Vet ikke helt hva som er galt, men noe er det!

[jolil123]

Hey.

 

Kan vell begynne med å fortelle om noe jeg egentlig har tenkt på litt.

Er 17år, å bor I kristiansand... Aldri hatt noe problem med det sosiale, men jeg føler jeg kjenner for mange, å jeg ser på de lokale kompisan mine f.eks, de kjenner ikke så mange. Å det er sykt slitsomt å få 30-40 meldinger på en fredag / lørdags kveld om "hva skjer i kveld? ut?" å sånn typisk....

 

Å jeg føler jeg kjenner alt for mange jenter.. så er liksom ganske vanskelig for meg å finne ei jente.

Har liksom gjort ting jeg ikke er så jævla stolt over, 1 night stands, rota med en del stk, å folk snakker jo med hverandre osv, så viss jeg møter ei ny jente, så har ho allerede "hørt" om meg.

ser ikke på meg selv som en "player" på en eller anne måte..

 

har en del på hjertet, så legger bare alt ut!

 

Ble kjent med ei jente for sånn 2år sia, vi er som knoll å tott liksom... jævla gode venner, overnatter hos hverandre å alt er fett å sånn... men nå i det siste, har jeg begynt å få sånn rare følelser for ho, som jeg egentlig ikke vill, fordi jeg vill ikke ødelegge vennskapet vårt på en måte... merker det så sykt når vi ligger i senga å bare chiller, så får jeg så jævla lyst å bare kysse ho... har aldri rørt ho før på en eller annen måte liksom, men ja :/

 

så hadde vi en sånn jævla teit lek i dag faktisk (ho sover hos meg nå, men orka ikke den tungen pustinga ho si, så stakk ned på rommet mitt lol:p)

Men uansett, vi lekte den Nødt, sannhet og prosent leken, jaaaaaa jeg vet den er barnselig... så spør jeg ho liksom sånn for gøy "mange prosent har du på meg" så sier ho "det vill jeg ikke si, fordi du kommer til å bruke det mot meg"... så sier ho til meg "jeg tror jeg vet hvem du har 100% på" men ho ville ikke si hvem da...

 

Men det er så jævla mange blanda følelser, jeg vet ikke hva jeg skal gjør av meg.. ho er liksom ganske pen, å har den feteste personligheten.. å jeg er egentlig ganske fornøyd med å bare være venner, å jeg har ikke noe spesielt imot å få sånne følelser for ho, men jeg tror ho merker at jeg begynner å få sånne følesler, å det virker som ho prøver å gjør de sterkere på en måte.... arh, jeg vill egentlig ha ho Men føler det vanskelig å si det til ho:S

 

burde jeg manne meg opp å si hva jeg føler? eller burde jeg bare la det gå forbi å late som ingentng å prøve å finne ei random chick?:/

[Stinkey]

Prosent? I hvor mye du liker noen da? Den var ny for meg må jeg innrømme... Du sier jo i starten at du føler du har et ganske shabby rykte på deg så det er ikke noe å fortsette med å finne ei random chick. Virker som du har lyst til å bli noe mer med hu venninna. Og hvis dere har vært så gode venner så lenge så passer dere sammen sosialt iallefall.

 

Prøv å legge fram litt hinting til å være noe mer. Og hva pokker gjør du på et forum når hu ligger hos deg? Legg deg der hos jenta du vil være med og del dine tanker. Ikke la sjansen gå til spille. Tenk hvis hu er forelska i deg, men gir det opp og finner seg en annen. Da er det ikke noe koselig å sitte igjen med følelser som vokser for persjonen.

[BlueEAGLE]

Det er alltid anneledes med et forhold i forhold (no pun intended) til et vennskap. Når man er i et forhold så er det min erfaring at man blir mye mer reservert mot å si ting som kan såre eller som kan føre til en krangel. Den reservasjonen har man ikke (i så stor grad) når man "bare er venner"^tm. En annen ting er at "jakten" er over og du har vunnet.

 

Men spørsmålet er om det er verdt å satse det som høres ut som et utrolig flott vennskap for et par måneder med sex som det er 50/50 vil være god sex. Når man har kjent en person lenge uten å ha rotet med dem så blir forventningene og presset unormalt høyt og da er det fort gjort at man ikke får til.

 

Det er et par spørsmål du bør stille deg før du gyver løs på et forhold.

 

Om to år...

..er dette ei dame som jeg vil vise frem til kompisene mine?

..vil jeg fortsatt synes særegenhetene hennes er søte og ikke slitsomme?

..vil jeg kunne si til de andre veninnene mine at det er denne dama jeg vil ha?

..kan jeg sleppe henne alene ut på byen uten å bekymre meg for om hun kommer "hjem"?

..kan jeg dra ut på byen og vite at jeg ikke vil rote med noen andre?

..vil jeg fotsatt synes at hun er interessant å prate drit med?

 

Nå sier du at du er 17 så oddsen for at du har funnet "kvinnen i ditt liv"^tm er relativt små. Men jeg kjenner flere som giftet seg før de var 18 og de har holdt sammen i over 20 år nå. Riktig nok er det snakk om læstadianere, så det tells kanskje ikke.