Gå til innhold

Dummeste spm. du har fått fra kunde?


Anbefalte innlegg

Har vært borti en del rare ting opp igjennom årene.

 

Var en kunde som kom inn med en pc der jeg jobbet. Han sa det var noe galt med den. Jeg spurte hva som var galt med pc for å se om jeg kunne hjelpe. Det var en garantisak sak sa kunden. Ok sa jeg, men jeg fortalt kunden at jeg måtte ha mer info enn det. Problemet var at det var norsk operativsystem på pcen. Han ville ha engelsk. Jeg spurte da om kunden hadde bedt om dette da han kjøpe maskinen. Nei sa han. Det var en garantisak. Jeg tenkte da at dersom pcen ikke var så gammel og alt var pakket fint ned så kunne jeg bare bytte maskinen for å gi litt ekstraservice. Maskinen var godt brukt og 6 måneder gammel. Jeg sa som det var at vi ikke kunne bytte pc eller gi pengene tilbake. Kunden sa at det var jo en garantisak og da måtte han få ny pc. Jeg spurte da om det var noe annet galt med pc enn at det var norsk operativsystem. Nei, det var det ikke, men det var en garantisak sa kunden igjen. Jeg sa til kunden at jeg kunne ordne en bra pris på engelsk operativsystem (gyldig lisens) til 300kr og kunne sette opp maskinen og gjøre den klar uten ekstra kostnader. Kunden ble sur og sa dette var en garantisak og skulle ha pengene tilbake. Da sa jeg at jeg dessverre ikke kunne hjelpe kunden mer. Sjefen min sa til kunden at det var som jeg hadde sagt at kunden ikke kunne få pengene igjen.

 

Det som var litt spooky var da at kunden fulgte etter meg når jeg tok lunsj og skulle fortsatt ha pengene igjen og plaget meg veldig. Heldigvis så klarte jeg å holde meg rolig og forklarte rolig hver gang at vi kunne ikke gjøre mer enn det som var foreslått. Kunden fulgte så etter meg inn i butikken igjen etter lunsj og begynte med trusler og kalte meg en ond mann. Endte med at mannen satte seg ned på gulvet midt i butikken og nektet og forlate butikken før han fikk ny pc. Politiet måtte til slutte komme og bære mannen ut av butikken.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har også hatt noen rare... Men noen ganger viser det seg at ikke alt er som man tror i utgangspunktet.

 

Jobbet på Telehuset for 10-11 år siden. Dette var en ganske stor avdeling med hovedvekt på bedriftskunder. Vi var 3-4 på jobb, blant annet en kvinnelig selger som sto i kassa.

 

Kunden kommer inn og henvender seg til henne. Han spør svært høflig om det er mulig å få snakke med en mannlig selger. Hun svarer med sitt aller blideste vesen at hun helt sikkert kan hjelpe han med det han lurer på. Men kunden insisterer på å få snakke med en mannlig selger. Etter litt frem og tilbake snur hun seg mot meg og spør litt brydd om jeg gidder å overta. Jeg svarer ganske skarpt til kunden at her på huset stiller vi samme krav til kompetanse fra alle ansatte. Både kvinnelige og mannlige...

 

Men så ser jeg at kunden blir temmelig rød i fjeset og svarer noe sånt som: "Jeg trekker ikke hennes kompetanse i tvil, men det jeg vil spørre om er av en sånn art at jeg foretrekker at du hjelper meg"....

 

Det ble litt frem og tilbake der hvorpå jeg ganske så "brydd" går frem til kunden og spør hva problemet er... Det viser seg da at han har fått en del meldinger med temmelig over kanten innhold som gikk på han som person og hans sexualitet... Han ønsket rett og slett å vite om det gikk an å finne ut hvem som hadde sendt disse til han men han var såpass flau over innholdet at hen i utgangspunktet kviet seg med å komme inn til oss i det hele tatt.

