venner. Lov at det ikke blir mye, og at du ikke skal drikke deg sørpings. Dette pga. da er det mye lettere og komme i kontakt med de andre som drikker.

 

Er også enig med Smurstafa om alt det han skriver, selvfølelse er gull verdt. Jobb mye med dette, om det er noe du sliter veldig mye med.

Lenke til kommentar
  • 1 år senere...
  • 4 uker senere...

Hallo!

 

Du kan jo gå bort til en gruppe med folk som sitter å prater eller står og henger, og si at du driver en studie innenfor et sosialt eksperiment. Og at de bare skal late som ingenting og bare være som de pleier mens du observerer og er med i samtalene. Så etter noen uker sier du bare at eksperimentet var at du skulle se om å si at du drev med et eksperiment kunne skaffe deg noen nye venner!

 

Hepp hepp

 

Hilsen Frank

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...