Dummeste spm. du har fått fra kunde?

[marfo83]

Jeg må jo bare nevne denne:

 

Min mor jobber i en Kiwi-butikk, som nå også har blitt bygdas lokale bank, dvs. den ene kassa fungerer som bank, og man kan ta ut penger, betale reginger osv, osv. Det er da denne kassa man sitter i, om det kun er en person på jobb i kassa..

 

En gammel mann kommer bort, til min mor som sitter bak kassa:

 

Mannen: "Er ikke hun som pleier å sitte i banken her i dag?"

 

Min mor: "Det er ingen faste som pleier å sitte i banken"

 

Mannen: "Joda, det pleier det.."

 

Min mor: "Nei, det pleier det ikke."

 

Mannen: "Jaja, hun har vel ferie da..."

[Lunde84]

Jeg har fått ganske mange dumme svar fra ansatte i kundeservice på Elkjøp, og i butikken.

 

Den som går igjen er når jeg leser på info lappen ved siden av et produkt og spør en ansatt om noe annet bare leser de av lappen ved siden av og går. JEG KLARER Å LESE LAPPEN SELV!

 

Jeg jobbet på Elkjøp et halvt år ca, og det hendte opptil FLERE ganger at kunder faktisk IKKE klarte å lese informasjonen som sto på lappen ved siden av en mobil.

 

Vet hvor frusterende det er når du faktisk er såpass oppegående at du klarer å lese og se rundt deg i en butikk, og når du spør etter noe får høre det du akkurat har lest.

Men det finnes dessverre altfor mange som kommer inn i en butikk, kaster et blikk rundt seg og utrykket i ansiktet tilsier noe sånt som; "Ja, det her var en fin planet.."

Kan være noe å forklaringen på at det hender det kommer et innøvd svar fra ansatte der..

[cohan]

Jobber i en elektronikkbutikk, og får stadig vekk merkelige henvendelser fra kunder:

 

 

Jeg har hørt om disse LSD TVene, er de bra? Og følger det med START kabel til disse?

- Flere kunder, som regel eldre personer.

 

Hei! Jeg trenger internet. Har du det? (Etter litt fomling frem og tilbake med kunde finner jeg ut at hun egentlig er ute etter en trådløs ruter)

- En eldre dame

 

DU SKAL GI MEG EN NY PC PÅ GARANTIEN! Se her, den bare ble sån helt uten videre. (Han tar opp laptopen, med en totaltknust skjerm og tydlige slagskader)

- Mann i 40-50 åra.

 

 

Hvor morro er det ikke å jobbe i butikk?

Endret 12. august 2008 av cohan

[ThomasPedersenDrammen]

var på bensin stasjon en vinterdag og skulle ha kjetting på boks.

betjeningen sa at det var utsolgt og flira litt.

men sa at de hadde slepetau på tube i hylle 3.

 

han ble veeeldig lang i maska da jeg forklarte han hva kjetting på boks var, og enda rødere da han ba om unnskyldning

[Keworkian]

Har selv jobbed i databutikk og følte jeg fikk en god del dumme spørsmål, men det var bare til jeg selv var i en lampebutikk for å kjøpe nytt lysstoffrør og fikk spørsmål om jeg trengte nye startere også? "Hva?" sa jeg og bare så dumt på ekspeditøren Da skjønte jeg litt bedre hvordan kundene som var å handlet hos meg følte det....

 

Er også enig i at vinklingen i tråden her bør gå over fra "dum" til "artig". Men jeg ser heller ikke på denne tråden som å henge ut noen så lenge man ikke går ut med navn til personen eller grundig beskrivelse av særtrekk som personen eventuelt måtte ha. Og har ikke sett noen steds- eller butikknavn heller. De eneste som vet hvem det snakkes om er jo forhandleren og kunden (som eventuelt måtte kjenne igjen hendelsen/spørsmålet), og de visste det vel strengt tatt allerede.

 

Kan vel også ta med en litt flau historie om meg selv:

Jeg var vel rundt 15-16 år og hadde bare jobbet noen uker på en liten lokal Jerniabutikk da en litt eldre kar (50-60 år) spurte om vi hadde "sleggefett"? Jeg svarer bare høflig at vet jeg ikke, men at jeg skal spørre sjefen. Er vel halvveis til sjefen da han roper at jeg trenger ikke å spørre, og bare smiler lurt Jeg ble nokså rød da det gikk opp for meg va "sleggefett" var

Endret 12. august 2008 av Keworkian

[Zapticon]

var på bensin stasjon en vinterdag og skulle ha kjetting på boks.

betjeningen sa at det var utsolgt og flira litt.

men sa at de hadde slepetau på tube i hylle 3.