 

Det endte opp med at vi begge beklaget oss ovenfor han i og med at vi hadde blitt ganske så bryske ut i fra hvordan vi tolket hans henvendelse. Jeg fant også ut hvor meldingene kom fra, men det er en annen historie ;)

Lenke til kommentar
Kunden kommer inn og henvender seg til henne. Han spør svært høflig om det er mulig å få snakke med en mannlig selger.(...)Det viser seg da at han har fått en del meldinger med temmelig over kanten innhold som gikk på han som person og hans sexualitet.
Jeg har faktisk opplevd kunder som insisterer på å snakke med en av oss mannlige selger i en fotobutikk jeg har jobbet i. En gang var det tre i butikken, blant annet en kvinnelig selger. Det kom inn en kunde og hun gikk frem og spurte hva hun kunne hjelpe han med. Nei, han skulle ha et videokamera, men insisterte på å snakke med en mannlig selger. Det fikk han etterhvert, men det endte med at han ikke kunne kameraet kunden skulle ha så veldig godt, og måtte gjentatte ganger spørre den kvinnelige selgeren om ting kunden lurte på. Hun kunne svare på alle spørsmål han hadde, så jeg tror kunden ble rimelig flau. Ihvertfall så godtok han at hun etterhvert tok over :)

 

Andre kunder knytter et slags merkelig bånd til en enkelt ekspeditør i en butikk. Det er greit at man har en fast person man spør når det gjelder innkjøp av tekniske ting fordi man føler man får god hjelp og at den ekspeditøren kjenner kundens behov og ønsker, men når de gjerne står og venter en halvtime eller lenger på den rette ekspeditøren og bare skal levere en film til fremkalling, så kan man jo begynne å lure (stort sett eldre personer).

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Dette er ikke et dumt spørsmål, men heller en utrolig kjedelig situasjon som oppstod hos oss for ikke lenge siden.

 

For i underkant av to måneder siden kjøpte en kunde en nokså populær Sony Ericsson-telefon av meg. To dager senere kom hun tilbake og klagde, og jeg sa såklar at hun skulle få ny telefon på DOA, men jeg hadde ikke den modellen på lager og måtte bestille (Tar maks to dager).

Hun sier det er krise (på grunn av et eller annet) og måtte ha samme modell med en gang.

Da sier jeg sorry mac, men jeg kan ikke trylle. I stede foreslår jeg da at hun får tilbake pengene, og kjøper modellen et annet sted. (Alle solgte den på denne tiden) Hun går med på å få tilbake pengene. Jeg sier da at jeg må ha den komplette salgspakken tilbake før hun får igjen pengene. Hun blir irritert og lover at hun skal komme med den i morgen. Av en eller annen grunn var jeg i godt humør og gikk med på det. (Og jeg informerte selvsagt om at om vi ikke fikk den, kunne vi se oss nødt til å fakturere henne for telefonen. Da ville hun selvsagt får telefonen etter at den kom tilbake fra service.)

 

Hun fikk tilbake pengene sine, mot at hun dagen etter (tirsdag) skulle komme innom med esken til telefonen. Og her begynner det. Dagene gikk uten at jeg eller noen av de jeg jobber med så henne igjen.

Etter to dager begynnte jeg å ringe, uten at hun svarte, og en uke senere sendte jeg en tekstmelding der jeg spurte om hun kunne ringe tilbake.

Hun skrev at hun var på skolen, og kunne ikke svare.

OK, ikke noe problem, skrev jeg, for vi har åpen til åtte. ( :hrm: )

 

To dager gikk, og jeg fortsatte og ringe et par ganger hver dag uten resultat.

 

Etter litt over en måned med ringing prøvde jeg med min private (merk at dette var to minutter etter å ha prøvd med jobbtelefonen), og hun tok den etter to ring, men da jeg presenterte meg la hun på med en gang. Da var jeg blitt rimelig forbannet og sendte en streng SMS om at vi kom til å fakturere henne for telefonen om hun ikke kom med esken som avtalt. Da skrev hun igjen at det ikke bestandig passet og ta telefonen og at hun skulle ringe tilbake.

 

Et par uker gikk og plutselig tikket det inn med mail det hun skriver at hun ønsker å melde oss inn for forbukerrådet. Med det grunnlag at vi ikke hadde reparert telefonen hun hadde kjøpt hos oss, for det hadde hun krav på i følge forbrukerkjøpsloven osv.

 

Jeg kjente at jeg ble helt tom i hodet, og holdt på å dette av stolen.

 

"Er det mulig?!?"

 

Jeg svarte og lurte på hvorfor hun tenkte å gjøre det. Vi har jo gjort opp. Hun fikk jo tilbake pengene sine mot at vi fikk esken til telefonen (som hun fortsatt ikke hadde gitt oss).

