Oppgitt på dama

[Gjest ufattelig oppgitt]

Er en gutt, eventuelt mann på 23 år.

 

Har i det siste opplevd en del problemer med dama. Grunnen til at jeg er oppgitt, er rett og slett fordi hun sliter ekstremt mye med det mentale. Har vært sammen med henne i et halvt år.

 

Kort fortalt, hun har ingen framtidsutsikter. Sitter stort sett inne foran dataen eller idiotboksen, TV. I det siste har jeg forsøkt å få henne til å gjøre et eller annet, men får da svar som at hun har vondt i hodet, er redd (populær gjenganger) eller ikke ser noe poeng i å gjøre noe med livet sitt, klarer ikke å se noe i fremtiden. Tar bare en dag om gangen. Fikk relativt nylig vite at hun ikke har gjort annet på 2 år. All prat om dette emnet møter bare det døve øret. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre her. Jeg har foreslått at hun prater med en profesjonell om alle disse problemene, som er for mange til at jeg verken klarer å skrive alt her eller husker alt.

 

Hva i alle dager skal jeg gjøre for å få henne til å innse at hun ikke kan fortsette å leve livet på denne måten?

 

Takk.

[citronen]

Har en kammerat som gikk med akkurat samme symptomene lenge. Godt over ett år. En dag ble han lei, og bestemte seg for å gjøre noe.

 

Hvis jeg (eller noen av de andre i gjengen) sa noe, endte det alltid med at ... han skulle gjøre noe snart. Vi ble enige om å bare la ham sitte der -

 

Du kan ikke bestemme om hun skal leve sånn. Du kan bestemme om du vil ta del i hennes liv eller ikke.

[Blåbær]

Slå opp, er lite å gjøre med en person som ikke vil endre seg. Late folk forblir som regel late.

[mortania]

Plasser henne på gaten og si "snakkes". Hvor lenge det blir til er vel opp til henne å bestemme. Om hun ikke bryr seg, så blir det opp til det å bestemme, og da foreslår jeg et brudd

[Wooho]

Dette her er dårligt folkens, full sjerpings. Kan da ikke oppfordre trådstarter til å slå opp med damen bare fordi hun er lat og ser på TV hele tiden. Trådsatrter, ELSKER DU DAMEN DIN?

[medlem-90636]

Hun er da mest sannsynlig ikke lat.

 

Høres mer ut som hun har sosial angst, eventuellt veldig dårlig selvtillit.

 

Vanskelig å få gjort så mye med det på egen hånd. Hun må ha lyst til å gjøre noe med det selv også. Får du ikke til å ta en skikkelig prat med henne? Få henne til å snakke om hvorfor hun har det slik? Det må være den enkleste måten å finne frem til en felles løsning på problemet hennes som fungerer for dere begge.

[Blindgate]

Hun er da mest sannsynlig ikke lat.

 

Høres mer ut som hun har sosial angst, eventuellt veldig dårlig selvtillit.

 

Som et resultat blir hun lat, og skulle angsten slippe taket vil det fortsatt være vanskelig å få aktivisert henne, siden hun er vant med å sitte inne foran en av skjermene.

 

Men vil uansett ikke oppfordre til brudd uten at det er sikkert at hun ikke vil jobbe med vanskene sine, og jeg går jo ut i fra at han fortsatt har følelser for henne.

[magnusalex]

Først og fremst - fortell henne hva du føler! Hva du mener om det hun gjør, og hvordan DINE fremtidsutsikter er med henne. Ingen vits i å høre på de andre som påstår at man bør slå opp fordi man møter litt motgang. Elsker du henne, og er oppriktig glad i henne - da er det verdt mer enn kun ett forsøk.

 

Hva med å ta henne med på "overraskelsestur"? Dra henne med ut en gang det passer, uten at hun vet hva dere skal på forhånd. Før eller siden MÅ det jo passe. Finn på noe gøy - men begynn gjerne i det små med gåturer, kino, shopping i en annen by etc. Viktigste er at dere gjør noe sammen.

 

Lykke til, er vel i grunn det eneste jeg vil si

[mortania]

Hun er da mest sannsynlig ikke lat.

 

Høres mer ut som hun har sosial angst, eventuellt veldig dårlig selvtillit.