 

han ble veeeldig lang i maska da jeg forklarte han hva kjetting på boks var, og enda rødere da han ba om unnskyldning

Skal innrømme at eg akkurat googla "kjetting på boks"

Endret 12. august 2008 av Zapticon

[medlem-90636]

*snip*

 

Hva er sleggefett da?

[Alt-Ctrl]

Jobber på Europris, så jeg får en del merkelige spørsmål. Men er særlig to som går igjen.

 

Vi (Europris) Stenger klokka åtte på hverdagene, mens Expert som befinner seg i det samme bygget stenger klokka seks. Når de har stengt er lysene slått av og et digert gitter er dratt ned forran inngangsdøra. På tross av dette kommer det enkelte kunder og spør: "Har Expert stengt?".

 

Første gangen en kunde spurte om det (har vel skjedd to-tre ganger nå) visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare. Kunne jo ikke være et seriøst spørsmål.

 

 

Et annet irriterende (men likevel litt morsomt spørsmål) går på om det er langt bort til det nærmeste kjøpesenteret, eller hvor det befinner seg.

 

Kjøpesenteret ligger vel 100 meter rett frem når man går ut av inngangsdøra, er en del av den digre parkeringsplassen utenfor. Og er egentlig generelt det desidert største bygget man kan se når man er utenfor butikken. Helt utrolig at noen kan spørre om noe så åpenbart.

[Zapticon]

*snip*

 

Hva er sleggefett da?

Jfgi!

[Alt-Ctrl]

Jeg var vel rundt 15-16 år og hadde bare jobbet noen uker på en liten lokal Jerniabutikk da en litt eldre kar (50-60 år) spurte om vi hadde "sleggefett"?

 

 

 

haha, klassiker den der :o)

[bufodill]

At folk ikke har greie på alle de morsomme akronymene i den tekniske verden er kanskje morsomt for oss som kan de, men det er altså ikke det som plaget meg mest da jeg jobbet i mobil-butikk.

 

Den morsomste historien må være om et ungt kjærestepar (ca. 25 år) som kom og ville ha tilbake pengene for en lader de hadde kjøpt dagen før. De hadde sikkert funnet den billigere på clas ohlson, eller funnet den gamle, hva vet jeg...

 

Jeg: Nei dessverre, men du kan få bytte den i noe annet

 

De: Nei, vi vil ha pengene tilbake.

 

Jeg: Dessverre, det praktiserer vi ikke. Men hvis dere ikke har behov for noe akkurat nå, kan dere gjerne få en tilgodelapp.

 

De: Nei, vi vil ha pengene tilbake. Det har vi jo krav på i følge bytteretten.

 

Jeg: Neida, det har dere dessverre ikke. Dere har ikke en gang krav på bytte, det er ingen ting som heter bytterett her, og jeg er ikke en gang pålagt å gi dere tilgodelapp, men dere får altså det tilbudet. (Begynner å bli litt utålmodig, man hører jo den der visa ganske ofte...)

 

Damen i paret: Joda, jeg går <sett inn teit studie som jeg ikke husker hva var... her> på skolen, og har lært at vi kan kreve pengene tilbake pga sedvane.

 

Jeg: Nei, noe sånn eksisterer nok ikke for denne typen butikk.

 

Hun: Skal vi vedde?

 

Jeg, litt oppgitt: Det vil du nok ikke, men nå må dere skynde dere, det kan jo være noen andre i butikken vil ha hjelp (hadde heldigvis en kollega på jobb så jeg ikke var alene. Han bekreftet forresten det jeg sa da hun spurte han om det samme...)..

 

Hun: Så du er ikke sikker... du tør ikke vedde. Da skal vi ta kontakt med daglig leder. Kan du ringe han nå?

 

Jeg: Nei, det gidder jeg ikke, jeg vet jeg har rett, og han kommer bare til å bli sur fordi jeg plager han med trivialiteter.

 

Hun: Så går vi til kjedeledelsen i morgen.

 

Jeg: Værsågod.

 

Hun: Du tør altså ikke vedde.. skal vi si 300 kroner?

 

Jeg: Skal vi si 3 000?

 

Hun, etter litt betenkning: Greit. Jeg kommer innom med bevis i morgen.