 

Slik jeg ser det er det eneste jeg er skyldig i å yte god service.

 

I dag er saken fortsatt ikke løst, og hun svarer ikke på anrop fra noen av oss som jobber her. Vi har ikke hørt fra forbrukerrådet heller. (Ikke det at jeg regnet med det, da kundebehandleren hun snakket med sikkert ler fortsatt.)

 

Og hvem er det som sier at kunden alltid har rett? Noen som har noen tips om hva vi som forhandlere burde gjøre i en slik sak?

Lenke til kommentar
Klassiker:

Kunden: Har du "ting"?

Selger: Nei vi er desverre utsolgt.

Kunden: Så du har ingen "ting" på lager.

Selger: Nei vi er desverre utsolgt.

 

Pause.

 

Kunde: Når får du inn "ting"?

Selger: Et øyeblikk så skal jeg sjekke... Beklager men det er tomt hos importør. De har ingen forventet dato for når "ting" kommer på lager igjen.

Kunde: Ok. Tar det lang tid før dere får inn "ting" igjen?

Selger: Det kan jeg ikke svare på i og med at importøren ikke har noen forventet dato.

Kunde: Kan du ringe leverandøren å sjekke?

Selger: Det kan jeg godt, men i og med at leverandøren skriver på sin webshop at de ikke har noen forventet leveringsdato vil jeg få samme svar.

Kunde: Tror du de får inn "ting" denne uken?

Selger: Som sagt er det veldig vanskelig å gjette. Men jeg kan legge inn en bestilling og ringe deg når jeg får den inn!

Kunde: Ok... Så du er sikker på at du ikke har noen "ting" på lager???

Selger: Versågod neste ;)

 

Sånn går det når kundene blir vant til at de store varehusene snyter kundene med lokketilbud og oppsalg. ;)

 

Snakke med selger først for å få se på den annonserte kampanjemodellen. "nei den er utsolgt gitt, men vi har denne lekkerbisken som bare koster to tusen mer". Går så i kassa og spørr om de kan sjekke dette varenummeret, "10 på lager ja? Tar en jeg."

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jeg svarte og lurte på hvorfor hun tenkte å gjøre det. Vi har jo gjort opp. Hun fikk jo tilbake pengene sine mot at vi fikk esken til telefonen (som hun fortsatt ikke hadde gitt oss).

 

Slik jeg ser det er det eneste jeg er skyldig i å yte god service.

 

I dag er saken fortsatt ikke løst, og hun svarer ikke på anrop fra noen av oss som jobber her. Vi har ikke hørt fra forbrukerrådet heller. (Ikke det at jeg regnet med det, da kundebehandleren hun snakket med sikkert ler fortsatt.)

 

Og hvem er det som sier at kunden alltid har rett? Noen som har noen tips om hva vi som forhandlere burde gjøre i en slik sak?

Vi har også hatt en del problemer med det der jeg jobber. Selv den mest tilsynelatende ærlige kunde kan drite i å komme tilbake. Derfor sier vi at enten så kommer kunden tilbake med alt og får alle pengene tilbake, eller så må kunden betale et depositum tilsvarende verdien på det som mangler eller så kan kunden velge å bli trukket for det som mangler. Selvfølgelig blir ofte kundene da irriterte fordi de mener vi gjør alt så vanskelig for dem, men det er da vanlig at man tar med seg alt når man skal heve kjøpet. Skulle man bare opprinnelig reparere eller swappe enheten, så får de heller tenke slik som at de da stikker hjem og henter resten dersom det blir aktuelt med heving. Verden går ikke under om du hente det som tilhører selger. Dersom vi får tilbake kun på 7 av 10 kunder så blir dette et visst tap over tid. Ikke minst blir det utrolig mye ekstraarbeide og frustasjon.

 

De fleste skjønner det, og det er sjeldent noe stort problem - dessverre er det de som ikke skjønner dette med tilbakelevering av ytelse ved oppgjør.

Lenke til kommentar

Jeg ser jo den, at jeg selvfølgelig ikke burde gitt tilbake pengene, men gjort er gjort.