Jeg tror faktisk hun bare trenger et spark i ræven. Rett og slett. Jeg har sosial angst, nervøse sammenbrudd, eier ikke selvtillit og har periodisk depresjon, men jeg har blitt sparket HARDT i ræven, og jeg har nå fast jobb, jeg er for det meste ute, og jeg prøver faktisk å gjøre noe med mitt eget liv. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være noe vanskeligere med andre. Og ja, jeg klarte dette uten medisiner

 

TS: Hun må få øynene sine opp for seg selv. Fra din alder går jeg ut i fra at hun ikke er særlig gammel. Det er for tidlig å kaste bort et helt liv. Redd eller ikke redd.

[Gjest ufattelig oppgitt]

Først av alt vil jeg takke for alle som har svart.

 

Hva jeg føler... er ikke så lett å forklare. Innerst inne elsker jeg henne. Har tenkt på å ta den lette veien ut å si at dette ikke funker, dessverre er det lettere sagt enn gjort. Tror ikke jeg vil gå rundt med et slikt minne.

 

Vanskelig å få gjort så mye med det på egen hånd. Hun må ha lyst til å gjøre noe med det selv også. Får du ikke til å ta en skikkelig prat med henne? Få henne til å snakke om hvorfor hun har det slik? Det må være den enkleste måten å finne frem til en felles løsning på problemet hennes som fungerer for dere begge.

 

Hun ønsker å gjøre noe, men de gangene dette kommer opp får jeg alltid til svar at hun er for redd, at hun har prøvd før uten at situasjonen ble noe bedre. Rett og slett gitt opp. Tro meg, jeg har prøvd å få til en seriøs prat angående dette, men neste dag er alt glemt. På et punkt i samtalen begynner hun så og si alltid å gråte, det er da hennes måte å få en slutt på diskusjonen og så søke trøst. Skjønner ikke helt hva du mener med felles løsning Skyter inn at hun også forventer å bli underholdt 24/7. Om det så er midt på natta når jeg sover eller når jeg er på jobb eller universitetet krever hun oppmerksomhet. Jeg har gjort det klinkende klart at jeg ikke har anledning eller ønsker å føle meg pålagt til å underholde henne bare så hun ikke skal føle seg ensom og/eller ha det kjedelig. Gjengangeren er at hun ønsker trøst fordi hun har vondt i en eller annen del av kroppen. Hodepine er samtaleemne 3-4 dager i uken.

 

Høres mer ut som hun har sosial angst, eventuellt veldig dårlig selvtillit.

 

Utvilsomt begge deler

 

Først og fremst - fortell henne hva du føler! Hva du mener om det hun gjør, og hvordan DINE fremtidsutsikter er med henne. Ingen vits i å høre på de andre som påstår at man bør slå opp fordi man møter litt motgang. Elsker du henne, og er oppriktig glad i henne - da er det verdt mer enn kun ett forsøk.

 

Å prate om hva mine utsikter er gjør situasjonen verre. I hennes øyne har jeg, sitat, et perfekt liv. Dette fordi jeg har egen leilighet, jobb og går på universitetet. Hun nekter bare å se seg selv i speilet. Overraskelser passer dårlig med noen som har sosial angst og er redd for alt her i verden.

 

Enn hvor drøyt dette faktisk høres ut, så overdriver jeg ikke i det heletatt. Hun har fortalt meg om hvordan hun hadde det for noen år siden. Da var alt visstnok bra, så hun har gått på en skikkelig smell. Nøkkelen må være å prate om akkurat dette, men jeg tviler på at jeg strekker til. Den ene gangen jeg prøvde å ta opp akkurat det, begynte hun å skrike til meg, hyle, knuse ting og sa noe med at om jeg syntes hun var så utrolig stygg, hvorfor var jeg fremdeles sammen med henne.

 

Videre har hun lagt på seg minst 5-6kg i løpet av halvannen måned. Det er heller ingenting jeg kan prate om. Trodde hun skulle forstå da buksene ikke passet lengre, men det fikk seile sin egen sjø, og hun bestilte et nytt par, i større størrelse, på nettet.