 

Jeg: Greit, jeg er her i morgen. (Nå skal jeg innrømme at jeg ble litt nervøs, fordi at selv om jeg var sikker på å ha rett, så er det jo mye penger for en student. Kanskje det fantes et eller annet smutthull som jeg, ekstrahjelpen, ikke hadde fått med meg? Hun var jo så jævlig selvsikker...)

 

Når kunden forlater butikken, må jeg altså forsikre meg om at jeg har rett. Jeg finner denne (http://forbrukerportalen.no/Artikler/2007/kjopevettreglene), og printer ut. Legg spesielt merke til 2 og 3

 

Dagen etter kommer gutten i paret inn igjen. Litt underdannig ber han om unskyldning på vegne av madammen som ikke er med, og sier at hun fant ut at hun har feil. Han får en kopi med av kjøpevettreglene med hjem.

 

Jeg får ikke 3 000 kroner (noe jeg naturligvis aldri gikk ut i fra), men han spurte om han ikke kunne spandere en kaffe eller is fra is-baren rett utenfor butikken. Fin fyr

[Keworkian]

Jeg var vel rundt 15-16 år og hadde bare jobbet noen uker på en liten lokal Jerniabutikk da en litt eldre kar (50-60 år) spurte om vi hadde "sleggefett"?

 

 

 

haha, klassiker den der :o)

 

Heh, ja, trur ikke jeg er den første eller siste til å bli spurt om det

 

Til L_C: Det er bare å tenke litt koffert så er det nok akkurat det du trur det er

[Leopoldleo]

Jeg jobber i en fargehandel og irriterer meg stort sett over de kundene som spør om forskjeller på 2 forskjellige malinger og kvaliteter med disse. Hva forskjellene egentlig er, hvorfor osv. Når jeg da har forklart i det vide og det brede med alle tekniske detaljer om hvorfor den ene er bedre enn den andre, og således hvorfor jeg anbefaler den ene så varmt fremfor den andre, viser det seg at de har jo alt på forhånd, FØR de kommer inn i butikken, for at de skal ha den billigste av de to produktene..

 

hæli, det var 10 minutter jeg kunne brukt på ekspedere 3 kunder som står i kø..

 

Gjengangeren er jo også; jeg står i skranken på malingsavd(med ca 200 000 liter maling på spann i 4 etasjer utover 300kvm stort areal bak meg,(faktisk norges største maleravd..) og for ikke å nevne det vanvittig digre skiltet hvor det står "MALING" hengende over risken)

 

"Er det her dere har maling?"

 

Hvorpå jeg snur meg, betrakter synet og uttaler småsarkastisk, "joda, vi skulle vel klare å hoste opp noe.."

 

 

[rabbis]

Hadde en litt forvirret kar i 50 årene som skulle skifte pin kode. Gjorde et erlig forsøk på å forklare han forskjellen på pin/puk kode, men til ingen nytte tydligvis, tilslutt skulle han ha en "pikk-kode"

[marfo83]

Vet ikke om den den kanskje er litt off-topic, men jeg kom på et par jeg oppplevde den gangen jeg jobbet i kassa på Meny:

 

To stykker som handlet, de fortalte meg at de kun hadde 200 kroner, og ba meg stoppe å slå inn varer før det tippet over 200. Greit nok.. Nærmet meg 200, og visste at neste vare ville bikke over, så jeg sa i fra, og la resten av varene til side.. Så spurte jeg: "Vil du ha en pose? "Å nei!", nesten litt skremt.. (Det var forøvrig mer enn nok igjen av 200-lappen til en 50-øres bærepose). Nei vel, da blir det etthundreognonognitti kroner, takkskarruha, og et sted mellom fem og ti kroner tilbake..

 

Så spør hun: "Kan jeg få en pose??"

 

 

 

Den andre: Ved inngangen til butikken, stod det en gjeng fra en lokalavis, og delte ut gratiseksemplarer av det som da var gårsdagens avis. En kunde kommer til kassa, legger varene på båndet, og jeg begynner å slå inn: Blant varene lå det også et eksemplar av nevnte lokalavis, som jeg slår inn, uten og tenke mer over det... "Å nei, den fikk jeg der borte. Jeg tenkte kanskje du så det var gårsdagens, jeg..."

Endret 12. august 2008 av marfo83

[cyclo]

Jeg jobber i en fargehandel og irriterer meg stort sett over de kundene som spør om forskjeller på 2 forskjellige malinger og kvaliteter med disse. Hva forskjellene egentlig er, hvorfor osv. Når jeg da har forklart i det vide og det brede med alle tekniske detaljer om hvorfor den ene er bedre enn den andre, og således hvorfor jeg anbefaler den ene så varmt fremfor den andre, viser det seg at de har jo alt på forhånd, FØR de kommer inn i butikken, for at de skal ha den billigste av de to produktene..