Der ser man hva som skjer når man prøver å være hyggelig og ekstra hjelpsom. Slike folk som ødelegger for resten. Tenker jeg ber om at vi skal sende regning i morgen, selv om det er utrolig kjipt.

Lenke til kommentar
Jeg var vel rundt 15-16 år og hadde bare jobbet noen uker på en liten lokal Jerniabutikk da en litt eldre kar (50-60 år) spurte om vi hadde "sleggefett"?

 

Til L_C: Det er bare å tenke litt koffert så er det nok akkurat det du trur det er :)

 

Dette må du nesten forklare.. At sleggefett er noe som ikke eksisterer, på lik linje med grønn overledning, kjørnermerker og blinklysolje, og som læregutter gjerne blir sendt ut for å hente/kjøpe,som en slags practical joke, det vet jeg utmerket godt, men hva i all videste verden får du det til å bli om du tenker koffert?! :hmm:

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Jeg eier et par butikker, og blant de en leketøysbutikk.

Dette er noe som skjedde for en 5-6 år siden mener jeg i romjulen:

 

Jeg var på vei innenom butikken med julebonuser til de ansatte, og får å hente med meg noe regninger og regnskapstall.

Da jeg kom inn døren så jeg en av de ansatte, en utrolig hyggelig og serviceinnstilt knvinne, ble regelrett "overhøvla" av en sint kunde.

Dette vsr en eldre dame som hadde kjøpt et lekekjøkken til sitt barnebarn i julegave, og det kjøkkenet var komplett umulig å montere.

Barnebarnet hadde vist vært veldig lei seg, og begge sønnene hennes hadde prøvd å montere dette kjøkkenet.

 

Begge var enginører, og begge hadde veldig viktige jobber og hadde designet både det ene og det andre.

Ingen av disse to greide å montere kjøkkenet, så det måtte være defekt sa kunden.

 

Jeg sa til hun at det går fint an å snakke med butikkansatte uten å være agressiv i stemmen, og at vi skulle se på saken, og hvis dette stemte, skulle hun få enten samme type vare ferdig montert, og noe ekstra, eller et dyrere alternativ, som plaster på såret.

 

Jeg hadde det litt travelt, så jeg fikk hun ene 15 år gamle pakkejenten vi hadde til å ta de ut av esken slik at vi kunne se på det, og gikk inn på kontoret. 2 minutter etterpå ropte de på meg, og da jeg kom ut var kjøkkenet ferdigmontert med klistermerker etc på.

 

Jeg sa da pent til kunden at det ikke er noe galt med kjøkkenet, og om hun trengte hjelp med å få det med seg hjem. Det kom noen gryntelyder og hun ble litt rød i ansiktet, før hun forsvant ut med kjøkkenet i hendene i et tempo som Road Runner ville ha vært stolt av.

 

Vil gjerne poengtere at jeg har spurt de ansatte som var på jobb da, om de har sett hun kunden igjen, og det har de ikke, verken i butikken eller på senteret den ligger.

Lenke til kommentar

Idioter er det nokk av der ute.

 

I sommer jobbet jeg som servitør på en finere restaurant.

Jeg hadde fri denne dagen å bestemte meg for å dra med dama ned på jobben for og spise litt. Som jeg forventet var det en god del kø, noe som i og for seg er greit.Det var her det hele begynte, vår kjære hovmester ute skulle hjelpe en handikapet dame med å få litt skygge (40+ grader i sola denne dagen), men borda vi hadde var ikke laget for parasoller, så det han gjorde var å binde fast parasollen til gjerdet vårt. God service om du spør meg, kvinnen var overlykkelig og kjempe fornøyd. MEN mannen som satt bak og spiste fiskesuppe med sønnen sin var ikke like happy, hovmesteren vår forklarte situasjonen og sa de heller kunne få en billig dessert som plaster på såret for att han fjernet sola fra dem. Det var greit nok for gjesten. Hovmesteren vår var på vei inn til baren da det skjedde, parasollen ble tatt av vinden og landet på på mannen bak den handicapete damen.