 

Hva i alle dager er det som skal til? Hun sier hun har det bedre nå som hun er med meg, men er fremdeles så redd for alt mulig og bare nekter å ta seg til noe. Spør jeg om hva hun har gjort i dag, hender det seg at hun sier at hun har gjort mye, rengjort leiligheten sin og laget middag. -Det er da ikke mye. Bortsett fra det absolutt mest nødvendige skjer det ingenting. De aller fleste dagene blir brukt på å sitte foran dataen og se sur ut.

 

Trodde dette var en forbigående fase da jeg traff på henne, at hun hadde et friår og ikke hadde funnet noe å ta seg til enda. Og nå, etter å ha forstått alt som faktisk foregår, føler jeg at jeg sitter med foten i ei bjørnefelle.

[Gjest ufattelig oppgitt]

Jeg tror faktisk hun bare trenger et spark i ræven. Rett og slett. Jeg har sosial angst, nervøse sammenbrudd, eier ikke selvtillit og har periodisk depresjon, men jeg har blitt sparket HARDT i ræven, og jeg har nå fast jobb, jeg er for det meste ute, og jeg prøver faktisk å gjøre noe med mitt eget liv. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være noe vanskeligere med andre. Og ja, jeg klarte dette uten medisiner

 

Forsøkte å gi henne et spark i rævva nylig. Beskjeden var krystallklar. Det får jeg ikke lov til. Hun vil gjøre alt HELT alene, i sitt eget tempo. Jeg sa at dager fort blir til uker, uker til måneder og måneder til år. Hun svarte at hun vet dette, men bare er så redd for alt som kan skje. Redd for å dra til legen når hun er syk, fordi legen kanskje forteller at hun har kreft og kommer til å dø snart (hennes egne ord), redd for å finne en jobb, fordi det kan hende at noe skjer på jobb så hun blir ufør, dør eller at jobben ikke er noe for henne. Tør ikke fullføre videregående (stemmer, hun hoppet av etter 2.5 år) av ymse grunner

[WakeMe]

Her kan ikke annet (mange!) timer hos en psykolog hjelpe, og støtte rundt seg. Nekter hun, kan hun ikke forvente at du skal være rundt henne hele tiden. Det er også ditt liv det er snakk om!

[Mynotir]

Jeg tror faktisk hun bare trenger et spark i ræven. Rett og slett. Jeg har sosial angst, nervøse sammenbrudd, eier ikke selvtillit og har periodisk depresjon, men jeg har blitt sparket HARDT i ræven, og jeg har nå fast jobb, jeg er for det meste ute, og jeg prøver faktisk å gjøre noe med mitt eget liv. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være noe vanskeligere med andre. Og ja, jeg klarte dette uten medisiner

 

TS: Hun må få øynene sine opp for seg selv. Fra din alder går jeg ut i fra at hun ikke er særlig gammel. Det er for tidlig å kaste bort et helt liv. Redd eller ikke redd.

 

Sikker på den sosiale angsten? Tvinger du noen med sosial angst ut kommer de sannsynligvis til å få anfall og det vil bare forverre seg.

[mortania]

Sikker på den sosiale angsten? Tvinger du noen med sosial angst ut kommer de sannsynligvis til å få anfall og det vil bare forverre seg.

Det var legefrakken som stilte diagnosen, ikke jeg. Og det var JEG som gikk ut, ingen tvang meg til det. Det er fremdeles jævlig ekkelt å gå forbi mennesker på gaten, men jeg har lært at de ikke kaster stein etter meg så snart jeg har passert.

[mushi]

Det jeg hadde gjort er å gi henne ett ultimatum. Enten kommer hun seg til lege og får henvisning til psykolog (du tilbyr deg å være med som støtte!) eller så kommer ikke forholdet til å fungere.

Høres ikke ut som dere er så mye kjærester egentlig. Hun utnytter deg.

[morningstar665]

Hadde en i kretsen min som var sånn. Jeg ble ganske direkte og kalte ham en taper og la fram all dritten om apatien hans. Idag er han selvstendig næringsdrivende og studerer høyere utdanning.

[Niqābninja]

Noen ganger trenger man faktisk å høre hvor patetisk man er som graver seg ned i egen dritt. Jeg gjør i hvert fall det.

[michael691]

Snakk med henne, finn ut hva henne er god i og si: du hadde blitt en god...(?) for eksempel.