En annen konklusjon kan være at du ikke har greid å forklare forskjellene på en tilfredsstillende måte som kunden forstår, slik at kunden da likegreit velger det billigste. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik siden jeg (så vidt jeg vet) aldri har kjøpt maling av deg, bare at det er en mulighet.

[AndyG]

Jobber selv i matbutikk og fikk fortalt en artig historie fra en kollega. En kunde hadde vært innom og var på jakt etter hvalbiff. Hun hadde vært innom kjøledisken og funnet en importpakke det stod Veal på. Veal er det engelske ordet for kalv. Hun kommer så og spør om det faktisk er hval, for kjøttet så litt rart ut, og det var jo ikke rart, det var jo kalvekjøtt og ikke hvalkjøtt. Min kollega sier at det er kalv, og ikke hval, så hvis hun var på jakt etter hval kunne han hjelpe henne å finne det. Hun begynner da å hisse seg opp og sier "Det står jo hval på pakka". Min kollega forklarer så saken, at veal betyr kalv, og ikke hval. Hun virker så som hun henger seg opp og gjentar "Det står jo hval på pakka". Og han forklarer igjen. Hun hisser seg da enda mer opp og beskylder min kollega for å lyve og prøve å lure hun til å kjøpe dårlig hvalkjøtt. Han sier så, "Jeg prøver ikke å lure deg, snarere tvert om. Dette er ikke hval, det er kalv. Hvis du ønsker å kjøpe hvalkjøtt skal jeg hjelpe deg å finne det". Det ender med at hun regelrett skriker til min kollega at han er en løgner hvorpå hun kaster biffen på han og stormer ut.

 

Skal ikke være greit.

Endret 12. august 2008 av AndyG

[mathos]

Var ikke et spørsmål, men verdt å nevne er det

 

Jobbet morgenskiftet på elitefoto tidligere i sommer. Et par minutter over ni kommer en eldre mann inn med noen gamle bilder. Han viste bildene og sa han ville ha 2 kopier av den store båten, 1 av den lille og 3 av det med de søte damene på.

 

Den e go' sa jeg og noterte ned. Men så skulle han absolutt gi meg hele historien bak båten, som han hadde jobbet på. Joda, hyggelig det, men som vi alle vet, må vi aldri innlede en samtale med de eldre. Hvis de først begynner å prate så holder de aldri kjeft.

 

Det kom andre kunder inn i butikken, og jeg prøvde høvlig å hinte til at det var kunder som trengte hjelp. Men neida, han var ikke ferdig. Til slutt betjente jeg andre kunder mens han pratet, uten at han brydde seg nevneverdig. Klokka ble nærmere 10 før han mumlet noe om mat og gikk.

 

Klarte å holde meg unormalt bra

[Honey Badger]

 

At folk ikke har greie på alle de morsomme akronymene i den tekniske verden er kanskje morsomt for oss som kan de, men det er altså ikke det som plaget meg mest da jeg jobbet i mobil-butikk.

 

Den morsomste historien må være om et ungt kjærestepar (ca. 25 år) som kom og ville ha tilbake pengene for en lader de hadde kjøpt dagen før. De hadde sikkert funnet den billigere på clas ohlson, eller funnet den gamle, hva vet jeg...

 

Jeg: Nei dessverre, men du kan få bytte den i noe annet

 

De: Nei, vi vil ha pengene tilbake.

 

Jeg: Dessverre, det praktiserer vi ikke. Men hvis dere ikke har behov for noe akkurat nå, kan dere gjerne få en tilgodelapp.

 

De: Nei, vi vil ha pengene tilbake. Det har vi jo krav på i følge bytteretten.

 

Jeg: Neida, det har dere dessverre ikke. Dere har ikke en gang krav på bytte, det er ingen ting som heter bytterett her, og jeg er ikke en gang pålagt å gi dere tilgodelapp, men dere får altså det tilbudet. (Begynner å bli litt utålmodig, man hører jo den der visa ganske ofte...)

 

Damen i paret: Joda, jeg går <sett inn teit studie som jeg ikke husker hva var... her> på skolen, og har lært at vi kan kreve pengene tilbake pga sedvane.

 

Jeg: Nei, noe sånn eksisterer nok ikke for denne typen butikk.

 

Hun: Skal vi vedde?