Han var jo alt sint, så dette krevde han en forklaring på, hovmesteren vår beklaget så meget å lovet å hente en ny fiskesuppe til guttungen hans (+ fjerne drikke fra regninga) som ett plaster på såret. Mannen smilte fornøyd, i det hovmesteren vår kommer tilbake så sier mannen (som da hadde spist opp nesten all suppen sin) att han fikk halve suppen fylt opp med vann når parasollen kom flyvende. Hovmesteren viste jo ikke om dette var sant eller ikke, så han sa han skulle hente en suppe til. Det var da jeg konfronterte gjesten med det han hadde gjort. Får å si det sånn, jeg har aldri sett noen så flaue i hele mitt liv. Endte med att han betalte for alt å gikk.

 

Men det jeg husker best skjedde min første uke på jobb, jeg og en annen servitør hadde inne restauranten. Det begynte å bli seint da en rik familie kommer inn døra (kan med sikkert si dette da de gikk i D&g klær, kona kom i princess 65 med mannskap og far og sønn kjørte porsche). Vi sa vi kunne holde litt lengre oppe for deres skyld (tips og mer tips)(vi hr bevillinger til det ja). Servitøren jeg jobbet med drev å ryddet opp fra hennes siste bord da ulykken skjedde, ho snublet i en stol og klarte å søle rødvin på kona i familien. ho og sønnen lo litt av det (noe som er bra) mannen tok det ikke like pent. Vi tilbydde dem selvfølgelig å rense klærne hennes å all drikka var på huset etter dette. Mannen var like sur. Han var sur etter forretten, enda mer grinete etter hovedretten og når desserten kom fikk kona nok. "XXXXXX nå har jeg fått nok av deg, du oppfører deg som en dust, disse menneskene holdte ekstra oppe for oss, spanderer drikke på oss og er ekstremt hyggelige, att de sølte rødvin på meg var en ulykke som de har gjort opp for seg. *klapper til mannen sin og går*" Jeg har aldri følt meg bedre en dette! Å se att kona gjør noe slikt er helt utrolig. Mannen betalte og gikk sin vei...

Lenke til kommentar

hahahaha, denne topicen er jo genial!

 

Siste her var utrolig morsom, ingen tvil.

 

Selv jobber jeg på matbutikk og har opplevd en del rart.

 

Som f.eks. når jeg og 2 andre stod ved en reol og satte ut varer som vanlig, så dukker en eldre mann opp ved oss og spør mistenkelig om vi vet hva han har i sekken sin... Etter mye om og men så fortalte han at joda, han hadde et 10 liters spann med tapetlim, og han følte da dette var veldig viktig og fortelle oss (da etter en 5 minutters gjetterunde for å være hyggelige). Etterpå fortsatte han å snakke om sjokolade og at han alltid måtte gjemme den for broren sin osv fordi han spiste den bare opp. Derfor måtte han alltid kjøpe veldig mye. Det er forsåvidt en "må-være-der-for-å-se-den-virkelige-humoren-i-det" historie, dog vi fikk oss en god latter etterpå.

 

Også er det den klassiske med samme personen som kommer innom flere ganger daglig (en eldre dame) og spør om hvor lenge vi er åpent og om ølsalget er åpent.

 

Da også når jeg og en annen satte ut varer ved fruktdisken kommer en eldre mann bort til oss med en pære i hånda og spør om denne er moden i morgen også. Så vi svarte jo såklart "Ja". Plutselig lurer han på hvor vi får denne informasjonen fra og om vi er frukteksperter o.l.

Fikk en god latter av dette også.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

QXL.no kan være kilde til fornøyelig og underholdende lesing. Sist sett var en misfornøyd kunde som hadde kjøpt et silikondeksel til iPhone til den nette sum av kr. 25,- - sier og skriver tjuefemkroner 00/100. Hun trodde det fulgte med en iPhone også....... :dribble:

Lenke til kommentar

Jeg har fått så sykt mange dumme spørsmål:

 

 

 

Kunde: Jeg har ett videokamera og ønsker å koble den til maskinen min (viser frem maskinens usb inngang og kameraets firewire) har du denne kabelen?

Meg: Nei desverre så finnes nok ikke den kabelen, å krysse usb med firewire er å krysse en flodhest med en elefant. Men du kan sette inn ett pcmcia kort isteden.

 

 

Skjønner ikke hva som var dumt med det spørsmålet. Men uansett så finnes det USB til Firewire kabel.

 

http://www.usbfirewire.com/Parts/rr-300008044.html

 

Kanskje greit å sjekke ut om det finnes, før man gir et svar til kunden om at det ikke finnes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...