 

Jeg, litt oppgitt: Det vil du nok ikke, men nå må dere skynde dere, det kan jo være noen andre i butikken vil ha hjelp (hadde heldigvis en kollega på jobb så jeg ikke var alene. Han bekreftet forresten det jeg sa da hun spurte han om det samme...)..

 

Hun: Så du er ikke sikker... du tør ikke vedde. Da skal vi ta kontakt med daglig leder. Kan du ringe han nå?

 

Jeg: Nei, det gidder jeg ikke, jeg vet jeg har rett, og han kommer bare til å bli sur fordi jeg plager han med trivialiteter.

 

Hun: Så går vi til kjedeledelsen i morgen.

 

Jeg: Værsågod.

 

Hun: Du tør altså ikke vedde.. skal vi si 300 kroner?

 

Jeg: Skal vi si 3 000?

 

Hun, etter litt betenkning: Greit. Jeg kommer innom med bevis i morgen.

 

Jeg: Greit, jeg er her i morgen. (Nå skal jeg innrømme at jeg ble litt nervøs, fordi at selv om jeg var sikker på å ha rett, så er det jo mye penger for en student. Kanskje det fantes et eller annet smutthull som jeg, ekstrahjelpen, ikke hadde fått med meg? Hun var jo så jævlig selvsikker...)

 

Når kunden forlater butikken, må jeg altså forsikre meg om at jeg har rett. Jeg finner denne (http://forbrukerportalen.no/Artikler/2007/kjopevettreglene), og printer ut. Legg spesielt merke til 2 og 3

 

Dagen etter kommer gutten i paret inn igjen. Litt underdannig ber han om unskyldning på vegne av madammen som ikke er med, og sier at hun fant ut at hun har feil. Han får en kopi med av kjøpevettreglene med hjem.

 

Jeg får ikke 3 000 kroner (noe jeg naturligvis aldri gikk ut i fra), men han spurte om han ikke kunne spandere en kaffe eller is fra is-baren rett utenfor butikken. Fin fyr

Følte seg nok litt dum etter det der, jenta

[cyclo]

Var ikke et spørsmål, men verdt å nevne er det

 

Jobbet morgenskiftet på elitefoto tidligere i sommer. Et par minutter over ni kommer en eldre mann inn med noen gamle bilder. Han viste bildene og sa han ville ha 2 kopier av den store båten, 1 av den lille og 3 av det med de søte damene på.

 

Den e go' sa jeg og noterte ned. Men så skulle han absolutt gi meg hele historien bak båten, som han hadde jobbet på. Joda, hyggelig det, men som vi alle vet, må vi aldri innlede en samtale med de eldre. Hvis de først begynner å prate så holder de aldri kjeft.

 

Det kom andre kunder inn i butikken, og jeg prøvde høvlig å hinte til at det var kunder som trengte hjelp. Men neida, han var ikke ferdig. Til slutt betjente jeg andre kunder mens han pratet, uten at han brydde seg nevneverdig. Klokka ble nærmere 10 før han mumlet noe om mat og gikk.

 

Klarte å holde meg unormalt bra

Slike historier er utrolig triste, og jeg håper for Guds skyld du viste denne mannen respekt.

 

Da jeg jobbet i butikk hadde vi en slik fast kunde. Jeg syntes utrolig synd på han, og hver gang han hadde handlet tok jeg en 10 minutts røykepause sammen med han, uansett hvor travelt det var i butikken. Han var opprinnelig fra Ungarn og hadde jobbet i teaterbransjen her i Oslo siden han var 19 år gammel. Han var blitt utrolig skrøpelig og hadde ingen gjennlevende slekt. Han lengtet tilbake til hjemlandet, men var altfor skral. Han hadde ikke hatt lappen i over 15 år pga. synet, men bilen hans stod fortsatt på plassen i garasjen ved siden av oss som han betalte 2000 kr måneden for. Han orket ikke å bli kvitt den fordi den hadde betydd så mye for han.

 

Han sa en gang til meg at han hadde fått hjemmehjelpen til å love å informere oss på butikken når han døde, siden vi var så utrolig hyggelige og betydde så mye for han. En eller annen gang bare forsvant han uten at vi hørte noe mer om det (utrolig dårlig gjort av hjemmehjelpen å ikke holde løftet sitt i mine øyne).

 

Jeg tenker ofte på han enda, selv om det var mange år siden, og lurer på hva som skjedde med han.

 

Så husk det. Noe som kan være en liten irritasjon for deg, kan bety absolutt alt for et annet menneske.